Artist Catalogue for "Kampen fortsetter" - Pride Art exhibition 2023

Innhold

Informasjonsplakat fra utstillingen «Skape(t)» (Grafikk: Morten Nordstrøm Ingebrethsen)

Did you want to see me broken? Bowed head and lowered eyes? Shoulders falling down like teardrops, Weakened by my soulful cries?

You may shoot me with your words, You may cut me with your eyes, You may kill me with your hatefulness, But still, like air, I’ll rise.

You may write me down in history

With your bitter, twisted lies, You may trod me in the very dirt But still, like dust, I’ll rise.

Fra Maya Angelou «Still I Rise», (1978)

«Kampen fortsetter» er en markering av årsdagen for terrorangrepet som rammet den skeive befolkningen 25. juni i fjor. Angrepet skjedde mot et bakteppe av varslet opptrapping av hat – i kommentarfelt og blant ekstremistiske grupper som satte skeive øverst på agendaen for terrorvirksomhet. Etter at det utenkelige skjedde, skulle man tro at samfunnet som helhet våknet opp og slutter å tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv. Men fortsatt blåser vinder av hat, nærmest sterkere enn før, og friheten og rettighetene vi har kjempet for er truet. «Kampen fortsetter» – det er i alle fall sikkert! Og vårt våpen er kunsten – den som bygger broer og skaper forbindelser, på tvers av uenigheter og det som skiller oss, til tross for redsel og harde hjerter.

Prideparaden i 2022 ble avlyst av politiet. Men frustrasjonen og sinnet hos oss skeive var for stor til å stoppes. Spontant samlet det seg en stor skeiv folkemengde i sentrum, og selv om vi ikke visste om det var med faktisk fare for eget liv, gikk vi gråtende og ropende gjennom gatene og ropte sammen for våre rettigheter: «Kampen fortsetter!»

Denne utstillingen markerer også vår insistering på at Skeivt kulturår ikke kun skal bli et blaff, en rosavasking av dårlig samvittighet, et éngangsløft for å bøte på usynliggjøring i det offentlige kunstrom, eller et kryss i margen på det offentliges bucket list. Vi er kommet for å bli, og vi skal synes, være trygge og ha en plass i mer enn én uke eller én måned av året. Pride Art har vært en av få, og lenge den

eneste, aktøren som har formidlet spesifikt skeiv kunst i det offentlige rom mellom 1985 og det året skeiv kunst og kultur ble et satsingsområde i 2022. Pride Art hadde et ekstraordinært år i fjor. Som aldri før viste vi frem kunst over hele landet, og til mange fler enn noen gang. Vi satte opp 12 utstillinger inne på kunstinstitusjoner og ute der folk ferdes, og nådde over 1,5 millioner nordmenn med skeiv kunst. Vi holdt omvisninger og kunstverksteder for pensjonister og helsepersonell, ungdommer og kultureliten, folk flest og alle andre, over hele landet.

Men ser man på bevilgninger fra det offentlige og stiftelser endte kulturåret som et politisk korrekt blaff. På tross av angrepet for ett år siden, på tross

«We’re here, we’re queer and we won’t disappear!»

av at dobbelt så mange skeive som heterofile er lite fornøyd med livet sitt, på tross av at skeive og våre allierte er redde for å samles og synes – så etterlates vi på flere måter til å kjempe kampen alene, uten ressurser, utenfor fellesskapet. Det er vi vant til. Og vi reiser oss like fullt. Vårt statement er derfor dette: Etter 50 år med kamp i parade, etter 50 år med trygge, skeive rom begrenset til én uke på sommeren, et par puber og en klubb – så markerer vi åpningen av et av verdens første skeive kunst- og kultursentre med denne utstillingen. I 2019 begynte Pride Art denne prosessen, som nå er landet med SKOKS i lokalene til Sofienberg kirke. Vi har fått en møteplass hvor vi skal skape, inspirere, formidle og kjempe med kunst og kultur som bindeledd og verktøy for sosial endring og frigjøring. Gratulerer alle sammen!

Disse to markeringene henger nært sammen. Vi feirer alltid Oslo Pride tett innpå årsdagen for Stonewall-opprøret i 1969, som satte fart på en verdensomspennende frigjøringsbevegelse etter at LHBT+ ble terrorisert én gang for mye. Den første utstillingen i SKOKS skal åpne den 25. juni. Fordi vår kamp først og fremst er et opprør mot undertrykkelse og hat. Det er forbudt å elske en annen av samme kjønn i nesten 70 land i verden, det er dødsstraff i åtte. I 2022 oppga 40 % av skeive nordmenn at de har blitt utsatt for hat som er så alvorlig at det anses som straffbart. 89 % av oss sier ikke fra. For at ondskapen skal vinne frem, skal det ikke mer til enn at gode folk ikke tar til motmæle, sa filosofen. Vi tier ikke. I «Kampen fortsetter» tar 150 kunstnere til motmæle, kler seg nakne og gjør seg sårbare.

Skulpturen «Yggdrasil – livets tre» av Stephan Lee Udbjørg Pride Art og Sfinxa satte opp den skeive kunsthistoriske utstillingen «Skape(t)» på Manglerud gård treffsenter 60+ og tre andre seniorsentere i bydel Østensjø i Oslo våren 2023 Med omvisninger, foredrag og workshops skapte utstillingen debatt og dialog mellom generasjonene (Foto: Hanna Adam)

Mange av kunstnerne våre er både direkte og indirekte berørt av terrorhandlingen. I fjor sommer ble arrangementer avlyst og utstillinger utsatt, og utover høsten måtte vi ha nær dialog med politiet hver gang vi skulle arrangere noe. Som enkeltmennesker betaler vi med hode og kropp for gjerningsmennenes handlinger, hver dag. Alle opplever vi en ny hverdag, som erfares som et stort tilbakeskritt. Vi sjekker to ganger at døra er låst før vi legger oss, vi ser oss over skuldrene når vi går ut, og vi er ekstra oppmerksomme på hva trollene på sosiale medier skriver. Vi visste allerede at trusler og hat ikke bare er ord. Nå har vi fått det bevist – nok en gang.

Én ting er å kjenne på kroppen at noen hater deg, én ting er å bli hetset, forfulgt, slått, truet på livet, forsøkt drept. Vi kan forsvare oss mot slagene, løpe fra bødlene, sloss mot hatet, vekke de uforskammede, opplyse de kunnskapsløse, trygge de fryktsomme. En annen ting er å føle at man ikke finnes. Rådet myndighetene hadde til oss etter 25. juni var å skjule oss. Det har vi gjort lenge nok. Vi som har vokst opp i skjul og tabu vet hvordan det er å ikke se seg selv reflektert noe sted, å ikke ha noen plass, å leve på nåde. Å være en øde øy, å ikke høre til, å føle at man ikke finnes. Så mye

i samfunnet minner oss om at vi ikke burde vært her. I deler av landet føler så mange som 20 % av befolkningen fysisk ubehag med bare tanken på oss.

Terroren i 2022 vekket mange. Men for oss skeive er terror noe vi vokser opp med, noe vi puster i, drikker og spiser, hver eneste dag. Å leve i skapet, å skjule seg selv for andre, for seg selv, for å unngå hat og drepende tap av familie, venner, tilhørighet, det er terror. Denne utstillingen forteller først og fremst om den kampen vi alle kjemper hver for oss, i hverdagen, for å orke være fri, for å tåle være annerledes og stå for det, i en verden som så velvillig viser oss at det ikke er ok.

Vi tror at vi med skeiv kunst kan oppnå noe i tillegg til det handlingsplaner og informasjonskampanjer klarer – vi vekker følelser, empati og dialog. Slik beveger vi hjerter og samfunnet som helhet. Jo flere som forstår hva det innebærer å være skeiv, jo mindre handlingsrom får hverdagsterroristene, som hakker på oss i kommentarfelt og skolegårder. «Jævla homo» er fortsatt det vanligste skjellsordet i norsk skole. Det er fortsatt lov for religiøse institusjoner å diskriminere skeive i ansettelsesforhold og å utsette skeive for såkalt konverteringsterapi med

Frederick Nathanael har omvisning på Manglerud gård treffsenter for assisterende helsedirektør i Folkehelseinstituttet Espen Rostrup Nakstad, med spesielt fokus på skeives levekår (Foto: Hanna Adam)

Når 1500 mennesker kom til åpningen av den skeive kunstfestivalen Wunderkammer på DOGA i oktober 2021, bare dager etter den første gjenåpning av samfunnet etter pandemien, sier det noe om behovet for å ha egne forum for skeiv kunst

dokumentert økning i selvmordsfare og psykiske lidelser som konsekvens. Kampen er ikke over.

