BDO - Bygg og anleggsanalysen

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

Full brems, fortsatt lave marginer og økt usikkerhet

Innhold 3 Forord 4 Sammendrag 6

De viktigste driverne

8

Hele verdikjeden 9 Om verdikjeden 10 Planlegging og prosjektering 11 Utførende entreprenører – Anlegg 12 Utførende entreprenører – Bygg 13 Utførende entreprenører – Teknisk 14 Produkter 15 Grossister 16 Riving

18 Dette kjennetegner selskap med lønnsom vekst 20 Styre og ledelse 22 Kjønnsbalanse i bransjen 26 Antall konkurser 28 Utsatte prosjekter og igangsettelsestillatelser 30 Høy aktivitet i transaksjonsmarkedet 34

Bærekraft i bygg- og anleggsbransjen 35 Mustad Eiendom – med bærekraft i sitt DNA 37 Smedvig Eiendom – eiendomsutvikler med lang horisont 39 DNB – finansierer bærekraftig vekst

42 Metode 46 Vedlegg 46 Regionsvis sammenligning av nøkkeltall 47 Kontaktpersoner

2

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

Forord Siden 2018 har BDO systematisk hentet inn, bearbeidet og analysert data for den norske bygg- og anleggsbransjen, og faktorer som påvirker denne. BDOs årlige byggog anleggsanalyse er ikke bare en temperaturmåler på en av Norges viktigste fastlandsindustrier, den danner også en solid plattform for økt innsikt når vi skal se fremover.

Tidligere år har BDOs årlige bransjeanalyse i hovedsak basert seg på sist tilgjengelige regnskapsdata. I lys av koronakrisen kan vi imidlertid ikke bygge vår forståelse av status i bygg- og anleggsbransjen på 2019-tall alene.

Thomas Lidsheim Partner rådgivning og nasjonal bransjeansvarlig

I år går vi derfor både ett steg lenger ned i materien, og vi tar et bredere perspektiv.

I en tid preget av stor usikkerhet er det viktig å vite mer om hvordan aktørene kan rigge seg for å redusere risiko og for å skape økt lønnsomhet. I tillegg til å presentere oppdaterte tall på blant annet omsetning, driftsmarginer og kostnadsbaser, ser vi derfor samtidig på hva som kjennetegner de selskapene som både vokser og tjener penger. Vi undersøker hva som er utslagsgivende i prisingen av transaksjoner, og hvordan bransjen er forberedt på den bølgen av generasjonsskifter som er forventet det neste tiåret. Samtidig tar vi i større grad inn hvordan ulike makrovariabler kan påvirke bransjen, inkludert de som farges av koronapandemien.

Bygg- og anleggsbransjen er en viktig motor i norsk økonomi, og det er ingen grunn til å tro at den vil bli mindre viktig fremover. I en annerledestid preget av stor usikkerhet gir denne analysen et oversiktsbilde over av hva vi vet og forventer. Det er et godt utgangspunkt når vi skal navigere videre.

God lesning!

Henning Dalsegg Partner revisjon og bransjeansvarlig Stor-Oslo

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

3

Sammendrag

2019 ble året da omsetningsveksten bremset opp. Veksten falt fra 10,7 % i 2018 til 6 % i 2019. Dette var forventet siden bransjen over mange år har opplevd sterk vekst, og flere aktører har prioritert å øke lønnsomheten framfor ytterligere vekst. Til tross for dette sliter de større aktørene med å løfte marginene sine. Kundene deres blir større, prosjektene blir større og det blir stadig flere store entreprenører som konkurrerer om de samme prosjektene. Denne spissede konkurransesituasjonen legger ytterligere press på marginene. Verdikjeden viser til en marginal forbedring i driftsmargin fra 4,1 % i 2018 til 4,4 % i 2019.

12. mars stengte Norge ned. Bygg- og anleggsbransjen ble ikke truffet like hardt som andre bransjer, men variasjonene var store, og hele 14,3 % av arbeidsstyrken i bransjen ble permittert. Situasjonen var preget av store prosjektporteføljer, gode ordrereserver, og at de fleste prosjektene ble videreført på tross av koronapandemien. Innen byggsegmentet opplevde virksomhetene mange utfordringer knyttet til smittevern, noe bransjen løste på en god måte. Innen anleggsegmentet var smittevernutfordringene små, og dette løste seg naturlig da medarbeidere ofte sitter beskyttet i maskiner med god avstand til kolleger og kunder. Stats- og kommunesektoren var raskt ute med tiltak som bidro til nye prosjekter og med utsettelse av betalinger knyttet til skatt og avgift. Dette har holdt mange aktører borte fra skifteretten, mens andre har opplevd stimulansen som uønsket fordi kapasiteten var sprengt i andre kvartal 2020.

4

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

Antall konkurser forventes å øke i 2021. Bygg- og anleggsbransjen hadde god aktivitet i pågående prosjekter og tilfredsstillende ordrereserve frem til høsten 2020, noe som tilsier at bransjen vil komme godt ut av inneværende år. For bransjen, som tradisjonelt har stått for nesten en tredjedel av alle konkurser i Norge, ble antall konkurser nesten halvert fra normalen. Dette var mer enn fire ganger så stor nedgang som i næringslivet ellers. Historisk lav styringsrente og lemping av boliglånsforskriften bidrar til å holde boligprisene oppe, men antall igangsettelser har likevel falt kraftig. Samtidig hadde den sterke veksten fra tidligere år bremset opp allerede før koronapandemien. Som følge av dette, og at store offentlige prosjekter blir satt på hold eller terminert, er det mange aktører som allerede høsten 2020 begynner å få en slank ordrebok.

I dag er vi i en situasjon der vi må forvente å få en sterk økning i antall konkurser i bygg- og anleggsbransjen det neste året. På grunn av offentlige hjelpetiltak falt antall konkurser i Norge i andre kvartal. Det som er mest avgjørende for markedet fremover er hvor raskt økonomien vil gå tilbake til normalen, og at det bevilges nok over statsbudsjettet til å holde hjulene i gang og skape forutsigbarhet for bransjen.

God virksomhetsstyring er lønnsomt, spesielt når kompleksiteten øker og risikoen blir større. Mange selskaper i bransjen har vokst så raskt de siste årene at virksomhetsstyringen ikke har klart å følge utviklingen. Når usikkerheten nå øker, er det viktig å ta grep for å gjøre selskapet mer robust. Vi ser at de

større aktørene som utvikler virksomhetsstyringen sin ved å for eksempel etablere klar rolle- og funksjonsdeling mellom styre og ledelse har høyere lønnsomhet. Like viktig er det å ha god kontroll på risikoen i prosjektene sine og være dyktige til å drive inn kundefordringer. Blant de største selskapene, har de lønnsomme selskapene 20 dagers kortere inndrivelsestid på kundefordringer enn de som taper penger på driften.

Bygg- og anleggsbransjen er den mest mannsdominerte bransjen i Norge, og har tydeligvis utfordringer med å endre på kjønnsbalansen. Kvinneandelen i bransjen økte jevnt fram til 2016, da utviklingen snudde. Bare siden 2016 har antall menn i bransjen økt mer enn hele den kvinnelige arbeidsstyrken innen bransjen. Forskning viser at selskaper med god kjønnsbalanse presterer bedre, og det ligger derfor et stort potensial for bransjen i å få opp kvinneandelen.

Bransjens kunder, samt deres kunder og finansieringspartnere, setter stadig større krav til bærekraft i prosjektene. Dette kravet vil fremover også gjelde i drifts- og vedlikeholdskontraktene. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå indikerer at sentraliseringen i Norge skyter fart ved at byene vokser og at det stilles nye og økte krav til grønne løsninger. Bygg- og anleggsbransjen spiller en viktig rolle i ta oss inn i en grønnere og mer bærekraftig fremtid. For å være i stand til å utføre denne oppgaven, krever bransjen stabile og forutsigbare markedsforhold, og tid til å sette søkelys på utvikling av nye produkter og løsninger. 2019 viste at vi var på rett vei. Noen aktører i bransjen går foran, men mange venter til de nærmest ikke lenger har et valg. Vi tror at den ventetiden er over, og at endringen vil skje så raskt at hvis en venter for lenge risikerer en å bli parkert.

Bankene går nå foran og stiller krav til sine kunder om bærekraftige prosjekter.

Blant de 3 970 selskapene i analysen estimerer vi at det skal gjennomføres godt over 100 generasjonsskifter hvert år det neste tiåret. Dette er ikke unikt for bygg- og anleggsbransjen, men gjelder næringslivet som helhet. Dette vil lede til stor konkurranse om å rekruttere de beste blant neste generasjons ledere eller å finne nye eiere. Ved å starte forberedelsene i god tid har selskapene en god mulighet til å øke lønnsomheten ved å bedre virksomhetsstyringen, sørge for større mangfold i styre og ledelse, og gjennomføre vellykkede generasjonsskifter.

Det er innen sirkulære løsninger for effektiv gjenbruk av eksisterende bygningsmasse vi tror at den største veksten vil komme. Her ser vi allerede at aktører utenfor bransjen posisjonerer seg. For eksempel vil effektiv riving, sortering og gjenbruk av materialet bli stadig mer lønnsomt, og avfallssektoren kommer stadig nærmere byggesektoren. Bransjen glir sakte mot en sirkulær økonomi. De selskapene som klarer å posisjonere seg til dette viktige trendskiftet vil bli vinnerne det neste tiåret.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

5

De viktigste driverne

Koronapandemien Koronakrisen har dannet grunnlag for det største tilbakeslaget i norsk økonomi i nyere tid, og styringsrenten har blitt satt ned til historiske null prosent1. Smitteverntiltakene i mars førte til et kraftig fall i aktiviteten i norsk næringsliv. I Norge var over 300 0002 permittert eller arbeidsledige innen utgangen av mars 2020, og det er ventet at det vil ta år før arbeidsledigheten og den økonomiske aktiviteten er tilbake til normalen.

Bygg- og anleggsbransjen er konjunkturfølsom, men vanligvis sen syklisk. Økonomiske nedganger treffer først næringen når pågående prosjekter avsluttes. Etter nedstengningen i mars ble

byggeplasser stengt og prosjekter satt på vent. Bygg- og anleggsbransjen var på langt nær bransjen som ble truffet hardest, men allikevel ble opp mot 14,3 % av arbeidsstokken permittert3.

Det er knyttet stor usikkerhet til hvilke varige endringer koronasituasjonen vil føre til, og hvordan dette vil påvirke bransjen.

Spørsmål som endret transportbehov og transportmønster, endringer i etterspørsel av kontorplasser og type lokaler, er spørsmål som vi ikke vil få svar på før det har gått noe tid, og som vil prege bransjen i overskuelig fremtid.

8

350 0 00

7

3 00 0 00

6

2 00 0 00

4 150 0 00

3

Arbeidsledige

2 50 000

5

100 0 00

2

20 20

20 19

20 18

20 17

20 16

20 15

20 14

20 13

20 12

20 11

20 10

20 09

20 07

20 05

20 03

20 02

20 01

Arbeidsledige

20 08

0

20 06

0

20 04

50 00 0

20 00

1

19 99

Styringsrente nominelt

Styringsrente, og arbeidsledige i perioden 1999 til mars 2020

Styringsrente

Kilde: Statistisk sentralbyrå, NAV

6

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

1 Norges Bank 2, 3 NAV

Stigende befolkningsutvikling i Norge Antall mennesker er den viktigste og permanente driveren for bransjen nasjonalt, regionalt og lokalt. Det er menneskene som har behov for hus, arbeidsplasser og infrastruktur.

Befolkningsveksten i Norge er fortsatt stigende, men fallende fødselstall i kombinasjon med nedgang i innvandring, bidrar til at veksten avtar. Statistisk sentralbyrå indikerer at Norges befolkning vil passere 6 millioner innbyggere før 20504, men

de regionale forskjellene er store. Sentraliseringen innebærer at byene fortsatt vokser på bekostning av bygdene. I kommuner med stor fraflytting dør det flere enn det fødes, og denne utviklingen blir tydeligere med årene. Utviklingen er ventet å fortsette, hvilket øker tilflyttingen, etterspørselen og utbygging i byene, samtidig som det tilsvarende reduserer etterspørselen i områdene med befolkningsnedgang.

