Queer Ways – Pilgrimage to change

UT AV LABYRINTEN

Katalogen og plakaten til utstillingen er preget av fargesprakende labyrint – et symbol som har vært knyttet til det å være skeiv på flere måter. Et symbol på en uoversiktlig livsvei uten kart og retningslinjer, et symbol på å finne løsninger i det uløselige, et symbol på å være en pilegrim – en utstøtt, en som er annerledes.

Ordet pilegrim i utstillingstittelen betyr en fremmed . Skeive har en felles erfaring om å være fremmed – fremmed i egen kropp, i møte med normer og tradisjoner, fremmed i flokken, i familien, midt

blant majoritet som har privilegier som skeive som minoritet holdes utenfor . For mange har den skeive livsveien vært som en labyrint – uansett hvilken vei man tar, møter man en stengt dør, en vegg i ansiktet, en urokkelig blindvei .

Hemmelige liv, AIDS og tapte forbilder

Da homoikonet David Bowie spilte i den tidlige skeive filmen «Labyrinth» (1986), hadde AIDS begynt å herje . Gjennom

få år mistet vi hele generasjoner av de første åpne skeive . Det at stort sett alle skeive levde i skjul frem til opprørene på 70- og 80-tallet skapte en ubeskrivelig fremmedgjøring – det var som om vi ikke eksisterte, ikke engang ovenfor oss selv . Da friheten endelig begynte å få plass, så forsvant altfor mange av dem som kunne vært kulturbærere og forbilder . Livshistoriene ble borte, og vi måtte snuble oss videre gjennom labyrinten – uten tidligere erfaringer som veivisere .

Stille vann råtner

Labyrinten er et også et gammelt pilegrimssymbol, hvor en labyrintvandring gir en alternativ reise til indre frihet og

ro for de som ikke hadde de privilegertes ressurser . Labyrinter ble tidligere tegnet eller innfelt i gulvet i mange kirker og katedraler i Europa . Der ble de brukt som erstatning for de som ikke hadde økonomi eller helse til å dra på pilegrimsferd, som en slags indre reise . Et av målene for vandringen var å huske, huske hvem man egentlig er . For Pride Art er det essensielt å legge til rette for de som ikke har de ressursene eller privilegiene som skal til for å slippe til, og sørge for at samfunnet får tilgang til kunst og fortellinger som elite og kommersielle interesser ikke

bryr seg om . Denne utstillingen vil løfte frem hvor viktig normbrudd er for samfunnet, at det som er annerledes har en egenverdi – for oss alle . Uten bevegelse og forandring, så utvikler vi oss ikke, verken mennesker eller kultur . Det blir som stille vann, det råtner .

Fordømmelse og flukt

Historisk sett var pilegrimsreisen en botsøvelse, en måte å søke tilgivelse for syndene . Homofili blir sett på som synd i mange religiøse kontekster, både før og nå, basert på tanken om at det er en riktig og en feil måte å være menneske på .

Religiøs fordømmelse kan sies å stå bak store deler av skeives følelse av å være

fremmede, og samfunnets utstøting, fordømmelse og hat mot skeive . Vi skal verken trenge tillatelse eller tilgivelse for å være som vi er .

Fremmede er også mennesker på flukt, som lever på noen andres nåde . På mange måter er skeive i konstant krig, utsatt for vedvarende indre terror, alltid på flukt . Som i labyrinten møter vi stadig på stengte grenser og lukkede hjerter . I utstillingen kommer det tydelig frem når vi viser kunst av noen som har måttet forlate hjemmet sitt i Ukraina, og av en kunstner fra Syria, som er ett av 64 land som i dag fortsatt kriminaliserer homofili . Det er dødsstraff i 11 . Flere

land har de siste årene gått i feil retning med stadig strengere anti-homo-lover . Ghana vedtok nylig en lov som kriminaliserer selv det å identifisere seg som skeiv . Kampen er ikke over .

Urfolk uten land, uten arv

Det er også noe dypt optimistisk i pilegrimssymbolikken . Pilegrimstradisjonen forteller at når mennesker går vekk fra fellesskapet, vandrer lenge alene og i stillhet, så kan man våkne fra en slags indre søvn og fremmedhetsfølelse . Det var en måte å bytte ut tomhet med fylde

og finne hjem til seg selv på . Dette ble mulig fordi man på reisen tar fri fra andre menneskers innflytelse, for slik å bli åpen nok til å oppdage hvem man er innerst inne . Poenget er at enhver må finne og gå sin vei . Kanskje ligger noe av det skeives essens i dette - det å bryte med konvensjoner, polariteter og tradisjoner . I utstillingen møter man fortellinger av mennesker som trosser fellesskapets voktere: skyld og skam, normer og tradisjoner – og våger stå frem .

I middelalderen tenkte man også på pilegrimer som personer som vandrer fra sted til sted . Skeive har på en måte aldri hatt noe hjem . Vi har møttes i skjul, og vi er som urfolk som fødes uten land, uten arv . Vi har ikke egne museer, nesten ikke møteplasser der vi kan senke skuldrene og møte likesinnede . Nomader på flukt . I det offisielle skeive kulturåret 2022 var første gang norske kunstinstutisjoner sa de ønsket ta skeiv kunst på alvor . Frem til det var det stort sett i partytelt, puber og kjellere vi fikk komme til .

Ikke om oss uten oss

I utstillingen «Queer Ways – Pilgrimage to Change» presenterer vi nesten 100 kunstverk av 60 skeive kunstnere

fra 13 til 70 år med bakgrunn fra 15 ulike land . Dette er et reellt mangfold . Mangfoldet blir mangfoldig ved at alle som følte de hørte til er gitt plass, og ved at de selv har valgt ut det som representerer dem . Uten sensur, uten siling, uten utvelgelse .

En pilegrimsreise kan være både religiøs eller kulturell; en reise til et bestemt sted som er hellig eller spesielt viktig for den man er . Vi håper mange fremmede vil se seg selv representert og møte seg selv i rommet som vi og kunsten vår skaper .

Blant kunstnerne er det flere med nasjonal urbefolkningsbakgrunn . De presenterer seg selv, på sine egne premisser, – ikke som en slags politisk alibi eller eksotisk underholdning fra majoritetens side . For oss er det sentralt å skape rom for de som ofte blir marginalisert og stengt ute til fordel for majoriteten og de med makt og privilegier . Ikke minst i Bodø er dette viktig, som på mange måter er på samisk grunn .

Urbefolkninger og skeive har noe til felles i det å bli sett på som fremmed på egen jord, i eget land . Vi har også felles erfaringer i å bli usynliggjort, undertrykt, forfulgt, og tvunget til å

tilpasse oss det majoriteten krever at vi er . Felles er også kunsten som bærer av vår egenart og vårt fellesskap gjennom alle overgrepene . I denne utstillingen møtes vi for å skape et fellesskap og et frirom, et sted hvor kunsten blir våpen mot undertrykkelse og verktøy for samhold og håp .

Stille revolusjon

Det stod i en artikkel at denne utstillingen skulle revolusjonere Bodø . Det er kanskje en overdrivelse . Samtidig foregår noen revolusjoner i det stille . Selv om denne utstillingen ikke bringer med seg spydspisser fra det hotteste i samtidskunstens landskap, som sjokkerer og skaper kontrovers, så er det å arrangere en skeiv kunstutstilling i Bodø og på Gildeskål noe som ville virket umulig for bare få år siden . Samtidig er det noe helt unikt og grensesprengende i denne utstillingen . Fordi den velger å ta stilling og snakke høyt om annerledeshet når majoritetskultur skal formes – nemlig i kåringen av Bodø til europeisk kulturhovedstad .

Et revolusjonerende grep i kunstutstillingen er at vi ikke sorterer hvem som er rett og feil, god nok eller ikke, verdifull profesjonell eller verdiløs amatør . Alle får være med . Vi velger

heller ikke ut hva enkelte av oss mener er kvalitet og ikke, hva som fortjener å synes og hva som skal sensureres eller kanselleres . Vi vil ikke vise bare det folk flest vil se, eller det noen få mener er det rette . Vi vil gi plass til mangfold, så flest mulig kan se seg selv representert på en positiv måte i det offentlige rom . Slik at flest mulig kan komme ut av ensomhetens og utenforskapets labyrint og føle seg frie – frie til å være den de er, i en verden av kontraster og nyanser .

Motstrøms

Pilegrimsreisen handler om å slippe taket i noe . Bare da får man plass til noe nytt . Vi inviterer samfunnet til å slippe taket i sin fremmedfrykt . En pilegrimsreise handler også om å ta imot noe før man vender tilbake . I denne utstillingen åpner skeive opp om våre liv, vår kultur . I Beddingen, i Domkirken, på Gildeskål og i Oslo Sporveiers kunstpassasje . Der viser vi alle og oss selv at vi har en plass, midt blant alle andre . Det vil ligge igjen en stein i bunnen av elven etter oss når dette er over . En stein som endrer strømmen .

FREDERICK NATHANAEL

Kunstnerisk leder i Pride Art

ENDRINGSAGENTENE

Det er med glede og begeistring at jeg kan være med å presentere en utstilling som feirer endringene gjennom livets reise. Dette er mer enn en kunstutstilling, det er også en hyllest til mot, styrke og seier over utfordringer og hindringer.

I utstillingen har vi ønsket å utforske og feire den transformative reisen som så mange har tatt for å finne sin autentiske identitet, kjærlighet og åndelighet . Det er en reise som innebærer å bryte med samfunnets forventninger og normer, og å omfavne sitt sanne jeg .

Det handler om å våge å være annerledes, å utfordre og endre seg selv og samfunnet rundt seg . Det handler om å stå opp for seg selv og andre, og å kjempe for rettferdighet og likestilling . Det handler om å finne fellesskap, støtte og kjærlighet i et samfunn som ikke alltid

har vært inkluderende . Det handler om å være ærlig .

Radikal inkludering er en kjerneverdi for oss i Pride Art . Kunstnerne våre representerer hele spekteret av skeive erfaringer . Vi gir plass til stemmene som tradisjonelt sett har blitt oversett eller undertrykt . Eller som tradisjonelt sett ikke får plass i en rigid kunstverden . Vi skaper et rom hvor alle kan føle seg sett, hørt og elsket .

Betydningen av dette arbeidet skal ikke undervurderes . Dette er en plattform

for skeive kunstnere til å dele sine historier, erfaringer og visjoner . Den feirer endring, og endringsagentene som de skeive kunstnerne er . Det inspirerer til empati, forståelse og aksept . Den er et vitnesbyrd om menneskelig mot og utholdenhet . Og gjør livsrommet større – for oss alle .

Kunsten har spilt en sentral rolle i de utstillende kunstnernes reise . Hvert

kunstverk er en fortelling om transformasjon, om sårbarhet og styrke, om håp og motstandskraft . Gjennom verkene kan vi se at endringen er mulig, og at det er et stort potensial for vekst og utvikling hos oss alle .

La oss fortsette å kjempe for en verden som er mer inkluderende, rettferdig og kjærlig for alle . Sammen kan vi!