«Kampen fortsetter» forteller om en av løsningene på et fellesmenneskelig problem. «Ikke vær et 1-tall på jorden, bry deg om flokken din», sa Per Fugelli. Å høre til og være synlig er motgift til skam og fremmedgjøring og nøkkelen til mening og livskraft – der er vi i samme båt, alle sammen. «Denial of self-expression is akin to inviting death», stod det i høyesterettsdommen som avkriminaliserte homoseksualitet i India i 2018. Den eneste veien gjennom fordommer og frykt er å gi uttrykk for hvem vi er. Ingen kan gjette det av seg selv, og ingen vil forstå oss, om ikke vi tar mot til oss til å

være synlige. Den eneste veien gjennom er å sette ord på hvem vi er, og hva vi trenger. Det vi ikke kjenner til vekker frykt, slik er mennesker satt sammen fra tidenes morgen. Denne utstillingen forteller historier om stemmer som velger å avstå fra å være et offer. Vi vil vise oss, fortelle, og gi overgriperen og undertrykkeren en mulighet til å bli kjent med oss. Fra hjerte til hjerte, fra sjel til sjel, i et estetisk møte.

Takk kjære alle sammen, som har gjort utstillingen mulig, både våre allierte og mest av alt kunstnere som har blottlagt sin sjel via kunsten for vår felles kamp for et tryggere, friere, rausere og mer mangfoldig samfunn.

Frederick Nathanael

Styreleder og kunstnerisk leder i Pride Art og initiativtaker til prosjekt Skeivt kunst- og kultursenter

Foto: K. Linnea Backe

Det

har vært en ære!

har det gått ett år. Sjokket har kanskje lagt seg, men verden har ikke blitt noe enklere. «Kampen fortsetter» markerer og understreker hvorfor vi må fortsette arbeidet, kjempe med kunsten som språk, være synlige og tørre. Det er måten å kjempe på som gjør forskjellen – ikke lage splid, men bygge bro.

Da

Jeg føler jeg vant pallplass ved å få oppdraget som kurator.

Det å komme inn, få lov å se, høre og oppleve gjennom kunst har gitt enorm innsikt. Få oppleve omfanget av hva mangfold egentlig er og betyr. Enhver stemme har sin plass og vi skal romme dem alle.

Det å få håndtere fortellingene. Skape en sti der vi sammen tråkker vei, tar standpunkt og deler av vårt innerste og ofte mest personlige. Innblikk i følelsene som ligger bak.

Et tilsynelatende kaos, et altomfattende narrativ samler seg i en følelse, et møte, eller en bro som bygger tilhørighet og fellesskap på tvers av det som skiller. I kunsten kommer det usynlige frem, og slik kjemper vi sammen.

Som min forgjenger beskrev det så fint: «all kunsten er instrumenter, og jeg er dirigent, sammen lager vi en symfoni». Er det ikke akkurat det vi er? Et orkester av unike sjeler av strenger, tangenter og toner.

Å få hjelpe til å transformere dette spesielle rommet til en åpen scene. Og sammen ha skapt et rom der alle fritt kan få synge sin helt egne sang, og i fellesskap ha etablert en ny og viktig symfoni, det er en helt magisk følelse.

Et sted for formidling, mangfold og søskenskap. Et sted å dele viktige erfaringer med alle de som ikke har erfart selv, forstår eller har våget å prøve. Det å faktisk se noen i øynene, uten å dømme, rangere eller bestemme hva som er rett eller galt. Et rom for gjenkjennelse og bekreftelse. Alle de

marginaliserte stemmene som aldri ser seg representert i seierherrenes scenelandskap. Vi gir plass til de kanskje viktigste stemmene i et samfunn som ellers stagnerer og står stille fordi vi gjenskaper det dominante. Vi beveger, ikke bare enkeltmennesker, men også samfunn og systemer ved å flytte normer og grenser for hva som er akseptert, blir sett, hørt og får plass i det offentlige rom.

En kurators jobb er å være mellommann mellom kunstneren, rommet og publikum. Den som skal finne den røde tråden, finne tendensene og det som er felles. Og det er helt klart samhold, det levde liv og dyrebar erfaring som vises i verkene. Av viktig fordøyelse og skaperkraften som ligger bak noe som burde være en menneskerett: å være seg selv og elske hvem man vil, være den man kjenner og vet man er. Den røde tråden er ikke rød, den er en solid og tjukk flette av alle regnbuens farger, og jeg er beæret over å ha fått være med å flette.

Takk alle fantastiske kunstnerne. For deres ærlighet, unike erfaringer, for deres mot til å dele det ordløse. Alt dere gjør for de som kommer etter oss, og ikke minst for hva de har gitt meg personlig. Jeg har funnet den valgte familien der vi alle drar i samme retning uavhengig av bakgrunn, livssyn eller utgangspunkt.

Fra hjertet takk!

Stian Tjernsmo Kurator

Uten tittel

Brent leire 50 x 40 x 40 cm

Bjørn Erik forsvant fra sitt hjem 20. oktober 1992. Da var han 20 år gammel. Han var opptatt av det åndelige, og som en av få gutter skrev han dagbok. Derfor vet vi noe om hvordan han ble møtt av dem han søkte til for å få veiledning, og det er få lyspunkter. Dokumentarfilmen «BE – skitne, syndige meg», som tok utgangspunkt i dagboken hans, vant Gullruten som beste norske dokumentar. Filmen viser den negative påvirkningen kirkelige miljøer har hatt på hans selvbilde og psyke, men også hvordan han hjalp og påvirket dem rundt seg. Alt tyder på at han tok sitt liv fordi han ikke klarte å forene sin kristne tro og homofile legning.

Han viste kunstnerisk talent tidlig, og det blomstret da han gikk på folkehøgskole. Denne skulpturen ble til der, og viser ham selv og to av hans beste kamerater. Skulpturen er i tre deler, og perfekt plassert berører ingen av figurenes deler hverandre. Er det fordi de ikke vil? Eller fordi de ikke får lov?

Siste side i Bjørn Eriks dagbok er vanskelig å tyde, og ble tydeligvis skrevet i en dyp depresjon, som han klarte å holde skjult for både venner og foreldre.

Som mange i samme situasjon visste ikke Bjørn Eriks foreldre og søster om hvor alvorlig situasjonen var før han valgte å forlate dem. Etterpå har foreldrene vært aktive i Åpen kirkegruppe, og hjulpet mange som har kontaktet dem, etter beste evne.

Bjørn Erik Andersen

Gun Mads

Uten tittel

Akryl på lerret 60 x 60 cm

Gunn Marit Madsen (1943-2021) var en etablert kunstner og bodde frem til hennes død 13. oktober 2020 i Hyttegata i Kongsberg, som ofte blir beskrevet som kunstnergata i byen. Med hennes særskilte collageteknikk debuterte Gun Mads på 80-tallet i Drammen. Hennes personlige stil ble de senere årene mer puristisk med bruk av store formater. Hun ble drept av bueskytteren i Kongsberg.

Facebook: Gun Mads

Foto: Vidar Skaar Borgersen

Army Jokes

Akvarell på papir 32 x 48 cm

Gjestekunstner KIRILL FADEYEV UKRAINA

Kirill Fadeyev is an Ukrainian painter, and works in the techniques of easel painting and graphics. He is a member of the National Union of Artists of Ukraine. His design work includes «Dream Town», the largest shopping and entertainment centre of Ukraine and an indoor water park in the style of «Jurassic Park», as well as several restaurants and private commissions.

Since 2012, Fadeyev has focused on his own artistic work, including the creation of the monument to the soldiers of WWII in Kyiv, Ukraine.

The artist on the exhibited works: I want to show my emotional and aesthetic attitude to the war in Ukraine. I do not accept military actions in the modern world. The works presented are indirectly related to what is happening in my homeland.

Instagram: @ kirilllf | Facebook: kirill.fadeyev.artist | www.artgays.com

Kirill Fadeyev

Kunstnerkatalog

We are not ashamed, we are not afraid, we are all superheroes! For we have nothing to be afraid of. We are who we are, and it is good that way. Nothing to fix, we are perfect the way we are. Let’s be proud and celebrate the superheroes we are!

A Naked Gaymer is a French digital artist showcasing the male body in all its diversity. All bodies are beautiful in their own way. Let’s embrace our bodies and celebrate them!

Anders Rogg

Lyden av lys

Musikkinstallasjon med fotografi 40 minutter

Fra så langt tilbake jeg kan huske, har jeg vært opptatt av tilværelsens ikke-materielle sider. Alt i en slags visshet om at det finnes flere virkeligheter enn den vi oppfatter med det blotte øye.

Musikalsk har den nysgjerrigheten ført meg fra tradisjonell pop- og rockemusikk og over i et åpnere landskap. Nå søker jeg å finne ut hvordan jeg kan få uttrykt det jeg ønsker med så få toner som overhodet mulig, samtidig som er jeg opptatt av det som skjer mellom tonene. Nå er mitt ønske å skape «musikk som vil deg vel».

Stolen

Digitale foto med dikt trykket i collage på aluminiumsplate 60 x 90 cm

Alexander Hildonen Brodtkorb (b. 1973), residing in Oslo. I’m an artist working mainly with photo and text. I’m influenced by my queer life experience, free non-dogmatic spirituality, the relentless pull of my kven heritage and by music and dance.