Befolkningsutvikling i Norge 6 000 000

1,4 %

5 000 000

1,2 %

Innbyggere

0,8 % 3 000 000 0,6 % 2 000 000

0,4 %

1 000 000

0,2 %

0

Innbyggere

20 20

20 18

20 16

20 14

20 12

20 10

20 08

20 06

20 04

20 02

20 00

19 98

19 96

19 94

19 92

19 90

0,0 % 19 88

19 86

Vekstrate

1,0 %

4 000 000

Vekstrate

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Offentlig sektor som kjøper I perioden fremover vil bransjen preges av spesielt stor politisk usikkerhet. Offentlig sektor er bransjens viktigste kunde.

De offentlige prioriteringene, både nasjonalt og regionalt, vil i stor grad påvirke aktiviteten i bransjen. Det er særlig to forhold det knyttes usikkerhet til. Norske kommuner har fått en betydelig ekstraregning som følge av pandemien.

Harde, lokale prioriteringer kan derfor medføre utsettelse av planlagte prosjekter for å dekke merkostnadene knyttet til korona. Videre har den politiske usikkerheten knyttet til de store infrastrukturutbyggingene økt vesentlig det siste året.

Dette gjelder både større tog utbygginger (Inter City), større veiprosjekter (E39 og E18), samt den underliggende politiske uenigheten om det er de raskt voksende byregionene eller distrikts-Norge som skal prioriteres. Med et valg i 2021 er det derfor en betydelig risiko for at «gryteklare» prosjekter blir utsatt med det resultat at bransjen får en kraftig nedtur i sluttfasen av pandemien.

4 Statistisk sentralbyrå

5 Rehabilitering, ombygging og tilbygg

Offentlige investeringer representerer en betydelig andel av etterspørselen rettet mot bransjen. Statlige prosjekter er ofte store og kravene til kompetanse, prosjektfinansiering og teknologi øker.

Norge har under Solberg-regjeringen hatt som mål å gjennomføre investeringer i vei, jernbane og infrastruktur på en måte som gir mer for hver krone. Svaret har vært en sterk satsning på nasjonal transportplan, i kombinasjon med etableringen av Nye veier og jernbanereformen. Videre har bevilgningssystemet blitt redesignet for å bidra til en miljøorientert utvikling av storbyområder gjennom nullvekstmål, i kombinasjon med statlige støtteordninger og overføringer til bymiljøpakker. Staten har også en betydelig prosjektportefølje i regi av Statsbygg, Forsvarsbygg og gjennom de regionale helseforetakene.

Kommunene og fylkeskommunene har brukt store summer på å håndtere koronasituasjonen. Dette har svekket kommunenes økonomi, og uten vesentlige ekstrabevilgninger fra staten vil dette få konsekvenser for kommunenes planer for nybygg og ROT5.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

7

Hele verdikjeden 2019 ble et år med forbedret lønnsomhet, men med en oppbremsing i veksten.

8

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

PLANLEGGING OG PROSJEKTERING

UTFØRENDE ENTREPRENØRER

Anlegg

Bygg

PRODUKTER

GROSSISTER

RIVING

Teknisk

Om verdikjeden Alle selskapene i bransjen er en del av en verdikjede. For bygg- og anleggsbransjen kan verdikjeden deles inn i planlegging og prosjektering, utførende entreprenører, produkter, grossister og riving. Alle selskapene som inngår i analysen er klassifisert i henhold til den delen av verdikjeden som best representerer selskapets hovedaktivitet, målt i omsetning.

Nøkkeltall

Antall selskaper 2% 5%

600 500 400

4% 3%

300 200 100 0

Minste (30 – 100 mNOK)

2% 1% 201 5

2016

Omsetning

2017

2018

2019

Driftsmargin i %

Omsetning i mrdNOK

700

0%

6%

Små (100 – 250 mNOK) Mellomstore (250 – 500 mNOK)

20 %

Store (500 – 1000 mNOK)

3% 69 %

Største (>1000 mNOK)

Driftsmargin

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Våre observasjoner Etter tre år med vekst på over 8 % har veksten bremset opp i 2019. Og det var før koronapandemien. Den høye veksten var drevet av investeringer i infrastruktur, vekst i industrien og et brennhett boligmarked. De fleste selskapene hadde gode ordrereserver ved inngangen til året og god aktivitet frem mot sommeren. Med utsikter til lavere økonomisk vekst, svakere kommuneøkonomi og økt politisk usikkerhet frem mot valget i 2021 forventes det ytterligere nedgang og marginpress i perioden fremover.

Omsetningsveksten økte jevnt fra 4,7 % i 2015 til 10,7 % i 2018, før det falt til 6 % i 20191. De minste, små og mellomstore selskapene viser en positiv utvikling i omsetningsvekst gjennom femårsperioden, samtidig som resten av selskapene viser en mer varierende utvikling. De minste, små og mellomstore selskapene har konsekvent høyere driftsmargin gjennom femårsperioden sammenlignet med de store selskapene.

1 Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Lønnskostnader er den nest største kostnadsposten for alle selskapene, og skyldes i stor grad at bransjen er arbeidsintensiv.

Lønnskostnader i prosent av omsetning har i gjennomsnitt ligget på 22,6 % gjennom analyseperioden. De minste, små og mellomstore selskapene viser til et gjennomsnitt på 25 % mot resten av selskapene på 22,6 %.

Bransjen selskapene opererer i er lite kapitalintensiv, som har betydning for selskapenes balanse. Et resultat av en slank balanse er at selskapene kan operere med en relativt lav egenkapital.

Egenkapitalandelen har i gjennomsnitt ligget på 29, 9 % gjennom femårsperioden. De minste, små og mellomstore selskapene har konsekvent høyere gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet gjennom femårsperioden sammenlignet med resten av selskapene.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

9

PLANLEGGING OG PROSJEKTERING

UTFØRENDE ENTREPRENØRER

Anlegg

Bygg

PRODUKTER

GROSSISTER

RIVING

Teknisk

Om segmentet Planlegging og prosjektering er det første segmentet i verdikjeden. Vi har definert segmentet til å bestå av arkitekter, rådgivende ingeniører, og prosjektadministrasjon.

Nøkkeltall

Antall selskaper

40 35 30 25 20 15 10 5 0

2015

2016

Omsetning

2017

2018

2019

8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0%

Minste (30 – 100 mNOK)

Driftsmargin i %

Omsetning i mrdNOK

3% 4%

Små (100 – 250 mNOK) Mellomstore (250 – 500 mNOK)

14 %

4%

Store (500 – 1000 mNOK) Største (>1000 mNOK)

75 %

Driftsmargin

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Våre observasjoner Segmentet vil normalt være det første som treffes av en økonomisk nedtur. Prosjekter stopper opp, settes på vent og utsettes grunnet økt økonomisk usikkerhet. Samtidig er selskapene fleksible da den største kostnaden er ansatte og selskapene kan tilpasse kapasiteten til en ny markedssituasjon. Selskapene i dette segmentet vil være avhengig av oppstart av nye prosjekter for å opprettholde veksten fremover.

Omsetningsveksten faller fra 10,2 % i 2018 til 7,2 % i 20191.

Planlegging og prosjektering er det segmentet med høyest lønnsomhet i verdikjeden, bare slått av segmentet riving.

Driftsmarginen var i gjennomsnitt på 6,6 % gjennom femårsperioden. Som resten av bransjen, er det de minste selskapene som trekker snittet opp.

10

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

Lønnskostnader i prosent av omsetning har i gjennomsnitt ligget på 53,3 % gjennom femårsperioden, som er høyest i verdikjeden. Fylkene med lavest gjennomsnittlig lønnskostnader i prosent av omsetning var Vestland og Rogaland, med 46,9 %.

Egenkapitalandelen har i gjennomsnitt ligget på 30,4 % gjennom femårsperioden. Fylkene Vestland og Rogaland har konsekvent lavere egenkapitalandel enn resten av landet, med 23,9 %. Egenkapitalrentabiliteten har i gjennomsnitt ligget på 31,4 % gjennom femårsperioden, hvor det er de små selskapene som trekker snittet opp.

1 Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

PLANLEGGING OG PROSJEKTERING

UTFØRENDE ENTREPRENØRER

PRODUKTER

GROSSISTER

RIVING

Anlegg Bygg Bygg Teknisk Teknisk Anlegg

Om segmentet Anleggsentreprenørene er definert som utførende entreprenører med prosjekter som omhandler offentlig infrastruktur, men også arbeid knyttet til fundamentering og grunnarbeid.

Nøkkeltall

Antall selskaper 6% 5% 4% 3% 2% 1%

201 5

2016

Omsetning

201 7

2018

2019

Minste (30 – 100 mNOK)

Driftsmargin i %

Omsetning i mrdNOK

2%

140 120 100 80 60 40 20 0

0%

6%

Små (100 – 250 mNOK) Mellomstore (250 – 500 mNOK)

21 %

3%

Store (500 – 1000 mNOK) 68 %

Største (>1000 mNOK)

Driftsmargin

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Våre observasjoner 12. mars 2020 stoppet Norge, men denne delen av bransjen hadde minst utfordringer med å etablere smittevern med en mann i hver maskin. Offentlige støttetiltak bidro til å opprettholde aktiviteten gjennom sommeren. I noen markeder medførte stimulanseprosjektene til økt overtidsbruk og økt innleie av personell og utstyr.

Nå ferdigstilles prosjekter og ordreboken er tynnere.

Kommunene sliter med økonomien etter et halvt år med koronatiltak. Mange store prosjekter er utsatt, les mer om dette i eget kapittel. Vi forventer overkapasitet og økende press på allerede pressede marginer.

De største selskapene opplever et betydelig fall i omsetningsvekst fra 24, 2 % i 2018 til 2,3 % i 2019, samtidig som driftsmarginen faller fra 2 % i 2018 til 1,6 % i 20191.

1 Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Utviklingen for de minste, små og mellomstore selskapene er motsatt, hvor omsetningsveksten øker fra 8,9 % i 2018 til 13,6 % i 2019, samtidig som driftsmarginen øker med ett prosentpoeng til 5,5 %.

Lønnskostnader i prosent av omsetning viser en positiv utvikling gjennom femårsperioden. Den har i gjennomsnitt ligget på 24,1 % gjennom femårsperioden. Fylket med lavest gjennomsnittlig lønnskostnader i prosent av omsetning var Oslo, med 18,1 %.

Egenkapitalandelen har i gjennomsnitt ligget på 30,3 % gjennom femårsperioden. De minste selskapene viser til en gjennomsnittlig egenkapitalandel på 36,1 % mot resten av selskapene på 28,7 %.

Egenkapitalrentabiliteten har i gjennomsnitt ligget på 18,9 % gjennom femårsperioden.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

11

PLANLEGGING OG PROSJEKTERING

UTFØRENDE ENTREPRENØRER

PRODUKTER

GROSSISTER

Anlegg Bygg Bygg Teknisk Teknisk Anlegg

Om segmentet Byggentreprenørene er definert som utførende entreprenører med byggeprosjekter som for eksempel bolig og næring.

Antall selskaper

250

5%

200

4%

150

3%

100

2%

50

1%

0

201 5

201 6

Omsetning

201 7

201 8

201 9

0%

1%

Små (100 – 250 mNOK) Mellomstore (250 – 500 mNOK)

19 %

3%

Store (500 – 1000 mNOK) Største (>1000 mNOK)

70 %

Driftsmargin

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Våre observasjoner Der hvor økonomisk usikkerhet normalt treffer de største hardt og de minste mindre hardt, har de minste aktørene nå fått en ekstra dytt i ryggen. Da Norge stengte ned ble sydentur til ny garasje og man fikk endelig tid til å fikse selv, eller bestille en håndverker. Også i dette segmentet er offentlig sektor den største kunden og økt usikkerhet og svakere kommuneøkonomi gir betydelig sårbarhet inn i året som kommer. Redningen kan bli ombygging av næringsbygg. Hoteller skal bli leiligheter. Vinnerne blir de som knekker koden for å raskt og effektivt bygge om kontorlandskap til å være i henhold til smittevernreglene.