STIAN TJERNSMO

Kurator for utstillingen

KUNSTNERKATALOG

A NAKED GAYMER

Keep your smile little boy . Life won’t be easy on you . Some people will hurt you, both physically and emotionally . Some people will try to destroy you, make you think that you are not worth it, that you do not belong to this world, that you should be ashamed of what you are .

But I want you to know that you will become a strong grown-up man . You will survive all of this hate and prove to yourself that you are a beautiful person and that you deserve to love and to be loved . You will accept and embrace being a gay man, because there is nothing to be ashamed about . And you will even be strong enough to support and help other guys on their journey to self-love and acceptance .

So keep your smile little boy . You are loved, forever .

Self-portrait of A Naked Gaymer .

Keep your Smile

Print, 50 x 50 cm

ALEONART

På denne utstillingen viser AleonArt sin spirituelle side, inspirert av egne erfaringer .

Growth representerer den personlige utviklingen av en selv, ensomheten i mørket hvor blod og tårer renner bort samtidig som ny vekst blomstrer og strekker seg oppover .

Spirit Guides er inspirert fra kunstnerens egen spirituelle opplevelse, hvor disse to vesenene viste seg som hans veiledere .

www .aleonart .no | instagram: @aleonart .art | tiktok: @aleonart

Growth

Digital print on Canson acid free paper, 53 x 73 cm

ALEXANDER HILDONEN BRODTKORB

Alexander Hildonen Brodtkorb (f . 1973, Harstad, bosatt i Oslo), jobber hovedsaklig med foto og tekst .

Musikk er også en viktig del av Alexander sitt kreative liv, og han spiller selv cello .

Som en bifil, transkjønnet person med kvenske aner, oppstår blikket og skapertrangen i denne store og varierte smeltedigelen, hvor ingrediensene tilsynelatende kan framstå som motsatte tilstander .

Alexander har en dragning mot transcendentale tilstander, mot primale krefter i mennesket og i naturen, og til det som ikke er umiddelbart og til det flertydige .

Tekstene vist på utstillingen er også trykket i antologien «K/alle/t», utgitt av Pride Art .

Oppvåkningen / Slagmark / Frigjørelsen

Poesi på veggplakat

ARM STROM aka

MARIANNE STRØM

Marianne Strøm aka Arm Strom har hovedfag innen naturfag og

arealplanlegging fra NLH, og har grunnleggende kunstutdannelse fra Oslo tegne- og maleskole . Hun har arbeidet med tresnitt, og arbeidet på et silketrykkeri . Arm Strom har også vært aktør og videoskaper i virtuelle miljø . Hun har en dragning mot animasjon, og har produsert flere video/machinima . Machinima er kort fortalt «realtime» animasjon . Kunsten å filme avatarer og miljø, og fortelle historier i virtuelle verdener .

arm2see .wordpress .com

Hele sulamitten

Akryltusj og maling på lerret, 63 x 73 cm inkl ramme

ARNT HÅKON ÅNESEN

Arnt Håkon Ånesen er utdannet komponist fra Norges Musikkhøgskole . Han har skrevet musikk på bestillinger og arbeidet som lærer i komposisjon siden endt utdannelse i 2008 . Arnt Håkons musikk har vært fremført i mange land, blant annet Kasakhstan, Ukraina, Russland, Canada, Australia og Japan . Han vokste opp på Fauske der han nøt godt av et sterkt musikkliv på 80/90-tallet, blant annet i korps, som gjorde at han valgte den yrkesveien han valgte .

Sorry Papa (“Dear God – Make Me Live” og “Dear God – Make Me Straight 1-3”)

Digital print, serie på 4 bilder, samlet mål 80 x 35 cm

BAKKE LINDSETH

Just now .

Now you see me, now you don’t Fotoprint på matt papir, A3

BARE JAKOB

Ikke noe lag å spille på . Ikke noe rom bare for meg . Om hvor mye tankene tar over humøret, men samtidig skjuler ansiktet de tankene man egentlig har . Umulig å vite … fordi ansiktet kan fortelle noe annet enn tankene . 18 år, psykosehverdag .

A thousand faces … to a thousand thoughts

Fotballsko dekorert med akryl, størrelse

BJØRN ANDRÉ LANGSET GJERMUNDNES

Kommer opprinnelig fra Nordvestlandet, og har bodd i Oslo siden år 2000 . Han har hovedsaklig malt abstrakte bilder, men lager også kunst i tre, metall, foto og tekstil .

Gjermundnes begynte å male i 2008 . Han ble med i Skeive Kuntnere i 2014, og har vært med i styret siden 2015 og har de siste årene vært nestleder i Pride Art .

Instagram: b_a_l_g | balg@prideart .no

Uten tittel

Akryl på lerret, 96 x 76 cm

BYSTRIAKOVA

I’m 25 years old Ukrainian obsessed with analog photography, film cameras and developing process . My art is closely related to my profession as a doctor because I love to explore and study the human body both through science and through my photography . I moved to Norway in 2022 since russia started war in my country . Now I’m exploring new photography techniques and also running my own film lab called «OSLOCAM» . Follow @bystriakova and @oslocam for more

Parts

Film, digital and instant photography, 10 x 15 cm

DR.AW

Dr .AW, also known as Aron Willems, is a medical doctor and artist based in Bergen, Norway . The artwork «Serving fish» depicts the Cuckoo Wrasse (Blåstål/ rødnebb) – a colourful fish found along the Norwegian coast, that can undergo sex change . The recent debates around how «natural» transgender is, and whether toilets should be gender neutral become absurd in light of these fish . They are a spectacular display of how transgenderness always have been a part of nature . «Serving fish» is a reference to drag queen lingo for someone who looks «femme» . aronwillems .no | IG: dr .aw ._ | post@aronwillems .no

Serving fish

Malt kryssfiner, 60 x 80 cm

EOWYN

The examination of life and death is an inexhaustible subject that has captivated the minds of artists, philosophers, and intellectuals throughout history . By exploring this profound topic, my purpose is to encourage introspection, contemplation, and dialogue among viewers . I aspire to provoke questions about the meaning of existence, our place in the world, and the intricacies of mortality and the human experience . Ultimately, by shedding light on these deep themes, I hope to inspire viewers to reflect upon their own existence and engage in meaningful conversations .

Et Nos Unum Sumus / We are One Now

Fotografi, 105 x 100 cm

ESBEN ESTHER

PIRELLI

BENESTAD

Himmelens dronning er opprinnelig en Teater Innlandet-produksjon, overtatt av Hageteateret 42 . Stykket er et evangelium i form av en monolog, der Jesus spilles av en transkvinne . Forfatteren Jo Clifford er også transkvinne . Stykket er oversatt til norsk av Elisabeth Thorsen som er teolog og prest .

En anmeldelse: «Stykket er en lovprisning av kroppen slik den er skapt .»

«Benestad går kontrollert, sakte, med ærbødighet . Hen er rampete i kjeften, men saktmodig verdig i det fysiske spillet .»

«Dette er ikke et stykke som gir seg ut for å være fiendtlig innstilt til kristendommen . Snarere tvert imot .»

«Det grunnleggende budskapet er det samme som de fleste kristne trolig enes om: Størst av alt er kjærligheten .»

Karen Frøsland Nystøyl, Vårt Land .

Jeg har en drøm og Mellom Himmel og jord er begge dikt/lyrisk prosa innlest som video og/eller lastet på MP3 . Mitt kunstneriske utrykk er ord, gjerne ord som danser, gjerne innhold som berører .

Fotograf: Fin Serck-Hanssen . Rune Udal har laget følgemusikken til Mellom himmel og jord

Evangeliet etter Jesus, Himmelens dronning (utdrag)

EVA HANSEN SLAY

STRØM SJØVOLD

Inspirasjonen min kommer fra stemningen og tilknytningene til mine nærmeste og det subkulturelle miljøet . Med bildene mine ønsker prøver jeg å skape et psykisk rom og vil gi en følelse av å kjenne de jeg maler eller det jeg ser i dem .

Fredrikke

Akryl på lerret, 210 x 220 cm

FREDERICK LUCIUS

NATHANAEL

Frederick Nathanael (42) er kunstnerisk leder i Pride Art og jobber som psykoterapeut i Psykosyntese . Siden 2014 har han viet livet til videreutvikling av Pride Art og var initiativtaker og prosjektør av Skeivt kunst- og kultursenter . Hans kunst er kjøpt inn av Nasjonalmuseet og Kistefos Museum .

I sitt kunstnerskap er han opptatt av menneskets eksistensielle legning og iboende åndelige natur . I utstillingen viser han verkene «Liminal» og «Out of the Labyrinth», som en kommentar til et polarisert verdens- og menneskebilde som preger vår samtid, og en utforskning av paradoksene, mellomrommene og det vare og usynlige som blir tilgjengelig i det som går sakte, undrer seg og unngår avklaring og sementering . Verkene utforsker en annen logikk og rasjonale som finnes i det skeives essens, en holdning til seg selv og det utenfor som starter innenifra og bæres frem av barnets nysgjerrighet og åpenhet . Samtidig peker verkene på et håp og løsning på det tapet vi lider i en fremmedgjøring fra vår natur og evne til forbindelse med det levende i og rundt oss: Å vende blikket innover og overgivelse til det unike og iboende i oss, det autentiske heller enn de eksterne, normerte og konforme rettesnorene som begrenser og avsondrer samtidig som det trygger og gjør livet forutsigbart .

Liminal

Foto på aluminium, 160 x 123 cm

FRIID

Livet er hele tiden i endring . For hver vei jeg velger å gå, finnes et uendelig antall jeg ikke tar .

De veier jeg har gått og de valg jeg har tatt har formet mitt liv, mitt indre, mitt selv . Noen veier førte fram mot et antatt mål . Men målet hører alltid fremtiden til, og igjen og igjen fødes jeg inn i det nye . Ikke alltid uten smerte .

Roads not taken

Mixed media på duk over plate, 100 x 60 cm

GABRIELLE VON DÜRING

Bildet jeg stiller ut er et figurativt portrett maleri av en ung gutt .

Jeg er utdannet kunstner fra København, og studerer portrettmaleri og tegning på kunstfabrikken i Heggedal .

Det er mulig å se et utvalg av mine bilder på Art Studio / Gabrielle von Düring på facebook .

William

Olje på lerret, 60 x 40 cm

GJERT ROGNLI

Gjert Rognli works as a multidisciplinary artist, with film, photography, sculpture and performance . In his works, he draws in references from his belonging to Arctic Northern Norway, to light, darkness and seasons and his Sámi cultural heritage . He takes nature and natural forces into his works with references to the surreal and mythological . Rognli has received a number of international art, photography, television and film awards for his works, and has had many separate and collective exhibitions at home and abroad, including the Louvre Museum in Paris . And his films have had the opportunity to contribute their message at the international environmental conferences COP27-2022 in Egypt and COP28-2023 in Dubai .

About the movie: The film «Afterglow – Maŋŋel-Indu» takes us on a journey through an arctic landscape, a journey into deep forests and over forgotten waterways . It carries with it fragments of the intangible knowledge from the Sámi cultural heritage .