From one queer person to another: You had those moments, too, didn’t you? Those sometimes silent, sometimes earth-shattering moments of experiencing something «stolen»? Thoughts, impulses, communication, acts, interactions, touch, looks, gestures. Innocence. The poignant moments of stolen interactions. Moments of newly awakened desire. Laughter, euphoria, playfulness. Moments of hope, where something was lit. Our body and spirit, the sky, and maybe, a hope for the future. These are the defining moments of most queer lives. Our queer lives started out as a string of stolen moments. Let’s hope that time will come when freedom and dignity will universally be held as the most sacred of tenets. In the meantime, let’s treasure those stolen moments.

www.alexanderbrodtkorb.com

Alexander Hildonen Brodtkorb

I consider my work as brave attempt to visualize human-centered life in this post-human era. I explore human beings from a perspective different from that of living organism, placing their lives in the corridors of socio-political transformation, and raising the question of their validity in the contemporary space. In this way, my work becomes a statement on the absurdities of life at the micro-level, my compositions merge diametrically oppsite worlds, where life burns and melts simultaneously.

Ameen Khaleel

Moon catcher boy

Akryl på lerret 138 x 185 cm

30 x 40 cm

Jeg har deltatt på PrideArts utstillinger en rekke ganger, hovedsakelig med malerier, men også foto. Denne gangen gangen har jeg valgt et fotomotiv som jeg har gjort meg mange tanker rundt, og som jeg kan assosiere til angrepet 25. juni i fjor:

TANKER

VED EN TREROT

Jeg ser en fururot som bukter seg langs skogbunnen en kald dag i mars.

Så oppdager jeg deler av en menneskekropp.

Den ligger i et dødt landskap, delvis dekket av visne blader.

Tankene går til krig, meningsløse drap og lemlestelser som grunner i hat, intoleranse, egoisme og galskap.

Da får jeg øye på rakler, fulle av frø, og jeg ser små spirer med nytt liv, og håper kommende generasjoner snart kan lære.

Anne Marie Torgersen

Assosiasjoner

Anne Stine Eger

Mollestad

Du skal ikke stjele

Strikket løper i ullgarn 140 x 28 cm

Enkle symboler på kjærlighet, toleranse, inkludering og mangfold kan vekke uanede følelser hos dem man minst forventer. Nestekjærligheten er sterkt fremtredende i den kristne tro, men i møte med annerledesheten kan selv de tilsynelatende frommeste blant oss fullstendig miste seg selv. Frykten for mangfoldet medførte at nestekjærligheten glapp og fristelsen til å stjele og destruere og etterfølgende lyve var grepene før angeren kom. Den kom ikke uoppfordret, men i møte med det harde faktum at tyveriet var blitt filmet. Da kom erkjennelsen. Takhøyden i Kirkens hus rommet ikke plass til en ny løper, strikket etter erstatning fra tyven. Men som kunstnerisk uttrykk vil den alltid leve – som et sterkt symbol på at selv blant ens egne på egen arbeidsplass kan hatet være så sterkt at man stjele og lyver for å hindre at mangfoldet skal komme til uttrykk. Og selv i erkjennelsen av hvilken smerte det kan påføre, er ikke rausheten større enn at «clean desk»går foran.

Arnhild Haagensen aka HEILA

The Prayer Akrylmaling på papir og papp 22 x 63 cm

Samisk/norsk multikunstner og noaide.

En intens livsreise med skapelse i fokus.

Gjennom drømmer og visjoner, gjennom trommen og joikens kraft, gjennom glede og sorg kommer bildene og skapes i dyp kjærlighet til alt som er.

Dette maleriet er en bønn om fred og om kjærlighet, og om helbredelse på alle plan.

LOV€

Hand sprayed on cotton paper 60 x 80 cm

LOV€ was made for Pride 2022 marking 50 years since the law criminalising sex between men was revoked in Norway. Originally meant as a celebration of progress and «Skeivt kulturår» («Queer year of culture») it was put up on the streets in Bergen before the Pride parade. It was vandalised with chemical solvent before the parade, and two weeks later the terror attack targeting the LGBTQ+ population occured in Oslo. A stark reminder of our still fragile and hard-won rights to be seen and treated as equals regardless of gender identity, expression or sexual orientation. With this year’s decision to ban uniformed policemen from participating in the parade the piece has gained a new layer of meaning.

Dr.AW is Bergen-based Belgo-Norwegian street artist.

Instagram: @dr.aw._ | www.aronwillems.no

Aron Willems aka Dr.AW

Aušra Griškonytė

aka Volungė

Ensomhet

Giclee-pigmenttrykk på Hahnemuhle fotopapir, 60 x 90 cm

Denne serien av fotografier ble laget i møte med covidpandemien, da folk ble isolert alene og ikke kunne få hjelp. Det siste trinnet – når det ikke er noe du kan gjøre, og ensomheten er for stor – er å omfavne deg selv.

En serie fotografier om selvhjelp.

Bakke//Lindseth

OM//Kamp

Digitalt trykk på

syrefritt papir 85 x 100 cm

Fotografiet er hentet fra forsiden av boken OM//Kamp, lansert 25 juni, der en forfatter og en fotograf formidler sine inntrykk fra Skeivt kulturår over 264 sider. I OM//Kamp presenteres Skeivt Kulturår kronologisk, men bortenfor hva journalistikken og referatet gir rom for.

OM//Kamp ligger i sjiktet mellom aktivisme og fakta, og er preget av en friere, mer kunstnerisk formidlingsteknikk. Her er fotografisk dokumentasjon av hendelser, møter med pådrivere og motkrefter og inntrykk som ikke har plass i den nøytrale rapporteringen. Slik sett gir OM//Kamp våre individuelle perspektiver og fortolkninger, ment som et bidrag til en felles skeiv hukommelse og en fremtidsrettet kamp.

Beate Vigeland

Cor fra Grimelund

Skulptur 56 x 100 x 56 cm

Tre er mitt materiale. Trær har personlighet og er rik på individuell struktur. I verkene søker jeg treets identitet og muligheter. Treets kontraster fasinerer meg, røft eller polert, alltid taktilt.

Utgangspunktet for verket er familien og grantreet. Det fullvokste treet kommer fra hagen hvor familien, 4 generasjoner, er vokste opp. Treet var en ung gran da familien flyttet inn på tomten.

En stormfull natt falt det hundre år gamle treet over min oldefars livsverk, i hagen der treet vokste.

Verket Cor er mine tanker om levde liv.

Benedicte Stølen

Religion dreper ikke mennesker

Print i ramme 50 x 70 cm

Jeg er en liten, autistisk skeiving med en stor forkjærlighet for vitenskap og det rasjonelle. Jeg funderer en del på denne iboende trangen vi har til å finne mening i en tilsynelatende meningsløs eksistens. At det hele tiden jobbes med å finne ut mer om hvordan verden fungerer, gjør at den føles litt og litt tryggere, litt og litt mer helhetlig. Syns jeg. Men det samme som gir meg en følelse av stødig grunn, truer andres grunnmur med forfall.

Kaos er ubehagelig. Man kan få illusjonen av både trygghet og helhet uten å måtte betale med rasjonalitet, gjennom et grunnløst løfte om at det uunngåelige kaoset kan temmes og kontrolleres; til glede for de som tilfeldigvis hører til, og til endeløs fortapelse for de som ikke gjør det.

Bjørn André Langset Gjermundnes kommer opprinnelig fra Nordvestlandet, og har bodd i Oslo siden 2000. Han har hovedaklig malt abstrakte malerier i akryl, men lager også kunst i metall, tre og tekstil. Denne gangen viser han foto.

Gjermundnes begynte å male i 2008. Han ble med i Skeive kunstnere i 2014, og har vært med i styret siden 2015 og har de siste årene vært nestleder i Pride Art.

Instagram: b_a_l_g | gjermundnes@facebook.com

Black and Harkness

Sleeping Beauty in the Woods – Little

Rose Edmund

Printed stories and audio file

«Regardless of a child’s biological parents, its upbringing belongs to the community.» (Rough translation of a Jita proverb)

Together we can make a difference. As long as one Queer person is under attack for being themselves, we are all under attack.

By Annabel

«Floating» er et eterisk kunstverk som fanger essensen av frigjørelse og eufori på lerretet. Ved å avbilde to kvinner i en tilstand av vektløshet, fungerer det som et rørende symbol på motstandskraft og enhet. Dette kunstverket står som en dyp hyllest til Pride Arts utstilling «Kampen fortsetter,» en markering av den tragiske masseskytingen som utspilte seg i Oslo den skjebnesvangre dagen 25. juni 2022.

De svevende figurene i maleriet utstråler en dyp følelse av frihet, idet de trosser tyngdekraften og samfunnets begrensninger. Deres kropper omfavner hverandre i vektløshetens dans, og representerer en feiring av kjærlighet og mangfold, som transcenderer de pålagte grensene. De livlige fargene og flytende penselstrøk vekker en følelse av bevegelse og flyktighet, som speiler den pågående kampen for likestilling og aksept.