Om det ikke tilføres nye prosjekter raskt i dette segmentet vil resultatet være betydelig arbeidsledighet og negative marginer for mange.

12

7%

Minste (30 – 100 mNOK)

Driftsmargin i %

Omsetning i mrdNOK

Nøkkeltall

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Omsetningsveksten faller fra 8,8 % i 2018 til 5,6 % i 20191.

Det var i gjennomsnitt en driftsmargin på 3,9 % gjennom femårsperioden. De store selskapene opplever et betydelig fall i omsetningsvekst fra 15,2 % i 2018 til -3 % i 2019, og driftsmargin fra 5,2 % i 2016 til 3,1 % i 2019.

Lønnskostnader i prosent av omsetning viser en positiv utvikling gjennom femårsperioden, hvor den faller fra 21,1 % i 2015 til 20,2 % i 2019. Den har i gjennomsnitt ligget på 20,3 % gjennom femårsperioden. De minste selskapene viser til en gjennomsnittlig lønnskostnad i prosent av omsetning på 26,5 % mot resten av segmentet på 17,6 %.

Egenkapitalandelen, og egenkapitalrentabiliteten har i gjennomsnitt ligget på henholdsvis 26,1 %, og 22,8 % gjennom femårsperioden. Fylkene Oslo og Viken viser sterk økning i egenkapitalrentabiliteten fra 19,8 % i 2017 til 29,2 % i 2019.

1 Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

RIVING

PLANLEGGING OG PROSJEKTERING

UTFØRENDE ENTREPRENØRER

PRODUKTER

GROSSISTER

RIVING

Anlegg Bygg Bygg Teknisk Teknisk Anlegg

Om segmentet Utførende teknisk er definert som utførende entreprenører som typisk har prosjekter knyttet til elektro og automasjon, både lav- og høyspenning.

Nøkkeltall

Antall selskaper

90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

6% 5% 4% 3% 2%

201 5

2016

Omsetning

2017

2018

2019

1% 0%

1%

Minste (30 – 100 mNOK)

Driftsmargin i %

Omsetning i mrdNOK

4%

Små (100 – 250 mNOK)

15 %

Mellomstore (250 – 500 mNOK)

1%

Store (500 – 1000 mNOK) 79 %

Største (>1000 mNOK)

Driftsmargin

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Våre observasjoner De tekniske entreprenørene fortsetter veksten med ytterligere forbedringer i marginbildet. Utviklingen av gode, bærekraftige løsninger gir dette segmentet muligheten for å differensiere produkter og løsninger.

Fortsatt fokus på forskning, produktutvikling og god samhandling med stadig mer bevisste kjøpere kan gi grunnlag for fortsatt vekst både i det nasjonale og det internasjonale markedet.

Omsetningsveksten viser en positiv utvikling gjennom femårsperioden, hvor den øker fra 1 % i 2015 til 7 % i 20191. Det var i gjennomsnitt en driftsmargin på 5,1 % gjennom perioden.

De små selskapene viser til en omsetningsvekst fra -0,1 % i 2015 til 10,2 % i 2019.

1 Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Lønnskostnader i prosent av omsetning har i gjennomsnitt ligget på 37,5 % gjennom femårsperioden. Små selskaper viser en positiv utvikling gjennom analyseperioden, hvor lønnskostnader i prosent av omsetning synker fra 35,7 % i 2015 til 34 % i 2019.

Egenkapitalandelen, og egenkapitalrentabiliteten har i gjennomsnitt ligget på henholdsvis 31,3 % og 20,5 % gjennom femårsperioden. De mellomstore selskapene viser til en betydelig forbedring i egenkapitalrentabilitet fra 13,9 % i 2015 til 24 % i 2019.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

13

PLANLEGGING OG PROSJEKTERING

UTFØRENDE ENTREPRENØRER

PRODUKTER

GROSSISTER

Anlegg Bygg Bygg Teknisk Teknisk Anlegg

Om segmentet Produkter er typisk aktører som leverer ulike produkter og elementer knyttet til opprettelse og rehabilitering av bygg.

Nøkkeltall

Antall selskaper 6%

100

5%

80

4%

60

3%

40

2%

20

1%

0

201 5

2016

Omsetning

2017

2018

2019

Minste (30 – 100 mNOK)

Driftsmargin i %

Omsetning i mrdNOK

4%

120

0%

Små (100 – 250 mNOK)

8% 2%

Mellomstore (250 – 500 mNOK) Store (500 – 1000 mNOK)

27 %

59 %

Største (>1000 mNOK)

Driftsmargin

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Våre observasjoner Norge har historisk utviklet og levert gode, tradisjonelle produkter til bygg- og anleggsbransjen. 2019 ble et år med redusert vekst, prispress og fall i marginer. En viktig forklaringsvariabel ut over markedsutviklingen er en betydelig konsolidering i bransjen som medfører sterkere markedsmakt hos kundene. I tillegg har den historiske konsolideringen i Europa flyttet noe av volumet ut av Norge. For 2020 vil svak norsk krone være en fordel for de nasjonale produsentene. Nøkkelen til forbedret lønnsomhet er fornyelse gjennom forskning og utvikling, samt differensiering mot bærekraftige løsninger. Pandemien har truffet produktselskapene på to ulike måter. Privatmarkedet har økt betydelig, mens proffmarkedet har redusert aktivitet.

14

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

Omsetningsveksten lå på rundt 6 % til 7 % i perioden 2015 til 2018, før det falt til 3,5 % i 20191. Det var i gjennomsnitt en driftsmargin på 4,7 % gjennom femårsperioden. De minste selskapene opplever et betydelig fall i omsetningsvekst fra 8,1 % i 2018 til 2,7 % i 2019, og en forbedring i driftsmargin fra 5,2 % i 2018 til 5,6 % i 2019.

Lønnskostnader i prosent av omsetning har i gjennomsnitt ligget på 19,8 % gjennom femårsperioden. De minste selskapene viser til en gjennomsnittlig lønnskostnad i prosent av omsetning på 21,5 %, mot resten av segmentet på 19 %.

Egenkapitalandelen, og egenkapitalrentabiliteten har i gjennomsnitt ligget på henholdsvis 36,4 %, og 13,8 % gjennom femårsperioden. De minste selskapene har konsekvent høyere gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet gjennom femårsperioden sammenlignet med resten av segmentet.

1 Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

RIVING

PLANLEGGING OG PROSJEKTERING

UTFØRENDE ENTREPRENØRER

PRODUKTER

GROSSISTER

RIVING

Anlegg Bygg Bygg Teknisk Teknisk Anlegg

Om segmentet En grossist er definert som en virksomhet som videreselger ubearbeidede varer til sluttbrukere. Aktørene leverer produkter og utstyr som kreves i utarbeidelse av bygg og anlegg.

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Antall selskaper 6% 5% 4% 3% 2% 1%

2015

201 6

2017

201 8

2019

Minste (30 – 100 mNOK)

Driftsmargin i %

Omsetning i mrdNOK

Nøkkeltall

0%

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

5%

Små (100 – 250 mNOK) Mellomstore (250 – 500 mNOK)

8%

11 %

Store (500 – 1000 mNOK)

52 %

Største (>1000 mNOK)

24 %

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Våre observasjoner Fortsatt sterk vekst, men fallende marginer er det store bildet for grossistene. Vi antar at dette skyldes svakere forhandlingsmakt overfor et konsolidert kundesegment som utnytter markedsmakten. I tillegg har grossistene et betydelig innslag av varer fra andre land som er blitt betydelig dyrere som følge av den svake norske kronen.

Fremover vil det være avgjørende for grossistene å bygge IT-systemer som bidrar til effektivitet i hele verdikjeden og som limer kundene til grossistene. Om de ikke lykkes med dette kan vi forvente ytterligere svekkelse av marginene.

Pandemien har truffet grossistene på to ulike måter.

Privatmarkedet har økt betydelig, mens proffmarkedet har redusert aktivitet.

1 Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Omsetningsveksten øker jevnt fra 3,3 % i 2015 til 11,6 % i 2018, før den avtar noe til 7,2 % i 20191. De store, og største selskapene opplever et betydelig fall i omsetningsvekst fra 13,2 % i 2018 til 6,7 % i 2019. Det var i gjennomsnitt en driftsmargin på 3,9 % gjennom femårsperioden.

Lønnskostnader i prosent av omsetning har i gjennomsnitt ligget på 12,5 % gjennom femårsperioden. Fylkene med høyest gjennomsnittlig lønnskostnader i prosent av omsetning var Rogaland, og Vestland med 15,5 %.

Egenkapitalandelen har i gjennomsnitt ligget på 31,6 % gjennom femårsperioden. Egenkapitalrentabiliteten viser en positiv utvikling gjennom femårsperioden, hvor den øker fra 13,7 % i 2015 til 19,1 % i 2019.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

15

PLANLEGGING OG PROSJEKTERING

UTFØRENDE ENTREPRENØRER

PRODUKTER

GROSSISTER

RIVING

Anlegg Bygg Bygg Teknisk Teknisk Anlegg

Om segmentet Riving inneholder entreprenører som utfører oppdrag knyttet til sanering av bygg og anlegg, hvor typiske aktører utfører riving av bygg og konstruksjoner.

Nøkkeltall

Antall selskaper

1 500 1 000 500 0

201 5

201 6

Omsetning

2017

2018

2019

9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0%

Minste (30 – 100 mNOK) Driftsmargin i %

Omsetning i mNOK

2 500 2 000

8%

Små (100 – 250 mNOK) Mellomstore (250 – 500 mNOK) Store (500 – 1000 mNOK)

31 % 61 %

Største (>1000 mNOK)

Driftsmargin

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Våre observasjoner Riveaktiviteten og aktørenes marginer fortsetter å vokse, spesielt i storbyområdene. Økt sentralisering i kombinasjon med krav til arealutnyttelse og byfornyelse, medfører stor aktivitet innen rivningssegmentet. Aktørene er en blanding av rene riveselskaper, entreprenører og avfallsselskaper.

Vi antar derfor at markedet er betydelig større enn det som er identifisert gjennom de rene riveaktørene. Markedet vil fortsette å vokse og bransjeglidningen mellom entreprenører og avfallsbransjen vil fortsette. I tillegg antas det en ytterligere konsolidering hvor markedet blir mer nordisk enn nasjonalt.

Lønnskostnader i prosent av omsetning har i gjennomsnitt ligget på 27,0 % gjennom femårsperioden. Selskapene viser til en negativ utvikling gjennom analyseperioden, hvor lønnskostnader i prosent av omsetning øker fra 25,1 % i 2015 til 28,7 % i 2019.

Egenkapitalandelen har i gjennomsnitt ligget på 27,2 % gjennom femårsperioden. Egenkapitalrentabiliteten viser en positiv utvikling gjennom femårsperioden, hvor den øker fra 38,3 % i 2015 til 58 % i 2019.

Omsetningsveksten øker jevnt fra 2,7 % i 2017 til 17,1 % i 20191, samtidig som driftsmarginen forbedres fra 7 % i 2017 til 8,5 % i 2019. Det var i gjennomsnitt en driftsmargin på 6,6 % gjennom femårsperioden. De minste selskapene har konsekvent høyere gjennomsnittlig driftsmargin gjennom femårsperioden.

16

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

1 Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

17

Dette kjennetegner selskap med lønnsom vekst

Bransjen har de siste årene opplevd en sterk vekst uten å klare å forbedre driftsmarginen. I en periode med sterk vekst kan det være vanskelig å få styringsmodellen til å utvikle seg i takt med selskapet. I denne bransjen er nedsiderisikoen stor, og dermed er det viktig å ha god kontroll på driften. Dette blir tydelig i analysen. Selskapene som presterer best skiller styre- og daglig lederrollen etter hvert som selskapet vokser, har kortere inndrivelsestid av kundefordringer og gjør bedre innkjøp.