Afterglow – Maŋŋel-Indu Video

GRETHE MARITA AYALA PETTERSEN

Som en livslang kristen som ble tvunget ut i utforskning på egenhånd blir dette et uttrykk av en slags forening av seksualitet, legning og tro . Med elementer av noe som ble sett på som mørkt, men som kan uttrykkes i en form for befrielse senere . Ble aksept en tvekamp mellom deler av sinnet, som kanskje aldri kan bli fulstendig forent? Og her kan man likevel finne aksept og glede . I det uvisste, og med redsel .

Overgivelse

Foto, A3 print i 63 x 47,5 cm ramme

GUNHILD STEFFENSEN aka GS CREATIVE ART

Gunhild Steffensen aka GS Creative Art . Kunstner bosatt i Tromsø

Jeg liker å strekke grenser og få tilskueren til å tenke . Jeg lar meg inspirere av det menneskelige, og av at øyeblikket og bildene mine får et spennende og saftig uttrykk . I år har jeg satt ord på mine reaksjoner på Finnmark fylkeskommunes nei til å la 1 .klasse bruke skolesekk med regnbue på . De lager en særdeles mørk og usikker framtid for fargeglade barn .

Jeg har en facebookside under navnet GS Creative Art og instagram med samme navn Der presenterer jeg mine malerier og andre prosjekter .

Mixed media på akvarellpapir, 33 x 45 cm

Finnmark Anno 2024

HANNA ADAM

Jeg opplever alt for ofte at mennesker hevder å vite bedre enn meg selv hvem jeg er . De hevder å kjenne en universell sannhet som også rommer sannheten om meg . De skaper meg i sitt bilde . Som ikke-religiøst og ikke-spirituell opplever jeg ofte mangel på respekt fra religiøse mennesker . De «vet» at også jeg har Gud i mitt hjerte og de «vet» at jeg må overgi meg til noe som er større enn meg selv for å oppleve ekte lykke (?) .

La tro forbli tro, og respekter at min sannhet er min .

Speak for yourself

HANSINE FINVIK

Hansine Finvik fra Oslo, kjent fra tv-serien «Tangerudbakken Borettslag», har stilt ut med Skeive Kunstnere / Pride Art i en årrekke . Hansine beskriver seg selv som autist og han trenger hjelp i hverdagen . Han er en fargerik person og en kunstnersjel med mange sterke meninger om samfunnet og om det å være utviklingshemmet . Spesielt opptatt er han av trans-rettigheter og det å protestere politisk og kunstnerisk mot at transpersoner alltid kommer i siste rekke . Hansine er opptatt av at alle skal kunne være seg selv, og at ingen skal bestemme hvordan man skal se ut eller definere seg selv . Han kjemper for mer omsorg i samfunnet, og for at det skal være plass til kjønns- og seksualitetsmangfold også blant utviklingshemmede . Blant annet er han engasjert i foreningen FRI sin gruppe for utviklingshemmede – PUST UT –en sosial og inkluderende arena hvor lesbiske, homofile, bifile, panfile eller transpersoner med utviklingshemming kan møtes og snakke fritt om kjønn og seksualitet .

Pusle (Skeiv autisme)

Tegning med tusj, malt porselensramme, 30 x 20 cm

HEILA

HEILA er en samisk/norsk multikunstner som arbeider med forskjellige kunstuttrykk og med samisk håndverk . Gjennom sitt virke som kunstner og noaide uttrykker hun sitt spirituelle ståsted gjennom billedkunst,installasjon og ved å holde trommereiser . Inspirasjonen til all hennes kunst kommer via drømmer og visjoner . Hun er også tradisjonsbærer og holder kurs og gir opplæring i samisk håndverk gjennom Oslo Samiid Duodji .

Hun venter bak bålet

Akryl,olje og vevd bånd på bomullslerret, 100 x 150 x 3 cm

Reinsdyrkranie med gevir, innsatt med epoxy,vevd bånd, 87 x 82 x 72 cm, vekt 5 kilo

Finerplate med forkjellige materialer innstøpt i epoxy, 120 x 120 cm, vekt 30 kilo

HELENE ROER

Instagram: @roersegned

HELGA KAROLINE SCHEIDL

Helga K . Scheidl f . 1962 . Fotograf og kreativ utøver .

Hun har hatt en rekke utstillinger både separat og kollektivt .

Utfoldet

Foto på aluminium, 40 x 30 cm

HENNING I. GRANNES

Bachelor in Fine Arts at KMD, Art Acadamy in Bergen .

What if a toothpick holder and a saltshaker were the same object, but shaped like a sleeping cat and moving like spirituality? Could you make a toothpaste that smells like gasoline, but it’s also safe and edible? What size large objects can a person put inside their ass?

This last one really annoys me . Would a banana peel slip on a banana peel?

Makes sense? Maybe . Ok . Good enough for now . I am upending traditional categorization and classification . I seek to expose the limitations and falsehoods of our societal constructs . Like the stone in a plum, it’s not always going to be a plum tree . Upending is like turning something upside down or at its end . The way by, by the way .

Instagram: Lampe_art | E-mail: lampeartist@gmail .com

Uten tittel 1

Oil on linen canvas, 25 x 25 cm

INGE ÅS

Jeg liker mørket, og tar foto kun med månen eller kunstige lys som jeg finner ute . «Ensomhetens benk» er inspirert av boka «Ensomhetens brønn», et kjent tidlig verk om kjærlighet mellom kvinner . Boka ga et begredelig bilde av hvor umulig denne kjærligheten var . Selv har jeg aldri sittet på ensomheten benk, men jeg vet at det er virkeligheten for mange . Å leve lesbisk har for meg primært vært en glede og gitt styrke til livet mitt . Bildet er også inspirert av «Solen» til Munch . Så selv om benken er tom og mørk, så stråler solen i sitt intense livgivende lys . Det gir håp selv for dem som føler seg forlatt .

Mitt kunstnerskap begynte hos grafikeren Anne Breivik på det internasjonale Atelier Nord i 1969 og videreutviklet på kvinneverkstedet SFINXA på 70-80-tallet . Jeg er glad i grafikk, men lar meg ikke begrense av teknikker . Hvis det er noe jeg vil si, så finner jeg måter å gjøre det på . Jeg deler ikke ideen om at lyset er viktigere enn mørket – eller at ånd står over materie . Jeg tror jeg er like viktig som ett av sandkornene på stranda – for, uten meg ville det ikke være en hel strand . Jeg har et verdenssyn som ligner på et holografisk puslespill – en idé om at alt er i alt, og at alt henger sammen med alt . Jeg kan bruke ordet ALTET. På samme måte som all tid er i alltid . www .ingekunst .no

Ensomhetens benk Foto på Ibond aluminium,A1

INGUNN MOEN

Bildene er utdrag fra serier «Uten sandaler», som utforsker menneskets nakenhet i møte med naturen, kameraet og seg selv . Serien ble påbegynt under studiet på Norsk Fotofagskole, der Ingunn gikk ut med eksamen i kunstfotografi sommeren 2023 . Kameraet har vært med på tur, både på reiser og i naturen i mer enn 30 år . Og hobbyen ble da et yrke .

Ingunn har base i Trondheim, men er også en reisende fotograf . Bildene er ofte inspirasjon til refleksjon, eller for å fremme de bærekraftige primærnæringene, og det bærekraftige menneskelige samfunnet . Ved å sette større pris på naturen og på ulikhetene kan vi alle senke skuldrene og bruke mer tid på det som i lengden gir verdi . ingunnmoen .no

Serie på 3 innrammede fotografier, samlet mål 140 x 104 cm

Innsikter

IRENE MAILI AGA

Vi kan klare dette også . Kanskje kan vi være litt enestående sammen?

maili .foto .no

Enestående

Digitalt trykk på hvit aluminium, 31,5 x 60 cm

JOAN LARA

Joan Lara (Barcelona, Spain, 1972) is a multidisciplinary artist whose production develops in the audiovisual, photographic and action art fields, as well as in painting and installation .

In all these disciplines, the central themes of his work revolve around the concept individual, social criticism, human rights and the questioning of the idea of territory .

Currently the artist works and resides in Oslo .

New Masculinities

Mixed media, 120 x 58 x 12 cm

JOHN ANDRÈ HANØY

Inspirasjonen til disse små skulpturene kommer fra en samling med gamle apeskaller . En skalle fra en liten brilleape gav formen til hodet på skulpturen . «Mickey», som snart er 14 år, er blitt stilt ut og solgt over hele verden, i Tokyo, New York, LA, London, Antwerpen og Skandinavia . Skulpturene er laget i benporselen, og montert på sokler av tre fra norske skoger .

Mickey Benporselen, tre

KARIN OSBAKK

Ved fysisk død har vi ritualer, påkledning og aksept for sorg, det synliggjør .

Dette er likskjorta for den sorg som for mange er skambelagt, ei usynlig sorg i den fysiske verden .

Relasjonsdrept med viten og vilje .

Den relasjonsdreptes likskjorte

Tekstil, stål, bearbeidete sølvskjeer, broderi og vev, h 150 cm, b 90 cm, d 8 cm

LARA CUNEO BOTTO

Lara, a proud transgender artist, invites you to explore her captivating blue-themed paintings that beautifully capture the essence of personal transformation and self-discovery . In this extraordinary collection, Lara skillfully utilizes the color blue as a metaphor for embracing one’s true identity and celebrating the diversity within the transgender experience .

Through an interplay of various shades, textures, and brushstrokes, Lara’s artistry takes you on a journey of self-actualization and resilience . Each painting serves as a powerful ode to the strength and beauty found within the transgender community .

With a profound understanding of the emotional journey, Lara’s blue-themed artworks evoke a sense of tranquility and introspection . They challenge societal norms and preconceptions, encouraging viewers to embrace the fluidity and complexity of gender identity .

Join Lara in this celebration of identity, where the power of the brush meets the power of self-expression . Experience the transformative journey of embracing one’s true self through the captivating blue hues and immerse yourself in the profound narratives woven into each brushstroke .

Landscapes of a bluish moment Oil and acrylic, 70 x 90 cm

LENA SIMONSEN aka SIMLEN

Når en «late bloomer» får muligheten til å uttrykke seg visuelt, kan det ofte komme til uttrykk i klisjeer . Dette verket er en slik klisje .

Jeg brenner for upcycling av jeans .

Viste du at EN jeans krever 7 500 liter vann (som tilsvarer 70 kg CO2) i produksjon?

Hvor mange kg CO2 har du i skapet ditt – og hva gjør du med dem når de blir for stor eller små – eller får et hull ??

Sømmen av et liv

Tekstil på lerret, 100 x 100 cm

LIKROT

Maleriet henter inspirasjon fra temaer rundt kjønn og insekters livssyklus: transfigurasjon, metamorfose, liv, død og gjenoppstandelse . Tittelen er hentet fra norrøn mytologi og underverdens herskerinne Hel, men kan også tolkes på flere måter .

Likrot er en norsk billedkunstner som maler portretter i akvarell . Kunstneren benytter seg ofte av kontrasterende elementer og er glad i glitter . www likrot no | artbylikrot @ instagram / twitter / tiktok

Hel

Akvarell og akryl på akvarellpapir, 30 x 45 cm

LONNEKE SACHA FRIE

Dr . Lonneke Frie specialized in flexpertise: the ability to renew your expertise while remaining true to who you are . Applying this know-how for her own development, she began painting in 2022 aiming to depict the feminine power that makes people seers who understand higher forces . It‘s the power that can be a reason for exclusion of others who see this secret code as threatening rather than as an elusive beauty to be cherished .