Gjennom «Floating» benyttes kunstens kraft til å transcendere begrensningene ved ord, og snakker direkte til hjertet til betrakteren. Det fungerer som en rørende påminnelse om at til tross for smerten og tragedien som kan ramme oss, kan menneskesinnet reise seg over motgangen og omfavne håp, og streve mot rettferdighet og likestilling.

Floating

Digitalprint på aluminium 100 x 100 cm

Vita Nova

Akryl på lerret

62 x 82 cm

Camilla French har arbeidet som kunstner siden 2005, med deltakelse på Høstutstillingen, Sørlandsutstillingen, Portræt Nu, og flere separatutstillinger i Norge, ved blant annet Kristiansand Kunstnersenter, Galleri Cyan og Galleri Godager. Hun arbeider hovedsaklig med maleri, men også med fotografi. Temaene omhandler det eksistensielle, som relasjoner, åndelighet og personlig identitet.

Maleriet «Vita Nova» er en del av en serie som forteller om møtet mellom mennesker, der relasjonen blir livsendrende. I dette tilfelle det rå og ubearbeidede møte mellom to kvinner.

Camilla French

Oslo er for alle

Digitalt trykk 40 x 40 cm

Camilla Skotmyr er en tegner og overflatedesigner, som har stilt ut med Pride Art flere ganger. Hennes illustrasjoner handler ofte om kampen for LHBT-rettigheter.

Camilla Skotmyr

Cocktail Slippers

Cocktail Slippers ia a Norwegian rock band known for their exhilarating live performances and infectious sing-along anthems and their long time cooperation with LittleSteven Van Zandt from Bruce Springsteen and the E-Street band.

With a sound deeply rooted in the rich history of rock ’n’ roll, Cocktail Slippers have garnered a loyal fan base and critical acclaim both in Norway and internationally. Their music blends elements of garage rock, punk, and pop, creating a unique sonic tapestry that never fails to captivate audiences.

With a string of successful releases and electrifying shows under their belt, Cocktail Slippers continue to push the boundaries of rock music while leaving an indelible mark on the industry.

With their latest album, «Shout It Out Loud!,» receiving critical acclaim, Cocktail Slippers have solidified their position as a force to be reckoned with in the rock music landscape. Their energetic live performances, visually striking stage presence, and unwavering passion for rock ’n’ roll have garnered them a dedicated fan base worldwide.

My work is based on pornography from the internet. I treat it in the style of old masters, so that established concepts of beauty may allow us to look publicly at bodies and expressions of love without shame.

Daniel J. Skråmestø Luta 80 x 80 cm

Einar Hyndøy

I swallow, do you?

Foto på aluminium 90 x 60 cm

40 år med hiv har påvirket livene til de aller fleste homofile menn i Norge. Hverdag, håp og drømmer. Intimitet og livsutfoldelse. Hele livet er endret eller satt på vent.

I dag burde ingen, verken den som tar sin hiv-medisin eller vi som forebyggende bruker PrEP, bli møtt med uvitenhet og stigmatisering i helsevesenet, fra kolleger eller familie og venner.

Einar Hyndøy (1965) er en fotokunstner og regissør bosatt i Oslo.

Elin Høyland

I skapet

Foto / digital print

55 x 73 cm

Elin Høyland er fotograf. Hun har hatt utstillinger på gallerier, museer og fotofestivaler i inn- og utland.

Hun har gitt ut flere bøker inkludert «The Brothers» som avisa The Guardian kåret til en av de 12 beste bøkene i 2011.

www.elinhoyland.com

Frontfigur

Hold Meg – Gaspard

Musikkvideo med figurer i diverse materialer 03:16 min

«Låta Hold meg av Gaspard er et forsøk på å være den klemmen du får akkurat når du trenger den», sier gitarist og tekstforfatter Eia Elena Skjønsberg. Hun og hennes ektefelle Sigrun skrev sangen sammen en grå morgen, tyllet inn i tepper i en trekkfull leilighet like etter terrorangrepet i Oslo 25. juni.

Dette arbeidet er et samarbeid mellom bandet Gaspard og figurteaterkompaniet Frontfigur. Frontfigur lager bl.a vandreforestillinger for barn og interaktive forestillinger for voksne. Denne gangen beveger figurmaker og prosjektleder Ella Honeyman-Novotny kompaniet inn i et nytt felt. Hun er selv bassist i bandet Gaspard og ønsket å utforske møtepunket mellom musikken deres og det visuelle universet til kompaniet.

Musikkvideoen tar oss med videre i historien der bandets forrige video sluttet (Må jeg alltid bære min egen kropp, regi: Hedda Virik). Denne gangen består universet av figurer som spiller ut sangens melankolske og håpefulle melodier.

Foto: Linda Nesse

Ella HoneymanNovotny aka

Fraglans

Foto, gicléetrykk på syrefast italiensk papir 90 x 90 cm

EoWyn explores human psychology in a quickly shifting world through the lens of her camera. Whether she’s aware or not, the old Dutch masters, like Pieter Claesz and Jan Steen, are clearly inspirational to how EoWyn composes her subjects and how she masterfully manipulates light and darkness to reveal the full spectrum of passionate suffering and delight that make up the portfolio of human emotion.

Eowyn Ruud-Olsen

Sandström aka

Hengepuppr

Lesbisk Lykke

Oljemaling på lerret

218 x 110 cm

Esther aka Hengepuppr studerer for tiden visuell kunst, og er en aktiv deltaker på Oslos kunstscene. Hun er oppvokst i en liten bygd på Vestlandet, hvor liberale tanker ikke ble feiret av den generelle befolkningen. Hennes personlige opplevelser har drevet ønsket hennes om å skape kunst som resonnerer med slitne og undertrykte mennesker, spesielt kvinner og skeive. Hun håper på å starte samtaler, provosere tankegang og inspirere til endring.

Lesbisk Lykke beskriver en nærmest utopisk tilværelse hvor kvinner får utforske hverandres kropper og sinn, i den friheten moder jord byr på. Vi ser ulike rosa kvinner gjøre nettopp dette: bli kjent med hverandre og ens seksualitet i offentligheten, men uten frykten for å bli sett; som man har måttet leve med så veldig lenge.

Esther Julie

Uten tittel

Jeg interesserer meg for mennesket, både det ytre og det indre, og ofte relasjonen mellom de to. Som skeiv er jeg opptatt av det androgyne og eksperimenterer mye med formspråk i relasjon til det. Mine subjekter er ofte mennesker jeg har en nær relasjon til.

Med bildene mine ønsker jeg å skape et psykisk rom, og jeg vil gjerne at betrakteren skal føle nærhet til motiv og kanskje kjenne på en følelse jeg har forsøkt å formidle. Med psykisk rom mener jeg at omgivelsene puster og lever med subjektet, og sier noe om det indre følelseslivet. Som maler blir jeg ofte opphengt i forskjellige typer ideer eller mennesker, og jeg bruker maleriet for å løse opp i dette og for å forstå meg selv og andre. Ofte bruker jeg farger og toner jeg forbinder med den jeg maler.

Eva Hansen

Sjøvold

Lucius

Nathanael

«Forbindelser»

fra prosjekt «I rise»

Utstoppet påfugl, antikt kassaapparat, fasttelefoner, fjernkontroller, metronomer

I sitt kunstnerskap er han opptatt av meningsutvikling, den eksistensielle legning og menneskets iboende åndelige natur. I utstillingen viser han verket «Forbindelser», som forteller om å reise seg fra en spesifikk og unik erfaring mange homofile menn vokser opp med, en totalt tilintetgjørende fremmedgjøring og identitetsvakuum som følger av å leve skjult for verden, seg selv og mangle ethvert bekreftende speil, forbilder og identitetsreferanser. Samtidig vitner verket om en løsning og nøkkel som vekkes i denne erfaringen, en kreativitet og indre krav om dype forbindelser til både livet og andre.

Frederick Nathanael (41) er kunstnerisk leder av Pride Art og jobber som kurator og kunstner ved siden av praksis som psykosynteseterapeut. Siden 2014 har han viet livet til videreutvikling av Pride Art, og i 2017 tok han initiativ til Skeivt kunst- og kultursenter. Hans kunst er kjøpt inn av Nasjonalmuseet og Kistefos Museum.

Frederick

Grete Ramberg

Ingen tittel

Mixed media 60 x 80 cm

Konkret eller abstrakt …

Salt eller søtt …

Mørkt eller lyst …

Motvind eller medvind …

Døden eller livet …

Det er øyet som ser.

Ditt øye

Ditt blikk

Ditt indre

Maleriet har tittel: «ingen tittel». Men det kunne vært: «Hva ser DU?»

Voksen skeiv dame, mor og bestemor på 63 år, bosatt i Fredrikstad har deltatt i Pride Art med ujevne mellomrom siden 2005, og med ulike uttrykksformer som glasskunst, maleri og fotocollage.