For å se hva som kjennetegner selskapene som både vokser og har lønnsom drift har vi sett nærmere på utvalgte parametere: Finansielle parametere Varekostnad i prosent av omsetning

Kjennetegn for lønnsom drift

Lønnskostnad i prosent av omsetning

For bransjen som helhet er det en vesentlig lavere varekost i prosent av omsetning som utgjør forskjellen på selskaper med positiv og negativ driftsmargin (55,3 % mot 64,3 % av omsetningen)1. Selskapene har også lavere andre driftskostnader i prosent av omsetningen (10,6 % mot 14,8 % av omsetningen).

Andre driftskostnader i prosent av omsetning Estimert dager for kundefordringer Arbeidskapital i prosent av omsetning Likviditetsgrad 1 og 2 Styre og ledelse Antall personer i styret Er styreleder og daglig leder samme person Daglig leders alder Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

18

Omsetningsvekst er definert som minst 2 % vekst fra 2018 til 2019, og omsetningstap er definert som omsetningstap på minst -2 % fra 2018 til 2019. Skille på driftsmarginer går på 0 %.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

For de utførende entreprenørene er det liten forskjell i lønnskostnad mellom dem som taper og dem som tjener penger på driften.

Unntaket er for de tekniske entreprenørene, hvor selskapene som presterer best har vesentlig lavere lønnskostnader (36,7 % mot 43,0 % av omsetningen) og lavere varekostnad (45,2 % mot 50,1 % av omsetningen).

1 Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Selskaper innen Planlegging og Prosjektering med positiv driftsmargin har vesentlig høyere lønnskostnader enn de med negativ driftsmargin (55,6 % mot 43,7 % av omsetningen), samtidig som de har lavere varekostnader (22,5 % mot 40,7 % av omsetningen) og lavere andre driftskostnader (11,2 % mot 18,8 % av omsetningen).

Andel selskaper med samme daglig leder og styreleder etter selskapsstørrelse og driftsmargin: Selskaps størrelse

Positiv driftsmargin

Negativ driftsmargin

Minste

35,3 %

28,6 %

Små

18,1 %

24,0 %

Mellomstore

18,0 %

19,6 %

Store

11,7 %

16,7 %

Største

11,8 %

35,0 %

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Så lenge selskapene har mindre enn 250 mNOK i omsetning har selskapene med positiv driftsmargin oftere samme person som daglig leder og styreleder enn de med negativ driftsmargin (31,1 % mot 27,5 % av omsetningen). Når selskapene blir større snur dette og fra 500 mNOK i omsetning og oppover viser trenden tydelig at selskapene som presterer best oftere skiller styre- og daglig lederrollen (11,7 % mot 16,7 % av tilfellene for de store selskapene og 11,8 % mot 35 % for de største selskapene).

2 Proff selskapsdata, Statistisk sentralbyrå

Selskapene som tjener penger, har kortere inndrivelsestid av kundefordringer enn selskapene som taper penger på driften (57,7 mot 62 dager). Dette er spesielt tydelig for entreprenørene (utførende entreprenører + riving) med omsetning over 500 mNOK. Selskapene i denne kategorien som tjener penger har en inndrivelsestid på 61,6 dager mot 83,4 dager for de med underskudd på driften.

Kjennetegn omsetningsvekst Det er lite som skiller selskap med omsetningsvekst og omsetningstap på de finansielle parameterne. Kostnadsstruktur, arbeidskapital og likviditet er tilnærmet helt lik for selskaper med omsetningsvekst og omsetningstap.

Voksende selskap har i større grad yngre daglig ledere enn selskapene med omsetningstap, henholdsvis er 64 % og 58 % av de daglige lederne under 55 år2. Denne forskjellen blir mindre jo større selskapene er, og for selskaper med omsetning over 500 mNOK er tallene henholdsvis 63 % og 65 % for voksende selskap og selskap med omsetningstap.

Selskap med mindre enn 500 mNOK i omsetning med omsetningsvekst, har oftere samme daglig leder og styreleder enn selskapene med omsetningstap. Dette snur etter hvert som selskapene blir større. Når selskapene har mer enn 1 000 mNOK i omsetning har forholdstallet snudd, og styrelederrollen og daglig lederrollen er oftere skilt i selskaper med omsetningsvekst enn de med omsetningstap.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

19

Styre og ledelse

20 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

Er bransjen forberedt på et generasjonsskifte?

Bransjen har, som næringslivet ellers, en utfordring ved at det gjennomføres mange generasjonsskifter de neste årene. Mange i bransjen har ingen eksterne i styret, og da kan veien til et godt gjennomført generasjonsskifte bli lengre. Det er problematisk når det i bransjen alene skal gjennomføres over 115 generasjonsskifter i selskaper med mer enn 30 mNOK i omsetning, hvert eneste år de neste tolv årene. Forberedelsene til generasjonsskiftet bør starte minimum fem år før siste mulighet for gjennomføring.

Styreleder og daglig leder i én og samme person

Alder daglig leder

28,1 % av selskapene i bransjen har samme daglige leder og styreleder. Dette snittet er sterkt påvirket av andelen av de minste selskapene, hvor 33,5 % har samme daglige leder og styreleder. Om man utelukker de minste selskapene, har 16,3 % av selskapene samme daglige leder og styreleder. Mer urovekkende er det at andelen av selskapene hvor daglig leder og styreleder er samme person øker jo eldre daglig leder er.

Antall selskaper

Daglig leder = styreleder i %

<55

2 285

26 %

55–61

922

31 %

62–67

369

35 %

>67

111

58 %

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Selskapsfordeling over alder daglig leder og styreleder 180

Antall selskaper

150 120 90 60 30 0 24

29

34

39

44

49

54

59

64

69

74

79

84

89

Alder Daglig ledere

Styreledere

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Høy gjennomsnittsalder blant ledere Gjennomsnittsalderen for daglig leder i Norge er 51 år, og omtrent 40 % er 55 år eller eldre. Bransjen skiller seg ut ved at gjennomsnittsalder for styreleder er 56 år, sammenlignet med 52 år uavhengig av næring.

I 2019 hadde 44,8 % av selskapene i bransjen to eller færre i styret. Blant disse selskapene har også 48,4 % samme daglige leder og styreleder. Ser man derimot på selskapene som har styrer på flere enn to styremedlemmer, synker andelen med samme daglige leder og styreleder til 14,3 %.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

21

Kjønnsbalanse i bransjen

22

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

Flere kvinner inn i bransjen vil bidra til bedre lønnsomhet

Bygg- og anleggsbransjen er den mest mannsdominerte i Norge. Når en vet at kjønnsbalanserte selskaper presterer bedre enn selskaper som ikke er det, har bransjen et stort potensial ved å få opp kvinnedeltakelsen. Dessverre har antall kvinner i bransjen gått ned de siste fire årene. Lyspunktet er at antall kvinnelige lærlinger stadig øker, dog fra et lavt nivå.

Kjønnsmangfold og selskapers lønnsomhet Forskning viser til en positiv sammenheng mellom kjønnsmangfold og selskapers lønnsomhet¹. I tillegg øker lønnsomheten når kvinneandelen i styret nærmer seg 50 % . Bransjen har lav grad av kvinnedeltagelse (11 %) og er den bransjen i Norge med desidert lavest andel kvinnelige daglige ledere (4,4 %)2. Dette er lavere enn både Bergverksdrift og utvinning (7,5 %) og Transport og lagring (7,5 %). Uavhengig av næring er 16,6 % av daglige ledere i Norge kvinner. Bransjen har også den laveste kvinnedeltakelsen i styret blant alle bransjer i Norge (10,1 % mot 19 % bransjeuavhengig).

For selskapene i BDOs bransjeanalyse er andelen kvinnelige daglige ledere 6 %. Andelen holder seg ganske stabil blant de mindre selskapene, men for selskaper med omsetning over 500 mNOK øker andelen kvinnelige daglige ledere betraktelig, men ikke mer enn til 10,1 %. Den samme trenden ser vi for styremedlemmer. Kun 4,4 % av styrelederne i bransjen er kvinner, mot en nasjonal andel på 25,4 %.

Kvinneandel i norsk næringsliv 50 % 45 % 47 %

40 %

Kvinneandel i %

35 % 30 % 25 % 20 %

25 %

24 %

15 % 10 % 5% 0%

11 % 6%

4%

Daglig leder Bygg- og anleggsbransjen

Styreleder

Sysselsatte

Norsk næringsliv

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Proff selskapsdata

1 Gender Demography and Organization Performance, Frink m. fler (2003), Gender Diversity in the Boardroom and Firm Performance:What Exactly Constitutes a ‘‘Critical Mass?, Joecks, Pull & Vetter (2012). 2 Proff selskapsdata, Statistisk sentralbyrå

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020 23

Andel kvinnelige daglig ledere i utvalgte bransjer Helse- og sosialtjenester Overnatting og servering Varehandel, reparasjon av motorvogner I alt For retningsmessig tjenesteyting Industri Jordbruk, skogbruk og fiske Transport og lagring Bergverksdrift og utvinning Bygg og anlegg 0%

5%

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

45 %

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Proff selskapsdata

Selv om bransjen generelt har sett en positiv utvikling i kvinneandelen i lang tid har denne effekten avtatt, og har siden 2016 vært negativ. Kvinneandelen økte fra 8 % i 2008 til 12 % i 2016, før andelen falt igjen til 11 % i 20191. Når man ser litt nærmere på tallene, ser man at kvinneandelen i bransjen altså har vært synkende fra 2016 til 2019, og antallet har vært tilnærmet uendret. Siden 2016 har det kommet flere nye menn til bransjen enn det totale antallet kvinner (24 000 mot 22 000).

24 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

Bransjen har jobbet mye for å øke rekrutteringen av kvinner.

Dette arbeidet ser ut til å sakte, men sikkert bære frukter.

Andelen kvinnelige lærlinger øker jevnt fra 3,5 % i 2010 til 5,2 % i 20192. Andelen vil øke mer, ettersom 10,3 % av veksten i antall i perioden er kvinner. Antallet kvinnelige lærlinger i bransjen er dog fortsatt lavt med 1 465 av 27 965 lærlinger som utgjør 5,2 %.

1 Proff selskapsdata, Statistisk sentralbyrå 2 Byggenæringens Landsforening

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

25

Antall konkurser

26 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

Venter konkursras i året som kommer

Vi må forvente og godta at det kommer en strøm av konkurser det neste året. Det har den siste perioden vært unormalt få konkurser i Norge, spesielt innen bygg– og anleggsbransjen. Årsaken er definitivt ikke en voldsom økonomisk vekst.

Flest konkurser i bygg- og anleggsbransjen Bygg- og anleggsbransjen er bransjen med flest konkurser, og har i perioden 2010 til 2019 stått for 29,6 %1 av samtlige konkurser i Norge. Dette kan skyldes en kombinasjon av at det er lett å starte opp selskaper i bransjen, lave marginer, høy risiko og utfordringer med useriøse aktører. Ved utgangen av andre kvartal 2020 var det registrert 55,8 % færre konkurser innen bygg- og anleggsbransjen mot 14,8 % færre for norsk næringsliv, enn i samme periode i fjor.

Sen saksbehandling i rettsapparatet på grunn av korona, utsatt innbetaling av MVA (merverdiavgift og skatt), utvidet mulighet til å gjennomføre permitteringer, tilbakeholdenhet fra offentlige etater med å begjære konkurs og den nye rekonstruksjonsloven som trådte i kraft 11. mai, kan alle være grunner til foreløpig lave konkurstall. Disse tiltakene gjør det mulig å kunne holde driften flytende for mange. Også de som ikke har livets rett.

Antall konkurser bransjeinndelt Bygg og anlegg

Varehandel, reparasjon av motor vogner

Overnat ting og server ing

For retningsmessig tjenesteyting

Industri

Jordbruk, skogbruk og fiske

Helse- og sosialtjenester

0 2. kvartal 2020

50

100

150

200

250

300

350

400

450

2. kvartal 2019

Kilde: Statistisk sentralbyrå

1 Statistisk sentralbyrå

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

27

Utsatte prosjekter og igangsettelsestillatelser

Med den veksten bransjen har opplevd over flere år, var det mange entreprenører som gikk inn i korona med solide ordrebøker. Heldigvis. Mange av prosjektene har en produksjon som strekker seg fra 6 måneder til flere år. Det betyr at mange har vært skånet for de umiddelbare effektene av korona. Når ordrebøkene nå må fylles opp for å sikre nok jobb i 2021 og utover, vil det kunne bli kritisk om økningen i antall utsettelser fortsetter.