The Davina Code

Acrylic paint on canvas, 60 x 80 cm

MARIJA

CABUSKINA

Verket oppsto spontant på et arrangement i regi av Skeiv Verden hvor det tilfeldigvis fantes lerreter og akrylmaling . Jeg er glad i katter, og jeg tenkte på den sankthanskransen jeg lagde uken før . Så gikk tankene til den skeive aktivisten Marsha P . Johnson fra Stonewall-protestene som ofte er avbildet med en blomsterkrans . Noen påpekte at hovedfargene blå og rosa er transfarger, men det var egentlig et mer estetisk valg . Tittelen falt på plass først etterpå, og hentyder til et kjent akronym og den tvetydige rollen myndighetene har hatt for skeive gjennom tiden . Jeg identifiserer meg selv som aseksuell heteroromantisk ciskvinne .

ACAB (All Cats Are Beautiful)

Akryl, metalfolie og glitter på lerret, 37,5 x 45,5 cm

MARTIN RIISER

To me painting is playing with imagination . I love to get lost in ideas and watch them come alive on the canvas . Through a mainly figurative painting style I aim to explore human emotions and relations through bright, playful colors, humor, and symbolism .

Instagram: Martinriiser_art

The Doodle

Akryl på lerret, 70 x 80 cm

MIRJAM STENEVIK

Mirjam Stenevik (b . 1983) is a Norwegian photographer and poet .

www .mirjamstenevik .com

TAKE NO SHIT

Fotografi på aluminiumsplate, 20 x 20 cm

MISCHIF

Kunstverket er laget på et lerret med akrylmaling og tusj . Det viser to haier som symboliserer kirken og dens pilegrimsreise fra å si strikt nei til skeive miljøer til å åpne husene sine for skeive, «From Past to Present» . På den ene siden ser man en hai som sluker den skeive verden, mens på den andre siden er en hai som har blomster på hodet og smiler .

From Past to Present

Akryl på lerret, 2 verker, hver på 41 x 33 cm

MORTEN

LEINE

Utforskning av den abstrakte virkeligheten gjennom sandbildene .

Den abstrakte kunsten har alltid hatt en unik evne til å fange vår fascinasjon og invitere oss til å se forbi det åpenbare .

Mine sandbilder er et resultat av å vende kameraet ned mot Moder Jord, der havet møter land . I dette skjæringspunktet av natur og elementer, søker jeg å fange øyeblikkets egenart . Mine bilder formidler en følelse av spontanitet og frihet, som gir rom for individuelle tolkninger .

Bølgen fungerer som min pensel i dette kreative verkstedet . Noen ganger bærer bølgen med seg mer kraft, og andre ganger er den mer tilbakeholden . Dette skaper ulike uttrykk i bildene mine . Naturen er full av uendelige motiver som formes i det spontane, og det er nettopp disse øyeblikkene jeg ønsker å fange .

Hvert sandkorn bærer med seg sin egen tyngde og fargevalør, og gjennom deres unike former, strukturer og nyanser ønsker jeg som kunstner å ta betrakteren med på en reise inn i en egen virkelighet, hvor betrakter kan finne sin egen unike mening og tolkning i bildene, og det er nettopp denne interaksjonen mellom kunstverket og betrakteren som gjør den abstrakte kunsten så spennende og berikende .

MortenLeine .com | Instagram: mortenleine_fineart

Sand 1158

Foto på grovt akvarellpapir, 45 x 30 cm

MORTEN N DAAE

This interactive artwork consists of 10 haters, symbolised by doormats . You can choose to step on homophobes, transphobes, terfs, racists, ableists and more . I invite you to wipe your feet on any or all of the haters who have tried to step all over you, your friends or your relatives . The dirtier the artwork gets, the better .

Morten N Daae is an author, filmmaker and graphic artist . He received the Norwegian Best TV documentary award for «My Daughter the Terrorist»in 2010, and in 2021 wrote the biography «Bly til Gull», which will be printed in second edition and published in English as «Out of the Ashes» this year .

I Wipe My Feet On You

Coconut fibre doormats with rubber backing, hand screen printed, 10 doormats each 90 x 60 x 1,7 cm

NADINA HELEN BAKOS

Jeg kommer fra en bondefamilie i Østerdalen . Som eldste datter ble det forventet at jeg skulle bli bonde og følge i fotsporene til forfedrene mine . Da jeg var 12 år fikk jeg mitt første kompaktkamera i plast . Mens jeg fotograferte forstod jeg at det var kunstner jeg skulle bli . Foreldrene mine gjorde alt de kunne for å overtale meg til å forandre mening, men jeg visste at uten kunst ville livet mitt være meningsløst .

Seks år senere flyttet jeg til Oslo for å studere kunst, kunsthistorie og kunstfilosofi, først på Oslo Fotokunstskole og senere ved Robert Meyer Kunsthøgskole . Skolen ble et sted for nysgjerrighet og utfoldelse . Her kunne jeg skape historier, nye verdener og eksperimentere med identiteter, uttrykk og kontraster . Jeg kaller meg selv historieforteller som bruker kamera som verktøy . Prince var mitt store forbilde da jeg var ung fordi han lekte med kjønnsroller . Dette verket er min hyllest til han .

www nadinahelenbakos no | Instagram: @nadinahelenbakos

Elephants & Flowers

Print på papir, 80 x 60 cm

NILS RIEDL

Livet handler om å være underveis og om å bli preget . Vi er alle fremmede i eget liv til å begynne med . Vi må finne ut hvem vi er og hva vi vil . For noen koster endringene mye . For mange forblir det innerste ofte kapsler inn i tanker, drømmer og lengsler . For meg kom lengsler til uttrykk i møte med en religiøs kunst som lot noen nakne menn henge i rom jeg fant trøst og håp i . Ingen problematiserte Sebastian, Jesus eller Johannes, som var den disippel Jesus elsket, ingen problemstiserte at himmeldrømmene i renessansen var full av store fine muskuløse mannekropper . Så hvorfor skulle min lengsel være feil?

Som pilegrim lar jeg meg berøre . Det skal jeg fortsette med .

Nils Riedl er sokneprest og kunstner som for tiden bor og arbeider i Gildeskål, kulturforstad til Bodø2024 . Han har stilt ut med Skeive kunstnere / PrideArt siden 2002 .

In Paradisum – Pink Heaven – Don’t Tell Anyone

Olje på lerret, 150 x 150 cm

OLE LUDVIG VANDBAKK

Født og oppvokst i Kautokeino, bor og arbeider i Oslo .

Stonewall-serien tar utgangspunkt i Stonewallopprøret . Dette arbeidet i serien, «Stonewall 2», er en en homage til Marsha P . Johnson .

Det andre arbeidet som vises i utstillingen: «3 Beaivvaza» tar utgangspunkt i samisk mytologi, sagn og runebommen / goavddis, og undersøker seksuell orientering, kjønnsoppfattelse og kjønn i denne kontekst . Beaivi, solen og guden, er den sentrale kraft – flytende og altomfattende . olevandbakk@gmail .com

Stonewall 2 Fotoprint, 93 x 70 cm

PER EGIL RAMSØY

Before the European settlers came and stole their land, history and culture, the Native Americans had a culture where gender diversity was accepted . The modern term, although disputed, is two-spirit . Both male-bodied and femalebodied two-spirit were accepted and played a significant role in their society . They were shamans, weavers artisans, etc ., even chiefs . Two-spirit people typically formed sexual and emotional relationships with non-two-spirit members of their own sex, forming both short- and long-term relationships . The faces express the artist impression, and not any tribe in particular .

Two-spirit dark

Keramikk på metall, 50 x 20 x 10 cm

ROLF FLATMO

Rolf Flatmo bor i Oslo og arbeider med foto og maleri, samt håndlaget papir . Han har hatt en rekke separatutstillinger og deltatt på mange kollektivutstillinger i Norge og utenlands og er innkjøpt av flere offentlige samlinger .

Verket «Sladdet», som han viser på denne utstillingen, er basert på et foto fra Basilica di Santa Maria della Steccata i Parma .

Sladdet (Parma Rolf Flatmo)

Foto DGA print på Hahnemühle Smooth Photorag, 50 x 35 cm

RONNY VIKA

Rå nordisk myr, fjord, folka levar her – blaute «Ro deg ei tur» seier ho . Du slår åra tel pinneved, og fyrer opp peisen . «Ho sakk, jolla» ymtar du . Ei forklåring, unnsleppe vasskaos i storma utanførr . «Spikk ei ny» – ho vill meg te livs . «Hent hennar opp att» ifrå fjord botten . Båten fridomen søkjen . Han lét att døra, og vandrar berga øver langs fjordarmen . Eg let søkja deg med, han grundar . Stille attmed åstoppen i stormkasta . Ei ro, endeleg . Vasskoken står kring føtene, han symjar tebars . Långe drag i fråda hav . Ei munter tone spring lett om leppane, i kvar ande han stjel . Kvin or lufta eltar dei inn i songen, han høyrer no so ho er vekke . Fred, lytta, dykka te trebåten, ho ventar i djupet . Svart myrker, isen slipa ho glatt, fjordveggan . Han strauk med fingran, brystet ned opp åleglatte steinfurer . Slim i håra, vakker vill . Båtliket slepa i tørra, heva . Sterke synger, tonar aldrig høyrde, urtonar ljomar i eikelegger . Hær «fylj meg» dei gjer . Han vender seg mot ho, nye tider no . «Dreg» kommanderar ho han . Havsskorpa flyte likt på runde jorda, øveralt han kjeme, er innfødde velfødde . Lukkelege ei stund i striden . Fjorden rein der heime, han dreg ho båtbotna up øver fjerdestein og elvedrag . Skråpar framtida si ut or berggrunn . Ei hevdsmann hevdar dei . Fatla deg i ope hav te nordljos‘ sken . Bryt dei bølgane, te innst i fjordmunningen, dit berre du kjennar vega . Riket er ditt, i all æve, påstår ho . kvakksalvar lyt deg brenne . Han smiktar ei dans, ho syngjer, berga vakar . Saman so sterke . Oss i lag . «For all tid» all tid – han kvilar i augo . arren gror, og styrkar troa .

Kingmaker

Vinyl, 150 x 100 cm

RONY CHANDRA

I‘ve been waiting for you in the Black Mountain .

Black Mountain

Acrylic paint on canvas, 80 x 80 cm

SIREN CLARKE

Maleriet symboliserer en egen erfart opplevelse da jeg kom ut av skapet .

Out there

Mixed media på lerret, 120 x 200 cm

STEPHAN LEE UDBJØRG

«We earned our rainbow stripes by putting up with hard rain.» from the book GAy bAR

Stephan Udbjørg’s art often transcends conventional boundaries, blending the digital realm with the urban landscape to create a distinctive and immersive experience . The ability to merge technology with street art opens up new avenues for storytelling interaction . It’s a fascinating blend of creativity, technology, and urban culture that pushes the boundaries of traditional artforms . Overall, this artist’s exploration of «Rough Angels» through digital painting represents a captivating blend of rawness, emotion, and urban storytelling that leaves a lasting impression on the viewer . His ability to infuse street-inspired aesthetics with digital artistry showcases a promising talent in the contemporary art scene .