Nå i år, forener jeg flere type materialer i mitt mixedmedia maleri: kull, akrylmaling OG glass på lerret! Inspirert av turer langs, og på havet! Og med glødende pasjon for flytende glass, som kan formes. Takk for inspirerende nærvær i varmt miljø i Glasshytta i Fredrikstad.

Jeg vil utfordrer deg litt, … og vil at akkurat DU skal lete, og skape DIN tolkning, i DIN verden, av mitt bilde!

Vær modig og ekte. Hold hodet kaldt, og hjertet varmt.

Våg å leve!

– for deg selv og for dine kjære, i alle regnbuens farger!

For vi skal blomstre –og vi skal elske!

Guillermo

Cardenas

Naked animal

Oil on canvas

64 x 54 cm

My work is based on a fascination for human nature, the philosophical and existential issues of our physical body. I love to paint and recreate the human body and anatomy. I know that a painting is finished when it excites me to the point that I masturbate on it.

Gunhild

Steffensen aka

GS Creative Art

The show must go on!

Mixed media på akvarellpapir

The show must go on!

Jeg maler sterke og kontrastfylte bilder, og har hatt noen utstillinger med tema som betyr noe, både alene og kollektivt.

Det stikker i sjelen når tankene går tilbake til 25. juni. Da jeg var alene et sted i Norge, redd og fryktet for mine venners liv og mitt eget. Jeg tok mot til meg og laget min egen minnestund. Der og da, i det øyeblikket viste jeg de andre at jeg var en av dem de snakket om i nyhetene.

Tiden sto stille. Ventetiden.

Du var blitt skutt i panna og overlevde.

Du reiste deg opp. Du viste styrke og viste ditt ansikt. Kampen fortsetter!

Facebook: GS Creative Art | Instagram: GS_Creative_Art

Fight back

Digitalt trykk på skumplate

70 x 100 cm

Kampen fortsetter.

Det er aktivisme som har gjort det mulig for mange av oss å leve gode skeive liv, og med hjelp av mer aktivisme vil stadig fler få muligheten til å oppleve den friheten.

Jeg er Hanna Adam, Pride Arts ikke-binære foto- og videodokumentarist, som også jobber digitalt når jeg jobber med billedkunst.

Gjennom kreativ kommunikasjon skal vi Pride Art kunstnere hjelpe verden å forstå at alle har rett til å være seg selv og elske den man vil.

Hanna Adam

Hans-Joannes

Uten tittel

100 x 75 cm

Tegningen er spesielt laget til denne utstillingen. Etter min mening uttrykker den godt hvordan det føltes da det skeive miljøet ble rammet av en terrorhandling den 25. juni. Tegningen uttrykker smerte, lidelse, sjokk og vantro. Samtidig forblir fargene synlig som et symbol på at vi fortsetter med å kjempe for vår eksistens.

Instagram: hans_joannes

Jørgen Myrvang Ro

Selvportrett, morgenen 25. juni

Digitalprint på bomullspapir 52,5 x 72,5 cm

Natten før hadde jeg løpt da jeg hørte skuddene. Usikre på hva som egentlig hadde skjedd, gled vi inn i massene i Karl Johan. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre, så vi endte opp på Burger King. Vi satte oss ovenfor et lesbisk par. En av dem gråt mens hun vasket av seg glitter. Hun turte ikke å være synlig i gatene. Jeg gråt med henne.

Jeg sov over hos kompisen jeg hadde vært ute med, jeg ville ikke være alene. Morgenen etterpå gikk jeg på do for å drikke vann. Jeg så meg selv i speilet, og så en annen mann enn han som hadde vært der i går.

Hans

Hans Petter Meirik 2020 Akvarell på papir 41 x 55 cm

Hans Petter Meirik er skuespiller og billedkunstner. Hans bilder er refleksjoner og betraktninger av samtiden og egne personlige erfaringer. Han liker å se på sine bilder som metaforer, en opplevelse utover det som i øyeblikket treffer øyet. Han benytter seg av akvarell og tusj i sine bilder. Han bringer mytologi og eksistensens store spørsmål og prøvelser inn i kunsten sin.

Hansine Finvik fra Oslo, kjent fra tv-serien «Tangerudbakken Borettslag», har stilt ut med Skeive Kunstnere/Pride Art i en årrekke. Hansine beskriver seg selv som autist og hen trenger hjelp i hverdagen. Hen er en fargerik person og en kunstnersjel med mange sterke meninger om samfunnet og om det å være utviklingshemmet. Spesielt opptatt er hen av trans-rettigheter og det å protestere politisk og kunstnerisk mot at transpersoner alltid kommer i siste rekke. Hansine er opptatt av at alle skal kunne være seg selv og at ingen skal bestemme hvordan man skal se ut eller definere seg selv. Hen kjemper for mer omsorg i samfunnet, og for at det skal være plass til kjønns- og seksualitetsmangfold også blant utviklingshemmede. Blant annet er hen engasjert i foreningen FRI sin gruppe for utviklingshemmede – PUST UT – en sosial og inkluderende arena hvor lesbiske, homofile, bifile, panfile eller transpersoner med utviklingshemming kan møtes og snakke fritt om kjønn og seksualitet.

Hansine Finvik

Hedda

Virik

«Eddy»

Må jeg alltid bære min egen kropp – Gaspard

Video 04:01 min

«Even perpetually happy and composed shopping channel hostesses get the blues …»

Både sang og video handler om opplevelsen av at alt flyter over, slik at det å holde maska blir vanskelig. Kanskje er det noen der ute som kan hjelpe deg å stå imot strømmen, og holde hodet over vannet?

Gjennom 80/90-tallets estetikk fra TV-shop og lokal-TV utforsker vi i musikkvideoen psyken og universet til disse vertinnene som tilsynelatende alltid hadde ting på stell, med et livsendrende produkt på lur.

Musikkvideoen er Hedda Virik sin regidebut, etter å ha jobbet over 12 år i filmbransjen som designer. Hun fikk ideen da Gaspard spilte på Pride 2022.

Mantraet da hun lagde videoen var at «more is more!», «alt som er stygt er fint!», «show AND tell er gøy!», og «let’s push the queer agenda!».

Dette er søstervideoen til Ella Honeyman-Novotnys musikkvideo «Hold meg – Gaspard».

The ‘Jævla Homo’ Effect

Video 02:40 min

HEGEH is an artist who residences in Agder. The artists work is heavily driven by purpose and meaning with an aim to evoke a feeling of a connection to something or someone beyond oneself – to switch your mind into a different mode of engagement. Driven to explore the complex relationship between subject and environment.

The work that will be shown during this year’s Pride Art is an art project that explores the impact of our environment on to our emotions. The ‘Jævla Homo’ Effect connects the psychology of our environment through imagery. The participants in the piece have contributed to the design of the scene that they themselves participate in. This artwork illustrates the relationship between words and context by applying ’The Kuleshov effect’ which also can be seen in Alfred Hitchcock and Steven Spielberg’s work. It is thus the context that is important in relation to what effect the term homo has. The work is produced in an edition of three. Edition 1 has been purchased by the Bomuldsfabriken Kunsthall in Arendal

Hege Haraldsen aka HEGEH

Helene Karlstrøm

The Kitchen

Akryl på lerret/treplate 97 x 116 cm

Å male er det eneste i livet jeg kan fokusere flere timer på av gangen. Når jeg maler er det som om tiden står stille. Det er som om jeg forteller en historie inne i hodet mens jeg maler. Denne utstillingen er viktig for meg fordi jeg er skeiv selv, og er en liten kunstner som ønsker å stille ut mer av kunsten min. Jeg maler alltid mennesker, det har jeg alltid gjort selv om stilen har endret seg gjennom årene. I dette verket, spiller jeg på kontrasten ro/uro i streken og fargespillet. Uroen i krokitegningen skal symbolisere den «negative spenningen» som oppstår når man er engstelig. Jeg er sterkt inspirert av ekspresjonisme, det å få fram kunstnerens subjektive reaksjoner på virkeligheten.

Historien som blir fortalt er hvordan en ikke kan se at et menneske har det vanskelig. Dette maleriet gjenspeiler et skeivt par i sin hverdag. Et ønske om å være en del av samfunnet og leve et helt «normalt» liv, for å så midt i det hele å måtte stå sammen i en kamp om sin egen identitet.

Helene Skuterud

Portalen

Keramikk

200 x 350 x 25 cm

Portaler blir brukt som symbol på transformasjon fra en ting til noe annet, bevegelse og en mulighet for vekst. Den kan både være en avslutning og en begynnelse. Det føles som verden står på randen av tredje verdenskrig. Konservative har framgang i Europa og skeive rettigheter forsvinner i flere land. Det å sitte i Oslo og arbeide med leire føles ganske meningsløst. Om Putin fikk bestemme kunne jeg ikke leve mitt liv. Homorettsforkjemperen Kim Friele sa at vi må «lukke døra», fortsette å kjempe og ikke ta de rettighetene vi har opparbeidet for gitt. Det er ikke en selvfølge at vi har de samme rettighetene i morgen. Min Portal symboliserer et håp om at verden kan bli et bedre sted. At man kan komme ut på den andre siden og oppdage at vi har fått til en verden der det er plass til alle.