Er det én ting tidligere års analyser har vist, er det at høy vekst ofte går utover marginene. Dette fordi man ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å håndtere den økte veksten. Ironisk nok vil vi nå kunne se at selskaper som har rigget seg for vekst ved å investere i folk og utstyr, får problemer med sysselsettingen dersom økningen i antall utsettelser fortsetter.

Økning i utsatte prosjekter øker risikoen for nedgang i aktivitet og lønnsomhet Fra andre kvartal 2018 til andre kvartal 2019 så vi en nedgang både i antall utsettelser (-16,9 %)1 og samlet volum på utsatte prosjekter (-8 %). Sammenligner vi andre kvartal 2020 med andre kvartal 2019 ser vi nå en økning henholdsvis 29,4 % og 27,7 %. Altså en betydelig økning i utsettelser. Utsettelsene er fordelt rimelig jevnt mellom de fire månedene, dog var juni den

28 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

måneden med færrest utsettelser (22 %). Boligkomplekser, vei/ vann/avløp og kontor står for den største andelen av utsettelsene med henholdsvis 23 %, 21 % og 9 %. Tilsvarende bilde ser vi også for 2018 og 2019 både i antall og volum. Ser vi på hvilke type prosjekter som har opplevd størst økning i antall utsettelser, er det industri (57 %), hotell (52 %) og samferdsel (43 %).

Kostnadsvolum utsatte prosjekter i andre kvartal 2019 og 2020 i mNOK Boligkompleks Vei/vann/avløp Kontor/forretning Industri Bolig Samferdsel Skoler Fritidsbygg- og anlegg Kraftforsyning Hotell/restaurant Helsevesen Grunnarbeider Samlingslokaler Diverse 0 2. kvartal 2019

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

2. kvartal 2020

Kilde: Byggfakta

Fortsatt negativ trend for igangsettelsestillatelser Den negative trenden innenfor igangsettelsestillatelser av bolig og annen eiendom målt i kvadratmeter ser ut til å fortsette med tiltakende kraft2. De siste årene er det tydelig at det er igangsettelsestillatelser innenfor bolig som har den største nedgangen på 13,6 % i perioden fra 2016 til 2019. I samme periode har annen eiendom kun hatt en nedgang på 3,7 %.

1 Byggfakta 2 Statistisk sentralbyrå

Til nå i år (januar–august) ser man derimot størst nedgang i igangsettelsestillatelser innenfor annen eiendom, hvor andelen er ned 9,6 % sammenliknet mot nedgang på 6,9 % for bolig. Dette fører til en samlet nedgang i igangsettelsestillatelser på 8,3 % sammenliknet med i fjor. Vi antar at hoveddelen av dette er næringsbygg som er satt på hold.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020 29

Høy aktivitet i transaksjonsmarkedet til tross for koronasituasjonen

30 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

Konsolideringen fortsetter, og størrelse er avgjørende for prising

Bransjen preges av tøff konkurranse og pressede marginer, stor prosjektrisiko og kontinuerlig konsolidering og oppkjøp.

En konsekvens av dette, er at verdivurdering og kjøpesumsberegning av selskaper er utfordrende, og det observeres et stort spenn i prisingsintervallet.

Vi vil i dette kapittelet kaste lys over noen trender og kommentere utviklingen i transaksjonsmarkedet innen bransjen.

Vi vil også berøre noen av de viktigste faktorene for prising inkludert selskapsstørrelse, og sammenhengen mellom virksomhetsverdi og aksjeverdi. Innsikt i dette er avgjørende for å konkludere på en rettferdig pris for både kjøper og selger.

2019 var enda et sterkt år med tanke på antall transaksjoner innen bransjen i Norden. Siden utgangen av 2019 har imidlertid mye skjedd. Utvalget nedenfor inkluderer treff for Norge,

Sverige, Danmark og Finland med en bransjedefinisjon som også inkluderer tilknyttede selskaper innen eksempelvis byggevare og byggesystemer. Mindre transaksjoner (under 5 mUSD) er ikke med i utvalget og ville trukket antallet opp vesentlig.

Transaksjoner innen bransjen i Norden har vært sterkt økende de siste årene, og antallet registrerte transaksjoner i 2017 til 2019 var over det dobbelte av nivåene i 2012 til 2013. Frem til koronautbruddet i mars 2020 var bransjen på vei til å sette enda en rekord i antall transaksjoner, men den positive trenden har nå snudd. Særlig var aktiviteten gjennom andre kvartal 2020 vesentlig lavere enn tilsvarende kvartal i årene 2017 til 2019, sterkt preget av den økte usikkerheten som følge av pandemien. Mange aktører har trolig sittet på gjerdet i denne perioden, noe som dog ikke har vært spesielt for bransjen.

Antall transaksjoner i Norden innen bransjen 35

120

30

100

25

80

20 60 15 40

10

20

5 0

K1 K2 K3 K4 K1 K2 K3 K4 K1 K2 K3 K4 K1 K2 K3 K4 K1 K2 K3 K4 K1 K2 K3 K4 K1 K2 K3 K4 K1 K2 K3 K4 K1 K2 K3

201 2

2013

Antall transaksjoner i kvartalet

2014

2015

2016

2017

2018

2019

0

Antall transaksjoner siste fire kvartaler

Antall transaksjoner siste kvartal

Antall transaksjoner i Norden innen bransjen

2020

Antall transaksjoner siste fire kvartaler

Kilde: Mergermarket, BDO bransjeanalyse

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

31

Per utgangen av tredje kvartal 2020 er siste årets antall transaksjoner på nivåer sist sett i første kvartal 2017. Mye kan tyde på at aktiviteten fremover vil hente seg inn igjen, i lys av at offentlig sektor er den største byggherren, samt at nedgangen ikke er en finanskrise, ei heller en situasjon hvor driftsmidler og infrastruktur ødelegges. Dette underbygges også av at aktiviteten i tredje kvartal 2020 er opp fra forrige kvartal, og omtrent på samme volum som de siste to årene.

Samtidig som aktiviteten i transaksjonsmarkedet fremdeles har vært relativ høy de siste årene, er bransjen preget av svært mange aktører og en lav markedskonsentrasjon. Sammenligner man konsentrasjonen av omsetningen i bransjen blant de 10 største aktørene i dag med situasjonen for 10 år siden, ser man at markedsandelen disse har i bransjen faktisk har blitt mindre.

Dette indikerer at den underliggende veksten i markedet har vært betydelig, og at organisk vekst har trumfet oppkjøpsvekst.

Vi tror dette vil være tilfellet også fremover.

BDO tror at: • Konsolidering og industribygging i Norge fortsetter ved at flere regionale aktører ekspanderer til landsdekkende virksomhet.

Til tross for oppkjøp og sammenslåinger hos de største aktørene har den underliggende veksten i bransjen vært høyere enn konsolideringstakten de siste fem årene.

• Digitalisering av bransjen fremover vil kunne bli en vesentlig katalysator for økt aktivitet innen transaksjonsmarkedet.

• Trenden innen anleggsmarkedet med økt grad av samspillskontrakter, fleksibilitet, størrelse og kompleksitet kombinert med sterkere konkurranse fra utenlandske, både europeiske og kinesiske aktører, vil favorisere videre konsolidering av anleggsaktører.

• Interessen fra private equity vil fortsette. Ved å konsolidere selskaper, men beholde merkevare og identitet vil privat egenkapital ta ut verdier ved å øke innkjøpsmakten og presse leverandørene ytterligere.

Sterk sammenheng mellom det oppkjøpte selskapets størrelse og prising Oppnådd verdi i transaksjoner vil alltid være situasjonsbestemt og avhenge av partenes strategiske posisjon og relative forhandlingsstyrke. I mange tilfeller vil det være elementer av strategisk eller transaksjonsspesifikke priseffekter som gjør sammenligning vanskelig.

Når vi ser på bygg- og anleggsbransjen som helhet identifiserer vi allikevel noen generelle trender knyttet til verdivurdering, virksomhetsomfang og størrelse. Når vi sammenligner oppnådd prising i transaksjoner, gjør vi ofte dette på basis av multipler.

Multiplene vi vanligvis ser på er sammenhengen mellom virksomhetsverdi (EV), uavhengig av kapitalstruktur, og driftsresultat (EBIT) eller driftsresultat før avskrivninger og amortisering (EBITDA). Selskapsstørrelse påvirker i stor grad hvilken multippel man ser på i gjennomførte transaksjoner i verdikjeden. Basert på observerte multipler, har vi identifisert fire ulike kategoriseringer basert på omsetningsnivå som vist i figuren under.

Multipler for bransjen 18 15

Multipler

13

11,9 10,6

10

EV/EBITmedian

8 5

6,7

5,6

3 0

Små <0,5

Kilde: Mergermarket, BDO bransjeanalyse

32

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

Mellomstor e 0,5 – 2,0 Omsetning i mrdNOK

Store 2,0 –10 ,0

Børs >10 ,0

Figuren til venstre viser median EV/EBIT i de fire identifiserte kategoriene med tilhørende kvartiler (nedre og øvre). For små og mellomstore selskaper observerer vi en prising i området 5–7x EBIT. Dette gjør seg også gjeldende for SMB-markedet etter det siste årets gjennomførte transaksjoner.

Analysen avdekker at selskapsstørrelse i stor grad påvirker prisingen av selskapet – jo større selskapet er, jo høyere prises selskapet i forhold til dets inntjening. Vi observerer et markant skille mellom hvordan markedet for små og mellomstore entreprenørselskaper prises sammenlignet med de store og børsnoterte selskapene, som ikke bare kan forklares av transaksjonsspesifikke forhold.

Vi tror årsakene til den vesentlige forskjellen i stor grad skyldes prosjektrisiko, diversifisering og stordriftsfordeler.

Noen konkrete eksempler på forklaringsfaktorer: • En stor entreprenør med flere pågående prosjekter har ikke den samme sårbarheten for eksempelvis kostnadsoverskridelser som mindre selskaper som kanskje ikke tåler mer enn to-tre totalentrepriser med overskridelse.

• En landsdekkende entreprenør er også mindre utsatt for regionale sjokk og svingninger i lokal byggeaktivitet.

• Større selskaper har ofte en lavere risiko knyttet til avhengighet til nøkkelpersonell og kundeforhold.

• I tillegg har de større selskapene større mulighet til å utforske nye løsninger og ta i bruk ny teknologi, i motsetning til de små selskapene, hvor fokuset tvinges inn mot raffinering av eksisterende know-how for å bedre de allerede lave marginene i dagens marked.

Sammenhengen mellom risiko, multippel og avkastning viser imidlertid, som illustrert i denne analysen, at mindre og regionale aktører i gjennomsnitt leverer en høyere margin og avkastning enn gigantene.

Dette funnet er helt i tråd med vår forventning. Prising i transaksjoner reflekterer et høyere avkastningskrav og lavere multippel for små og mellomstore bedrifter, men avstanden til de store er betydelig.

En interessant observasjon er at prisingen av børsnoterte selskaper er betraktelig svekket siden forrige utgave av rapporten for ett år siden. Mens medianprisingen av de børsnoterte selskapene var 13,4x EBIT for et år siden, er prisingen nå 11,9x EBIT. Skillet mellom de store og de børsnoterte selskapene er dermed ikke så stort som det tidligere har vært. BDO transaksjonsrådgivning har tidligere drøftet sammenhengen mellom utviklingen i børsmultipler og transaksjonsmultipler ved økt usikkerhet i markedet. Vi observerer at børsmultipler ofte blir mye kraftigere påvirket i negativ retning ved økt markedsuro, og tilsvarende i positiv retning når usikkerheten blir mindre igjen. Transaksjonsmultiplene holder seg mer stabile. Vi tror dette blant annet kan forklares av at prisingen av børsnoterte selskaper i større grad drives av psykologiske forhold, og ikke nødvendigvis av endringer i det underliggende risiko- og lønnsomhetsbildet. Til tross for at børsmultiplene er kraftig ned siden forrige rapport, er det fremdeles et tydelig skille mellom prisingen av store og små selskaper.