He traveled early to North America, where he lived and worked for many years doing scenography, film and video production, as well as graphic design, in NYC, Los Angeles and Toronto, creating graphic profiles and product designs . He helped pioneer the erotic NYC television programming with his European openness and fresh imagination . His global travels allowed him to spend much time in Asia, which has influenced him greatly .

Fuck Hate for life . Instagram: @stephanallart

Zamariel Print / akryl / lerret, 100 x 250 cm

STIAN TJERNSMO

Se meg!

– Det måtte 5 dager og 4 staute, brautende karer i en pågående terapeutisk øvelse til for å få disse ordene ut av meg.

Selvportrettet som vises i denne utstillingen er tatt på et hotellrom i København i oppløpet til det som skulle bli flere år med selvransakelse, terapi, & en skikkelig pause i mitt liv . Når alt krasjer, når hverken substanser, pikk, godteri eller nye klær funker lenger . Når kroppen sier stopp og hodet ikke vet hva, eller hvor det skal . Når døden står i kø rundt deg, og verden stenges ned, men du er selv sprell levende uten mål eller mening . Ikke ble det barn likevel heller . Hva nå?

København 21 02 2020

Se meg

Print on paper, 75 x 55 cm

SVEIN FUGLESTAD

På begynnelsen av 1990-tallet var homomiljøet i Oslo sterkt rammet av aidsepidemien . Det var en tid preget av smittefrykt, stigma og høye dødstall, med få møtesteder for sorg og savn . For å møte de berørte menneskene der de var, tok Aksept – senter for alle berørt av hiv – initiativ til en nattmesse på dansegolvet til homodiskoteket Den Sorte Enke høsten 1992 .

Svein Fuglestad var ny sivilarbeider på Aksept, og fikk ansvaret for gjennomføringen av arrangementet sammen med prest og daglig leder Helge Fisknes . I denne forestillingen tar han oss med 30 år tilbake i tid og inn i en interaktiv musikalsk fortelling om prosessen rundt Enkemessen . Et rom for å sørge og minnes døde venner, en mulighet for å stå sammen i solidaritet og løfte fram håpet . www sveinfuglestad no

Vi er her for å tenne lys – En musikalsk fortelling om Enkemesse i en allehelgensnatt Sceneopptreden

TOM GARRETSON

Artist, writer, producer, composer .

www .tomgarretson .com

GO-GO BOY

C-print on fiber-based museum quality paper, 70,5 x 52,5 cm

TOR HALVORSEN aka T.H.E. CREATOR

«REISEN TILBAKE TIL LYSET»

I løpet av et sekund åpner tanken og følelsen seg . Jeg puster tungt ut av mitt gamle jeg, og inn i mitt nye Liv med et lettelsens sukk .

Som tjenestemann fra det store Univers tar jeg på mitt nye livskostyme og trer inn i en Orden for Menneskeheten .

Glemt er mitt ego til fordel for Kjærligheten . Kjærligheten som jordens vesen trenger så sårt . Med enorm kraft lyses jeg opp, og med blikket hevet mot himmelen løfter jeg min hånd og vinker . Himmelen har visst fest for meg i aften . Tor Halvorsen

Mitt bidrag viser et teppe, mine skritt etter skritt mot lyset og kjærligheten.

Lyset som gjør at alt vokser og gror.

Teppe 200 cm i diameter, og en svevende chiffon-søyle med lys og bevegelse.

Reisen tilbake til Lyset

Chiffon, lyskaster, gulvteppe, maling, diam . 2 m, høyde ca 4 meter

TORILL PALLESEN

Ønskedassen III er for deg som vil ha en romsligere verden hvor vi setter pris på at vi ikke er prikk like . Hva er det du ønsker å endre hos deg selv eller andre? Hva ønsker du å kaste rett i dass hvor det hører hjemme? Ta en lapp, skriv ned og kast lappen i Ønskedassen III .

I 2023 ble Ønskedassen I fremvist under Pride Arts utstilling «Kampen fortsetter», og utviklet seg deretter til Ønskedassen II til utstillingen «Wunderkammer», begge i Oslo . Under disse utstillingene samlet dassen 113 sterke ønsker fra publikum .

Jeg lover å spare på ditt ønske under Queer Ways i Bodø, og enten å vise det til andre eller dele det på andre måter hvor du er med på å påvirker fremtiden til å bli en romsligere verden .

Hold ditt hjerte varmt . Ønskedassen III står til din disposisjon .

Ønskedassen III

Porselen, plast og påkledning, 60 x 170 x 60 cm, 40 kg

TROND HAUGMARK

«Amerikabåtene» gikk mellom Oslo og New York, og hadde sin storhetstid på 1950-tallet . Amerikabåtene var på sett og vis et fristed for «sånne» som Arne Nilsson skriver om i sitt forskningsarbeid om homofile på Amerikabåtene .

Forteller og jazzsanger Trond Haugmark har latt seg inspirere av dette arbeidet og skrevet fortellingen om Iver og Johannes, begge tidlig i tjueåra, som får jobb om bord en av båtene . Iver som pianist og Johannes som servitør . De deler lugar og blir gode venner . Tiden i New York, og det nye de opplever sammen, endrer deres forhold for all tid . Det er ikke lett med kjærligheten som ikke våger å si sitt eget navn . Vil de noen gang kunne være kjærester?

Trond Haugmark guider deg gjennom denne fortellerforestillingen, hvor sanger og historier smelter sammen i en jazzig og skeiv fortelling om ung forelskelse mellom to unge menn . www .trondhaugmark .no

Foto: Kay Arne Johansen

TRYGVE SKOGRAND

Jeg har arbeidet kunstnerisk med fotografi og digitale teknikker siden slutten av 1990-tallet. Et tilbakevendende tema i arbeidet er det helliges møte med det jordiske, hverdagslige og kroppslige.

Da jeg var tenåring snublet jeg over følgende setning i en bok: «Du kan ikke være både kristen og homo .» Jeg selv var begge deler, og i mitt kunstneriske og filosofiske arbeid har jeg derfor søkt etter et møte mellom disse to påståtte ytterpunktene .

Jeg tror Gud skapt meg som skeiv . Med vilje, han ville ha meg slik . Han syns altså tydeligvis at det er fint med skeive, og at vi også er viktige brikker å ha i skaperverket . Verken kroppen min eller min skeivhet er noe han støtes av . Støtes du? Vil du kaste den første steinen? Har noen av oss rett til å fordømme

Guds skaperverk?

I verket I Stand Before Thee (as You Made Me) har jeg bygget en collage av digitalt manipulerte selvportretter, hvor jeg inntar ulike positurer hentet fra religiøs ikonografi . I min skeivhet vender jeg meg til Gud, akkurat slik han har skapt meg . Her er jeg, sånn lagde du meg . Brikkene faller på plass, alt er som det skal være .

www trygveskogrand com

I Stand Before Thee (as You Made Me)

Digital fotocollage på pleksiglass, 40 x 60 cm

TURID AGNETHE THEISEN

Jeg har alltid vært opptatt av flere kunstarter . Form og farge, ord og toner er de viktigste interessene mine . Fra først av har jeg likt å tegne og å fargelegge .

Fra 2015 har jeg stilt ut med Pride Art, og også deltatt på to utstillinger fra galleri, jeg har også hatt separatutstilling .

Jeg maler hovedsakelig med akryl på lerret, og det er abstrakte utrykk jeg skaper .

Jeg er sanger og jeg spiller flere instrumenter . Jeg skriver prosadikt på nynorsk . Og jeg oversetter sanger til nynorsk .

Ankring

Fettstifter og tusj på tegnepapir, 30 x 40 cm

YAMEN NAWA

Syrian artist . He living in Germany .

Yamen started painting very young, and went on to study fine arts in Europe, which has influenced his art . He is known for portraying life with skillful accuracy . His paintings have rich and complex traditions in style and current social matters . In addition to a series of surprising portraits, he has an eclectic collection of work that adopts unique visual elements, diverse techniques and methods .

The paintings reflect the issues in the context of same-sex and transgender relations that searches for a common ground, and may facilitate the exposure of a group in society that has experienced physical abuse and discrimination, and at the same time respecting the culture of society and its laws that impose restrictions on such sexual relations . This is a difficult task to portrait in light of the complexities and its connection to a wide range of social and political concepts .

The paintings demonstrate homosexuality at global sphere, and particularly in middle eastern culture . The artworks embodies the suffering of homosexuals, whether with violence, or the geographical and historical location throughout the ages, heredity, scientific studies, genetics, and their right to live that guarantees their rights, at least as human beings .

Escape

Acrylic on canvas, 106 x 137 cm

SKEIV SNUBLESTEIN

Terrorangrepet ved London Pub i 2022 var ikke første gang homofile liv ble offer for andres hat. Vi har mistet mange, og vi skal miste flere – fordi altfor få bryr seg, og fordi altfor mange går inn for å gjøre det umulig for mange av oss å leve gode liv, eller leve i det hele tatt.

Det foregår et pågående, indirekte folkemord mot oss, også i Norge . Folkemord defineres som drap, alvorlig skade og annen ødeleggelse rettet mot en gruppe mennesker på grunn av deres tilhørighet til en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe, med et formål om helt eller delvis å ødelegge gruppen . Seksuell legning og kjønnsidentitet bør også inkluderes her . For å sørge for at terrorhandlingen som rammet oss alle for et år siden, vil Pride Art legge ned en skeiv snublestein i gaten foran London, hvor drapet skjedde, hvor skaden ble uopprettelig .

De første snublesteinene er minnesmerker over ofrene for folkemordet på jøder og andre som ble deportert under 2 . verdenskrig . Dette er små brosteiner med en minneplate i messing som støpes ned i fortauet ved steder der jøder, eller andre ofre for nazismen bodde eller arbeidet før de ble deportert og i de fleste tilfeller drept . Når man «snubler» over en slik stein tenkte kunstneren som lagde dette først som et kunstprosjekt i det offentlige rom at tilskueren blir oppmerksom på forbrytelsen som skjedde nettopp der steinen er lagt ned . Da den tyske kunstneren

Gunter Demnig startet prosjektet i 1993 ville vekke den forbipasserende til bevissthet om hva som fant sted akkurat der de befinner seg – i sitt eget nabolag . Siden

Skeiv snublestein er et kunstprosjekt startet av kunstnerisk leder i Pride Art Frederick Nathanael og realisert av glasskunstner og tidligere kurator for Pride Art Jeanne-Sophie Aas aka Neoyookaï

starten har prosjektet også blitt overført til mange andre land . Over 700 steiner er lagt ned i Norge .

Det er estimert at 10-15 000 homoseksuelle menn ble dømt for homoseksuelle handlinger og deportert til konsentrasjonsleirer under naziregimet . De ble merket med den rosa trekanten på fangedraktene . De fleste døde i leirene, ofte fra utmattelse og mishandling og eksperimenter som overgikk det andre kategorier fanger ble utsatt for . I Pride Arts kunstverk er den rosa trekanten nedfelt sammen med en tekst skrevet med pigmenter som skal tåle tidens tann i titalls generasjoner .