Helga Dorthea

Dahle

This bag contains no gun

Innrammet foto

44 x 34 cm

THIS BAG CONTAINS NO GUN

Lesbiske og homofile bekjemper ikke rasisme og overgrep med vold.

Jfr Stonewall-opprøret 28.juni 1969.

Jfr Oslo-terroren 25.juni 2022.

Våre vesker og bager er helt ufarlige.

Be om å få se …

Instagram: @Ingridsdatter | Facebook: Helga Dorthea Dahle

«Balkong skal gi rom for alle følelser. Ikke bare skal vi stå sammen når vi er sterk, modig og stolt. Vi skal også stå sammen når vi er utslitt, redd, sint og trist».

Henrik har siden han vant konkurransen Oslo Pride låt 2022 reist rundt på små og store pride arrangement i Norge for å samle, trøste og motivere skeive mennesker til å ikke gi opp.

Henrik Wilhelm Wilhelmsen er en anerkjent skeiv artist fra Bergen. Konserten hans Balkong er et svar på terroren 25. juni 2022.

Henrik Wilhelm Wilhelmsen Balkong Konsert

Hilde Frøyland

Tiden går, kampen består

Foto på fotopapir

70 x 50 cm

Hilde Frøyland er en erfaren fotokunstner som stiller ut med Pride Art for syvende gang.

Hildes bilder beskrives som beroligende og harmoniske.

Med dette bildet ønsker Hilde å formidle at Skeives kamp fortsetter og fortsetter, på tross av tiden som går og livene som leves sammen med andres liv.

Inge Ås

Steinharde kvinnfolk. Ås versus Vigeland.

Fotocollage, papir og akryl 50 x 60 cm

Kampene fortsetter – kvinnesak er en uendelig kamp som jeg har vært en aktiv del av siden 1970. Lesbiske feminister har alltid vært sentrale her, og vi stod for de første offentlige demonstrasjonene for lesber og homser i Norge fra 1974. Du kan ikke se på noen om de lever lesbisk og vi finnes i alle grupper og selvfølgelig i alle aldre. Kvinner gis fremdeles ofte verdi via menn. Gamle kvinner blir ofte usynliggjort. Det er ikke mange gamle lesber i det offentlige rom. En ung lesbisk jeg nylig møtte begynte å gråte og sa at hun ikke hadde tenkt at hun kunne bli gammel som lesbisk før hun møtte noen av mine gamle venner. De to kvinnene i Vigelandsparken ble jeg fascinert av i 1973. Selv var jeg jo ung da jeg tegnet dem om og om igjen og da jeg samlet en liten gjeng lesbiske feminister i Seriøsgruppa, laget vi fotokollasjer av diverse performancer hvor vi avbildet oss selv sammen med kvinnefigurene. Noe av dette er med i sakprosa-/kunstboka «Vi spiste, sov og drakk feminisme» fra SFINXA.

www.ingekunst.no

Ingvild Rein

Å bli sett på, og å se tilbake

Gouache på papir 33 x 43 cm

Jeg avbilder små hendelser som er viktige for meg, som for å anerkjenne at de faktisk fant sted og betydde noe.

Som hvor sårbart det føles ut å bli sett på når man er skeiv.

Y. Why. Hvorfor hater du meg? Hvorfor vil noen drepe meg? En helt vanlig sykepleier? Kanskje spørsmålene bare fører til grublerier, vonde følelser, angst og depresjon. Jeg slutter å spørre HVORFOR.

Jeg starter å spørre HOW. HVORDAN leve med dette uløste spørsmålet? Hvordan håndterer vi denne utfordringen og formidler dette: Jeg er ingen trussel mot deg, bare fordi jeg er meg. Et skeivt og fredelig hverdagsmenneske. Med familie, jobb og venner jeg trives med. En helt vanlig person som sørger når noen jeg er glad i har det vondt eller dør. Jeg gleder meg uendelig over nyfødt liv, utvikling, gode relasjoner, forelskelse og kjærlighet. Gjør du også?

Viser du meg respekt og medfølelse, gjør jeg det samme tilbake. Vi kan ta imot litt lys og gi litt lys tilbake. Samtidig er det gjerne en kjerne i hjertet som inneholder mer skygge og mørke enn vi viser utenpå. Det får ligge i fred. Det er bare livet.

Isak Leon

Gunnarsson

aka AleonArt

This is what (trans)

Human looks like

Giclée print på Hahnemuhle syrefritt papir

77 x 78 cm

Med dette bildet, som har tittelen “This is what (trans) Human looks like”, prøver AleonArt å minne oss på at vi alle ser like ut på innsiden, at det ikke er kroppene våre som definerer hvem vi er. AleonArt er generelt opptatt av at vi ikke skal dømme andres kropp uansett åssen den ser ut og heller sette pris på og omfavne den fantastiske variasjonen vi kan skape på utsiden til tross for at vi alle er like på innsiden.

Jan Dalchow

My Friend (1990)

Akryl på lerret på stiv kartong 58 x 47 cm

Jan Dalchow (f.1968) har siden 1995 produsert og regissert flere prisbelønte filmer. Blant annet LHBTQ+ dokumentarene «Jeg elsker hvem jeg vil», «BE – skitne, syndige meg» og «100% menneske», sammen med Ivan Gasparini og Trond Winterkjær. Sist «NAK-ED», som føyer seg inn i rekken av produksjoner om kampen for retten til å være seg selv. Uten frykt og skam.

Maling og fotografi har vært hobbyer siden tenårene. «My Friend» malte Jan tre år før han kom ut som homse. 22 år, i en kjellerhybel på Vinderen. Malt etter et fotografi fra det norske homoerotiske bladet My Friend. Jan ble aldri fornøyd med kroppsdelene over skuldrene og under beltestedet. Derfor ble det ufrivillig et noe mer sensurert utrykk av ulovlig begjær. Bilde ble under produksjon gjemt i en søppelsekk og satt i et skap. Når han hadde det fremme, ble det blendet for vinduene. Det var terapeutisk og helt nødvendig for Jan å jobbe med dette bildet. Det fylte et tomrom i ensom lengsel.

www.dalchowsverden.no

Jan Trinh

Jan Trinh (Han/Hen) er norsk arkitekt og billedkunstner med spesialisering i maleteknikk gjennom analoge og digitale medier. Kunstverkene utforsker objektifisering av maskulinitet i respons til kunsthistoriens objektifisering av femininitet som ensidige allegorier. Verkene søker til alternative og overdrevne uttrykk for det maskuline og rollene det har i samfunn og det mellommenneskelige, der temaet er søken etter nyansene av hva det vil si å være mann og hvordan vi kan utfordre blikket vårt på mannsrollen og mannskroppen. Gjennom verkene synliggjøres det konflikter når mannskroppsidealene settes på pidestallen for begjær og å være begjæret, et blikk som er projisert på kvinnerollen gjennom kunsten. I den kontekst bevisstgjøres narrativene rundt mannskroppen: Hva er det som begjæres internt og eksternt orientert mot og vekk fra mannsrollen? I konfliktene mellom narrativene og persepsjonen av mannskroppen kan vi kjenne på det underliggende og internaliserte homofobien vi lever i.

Scorpio Mars x Scorpio Venus

(PLAYORC No.2)

Digitalt verk, photoshop, monitor, treramme H70 x B40 x D10 cm

Jens Harald Eliassen

Uten tittel

42 x 50 cm

Skeive liv har alltid vært en kamp, og kampen fortsetter. Vi har kjempet for å bli sett og vi har kjempet i det skjulte. Vi har blitt spyttet på, slått, og nå sist, 25. juni 2022, skutt på og drept.

Kampen fortsetter – min personlige kamp startet, 18 år gammel, i 1973, da jeg sto åpent frem som homofil. Homosex var akkurat blitt lovlig, men jeg ble nektet å gå inn i det militæret.

Kampen fortsetter – i 1983 fikk jeg primærinfeksjon med hiv – selve diagnosen fikk jeg i 1986. Det samme året jeg startet mitt eget klesdesigner merke «Now USA by Jens Eliassen» – mitt bidrag er hovedantrekket i min første kolleksjon, avbildet for Barneys New York. Livet kunne ikke vært bedre, men kampen min hadde akkurat begynt. Men kampen har hatt store fremskritt, hivpositive på vellykket behandling kan ikke smitte noen, det kan fødes barn ute å overføre smitte til barnet, PrEP gjør at man ikke kan bli smittet av hiv.

Design: Jens Harald Eliassen, fotograf: Steven Meisel, modell: Christy Turlington

Sunflowers

Jonas Løvaas Gjerstad (f. 1979) kommer fra Sandefjord og har en master i genetikk. Interessen for naturen er noe av grunnlaget for fotoene hans. Mennesket og naturen er ofte en viktig del av motivene. Han har publisert foto i vitenskapsmagasinet Science i USA, Der Spiegel i Tyskland, og i bøker og tidsskrifter i Danmark og Norge.