Konsolidering løfter prisingen En svært interessant konsekvens av figuren på side 22, og en viktig driver for transaksjonsmarkedet innen bygg- og anleggsbransjen, er skillet man oppnår i prising når man bikker milliard-omsetningen. Et konsolideringsløp blant regionale og mellomstore entreprenørselskaper kan potensielt skape en aktør som løfter prisingen fra 5x EBIT til 10x EBIT. Tilsvarende, når Veidekke eller AF Gruppen gjør sine oppkjøp så forventer de en verdistigning fra multippelinnvanning.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020 33

Bærekraft i byggog anleggsbransjen Tre aktører har satt bærekraftig utvikling høyt på agendaen, og deres tanker bør være inspirerende for hele bransjen.

34 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

Mustad Eiendom – med bærekraft i sitt DNA

Mustad har 150 års lang historie på Lilleaker midt mellom Oslo og Bærum, først som produksjonsbedrift og senere som eiendomsutvikler. Mustad har som eiendomsselskap et tilsvarende langsiktig perspektiv på fremtiden og har derfor definert det som sin oppgave å både utvikle og drifte hele bydelen på en bærekraftig måte. Visjonen deres er at området skal bli en levende og grønn by, med moderne arbeidsplasser og et variert botilbud.

Utvikling av Lilleakerbyen Olav Line er administrerende direktør i Mustad Eiendom.

Han har lang fartstid fra eiendomsbransjen, og leder nå et familieselskap med store planer for hele bydelen på Lilleaker.

Ambisjonen er at Lilleakerbyen skal romme et par tusen boliger, og 250 000 kvm. næringsarealer.

«Vår visjon er å skape et byområde der mennesker og virksomheter har alt de trenger for å utvikle seg og trives i omgivelsene. Vi skal være en spydspiss innen områdeutvikling for fremtidige generasjoner. Mustads planer er store innenfor miljø og samfunnsansvar for drift av eksisterende eiendomsportefølje og videre utvikling av Lilleakerbyen», sier adm. dir. Olav Line.

OLAV LINE Adm. dir. Mustad Eiendom

Styrket bærekraft i byutvikling Mustad Eiendom har utviklet sin egen bærekraftstrategi knyttet til FNs bærekraftsmål. I en egen bærekraftsrapport dokumenterer Mustad hvordan selskapet jobber med sosiale, miljømessige og styringsmessige forhold.

«Bærekraftstrategien og rapporten danner grunnlaget for innsatsen vi skal legge ned fremover. Vi ville stake ut en tydelig retning, skape et engasjement innad i virksomheten og ikke minst blant våre samarbeidspartnere. Skal vi utvikle Lilleakerbyen på en bærekraftig måte og nå våre ambisiøse mål, er vi helt avhengig av at alle involverte bidrar. Bærekraftig utvikling er nå en helt sentral del av våre forretningsprosesser, og er blitt en del av vår bedrifts DNA», sier Line.

En av de største utfordringene for en eiendomsutvikler som Mustad er å legge nok fleksibilitet inn i planene slik at en kan få med forventningene til de fremtidige generasjoner. «Vi må legge til rette for mer fleksible løsninger som bidrar til å sette i

stand eksisterende kontorlokaler med betydelig lavere ressurs forbruk enn det som er tilfelle i dag. Vi ser også på flerfunksjonelle løsninger som gjør at det vil bli godt både å besøke, bo og jobbe i en levende og grønn by» sier Olav Line.

Olav Line er opptatt av at klimaforandringene legger sterke føringer for hvordan Lilleakerbyen skal utvikles med konsekvenser for både materialvalg, energiløsninger og forbruk.

Sirkulære byggemetoder i bransjen Mustad Eiendom har en unik mulighet til å teste, utvikle og iverksette helhetlige bærekraftige løsninger når de nå skal utvikle Lilleakerbyen. Et viktig arbeid fremover vil være å utvikle sirkulærøkonomiske prinsipper som skal ligge til grunn for nye bygg. Her ligger det betydelige forretningsmuligheter for bransjen.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020 35

LILLEAKERBYEN

«Bygg- og anleggsbransjen har mange innovative tanker, men vår bransje må tenke mye mer på det fornybare og sirkulære.

Vi er midt i det grønne skiftet, og kan ikke overforbruke ikkefornybare ressurser. Kina brukte mer betong i perioden 2011 til 2015 enn USA gjorde på hele 1900-tallet. Den enorme etterspørselen har ført til stor mangel på sand i Asia», sier Olav Line.

Han etterlyser fler norske aktører som ser forretningsmuligheter i den sirkulære økonomien.

Det handler om å gjøre mer avfall om til nye ressurser. «Det største hinderet er at for få norske bedrifter ser på gjenbruk som et forretningsområde. Vi sorterer gips etter riving, men dette blir ofte sanert eller sendt til Tyskland for reproduksjon, før det blir transportert tilbake til våre byggeplasser. I dag knuses betong til fyllmasse, men brukes i alt for liten grad som nytt tilslag», sier Line.

Line savner at flere aktører undersøker mulighetene knyttet gjenbruk og fremskutt produksjon av byggematerialer, men ser samtidig at regelverket er strengt på området, og at det mangler tilstrekkelige insentiver. Han mener vi gjør oss altfor avhengig av transport.

«Regelverket er hemmende, og CE-merking av konstruksjonsmateriale gjør det vanskeligere å gjenbruke. Jeg savner insentiver, og mener det må komme større krav til sirkularitet for å få en positiv utvikling. Helt fossilfri byggeplass kan bli vanskelig å få til, men en større grad av fremskutt produksjon av konstruksjonsmateriell vil gjøre oss langt mindre avhengig av transport», avslutter Line.

Mustad Eiendom har kartlagt alle sine bygg mht. CO2fotavtrykk, og konklusjonen er at det er store gevinster i å gjenbruke betong. Verdien av den samlede bygningsmassen som skal rives på Lilleaker er anslått til 1,4 mrd kroner.

Bygg- og anleggsbransjen har mange innovative tanker, men vi må tenke mye mer på det fornybare og sirkulære.

KORT OM MUSTAD EIENDOM Mustad Eiendom AS er et familieeid eiendoms-utviklingsselskap med kontorer på Lilleaker - knutepunktet mellom Oslo og Bærum. Selskapets formål er å eie, utvikle og forvalte førsteklasses nærings- og boligeiendom, fortrinnsvis i klynger med en tydelig identitet og gjennomtenkt sammensetning av kunder.

36 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

Smedvig Eiendom – eiendomsutvikler med lang horisont

Smedvig har i over 100 år beveget seg mellom en rekke bransjer, alltid med god timing. Hele tiden med et langsiktig perspektiv, og et genuint ønske om å skape verdier som varer. Med en historie preget av en sterk vilje til å fornye seg, var det helt naturlig for selskapet å gå inn i eiendomsbransjen på 60-tallet. Smedvig ønsker å finne, forvalte og foredle muligheter, slik at det kan skapes verdier uavhengig av bransje og tidsepoke.

Tenker i generasjonsperspektiv Rune Augenstein er CTIO i Smedvig Eiendom, hvor han jobber med teknologi og prosjektutvikling, forretningsutvikling og innovasjon. Han sitter i ledergruppen til et eiendomsselskap som har en tydelig filosofi.

«Vi eier, utvikler og drifter våre næringseiendommer selv, og jobber strategisk og langsiktig for å ligge et steg foran i dagens endrede marked. Vi jobber tett med de beste partnerne for å levere høy kvalitet og fleksible løsninger», sier Rune Augenstein.

Smedvig tenker muligheter og langsiktig verdiskaping i et generasjonsperspektiv. I en samfunns-økonomisk sammenheng er dette viktig; det gir rom for å gripe langsiktige trender. Dette skaper muligheter ikke alle klarer å se, rett og slett fordi mange fokuserer mest på det som ligger rett foran nesen.

Rune Augenstein legger mer vekt på livsløpskost enn kvadratmeterkost. Derfor bygger Smedvig Eiendom som om de skal eie bygget i 100 år. Og det lønner seg i det lange løp.

Bærekraftig eiendomsutvikling Næringsbyggene til Smedvig særpreges av å være bærekraftige og fremtidsrettede med høy innovasjonsgrad. Utviklerne tenker langsiktig og fokuserer på lave levetidskostnader. Det langsiktige skal gjennomsyre hele prosessen fra planlegging til gjennomføring.

RUNE AUGENSTEIN CTIO Smedvig Eiendom

Augenstein er svært opptatt av å utvikle helsefremmende bygg som gjør at virksomheter opplever trivsel og høy effektivitet.

«Når lønnskostnader for mange utgjør den største posten, er det helt naturlig å utvikle helsefremmende bygg som gir leietakerne og brukerne mest mulig verdi for pengene», sier Augenstein.

Her er noen eksempler på bygg som er utviklet, og som skal utvikles de neste årene:

Arkivenes Hus «Smedvig bryr seg om helheten i forhold til klima og arbeidsmiljø. Vi har et krav om at alle våre nye byggeprosjekt skal være sertifisert av BREEAM-NOR og WELL. Det betyr i korte trekk at bygget skal gi et positivt fotavtrykk og heve kundenes livskvalitet. Vi bygger tross alt for Greta Thunberggenerasjonen», sier Rune Augenstein.

Arkivenes Hus er et praktbygg i Stavanger på 14 700 m2 som stod ferdig i 2017. Bygget har en teknisk høy kvalitet i form av lys, luft, gode materialvalg og høy grad av fleksibilitet.

Smedvig har hatt et visjonært mål om å skape et annerledes bygg, med en viktig parameter om at huset skal eldes med verdighet. Denne ambisiøse målsettingen har vært en rød tråd

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

37

ENERGIHUSET

gjennom byggeprosessen, og har satt en høy standard og krav til detaljeringsgrad.

«Bygget er sertifisert med BREEAM-NOR Excellent for bærekraftig design og løsninger. For brukerne av bygget betyr det blant annet at man får et innemiljø som tilfredsstiller strenge krav. Bygget er klassifisert i Energiklasse A, og får miljøvennlig energi fra varmepumpeteknologi», sier Augenstein.

Nytt energihus Smedvig Eiendom planlegger nå sitt 10. bygg i Innovasjonspark Stavanger som skal bli ett av landets mest innovative bygg.

Energihuset vil inneholde 13 000 m2 og ha plass til 600 arbeidsplasser. Det kalles et Energihus fordi det er et plusshus som produserer mer energi enn det forbrukes i løpet av et år.

«Energihuset er nyskapende også på bærekraftige enkeltløsninger, med det er helheten som vil gjøre dette til et bygg som skal levere på samspillet mellom bygg og brukere.

Byggestandarden følger sertifiseringen til BREEAM-outstanding.

Vi går for Platinum-score i den nye WELL-standarden. Ingen andre norske bygg leverer og dokumenterer på disse kravene.

Den kommende generasjon får et bygg med karbonfotavtrykk på null» sier Rune Augenstein.

Målet er å starte i løpet av 2021, med ferdigstillelse i løpet av 2022.

ARK på Site 4016 På Site 4016 i bydelen Hillevåg i Stavanger bygger Smedvig Eiendom sitt første nybygg. ARK skal bli et 10 000 m2

flerbruksbygg med innendørs parkering i underetasjen. Site 4016 skal bli en klynge og et regionalt kunnskapssenter for bygg- og anleggsbransjenbransjen i Rogaland. På Site 4016 skal Smedvig samle byggebransjen og legge til rette for vekst, innovasjon og økt konkurransevne for klyngemedlemmene.

«På Site 4016 har vi fokus på bærekraft og det skal selvfølgelig gjenspeiles i byggene våre. ARK skal bli et smart prediktivt bygg. Det betyr at bygget predikerer fremtidig tilstand basert på direkte og indirekte data fra omgivelser og brukerne. Ut ifra dette vil bygget gi anbefalinger og foreslå tiltak for å justere for kommende driftsituasjoner. Bygget skal også gi bedre energieffektivitet i forhold til drift, og dermed lavere driftskostnader og miljøbelastning», sier Rune Augenstein.