Det opprinnelige tyske ordet for snublestein er «Stolperstein» og kan oversettes med «noe som er i veien» . Vi vet at mange opplever det slik i møte med oss . LHBT+ mennesker drepes over hele verden bare fordi vi elsker en av samme kjønn eller bryter med normer for kjønn . I 8 land i verden drepes homofile av lovens lange arm . Under HIV- og AIDS-epidemien på 80- og 90-tallet mistet vi en hel generasjon . Viruset dreper fortsatt i usigelige mengder fordi vi ikke får informasjon, beskyttelse og tilbud .

Skeive personer er blant gruppene som melder om lavest subjektiv livskvalitet, og de er også gruppen som er minst fornøyd med livet, slår rapporten fast i en fersk livskvalitetsundersøkelse fra SSB . 40 % av skeive er lite tilfreds med livet sammenlignet med 28 % i befolkningen generelt . Mens 44 % av skeive er lite fornøyde med egen psykiske helse, svarer 26 % av hele befolkningen det samme . Andelen homofile menn som har forsøkt ta sitt eget liv er 3 ganger så store som blant heterofile menn . 4 ganger for bifile og 6 ganger så stor blant transpersoner . Som FRI-leder Inge Alexander Gjestvang svarte, burde denne statistikken skape et jordskjelv i det politiske landskapet .

Det indirekte folkemordet handler om den enkeltes møte med hverdagstrakassering og hat, i hverdagen som i sosiale medier, i meningsspaltene og i politiske ytringer . Vi har alle et ansvar, også innad i de skeive miljøene . Men mest av alt er det myndigheten og makthaverne som skal bære ansvaret for unnlatelsessynden . Vi vet så inderlig vel, og likevel fortsetter det, og det går i feil retning . De som styrer har makten og verktøyene for å skape endring, og de har ansvaret . Likevel unnlater de å ta tak så det virker i et problem som fører til at folk dør hele tiden .

Dagene før terrorhendelsen lot PST og etterretningstjenesten være å etterforske og unnlot å gripe inn mot en varslet voldshandling . Dersom det samme ble varslet mot andre truede minoritetsgrupper, så hadde de aldri latt det være . Det at politiet og PST, regjering og kommunen ikke sørget for at vi kunne vise oss sterke, men gi tapt overfor hele samfunnet, er en unnlatelsessynd vi ikke kan akseptere . Det at de anbefalte oss å skjule oss, avlyse vår livsnødvendige markering og protest og ikke engang kunne møtes og samles, er å gå 50 år tilbake i tid . Dette er gjennomgripende i samfunnet . Det starter allerede i skolegården, der «jævla homo» er det vanligste skjellsordet, og det er økende . Dette har vi visst i mange, mange år . Og det fortsetter helt inn i alderdommen når folk velger å gå inn i skapet igjen eller velger å gå ut av livet for å slippe trakasseringen og smerten vi nå har avdekket at er enden for mange eldre skeive som ender på sykehjem .

Plakaten til «10 blå menn», 1985 av Fin Serck-Hanssen . Plakaten ble refusert av Metropol, homoforeningen NDF-48 . Homomangfoldet ble for mye å vise frem selv for forkjemperne av mangfold . Dette sier noe om styrken av tabuenes og diskrimineringens kraft selv 13 år etter avkriminaliseringen .

«Art is not a mirror to reflect reality, but a hammer with which to shape it.»

bertolt brecht

SKEIV KURATERING

OG KUNSTAKTIVISME

i Oslos loft, kjellere og undergrunn

Historien om en av verdens lengste sammenhengende formidlere av skeiv kunst

Under radaren, tabu og vakuum Internasjonalt kan man se en bevegelse rundt skeiv kunst allerede på slutten av 1800-tallet, ikke minst i Berlin . På 1960- og 70-tallet blomstret den i lys av Gay Liberation Movement, som tok fart parallelt med frigjøringsbevegelser og ungdomsopprør over hele den vestlige verden . Den tidlige skeive kunsten har i liten grad eksplisitt uttrykt ikke-heterofil seksualitet . Skeive kunstnere har lenge måttet orientere seg under radaren gjennom «kodede» fremstillinger av skeiv kjærlighet gjennom bruk av kunstens sublime, subtile budskap og virkemidler . Uansett hvor «skjulte» kunstnerne var, ble flere oppfinnsomme nok i sine dobbeltliv til at deres livshistorier

ble nedtegnet . Indre liv, uoppfylte lengsler, seksualitet, livssmerte og fellesskap som brøt med konvensjonene, ble tematisert i koder, som man lærte å kjenne igjen . Menn med gult slips eller sokker, Hanky Panky-kodene som signaliserte seksuelle preferanser, ring i høyre øre og så videre, gjorde det mulig å identifisere hverandre sosialt . I kunsten og i hjemmets dekor var bilder av St . Sebastian for mannlig homofile og Venus-speilet for lesbiske viktige referanser .

Kunst er viktig, fordi den tilbyr en unik frihet til å gå inn i det som ikke er legitimt å snakke om; det forbudte, det tabubelagte, det unevnelige . Selv om lesbiske ikke ble omfattet av straf-

Plakat til den første skeive gruppeutstillingen «Natt&Dag» i 1985 med illustrasjon av initiativtaker Øyvind Rauset «Ensomhet med Dyne», som nå er både i Pride Arts og Elton Johns kunstsamling .

felovens paragraf som kriminaliserte homofile, og at straffeloven stort sett var sovende, var det sosialt sett en ulevelig risiko for de fleste å bli identifisert som homoseksuell . Selv mange år etter opphevelsen av kriminaliseringen, ville det få alvorlige konsekvenser å bli identifisert som skeiv . Det å ikke ha en kultur å speiles i og bli bekreftet gjennom, gjør oss fremmede for oss selv . Det å skjule seg for samfunnet gir en dobbel fremmedgjøring . Kunstnerne kan tangere det som ingen andre samfunnsarenaer våger gå inn i . Viktigheten av å uttrykke seg

illustreres av høyesterettsdommen, som i 2018 avkriminaliserte homofili i India . Her står det: «Denial of self-expression is akin to inviting death» . Det at noen våget og stå imot konformitetspress og implisitte og eksplisitte trusler, er avgjørende for overlevering av kultur og bygging av identitet . Alternativet ville være dødelig indre og ytre meningsvakuum . På mange måter forutsetter politisk frigjøring kunstens sprengkraft og evne til å berøre og endre folk . Den forutsetter også hvordan vi ser og forstår hverandre og selve virkeligheten . Denne

artikkelen handler om kunstnerne som ikke skjulte seg, og den skeive aktivistiske kunstens organisering og utvikling i Oslo i vår nære fortid . En fortid som ikke kan spores lengre tilbake, fordi det var kriminelt å være synlig, og fordi vi mistet en hel generasjon av kreative og fargerike folk i «homopesten», da aids la deler av homolandskapet øde på 1980- og 1990-tallet .

Skeive utstillinger

I skeivt kulturår snakkes det mye om lovverkets og offentlighetens begrensning av skeives liv . Men historisk var det heller ingen automatikk i at skeiv kunst var velkommen i skeive miljøer . En av de aller første spesifikt skeive kunstutstillingene i Oslo ble arrangert våren 1985 .

Da Fin Serck-Hanssen skulle stille ut sin serie «10 blå menn», som var ment å synliggjøre homomangfoldet, ble dette mangfold for drøyt for homobevegelsen . Homomiljøet var konservativt, og menn skulle kle seg pent med skjorte og slips, ha velstelt frisyre og høre på slagermusikk . Menn i dameklær, gummi og lær, som noen av bildene portretterer, var tabu . I dag inngår bildene i den norske nasjonalskatten i Nasjonalmuseets samling . Fin forsøkte å henge opp en plakat for utstillingen på Metropol, det viktigste møtestedet for norske homofile på 1980-tallet, men plakaten ble refusert

Fram til 2015 var det stort sett i kjellere, toaletter og festivaltelt skeive kunstnere kom til for å vise sine utstillinger . I Skeivt kulturår er det fortsatt kun toalettene initiativtakeren Nasjonalmuseet hadde mulighet til å slippe kunstnerne til i .

av Forbundet av 48, forgjengeren til FRI, som eide Metropol . På Café de Stjil fikk han derimot vise bildene sine .

Skeiv kunst har hovedsakelig blitt vist i de skeive tidsskriftene, på utestedene og under pride-festivalene . Det er der skeive først og fremst har vært synlige, det er der vi har kjempet, det er der vi har kunnet finne og møte hverandre

I Løvetann fødes tanken på at kunsten ikke bare kan være homoseksuell, men eksplisitt lesbisk, men med spørsmålstegn . Kvinneperspektivet har alltid stått i bakgrunnen for mannsperspektivet, også i den skeive frigjøringskampen .

uten altfor stor risiko . Man finner mye skeiv kunst om man graver i de skeive tidsskriftene «Løvetann», «Umulius», «Fritt fram» og «Blikk», og senere «MELK» og flere andre . Samlingsstedene Kvinnehuset, Homohuset, Skippergata 8 (1981/1982) og utesteder som bl . a . Metropol og Gamle Enka i Youngsgate, Cafe de Stjil, Potta og

London, samt diverse klubb- og barkonsepter, har gjennom historien vært de sentrale arenaene for skeiv kunst og kultur . To skeive steder som ikke bør glemmes er Blitz og Hausmania, som representanter for motkultur, spesielt radikal ungdomskultur som punkere og anarkister, med utgangspunkt i okkuperte bygninger .

Skeive kunstkollektiver

Det første offisielle skeive kunstnerfellesskapet i Norge stod det kvinneaktivistiske verkstedet SFINXA (1970-1985) bak . Den åpne skeive kunsthistorien begynner kanskje her og ikke minst i kollektivets faksimile Lavendelexpressen og teatergruppa Livets Mangfold (1977- ca . 1985), som hadde utspring i og rundt Lesbisk Bevegelse (1975) .

«Natt & Dag» våren 1985 regnes som den første offisielle kollektivutstillingen med homofil som tema i Norge . Utstillingen ble avsparket for en av verdens lengste sammenhengende tradisjoner for skeive kollektivutstillinger . Initiativtakeren og flere av 1980-tallets pionerer er fortsatt engasjert i det kunstnerstyrte fellesskapet, som i 2001 fikk navnet Skeive Kunstnere, som i dag utgjør organisasjonen Pride Art . Utstillingen i 1985 var på Galleri Hjerterommet ved Jernbanetorget og presenterte arbeider av 15 kvinnelige og mannlige kunstnere med formålet å vise at det også gikk an for skeive å gi vår kjærlighet og seksualitet et billedtrykk .

Pionerene Ane Reppe og Øyvind Rauset stod bak importen av initiativet «Nordiske homofile kunstnere», som hadde startet et par år tidligere i Sverige og Danmark . Kunstnergruppen hadde som formål «at udbedre kendskabet til den

specielle kultur, som homoseksuelle lever i og udtrykker sig igennem, samt at udvikle den» . Etter «Natt & Dag» fulgte årlige skeive kollektivutstillinger, en tradisjon som stoppet i Sverige og Danmark men har vært videreført i Oslo . Det mest eiendommelige ved tradisjonen er at selv etter 40 år er utstillingene fremdeles kunstnerstyrte og sidestiller uetablerte og profesjonelle kunstnere .