Du kan se mer av fotoene hans på instagram @maninview

Jonas Løvaas Gjerstad

Fotografi, 45 x 45 cm

Jørgen Fallet

Mosand

Honeyguns and o2tanks

Akvarell på papir

50 x 70 cm

Har hundrevis av ideer og inntørkede malingstuber. Derfor bruker jeg vannmaling, siden den gjenoppstår når man tilsetter vann. Å gi liv til hundrevis av ideer er litt vanskeligere. Men dette er det eneste maleriet jeg har igjen, så om det blir solgt er jeg tvunget til å lage et nytt!

Lindsay var midt i Oslo på Pride den 25. juni 2022, og opplevde skiftet fra uskyldig glede til uskyldige ofre. Verket Mens vi danset søker å illustrere endringen som oppsto da feiring ble til sorg, og dans til gråt. Et verk som forteller om redsel, skam, uskyldighet og viktigheten av å stå opp for kjærligheten. En illustrasjon av de følelsene som har tatt plass i minuttene, timene, dagene og månedene etter.

Lindsay (f.1973) er en norsk kunstner og forfatter fra Oslo. Tilhører Forfatterkollektivet 7, som ga ut boken Et helt vanlig liv i forbindelse med skeivt kulturår 2022.

Utdannet ved DTK (Kunstfagskolen i Bærum). Studerer Filmkunst – dokumentar ved OsloMET.

Instagram: @kathrinelindsay @nostraightlineslindsay

Liquid Sky

Uten tittel

T-skjorte, tekstiltusj

Liquid Sky is an artist and illustrator based in Oslo and born in Siberia. The artist has an MA in visual communication and illustration. Her artworks focus on special details visible in the life surrounding all of us. These details are captured in lines, compositions, collages and color combinations. The themes she explores are not acceptable in her homeland, and she proudly presents them in Europe and Scandinavia.

Instagram: @katrinokidoki og @art.liquidsky

Katrin Dokmo aka

Kiné Kaborg

Du veit jeg kommer

Olje på lerretspapir 50 x 40 cm

Vi er viktige, og vi vil. Jeg er veldig takknemlig! Gjennom kunst, musikk og ord har jeg fått lov til å være en del av det skeive kunstnermiljøet. I nesten et halvt liv. Altså mitt liv. Og jeg føler samhold og glede.

Sammen er vi SKOKS!

Facebook: kkaborg

Kjell Nordstrøm aka Baron von Bulldog

Laundry 1, Laundry 2 & Laundry 3

Jockstrap, jesmenite, bladgull & swarovsky

40 x 40 cm (3 verk)

Laundry 1, 2 og 3 er en hyllest til våre subkulturer, fra S/M miljøet til dragkulturen, det politisk «ukorrekte» i homokampen og en påminnelse om at vi alltid «glitret», både i medvind og motgang.

Koyote Millar

Thanks – you’re welcome

Performance 20 minutter

Koyote Millar er en halvgammel sanger, dikter, musiker, performancekunstner og kjærlighetsaktivist. Hen skriver, synger og formidler om å være et lidenskapelig, paradoksalt og ufullkomment menneske, om angsten og fryden i all endring og takknemlighet for små øyeblikk av fred. Hen ønsker å bidra til rom for både sorg og latter, og invitere til undring, innsikt og solidaritet. Koyote også er medredaktør i Mohini Books, et idealistisk mikroforlag som feirer og fremmer skeive perspektiver. Hen er født i Norge med britiske foreldre, har vokst opp på bygda og har for tiden base i Oslo. Hen liker byens mangfold og skogens ro, og elsker magiske møter med begge deler.

Foto: Reidar Engesbak

Kristin Rasmussen

Yearning

Keramikk, hjul i metall og gummi (readymade)

To gjenstander:

1: 25 x 30 cm, 4900 g

2: 17 x 25 cm, 1372 g

Jeg har arbeidet med keramikk siden avsluttet utdanning ved SHKS i 1987 og stilt ut jevnlig i inn og utland. Jeg har verksted midt i Oslo, og selger ting bla. på BRUDD i Markveien.

Jeg lager både bruksting og skulpturelle gjenstander.

Verket «YEARNING», som betyr lengsel eller mer presist higen, består av to abstrakte objekter og gir kroppslige assosiasjoner. Det handler om uforløst begjær.»

Kristine

Skulptur til meg

Stål, tekstil og vekter 128 x 30 x 148 cm

Formingsprosessen

Mobil i tre etasjer. Stål og stoff, nærare bestemt to av skjortene mine. Då eg brukte skjortene i si tid, gav den eine meg strålande energi, den andre gjorde meg liten og blass.

med metallet er lett og smidig, og å jobbe med tekstil krever utholdenhet. For meg.

Sandøy

Lara Valentina Cuneo

Transcending Tides / Overstiger Tidevannet

Oljemaleri

32 × 70 cm

Et blått og hvitt oljemaleri som feirer min identitet som en transkjønnet person. Maleriet formidler ideen om å overvinne utfordringene og hindringene i livet og stige over dem som tidevannet. «Overstiger Tidevannet» har også en flytende og dynamisk kvalitet som reflekterer den stadig utviklende naturen til kjønnsidentitet.

Verket minner oss om at forskjellene våre gjør oss unike og at vi bør feire dem, ikke dømme eller frykte dem. Dette er en oppfordring til å omfavne mangfold og se skjønnheten i det.

Gjennom livsreisen fra Valparaiso til Trondheim, fra Trondheim til Oslo har Lara opparbeidet seg en innsikt i hva menneskelivet består i. I de siste årene har hennes identitet som transkvinne preget verkene hennes, og skapt en kjærlig lek mellom grafiske mønstre og selvbiografisk symbolisme.

Lara er selvkritisk i sin overlevering og nådeløs i produksjon, og bringer bevisst til overflaten det som underbevisstheten holder skjult for de fleste. Dette vanskelige studium av egoet i samtidens identitesflora gir ikke nødvendigvis svar, men spisser formuleringene: Hva gjør vi her? Hvem er vi? Kan vi i det hele tatt forandre oss?

Når man nærmer seg 60 og endelig finner veien ut av skapet, er muligheten for å kunne uttrykke seg visuelt i en utstilling som «Kampen fortsetter» en gave.

Jeg har vært kreativ hele livet – dog aldri sett på meg selv som en kunstner. Men siden fler og fler forteller meg at mine litt spesielle redesign-plagg er rene kunstverk, har jeg valgt å prøve å stille ut en kreasjon.

Denne skal symbolisere den brynjen vi trenger å ikle oss for å fortsette kampen uten å bli påført skader som kanskje er usynlige – men like fullt vonde og til dels dødelige.

Å være utenom A4 er ingen dans på roser – og når man i tillegg blir utsatt for hets, hat og terror, blir det vanskelig å se livet som en gave.

Jeg ønsker med mitt bidrag å visualisere en form for rustning som kanskje ikke vil redde verden – men som kan være et symbol på beskyttelse i det fellesskapet den skeive verden har blitt for meg.

Lena Simonsen aka Simlen

Likrot

Sebastian

Akvarell, glitter og akryl på akvarellpapir 51 x 41 cm

Det har gått et år siden det skjedde, og for Sebastian har verden føltes helt annerledes. For han har det vært fullstendig umulig å fortsette livet som før, og han har kjent seg veldig alene. Sebastian prøver å skjule følelsene sine, men han merker at han tar på seg alle andre sine følelser. Mest av alt har han bestemt seg for å ikke leve livet som et offer.

Likrot er en norsk billedkunstner som maler portretter i akvarell. Kunstneren benytter seg ofte av kontrasterende elementer og er glad i glitter.

www.likrot.no | artbylikrot @ instagram/twitter/tiktok

Linnea

Swartswe

Bara bröst

Illustration målat digitalt A3

Här är en illustration som visar något så naturligt och vackert som bröst. Bara en del av kroppen, men samtidigt en del av kroppen som är så omtalat, sexualiserat och skambelagt på många sätt.

Bröst på en kvinnokropp ska sitta fastspända och täckas av tjockt tyg. De kan till viss del visas, baserat på oskrivna regler av samhället. Regler som dessutom skriker att det är olagligt att bröstvårtans färg eller form på något sätt skulle kunna synas.

Bröst på en manskropp kan hänga fritt, med eller utan tyg utanpå, oavsett hur små, stora eller färgsprakande de är.

Bröst på en kropp som inte definieras av kön är näst intill osynliga i dagens samhälle. Det visas varken på reklam i badkläder, underkläder eller kläder över huvud taget. Så hur tyget ska sitta på dessa, har samhällets regelverk inte hunnit skriva ner i lagboken för oskrivna regler.

Min önskan är att vi kan kasta lagboken och bara se kroppsdelen som det det är. Bara bröst.