ARK vil være et av de første byggene som tar i bruk den digitale tjenesteplattformen, Life@Work, som skal skape en enkel og sømløs hverdag for brukeren. Prosjektering og planleggingen av ARK er i full gang, og byggestart vil være i løpet av 2020 og ferdigstillelse vil være i 2022.

Smedvig bryr seg om helheten i forhold til klima og arbeidsmiljø. Vi har et krav om at alle våre nye byggeprosjekt skal være sertifisert av BREEAM-NOR og WELL.

KORT OM SMEDVIG Smedvig er en familiebedrift som har eksistert i fire generasjoner med over 100 år med maritim og industriell erfaring. Smedvig har demonstrert hvordan samme verdisyn og forretningsfilosofi kan danne grunnlaget for suksess i mange helt ulike forretningsområder – fra fiske til shipping, fra shipping til olje, fra olje til eiendom, teknologi og kunnskap. De siste årene har Smedvig investert i teknologi og nyskapende prosjekter, i tillegg til fond, eiendom og private equity. Smedvig Eiendom investerer i, utvikler og forvalter næringseiendom i Norge og UK.

38 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

DNB – finansierer bærekraftig vekst

På fjorårets lansering av BDOs bransjeanalyse for bygg- og anleggsbransjen presenterte Olav T. Løvstad i DNB sine tanker om finansiering av eiendom og bankens vurderingskriterier for grønne lån. Samfunnsansvar og bærekraft har siden den gang bare blitt forsterket som en helt sentral del av bankens risikovurdering. Derfor tok vi en prat med Olav og hans kolleger i seksjon Eiendom og entreprenør i DNB.

DNB er som långiver og investor bevisst sitt samfunnsansvar og hvilke muligheter banken har til å påvirke positivt. For DNB handler samfunnsansvar om hvordan banken skaper verdier for alle sine interessenter på en samfunnsmessig bærekraftig måte.

«Banken skal investere i og låne ut penger til de selskapene som er fremtidsrettede, og både DNB og samfunnet er tjent med at det er de bærekraftige prosjektene som vinner frem», sier Olav T. Løvstad, leder for Seksjon eiendom og entreprenør i DNB. DNB ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling av bygg- og anleggsbransjen. Som landets største bank har DNB stor påvirkningskraft. ESG (Environmental, Social, Governance) brukes av banken for å sikre at kredittgivningen bidrar positivt til klima, miljø, sosiale forhold og god virksomhetsstyring.

I tillegg påvirker ESG fremtidig risiko.

«Alle kunder skal vurderes i ESG-sammenheng. Denne form for ikke-finansiell risiko er integrert i våre vurderinger av totalrisiko, og ligger i bunn på alle kredittprosesser», sier Magnus Meland Røed.

DNB har lenge jobbet med en bærekraftig og grønn Eiendomsstrategi. Banken har åpnet for at bærekraftige prosjekter skal få bedre betingelser enn andre. Videre har banken kommet med ESG-retningslinjer for både næringseiendom og bygg & anlegg. I henhold til retningslinjer for næringseiendom vil DNB fra 1. januar 2021 kreve energiattest ved ny finansiering og årlig energirapportering. BREEAM NOR-sertifisering minimum Very good for kontor-nybygg over 5 000 kvm blir et krav fra 1. juli 2021. Øvrige segmenter følger med BREEAM-krav (eller alternativ tilsvarende sertifisering) fra 1. januar 2022.

«Jo, vi stiller krav til kundene våre, men dette skal skje gjennom dialog og positiv påvirkning. I tillegg ønsker vi først og

OLAV T. LØVSTAD Leder for Seksjon eiendom og entreprenør i DNB

fremst å stimulere til bærekraftige bygg med våre grønne lån, både til nybygg og eksisterende bygg. Det meste av fremtidens eiendomsmasse står allerede oppført. Derfor fokuserer vi også på forbedringer av eksisterende bygg, der redusert energiforbruk på minimum 30 % er sentralt. Bærekraftige bygg vil medføre mulighet for bedre betingelser. Eksempelvis mener vi at annenhåndsverdien vil være høyere for påkostede miljøsertifiserte bygg, enn for bygg som ikke møter BREEAMstandardene», sier Løvstad.

Hva er «grønt»?

DNB har etablert et rammeverk for grønne lån, som er tilgjengelig på dnb.no. Der vektlegges klare kriterier basert på sertifisering gjennom BREEAM NOR eller Svanemerket, samt minimum energiklasse B. Det har vært utfordrende for finansbransjen å definere hva som er grønt fordi det har manglet en felles definisjon på hva

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020 39

som kan klassifiseres som bærekraftig. Med EUs taksonomi introduseres det nå et klassifiseringssystem for å bestemme hvorvidt en økonomisk aktivitet kan anses som bærekraftig.

«Taksonomien vil definere hva som er bærekraftige aktiviteter og vil gi en helhetlig holdning til hva som er grønt. Taksonomien vil bli sentral når DNB utarbeider nye rapporteringskrav på bærekraftsområdet. På dette området jobber vi parallelt med våre kunder i bygg- og anleggsbransjen på den ene siden og Finans Norge på den andre», sier Ole Marius Nygaard.

Som en konsekvens må bærekraft inn i forretningsstrategien til alle større utviklere og eiendomsbesittere som ønsker å opprettholde egen relevans og attraktivitet.

«Vi har klare forventninger til miljøprofil i alle nybygg og støtter oss på etablerte krav og rammeverk, som Grønn Byggallianses 10 strakstiltak, energieffektivitet med optimaliserte løsninger, samt BREEAM-NOR og Svanemerket. Miljøsertifisering vil lønne seg i alle storbyer fordi det utløser høyere betalingsvillighet hos både investorer og leietakere, samt muliggjør en høyere belåningsgrad enn på bygg uten miljøsertifisering», sier Løvstad.

Teamet i Eiendomsseksjonen i DNB er samstemte på at kostnaden ved å legge inn bærekraftige tiltak vil være lønnsomme fra dag 1. Ved å bygge bærekraftig vil en også redusere risikoen i prosjektet. DNB vil ta arbeidet med Grønn Eiendom gradvis, involvere mange interessenter, og samarbeide tett med bygg- og anleggsbransjen. Bygg 21-signaturen er et eksempel på det siste, hvor Bygg 21 definerer praksis for en mer bærekraftig, produktiv og kostnadseffektiv næring.

Banken skal investere i og låne ut penger til de selskapene som er fremtidsrettede, og både DNB og samfunnet er tjent med at det er de bærekraftige prosjektene som vinner frem.

Bærekraftig skifte Bygg- og anleggssektoren står for 40 % av all energibruk og 25 % av alt avfall i Norge. Bærekraftig utvikling av bransjen vil føre til aktive tiltak i alle ledd, hos byggherrer og entreprenører, men også fra myndigheter, investorer, leverandører og leietakere.

«Bærekraftige bygg vil være attraktive for både investorer og leietakere. Det er en ny generasjon arbeidstakere som nå inntar kontorplassene. De er svært miljøbevisste og vil vurdere hvor bærekraftig en potensiell arbeidsgiver er, og ikke minst hvor miljøeffektiv arbeidsplassen er», sier Løvstad.

DNB er den største banken i Norden. Bærekraft og ESG er en elementær del av DNBs forretningsstrategi og kredittpolicy. Det arbeides mot grønne mål på tvers av alle forretningsområder i banken.

40 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

41

Metode Nærmere beskrivelse av analysegrunnlaget

42 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

Kilde Tallgrunnlaget for den digitale analysen fremstilt i PowerBI på vår nettside og som er kilden til våre egne analyser, er hentet fra Proff. BDO har en avtale med Proff selskapsdata hvor vi mottar oppdatert data fra dem for hele det norske næringsuniverset en gang i uken. Via en manuell kategorisering av hoved- og underkategoriene nevnt gjennom analysen av selskapene vi henter ut fra Proff, blir disse deretter behandlet og bearbeidet i PowerBI. Denne bearbeiding i PowerBI gir oss da et unikt analyseverktøy for å kunne jobbe med store mengder data på en enkel måte.

Beregningen av omsetningsveksten tar høyde for den konstant stigende omsetningen per år grunnet flere selskap i grunnlaget, ved å beregne veksten hvert år mellom selskapene som er med og som har en omsetning i begge årene.

Marginberegninger

Populasjon

Driftsmarginen (driftsresultat over driftsinntekt) beregnes dynamisk ved å sjekke driftsmarginen til hvert selskap for hvert av årene, og deretter fjerne topp 10 % og bunn 10 % av selskapene fra underlaget. Dette medfører at vi fjerner ”ekstremalverdier” fra begge ender, og vi kaller denne beregningen/metode for «80-persentil».

Populasjonen bygger på de 3 970 selskapene som er kategorisert inn i bygg- og anleggsbransjen. Disse hadde omsetning over 30 mNOK i 2018- eller 2019-regnskapet per dato for data uttrekk i oktober 2020.

Driftsmarginen blir deretter beregnet som sum av driftsresultat over sum driftsresultat for hele grunnlaget etter 80. persentil har fjernet topp 10 % og bunn 10 %.

Siden i fjor er det blitt tatt inn over 1 000 flere selskaper som har blitt kategorisert for årets analyse. Utvalget av selskaper som er kategorisert er hentet basert på utvalgte NACE-koder1 som anses som relevante og en omsetningsgrense på 30 mNOK i 2018 eller 2019. Alle selskaper inkludert i fjorårets analyse er tatt med, selv om noen skulle falle under omsetningsgrensen i 2019.

Endringer fra i fjor Resultatet av beregningen er en beregning som gir en mer «sann» snittverdi som ikke blir påvirket av ekstremaler og vil kunne få med seg om grunnlaget er forskjøvet. I fjor brukte man en median beregning hvor man antar en normalfordeling, og derfor viker vi vekk fra denne beregningen i årets analyse.

Endringer fra i fjor

Soliditet, arbeidskapital, egenkapitalrentabilitet og lønnskostnader

I årets analyse utgår kategoriene eiendom og drift. Eiendom og Drift utgjorde 1 061 av de 3 992 selskapene i fjorårets analyse.

I årets analyse er kategorien grossister lagt til med en populasjon på 207 selskaper, i tillegg er ytterligere 832 selskaper tilkommet analysen ved at de har kommet over terskelverdien. Dette medfører at vi har 3 970 selskaper som analysegrunnlag.

Vekstberegninger Utvalget av de nye selskapene inneholder kun selskaper som hadde aktivitet per medio oktober 2020, og en omsetning i 2018 eller 2019 på minst mNOK 30. Tallgrunnlaget fra analysen i 2019 er uansett med. Dette innebærer at selskaper som var med i fjorårets analyse, men er gått konkurs eller som har falt under mNOK 30, er tatt med. Nye kategoriserte selskaper i årets analyse er ikke inkludert hvis de er under grensen på mNOK 30 i både 2018 og 2019 eller er begjæret konkurs.

Konsekvensen av hvordan selskapene er hentet gjør at det er et stigende antall selskaper fra første år til 2018, og deretter et eventuelt lite fall av antall selskaper i 2019 hvis ikke 100 % av selskapene har levert siste årsregnskap for 2019.

1 Standard for næringsgruppering

Tilsvarende som for driftsmargin har hver av disse beregningene tatt i bruk 80. persentil metoden for å fjerne tallgrunnlaget for ekstremalverdier. Soliditet er beregnet som Egenkapital over eiendeler. Arbeidskapital over omsetning er beregnet som arbeidskapital over omsetning. Egenkapitalrentabilitet er beregnet som ordinært resultat over egenkapital. Lønn over omsetning er beregnet som lønnskostnad over omsetning.

Formål og inndeling Formålet med denne analysen har vært å analysere et utvalg av selskaper som gir oss en forståelse av utvikling i bransjen herunder vekst, lønnsomhet, soliditet og konkurranse. Bransjen består samlet av cirka 58 000 selskaper som omsetter for mer enn 600 mrdNOK. Vi har valgt å inkludere alle selskaper som omsatte for mer enn 30 mNOK og som har sitt hovedvirke innen bygg- og anleggsbransjen. Fordelingen av selskapene er gjengitt under.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020 43

Alle selskapene er kategorisert i tre hovedkategorier med underkategorier: 1. Geografisk tilhørighet Utvalget er inndelt i de norske fylker.