Utstillingen i 1985 vakte stor oppsikt og fikk en helside både i VG og Dagbladet . Den trakk 2452 besøkende i løpet av de to ukene den var åpen, og utstillingen bar preg av at den ble arrangert knapt 13 år etter at homofili ble avkriminalisert . 1/3 av befolkningen synes da at «homofile burde begrense sine tilbøyeligheter», som man kunne lese i Dagbladet samme dagen .

Etter en storstilt utstilling på Black Box, Aker Brygge i 1988, kalt «Vibrasjoner», med 23 utstillere og 100 kunstverk, gikk man over til mindre og mer spredte utstillinger på1990-tallet . I 1996 ble utstillingen holdt i de gamle toalettene på Østbanen . Utstillingsarkitektonisk er dette interessant med tanke på at toaletter og pissoarer har en viktig kulturell betydning for skeive, fordi de var en av få møteplasser hvor skeive kunne møtes i det skjulte .

Det skeive bladet Løvetann var en viktig formidler av den skeive kunsten . Overskriften i 1987 viser hvor fremmed tanken på at kunst kan være skeiv er selv for skeive 15 år etter avkriminaliseringen .

I 2001 etablerte en gruppe skeive kunstnere et mer offisielt kunstnerkollektiv . Utstillingen «Kunst på Skeiva» i Dronningensgate 10 kom til på initiativ fra kunstnerne Jens Sølvberg og Annika Wattne Rodriguez . Her tydeliggjorde man samskapingen i den skeive kunstbevegelsen, og videreførte en bevegelse hvor skeiv kunst skulle vises på skeive

kunstneres premisser: mangfold, inkludering og bred representasjon erstatter tradisjonelle kvalitetskriterier og kuratering . Litt etter litt har dette bragt et bredere mangfold inn i det norske kunstfeltet .

I 2002 kalte man utstillingen «Råsaft», og gjengen som sto bak fikk navnet

«Skeive Kunstnere» . Denne gangen stilte kunstnerne ut flere steder: Galleri Brenneriet, Galleri 21 .24/21 .25, Galleri GUN og gallerikafeen Kaffekunst . Antall kunstnere var fordoblet, og ulike uttrykk som videoinstallasjon, tekstil, skulptur, foto, maleri, glass og grafikk var representert .

2003 ga startskuddet for solidaritetskampanjen «Skeiv solidaritet» . Dette var året da USA invaderte Irak . Skeive Kunstnere begynte en tradisjon for solidaritetsinnsamlinger . Senere begynte man også å invitere skeive kunstnere fra land, som er mer vanskeligstilt enn Norge når det gjelder skeive rettigheter, til å delta på utstillingene . En kunstaktivistisk profil ble mer tydelig, og gruppa plasserte seg i sjiktet mellom rettighetsbevegelsen og det praktiske kunstformidlingsfeltet: kunst og politikk i skjønn forening .

I 2003 var utstillingen tilbake i lokaler i Brenneriveien, i Galleri Brenneriet og i Strykejernet kunstskole . Petter Nome åpnet utstillingen, og dragqueen-dronningen Comtesse von Lüderitz var auksjonarius på kunstauksjonen . Utstillingen i 2004 ble holdt på Galleri BOA og Galleri 21:24/21:25 . Nytt av året var at musikk og dans var representert blant kunstuttrykkene . I 2005 ble Euro-

pride arrangert i Oslo, og kunstnerne kalte utstillingen «Pride Art» for å være internasjonale . Utstillingen ble igjen vist på Galleri BOA og Galleri 21:24/21:25 . Solidaritetsaksjonen ble holdt i samarbeid med homoorganisasjoner i Murmansk og Moldova . Verd å nevne fra utstillingen er fotografen Christian Bersets prosjekt «Se min kjole», hvor 12 profilerte menn stilte opp i drag (blant annet Atle Antonsen, Sputnik og Sven O . Høiby) .

Bildene ble trykket opp som kalender, og salget ga 90 .000 kroner til solidaritetsarbeidet, en rekord for aksjonen .

I 2006 var utstillingen samlet i kjellerlokalene til Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) i Kongensgate med omlag 20 kunstnere under tittelen «Skeivt kulturslepp» . Året etter ble Skeive Kunstnere en undergruppe av FRI Oslo og Akershus med eget styre og vedtekter utarbeidet av leder Per Eidspjeld . 27 kunstnere deltok med 134 kunstverk i årets utstilling, som ble avholdt i «Pride park» . I årene frem til 2014 ble Skeive Kunstnere værende i Pride Park i festivaltelt . Det var utfordrende år med dårlig underlag, gjørme og våte brostein, og ikke minst regnlekkasjer og tyveri . Vi bygde vegger i rekordfart og dekket de med det billigste stoffet vi fant på Ikea . Utstillingen ble belyst med hjelp av hundrevis av meter med

skjøteledninger og skrivebordslamper . Teltet var trangt, men det gjorde det mulig for svært mange mennesker å få tilgang til kunsten, ikke hovedsakelig den vante kunstinteresserte . I 2014 fikk vi laget et eget kunstnerområde i parken med et bredt kulturprogram . Den kjente vandreutstillingen «Queering Sápmi» startet sin ferd på området, slik andre gjesteutstillinger hadde gjort i årene før .

I 2015 gjorde Skeive Kunstnere et kvantesprang og fikk ja på søknad om utstilling i Rådhusgalleriet i Oslo . 57 kunst-

Skeiv kunst og skeive kunstnere har blitt forbigått av institusjonene frem til nylig og ikke vært ansett som relevant for majoritetskulturen . Tommy Olsson i Klassekampen er den eneste kunstkritikeren som har kommentert Pride Arts arbeid, men med fullstendig skivebom og manglende forståelse for hva skeiv kamp og estetikk handler om .

nere stilte ut 463 kunstverk . Samme år begynte Kulturetaten å støtte kollektivet, noe som har vært avgjørende for vekst og utvikling i kvalitet og omfang . Dette året var også siste gang monteringen og plasseringen av verkene ble gjort av den respektive kunstneren selv . Men valget med å unngå juryering eller utvalg som vanligvis gjøres av en kurator ble videreført . Dette kuratoriske begrepet har hele veien vært et bevisst og essensielt valg gruppa gjorde for å utfordre måten kulturfeltet ellers siler, ekskluderer, normerer og av og til sensurerer

«Hommage til Oscar Wilde» fra prosjekt GAYGING (Frederick Nathanael og Vegard Øidvin, 2017) . Verket var et de første som tok opp manglende forståelse for homofiles identitet og kultur i eldreomsorg . Det trekker samtidig frem mangelen på relevante referanser og forbilder for homofile på vei inn i siste del av livet .

ytingsrommet gjennom tradisjonelle utvalgskriterier . Skulle vi få et reelt mangfold og representasjon av alle de marginaliserte og underkommuniserte stemmene i kunsten, måtte det tenkes helt nytt . Gruppa valgte å være nysgjerrig nettopp på hva som skjer med mangfold og nytenkning, når den enkelte med støtte i et solidarisk fellesskap selv får bestemme hva som er kunst og ikke, og hva personen selv mener er viktig å vise frem og som representerer hens identitet og budskap . Slik kunne vi få innblikk i et bredt og kanskje mer

autentisk spekter av skeive menneskers liv og virkelighet .

Etter å ha leid lokaler på Håndverkeren i 2016, var Skeive Kunstnere tilbake i Rådhusgalleriet i 2017 med rekord på 70 kunstnere fra 20 ulike land . Hele 5000 mennesker besøkte utstillingen «Født sånn – blitt sånn» . Kunstnerne var fra 13 til over 70 år og kom fra hele landet . I tillegg deltok en rekke internasjonale gjesteutstillere . Regnbuebarna må også nevnes . De hadde vært med i utstillingene allerede i mange år . Gjennom årene

har Pride Art utviklet et eget program for kreative verksteder og utstillingsplass der skeiv ungdom, barn av skeive familier og kjønnskreative barn løftes fram . Dette var et viktig prosjekt for å portrettere barnas tolkning av familien og sin kjønnsidentitet, og ikke minst for å skape trygge og relevante møteplasser, der barn og unge kan møte og bekreftes av andre som er som dem .

I 2017 utviklet Skeive kunstnere sitt arbeid med skeiv litteratur og scenekunst, og presenterte et stort og mangfoldig program med skeiv underholdning og performance . Dette vakte stor begeistring . For mange ble det viktig å ha en scene og kunne oppsøke skeiv kulturformidling utenfor de folkerike og festpregede arenaene som ellers preger Pride-uken .

Trine Skei Grande, året før hun ble kulturminister, besøker Pride Arts utstilling «Blitt sånn – født sånn» i Rådhusgalleriet i 2017, her med kunstner Åse Margrethe Hansen og gruppens høye beskytter, Kim Friele Dagen etter skriver hun i avisen at dette var den viktigste utstillingen hun hadde besøkt det året . Foto: Bjørn Andre Langset Gjermundnes

2017 var også første og eneste året, frem til 2022, at en kunstkritiker har gitt utstillingen oppmerksomhet under overskriften «Altfor skeivt» i Klassekampen . Tommy Olsson (2017) omtalte utstillingen med uttrykk som «retningsløs graut», «et loppemarked» og «blodfattig appendiks», før han beskrev kunsten som plakater man selger på fortauet og anbefalte at gruppa ikke fikk fortsette med disse utstillingene . Det var en lett sak å svare han med at «Skeivt er poenget, Olsson» og poengtere at en heterofil mann kanskje ikke nødvendigvis er berettiget å være den som avblåser skeiv rettighetskamp og definerer hva skeivt mangfold og skeiv estetikk skal være . «Det er vi som eier denne bevegelsen, vi som har arvet den . Olsson sparker nedover i blinde» var vårt svar (Sikkeland, 2017) .

Skeive Kunstneres endret i 2018 navn til Pride Art, et navn vi hadde brukt ved flere anledninger for å appellere til et internasjonalt og mer mangfoldig publikum, og ikke minst styrke koplingen til pride-bevegelsen . Samtidig ble det inngått en treårig intensjonsavtale med Oslo Pride AS . Pride Art og Oslo Pride samarbeidet i 2018 og 2019 om å samlokalisere utstillingen og den politiske debattarenaen Pride House i et 1000 m2 festivaltelt på Youngstorget . Samlokaliseringen mangedoblet publikum på begge areaner med henholdsvis 15 000 og 25 000 besøk på 10 dager . Utstillingene «Shameless» og «I Fought – Therefore I am» vakte stor internasjonal oppsikt blant pride-aktivister fra mange land . Utstillingen viste nesten 600 kunstverk av over 100 kunstnere med kulturell bakgrunn fra 25 land . Deler av utstillingen vandret til Arendal under Arendalsuka og videre til Skeive sørlandsdager i Kristiansand under tittelen «Skamløs» . Dette startet en ambisjon i Pride Art om å bidra til skeive utstillingstiltak under andre Pride-festivaler rundt om i landet .

Utstillingen var nå vokst til å være en festival i seg selv og rommet en hel dags litteraturmarkering, et rikt sceneprogram med daglige innslag av performance, konserter, dragshow og

kunst- og kulturpolitiske debatter i tillegg til selve kunstutstillingen . Flere av de kunstnerne som i dag trekkes fram som representanter for skeive kunstnere fikk sine første visningsopplevelser i

Pride Art og høstet selvtillit og faglig utvikling gjennom møter på tvers av generasjoner og solidaritet mellom etablerte og uetablerte kunstnere på gruppas arrangementer .

Pride Art mottok Oslo kommunes kunstnerpris for 2018 for sin innsats innen Oslos kunstliv . I begrunnelsen stod det:

«Pride Art er Norges største og viktigste skeive utstilling (...) og et viktig og særegent bidrag til Oslo og landets kulturbilde hvor mangfold (...) Pride Art utvider, utforsker, utfordrer og beriker hovedstaden og er en viktig bidragsyter til å skape rom for alle til å leve sitt eget liv. Dette gjør de gjennom åpenhet og det enestående verktøyet kunst utgjør i kampen mot diskriminering og fordommer. Utstillingene gir oss en økt forståelse for skeive menneskers liv og virkelighet og bidrar til holdningsendringer og er viktig for Oslo i arbeidet for å skape en inkluderende, varm og raus by».

I 2020 etablerte Pride Art seg som selvstendig, nasjonal organisasjon . Samarbeidet med Oslo Pride ble avviklet . Samme år tok organisasjonen sammen

Når 1500 mennesker kom til åpningen av den skeive kunstfestivalen Wunderkammer på DOGA i oktober 2021, bare dager etter den første gjenåpning av samfunnet etter pandemien, sier det noe om behovet for å ha egne forum for skeiv kunst

med det skeive kulturtidsskriftet MELK

initiativ til et permanent skeivt kunstog kultursenter i Oslo . Dette er en ambisjon den skeive bevegelsen har hatt siden 1970-tallet . Ved å skape en frittstående arena som favner på tvers av generasjoner, gruppetilhørighet og kunstneriske disipliner, er målet å skape en trygg møteplass som bidrar til fellesskap og økt kunstnerisk aktivitet for skeive . Senteret skal utvide ytringsrommet og skape en trygg fellesarena, der bredden av det skeive miljøet kan møtes, dele kul-

turopplevelser, debattere, produsere og samarbeide . Det mest akutte er å sørge for å flytte kompetansen ervervet gjennom det løftet Skeivt kulturår gir i 2022 inn i en varig struktur . Skeive er skeive året rundt og har også behov for tilgang på egen kultur utenom pride-festivalene . De fleste minoriteter og interessegrupper har egne kulturhus, mens skeive, på tross av at vi representerer 7 % av befolkningen, mangler trygge og relevante møtesteder utenom festival og utesteder .

2020 ble det første året siden 1985 at det ikke var noen utstilling . 130 skeive kunstnere måtte pga korona restriksjonene avvikle planene om utstillingen «Un/limited» . I 2021 kom imidlertid revansjen «Wunderkammer», Norges første skeive kunst festival på DOGA, som tok imot 10 000 besøkende på 10 dager .

En kommentar til utstillingen som er interessant å løfte frem er kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum som uttrykte følgende:

«Jeg synes at mitt liv er blitt lettere fordi dere har tatt den kampen (...) men det er et tilleggsperspektiv her. (...) Jeg ser at den kampen dere har stått i så mange år, for kjærlighet og kropp, utvider rommet og blir tatt på vegne av oss alle. Det er lettere å være hetero på grunn av denne kampen,

Pride Art med medlemmer og ledere tilbake til 1985 tar imot Oslo kommunes kunstnerpris på Oslo rådhus i 2018. Fra venstre ordfører Marianne Borgen, leder av Oslo Pride Fredrik Dreyer, Maud Bianca, kurator Malcolm McKerlie-Hollist, Bjørn André Langset Gjermundnes, Frederick Nathanael med diplomet, Øyvind Rauset, Marc Kiska, Linnea Syversen, Per Eidspjeld og leder av kultur- og utdanningskomiteen Harald Nissen.

slik den kommer til uttrykk her. Det skaper mindre rigiditet, mer åpenhet, og dermed lettere også for oss så manøvrere i verden og i kjærligheten og i kroppene våre. Jeg synes at mitt liv er blitt lettere fordi dere har tatt den kampen. Det fortjener dere som har stått i den kampen i så mange år en stor, stor takk for på vegne av oss alle.»

I 2022 ble Pride Art tildelt den høythengende og symbolsterke tittelen som årets Olsokkunstner av Stiklestad Nasjonale Kultursenter, som resulterte i en stor utstilling med over 300 verker fra 60 kunstnere omkring skeiv tro, åndelighet og meningen med livet .

To av Pride Arts mest sentrale prosjekter i Skeivt Kulturår har vært utstillingene i samarbeid med Oslo Museum . På utstillingene, som var definert som pilotprosjekter, har Pride Art samlet

Pride Art bygges på solidaritet mellom etablerte og profesjonelle . Felleskapet er en avgjørende kilde til erfaringsoverføring og støtter frem marginaliserte stemmer og viktige nye perspektiver . Internasjonal solidaritet er sentralt, og til gruppas 15-årsjubileum ble spesielt skeive flyktninger og asylsøkere invitert til å delta .

viktige erfaringer for å etablere det planlagte skeive kunst- og kultursenteret . På Interkulturelt Museum samlet vi representanter for samtlige skeive organisasjoner i utstillingen “Grenseløs – Ikke om oss uten oss” i de tidligere lokalene til Grønland politistasjon . I utstillingen ble et fragmentert skeivt organisasjonsliv, preget av kamp om ressurser og

synlighet, ført sammen gjennom kreative uttrykk for å portrettere nyansene i det skeive mangfoldet, der politiske og religiøse forskjeller legges til side . På Bymuseet formidler utstillingen «SKAPE(T) – Undergrunnsstemmer og frigjøringskamp i skeiv kunsthistorie» norske skeiv kunsthistorie for første gang .

Skeivt Kulturår kan bli et blaff . Og det kan bli til varig endring i strukturer og praksiser . Jeg tror det avhenger av at store aktører bruker sin makt til å løfte frem de som faktisk er blitt forbigått, som mangler ressurser og referanser til å komme til . Mest av alt må de legge vekk faglig stolthet, fremmedfrykt og bli flere hakk mer uredde enn de liker å smykke seg med i mandater og formålsparagrafer .

Jeg håper det alltid vil finnes et Pride Art, som alltid vil fortsette å utfordre de vektskålene som styrer hvilken kunst som defineres som verdifull og relevant . Jeg håper dette fellesskapet ikke slutter åpne det nåløyet man må igjennom for å bli synlig . Og jeg tror det er viktig at det finnes noen som protesterer mot at noen få innen kunst- og kulturverden

kilder

Dagbladet, juni 1985 Referert til i samtale med Øyvind Rauset, 2018 med Frederick Nathanael

FirstPost, 2018 . ’Denial of self-expression is akin to inviting death’: CJI Dipak Misra’s key remarks in Section 377 judgment Lokalisert 23 Mai 2022 på: www firstpost com/india/denying-expressionof-sexual-orientation-akin-to-inviting-death-cji-dipakmisras-key-remarks-in-section-377-judgment-5126701 html

Hatterud, B (2013) . Fin Serck-Hanssen . Lokalisert 26 mai 2022 på http://www kunstplass5 no/ utstillinger/2013_5_I_see_rainbows/fin html

Ljøgodt, K (2017) . Skeiv kunst forbigås i Norge . Minerva . Lokalisert 1 februar 2022 på: www .minervanett .no/homofili-homofobihomohistorie/skeiv-kunst-forbigas-i-norge/166580

Nafstad, A (2016) Hvilke historier skal fortelles? Museers ansvar i inkludering, formidling og bevaring av minoritetsgruppers historier Lokalisert 2 mars 2020 på: www . tidsskriftetmelk .no/posts/hvilke-historier-skal-fortelles

tilskrives makt til å definere hva som er bra kunst og dårlig kunst, verdifull kunst og verdiløs kunst, profesjonell kunstner og uviktig amatør . Den skeive kunsten gir mening først og fremst i spennet imellom det heteronormative og mainstream . Det kjennes viktig å bli anerkjent av den etablerte og offisielle kunstverdenen, samtidig vil vi også alltid være en motmakt, alltid virke forstyrrende på det som er mainstream og populistisk . Det er det skeive i sin essens .

Frederick Lucius Nathanael (f. 1981), psykoterapeut, aktivist og kunstner. Har vært aktiv i utviklingen av kunstnerkollektivet Pride Art siden 2007 og ledet organisasjonen siden 2014. Kurator og formidler i Skeivt Kulturår, bl.a. som mentor for Nasjonalmuseet. Hans kunst er kjøpt inn av bl.a. Nasjonalmuseet og Kistefos Museum, og stilt ut på åpningsutstillingen til Nasjonalmuseet 2022. Initiativtaker til etableringen av et skeivt kunst- og kultursenter i Oslo.

Artikkelen er tidligere publisert i Oslo Bymuseums antologi Byminner: Skeiv Oslohistorie 2022 Side 92-104

Nafstad, A (2016) Hvilke historier skal fortelles? Melk nr 4 Lokalisert 3 desember 2021 på www tidsskriftetmelk no/posts/ hvilke-historier-skal-fortelles?fbclid=IwAR1bFpp0SatWBS8 W5bTP5lfvOSlpFqmIn1-Clf_5A9Ct5WCGRSGGYp00NQQ

Olsson, T (2017) Altfor Skeivt Klassekampen, 5 juli

Pride Art (2021) Vår historie Fortalt av Annika Wattne Rodriguez og Frederick Nathanael Lokalisert 10 Mars 2022 på: https://www prideart no/var-historie/ Rauset, 2018 . Upubliserte intervjunotater med kunstneren av Frederick Nathanael

Sikkeland, H (2017) «Skeivt er poenget, Olsson!» Klassekampen, 17 . juli

Solli, M F (2019). Ta et initiativ – Bygg en barrikade!” UngMob, Blitz og 80-årenes ungdomsopprør Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Lokalisert 13 mars 2022 på: www duo uio no/bitstream/handle/10852/73102/ Masteroppgaven-solli-1-- .pdf?sequence=1&isAllowed=y

Ås, I & Gjevjon, T (2020) Vi spiste, sov og drakk feminisme. Sfinxa - lesbisk trykk

EN SKEIV OG STOLT TAKK!

Vi vil rette en stor takk til alle som har stilt opp med uvurderlig frivillig innsats blant kunstnerne og ikke minst våre sponsorer, tilskuddsgivere og samarbeidspartnere som har gjort dette prosjektet mulig .

Katalogproduksjon og prosjektledelse

Trygve Skogrand, Passion&Prose bokdesign, passionandprose.no

Trykk Link Grafisk / linkgrafisk.no

STIFTELSEN SEBASTIANS HJERTE

ARCTIC ULATION OF FAITH