2. Type selskap Selskapene er kategorisert basert på selskapets virksomhet.

Hovedkategoriene og underkategoriene er: a. Produkt: Dette er selskaper som produserer produkter til bygg og anlegg herunder produsenter av dører, vinduer, tak, betongprodukter, isolasjon osv. Rene grossistvirksomheter er utelatt fra utvalget da disse er vurdert å være handelsbedrifter. b. Verdikjede: Dette er selskaper som medvirker til planlegging, oppføring, drift, vedlikehold og fjerning av bygg og anlegg. Verdikjeden er definert som følger: i. Planlegging: herunder arkitekter, rådgivende ingeniører og konsulenter innen prosjektadministrasjon osv. ii. Gjennomføring av prosjekter 1. Utførende entreprenører - Bygg 2. Utførende entreprenører - Anlegg 3. Utførende entreprenører - Teknisk iii. Riving c. Utleie: Ny kategori i 2019. Vi har tatt med et relevant utvalg utleieselskaper for å synliggjøre utviklingen i dette segmentet. d. Grossister: Dette er selskaper som driver videresalg av varer, uten egen bearbeiding, til detaljister eller andre sluttbrukere, som for eksempel bedrifter. I mange tilfeller er grossisten et effektivt mellomledd mellom produsenter og detaljister eller forbruker.

Verdikjeden er hovedfokuset i analysen og de fleste analyser og betraktninger i denne rapporten omfatter verdikjeden og er benevnt verdikjeden. Når benevnelsen ”bransjen” er

44 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

benyttet menes det alle selskapene som inngår i analysen.

Dette inkluderer selskapene i verdikjeden, produkt-, utleie- og grossistselskapene Av de 3 970 analyserte selskap, per medio oktober 2020, tilhører 3 085 verdikjeden, 34 er utleieselskaper, 610 er produktselskaper og 207 er grossistselskaper. Inkludert i verdikjeden er det medtatt 34 selskaper under kategorien «annet». Dette er selskaper som ikke passer i de andre kategoriene, men som er viktige for å forstå utviklingen i bransjen og som møter kriteriene knyttet til omsetning og bransjetilhørighet.

Forklaringer EBIT: Forkortelsen står for Earnings Before Interest and Taxes og er en indikator på selskapets lønnsomhet. EBIT beregnes som inntekt minus utgifter eksklusive skatt og renter. EBIT er referert som driftsresultat og resultat før renter og skatt.

EBITDA: Forkortelsen står for Earnings Before Interest, Taxes Depreciatons and Amortization og er en indikator på fortjeneste før renter, skatt, amortisering og avskrivninger.

Egenkapitalandel: Egenkapitalandelen, også omtalt som soliditet, viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital, og dermed hvor mye av eiendelenes verdi som kan gå tapt før kreditorenes fordringer kommer i fare. Jo høyere egenkapitalandel, jo mer solid er bedriften.

Egenkapitalrentabilitet: Egenkapitalrentabiliteten viser avkastningen på egenkapitalen som er investert inn i et selskap.

Driftsmargin: Driftsmarginen viser driftsresultatet i prosent av driftsinntektene. Nøkkeltallet forteller hvor mye bedriften får igjen for hver omsatt krone før renter og skatt.

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020 45

Vedlegg

Regionvis sammenligning av nøkkeltall Omsetningsvekst fra 2018 til 2019 Region

Annet

Grossist

Planlegging og prosjektering

Produkter

Agder Innlandet Møre og Romsdal Nordland Oslo Rogaland Troms og Finnmark Trøndelag Vestfold og Telemark Vestland Viken

I/A I/A 31,5 % I/A 28,4 % 21,6 % I/A I/A 11,7 % 21,3 % 1,5 %

35,5 % 5,9 % 14,4 % 11,7 % 6,2 % 35,3 % I/A 1,3 % 4,9 % 11,8 % 4,1 %

-13,2 % 11,4 % 11,6 % 15,6 % 6,6 % 10,3 % 9,6 % 14,1 % 18,1 % 24,4 % 6,8 %

Totalt

15,0 %

7,2 %

Utførende entreprenører Bygg Teknisk

Riving

Anlegg

8,8 % -5,0 % 8,1 % -8,7 % 4,8 % 2,8 % -2,3 % 0,0 % 3,9 % 10,0 % 3,1 %

I/A I/A I/A I/A 6,0 % -5,8 % I/A I/A -47,6 % I/A 10,1 %

10,2 % 1,6 % 20,5 % 3,2 % -4,9 % 11,0 % 7,0 % 8,4 % 16,1 % 14,7 % 7,8 %

0,2 % -8,4 % 8,6 % 2,1 % 9,9 % 4,5 % -3,7 % 6,6 % 15,4 % 7,3 % 3,5 %

Utleie

Totalt

I/A 12,6 % I/A I/A 0,7 % 2,7 % I/A I/A 1,1 % 10,3 % 3,3 %

5,9 % -3,0 % 13,1 % 2,4 % 5,8 % 7,8 % -0,8 % 6,7 % 10,8 % 10,7 % 5,5 %

7,2 %

3,5 %

1,1 %

7,0 %

5,6 %

3,9 %

6,0 %

Planlegging og prosjektering

Produkter

Riving

Anlegg

Utførende entreprenører Bygg Teknisk

4,1 % 6,5 % 5,6 % 2,8 % 4,5 % 7,7 % 7,8 % 4,7 % 4,4 % 4,4 % 5,0 % 4,9 %

I/A I/A I/A I/A 9,1 % 10,1 % I/A I/A 12,8 % I/A 14,5 % 9,5 %

9,4 % 6,5 % 3,2 % 3,6 % 2,8 % 4,4 % 5,2 % 5,3 % 6,3 % 5,8 % 4,9 % 5,2 %

Utleie

Totalt

4,4 % 6,1 % 5,2 % 7,9 % 4,0 % 5,2 % 4,4 % 6,1 % 4,2 % 4,9 % 5,9 % 4,9 %

I/A 10,7 % I/A I/A 9,4 % 13,6 % I/A I/A 12,9 % 9,0 % 11,7 % 11,2 %

6,2 % 5,7 % 4,4 % 3,8 % 3,7 % 5,1 % 4,3 % 4,1 % 5,0 % 4,4 % 5,0 % 4,4 %

Utførende entreprenører Bygg Teknisk

Utleie

Totalt

I/A 15,2 % I/A I/A 35,4 % 33,1 % I/A I/A 53,0 % 18,4 % 29,2 % 28,8 %

32,0 % 32,7 % 35,4 % 36,3 % 25,8 % 28,7 % 35,1 % 29,4 % 31,6 % 33,8 % 31,9 % 29,6 %

0,2 % 2,8 % 16,0 % 12,2 % 5,8 % 2,3 % 1,2 % 10,0 % -1,7 % 10,8 % 12,7 % 7,0 %

Driftsmargin 2019 Region

Annet

Grossist

Agder Innlandet Møre og Romsdal Nordland Oslo Rogaland Troms og Finnmark Trøndelag Vestfold og Telemark Vestland Viken Totalt

I/A I/A 0,2 % I/A 5,2 % 5,7 % I/A I/A 6,4 % 3,5 % 6,6 % 5,2 %

3,2 % 4,0 % 1,8 % 5,7 % 4,1 % 6,0 % I/A 4,5 % 4,5 % 5,8 % 3,0 % 3,7 %

8,7 % 13,7 % 9,5 % 10,6 % 5,9 % 8,6 % 6,5 %

Region

Annet

Grossist

Planlegging og prosjektering

Produkter

Riving

Anlegg

Agder Innlandet Møre og Romsdal Nordland Oslo Rogaland Troms og Finnmark Trøndelag Vestfold og Telemark Vestland Viken

I/A I/A 29,9 % I/A 36,6 % 31,3 % I/A I/A 23,0 % 29,3 % 25,5 %

Totalt

23,0 %

37,8 % 29,0 % 27,7 % 45,4 % 30,0 % 25,7 % 36,6 % 31,2 % 34,5 % 20,9 % 34,0 % 30,5 %

38,3 % 32,8 % 41,8 % 38,3 % 32,4 % 30,8 % 35,1 % 38,6 % 30,3 % 44,9 % 40,9 % 37,3 %

I/A I/A I/A I/A 23,2 % 54,9 % I/A I/A 68,3 % I/A 43,4 % 27,1 %

33,8 % 37,8 % 33,1 % 42,4 % 18,5 % 33,9 % 46,8 % 37,5 % 33,2 % 38,4 % 29,6 % 29,4 %

0,7 % 10,8 % 6,8 % 11,8 % 5,7 %

1,8 % 4,4 % 4,6 % 2,5 % 2,8 % 3,8 % 3,7 % 2,9 % 4,3 % 3,4 % 4,7 % 3,4 %

Egenkapitalandel 2019

I/A = Ikke aktuelt 46 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020

23,4 % 31,2 % 39,6 % 75,2 % 25,8 % 31,7 % I/A 43,4 % 57,2 % 32,0 % 40,3 % 31,2 %

28,6 % 28,0 % 34,9 % 27,9 % 25,2 % 26,4 % 28,2 % 22,9 % 24,7 % 33,2 % 29,4 % 27,0 %

26,5 % 38,8 % 33,1 % 35,0 % 25,3 % 26,6 % 41,2 % 35,2 % 36,4 % 34,0 % 30,7 % 29,6 %

Kilde: Proff selskapsdata, BDO bransjeanalyse

Kontaktpersoner

INNLANDET Håvard Hammertrø Partner revisjon +47 917 71 625 havard.hammertro@bdo.no

OSLO Henning Dalsegg Partner revisjon +47 909 19 006 henning.dalsegg@bdo.no

TELEMARK OG VESTFOLD Geir Bjarne Sørensen Partner revisjon +47 924 45 501 geir.b.sorensen@bdo.no

OSLO John Giæver Direktør transaksjonsrådgivning +47 980 76 392 john.giaver@bdo.no

AGDER Tanja Erichsen Partner rådgivning +47 991 59 858 tanja.erichsen@bdo.no

OSLO Olav Kvaalen Senior manager revisjon +47 924 25 373 olav.kvaalen@bdo.no

ROGALAND Thomas Lidsheim Partner rådgivning +47 915 89 159 thomas.lidsheim@bdo.no

BUSKERUD Kåre Rødssæteren Partner revisjon +47 906 24 416 kare.rodsseteren@bdo.no

VESTLAND Alexander Amundsen Partner revisjon +47 984 35 505 tanja.erichsen@bdo.no

ØSTFOLD Per Harald Eskedal Partner revisjon +47 919 12 887 per.harald.eskedal@bdo.no

MØRE OG ROMSDAL Erik Langlo-Johansen Partner revisjon +47 975 09 173 erik.langlo-johansen@bdo.no

INNLANDET Monika Ryan Gillerhaugen Manager revisjon +47 480 48 132 monika.gillerhaugen@bdo.no

MIDT-NORD Arve Sunde Partner revisjon +47 951 36 758 arve.sunde@bdo.no

BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020 47

BDO AS www.bdo.no Innholdet i denne publikasjonen er kun for generell informasjon og kan ikke erstatte profesjonell veiledning om de enkelte emner som omtales. Vennligst ta kontakt med ett av våre kontorer dersom du ønsker svar på dine spesifikke spørsmål vedrørende omtalte emner. BDO, bedriftens partnere, ansatte eller samarbeidspartnere, er ikke å regne som ansvarlig for eventuelle tap som er resultat av handlinger eller beslutninger basert på innholdet.

BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale BDO-nettverket, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land.

BDO er varemerkenavnet for BDO-nettverket og for hvert enkelt BDO medlemsfirma.

Copyright © November 2020 BDO AS. Alle rettigheter forbeholdt. Publisert i Norge. Opplag: 3 200 eks.

Trykk: Konsis Grafisk AS. Foto: Forside, side 4, 6, 8, 9, 11, 16, 17, 18, 26, 28, 33: fotograf Glenn Røkeberg. Andre foto: Shutterstock

48 BYGG- OG ANLEGGSANALYSEN 2020