Warrior of Love

Akryl på lerret (+glitterlim og neglelakk)

70 x 100 cm

Som skeive i denne verden tar vi på oss vår usynlige krigsmaling hver dag. Bare ved å eksistere som vårt «sanne jeg» blir vi tvunget til å møte verden med et usynlig skjold, rett og slett fordi vi ikke vet hva som møter oss der ute. Etter terrorhandlingen 25. juni 2022 er vi alle blitt smertefullt klar over hvor sterkt hat som eksisterer der ute mot oss, og det er blitt viktigere enn noen gang å stå sammen og kjempe for kjærligheten.

Warrior of Love symboliserer min indre kriger og forkjemper. Hun er mitt skjold, min krigsmaling og mitt alter ego som jeg kanaliserer i de situasjonene jeg føler meg utrygg eller får lyst til å gjemme meg bort. Hun minner meg på at kjærligheten er størst av alt og gir meg styrke til å kjempe for min rett til å elske den jeg vil.

Liv Mari Hansen

Tekstil

B60 x H96 x D5 cm

I am a fashion designer and artist based in Oslo. Through my designs I like to combine feminine and masculine references to challenge menswear in an accessible way.

The Play Bodysuit represents freedom and playfulness, coming alive again through the sentimental value it holds for my boyfriend. The only boy on the gymnastics team, wanting something fun and shiny to wear, just like the girls got to.

Magnus Opsahl Hofseth

Play Bodysuit

Foto: Haakon Korbi

Marianne

Strøm aka

Arm Strom

Da de gikk i land

Akryl på lerret

70 x 80 cm

Da de gikk i land. Det har vært stor ståhei rundt skeivt kulturår. Et tidsrom på 50 år er etter min mening som «et musepiss i havet» sett i den store sammenheng.

Det sies – og noen ønsker å tro – at en hver ny generasjon står på skuldrene til tidligere kjemper.

Gruppa Pride Art/Skeive kunstnere har for å nevne noe hatt utstillnger på ferge, i telt, på skole, bibliotek, sykehus og eldresenter, i Rådhus, Regjeringskvartal, i Lysverkets gamle festning, i jernbanens pakkhus og i kirke, kjeller, pissoar og galleri. Jeg kan stolt si at jeg har deltatt på de nevnte arenaer, bortsett fra på pissoaret. Om kirken er et passende sted for gruppa Pride Art vil tiden vise. Jeg mener vi må kjempe på mange flater, ikke gå i «kirkeasyl».

Frustrerte fyrer

Akryl på lerret 92 x 93 cm

Det er interessant når noen tar seg bryet med å studere maleriets innhold og skaper sine egne assosiasjoner og tolkninger av hva som foregår. Sett i lys av utstillingens tema «Kampen fortsetter», kan det være naturlig å tenke at det er en slags kamp som foregår i de to frustrerte fyrenes liv. Hva slags kamp er det de har begitt seg ut på? Står slaget mellom dem, eller har de gått sammen om å koke en suppe av konspirasjoner av det som bobler opp fra undergrunnen? Hva slags sted har kampen ført dem til?

Martin Riiser

In love they were, two women true, Their hearts entwined, a love so pure and new, But others looked upon them with disdain, Their happiness causing nothing but pain. Whispers and stares followed their every move, Hateful words thrown, nothing to prove, Their love was a crime, or so they were told, Their hearts shattered, feeling alone and cold.

But still they held on, to love and to eachother, Braving the storm, even when life was tougher, They knew their love was worth fighting for, Even if the world saw them as nothing more.

For love knows no bounds, no gender, nor race, It’s a feeling that cannot be replaced, So let them love, let them be free, For their love is as valid as any you’ll see.

In the end, it’s love that conquers all, Breaking down barriers, standing tall, So let’s celebrate love in all it’s forms, For love is what makes life worth fighting and living for.

May Johnsen

Mette Friid

Welhaven Næss

License to Live

Mixed media

Ca 55 x 45 cm

Vi kommer alle fra samme kilde, og har derfor lik rett til eksistens. Vi er alle like verdige til et liv i glede, kjærlighet og enhet.

Livet bare ER, og det skal Leves.

Ikke bare overleves.

Instagram: burlesque_alebrijes | facebook: Vel i havn coaching og kunst.

Meet me on the battlefield Sølv,

Michael Smith is a trans artist currently living and working in Asker. They combine natural materials and traditional crafting techniques with a more time relevant art expression.

This piece is inspired by all the hate and violence queer people have faced throughout history, and the desperate need and desire for protection against all the evils of the world

Michael Smith

Mikkel Skorpen

Uten tittel

Digitalt trykk

på syrefritt papir 70 x 50 cm

I am inspired by the place where hard surfaces meets soft. As a professional opera singer, I mostly work with sound, but relish in visual fields of photography and carpentry as much as I can.

I am experimenting with the use of black&white analogue photography, and with multiple exposures to bring layers to my photographs.

I find that our imagination awakens in the meeting with what’s more abstract.

Morten

Nordstrøm

Morten N. Daae er filmskaper, illustratør og forfatter. Han har vunnet Gullruten for dokumentaren «Min datter terroristen», og boken «Bly til gull» er nettopp kommet ut i annet opplag.

«Nothing to fear» er kunstnerens kommentar til at PST ifølge journalister 6 dager før 25. juni angivelig både visste at gjerningsmannen planla en terrorhandling, og under falsk identitet som imam oppfordret til å gjennomføre den.

Morten N. Daae is a writer, filmmaker and graphic artist. He has won the Norwegian Emmy for the documentary «My Daughter the Terrorist», and the biography «Bly til gull» («Out of the Ashes») has just entered it’s second print.

«Nothing to fear» is the artist’s commentary on the fact that Norwegian police six days before the terrorist attack outside London Pub inn Oslo allegedly both knew about the plans and actively (undercover as a fake imam) encouraged the terrorist.

Jeg kommer fra en bondefamilie i Østerdalen. Som den eldste datteren ble det forventet at jeg også skulle bli bonde, slik som forfedrene mine. Da jeg var 12 år kjøpte jeg mitt første kompaktkamera i plast. Jeg forstod da at det var kunstner jeg skulle bli. Foreldrene mine trodde det hadde rablet for meg. De kjente ingen kunstnere og var overbevist om at jeg kom til å sulte ihjel. De gjorde alt de kunne for å overtale meg til å forandre mening, men jeg visste at uten kunst ville livet mitt bli meningsløst. Seks år senere flyttet jeg til Oslo for å studere fotokunst, kunsthistorie, kunstfilosofi og filmkunst.

Jeg mener troen, håpet og kunsten er våre viktigste verktøy for å møte institusjoner, grupper og individer som ønsker å skyve skeive inn i skapet igjen.

Nadina Helen Bakos Håp fotografi, collage, og digitalt maleri trykket på papir 80 x 60 cm

Nils Jøran Riedl

Exercitia

Olje på lerret 90 x 90 cm

Kunstner og sokneprest Nils J. Riedl har vært med i Skeive kunstnere/PrideArt siden 2002. Han var leder for Skeive kunstnere 2008-2013.

Når kampen fortsetter handler det om å ha to tanker i hodet på samme tid. Noen klarer helt fint å være seg selv som den de er, andre trenger hjelp til å våge. Noen er på vei inn, andre må bæres ut. Vi må våge å se framover, vi må hjelpe hverandre til å tørre å stå i det som skjer.

Jeg har vært opptatt av kjønn og seksualitet så lenge jeg kan huske. I mitt yrke som psykoterapeut møter jeg mange med usikkerhet rundt sin seksuelle identitet, samt undring rundt det maskuline og feminine.

Inspirert av psykologen Carl Gustav Jung forholder jeg meg til hans transpersonlige psykologi med arketyper og drømmeforståelse. Jungs begreper Anima og Animus refererer til det feminine aspektet i mannen og det maskuline aspektet i kvinnen – sett på som egenskaper mer enn som væremåter. Verket skal beskrive en person som slites mellom disse to – Anima og Animus. En forening og aksept av disse to vil føre til en androgyn personlighet – med like stor vekt på begge aspekter – noe som kan være en stor utfordring for mange av oss.

I løpet av min kunstneriske karriere har jeg ofte opplevd at de menneskelignende formene som spontant skapes i den kreative prosessen i hovedsak har en androgyn framtoning.

Instagram: @ nilsart | www.nils-ped.net | facebook: @nils.art

Nils Pedersen A

Hobbykunstner innen maling, foto og trearbeid. Også entusiastisk utøver av friluftsliv, inkl. tekst og foto.

Nina Didriksen

Homo Sweet Homo

Broderi i ramme 25 x 25 x 3,5 cm

Fotografi 100 x 160 cm

Back in 1998 Stockholm was host for its first EuroPride. Whether this parade should be allowed to take place in Stockholm’s inner city had been debated for weeks. On Swedish national TV and radio you could hear arguments like «If we allow this parade, homosexuals will run around naked and have public sex in the city centre».

18 years later, 2016, this photo was taken. The parade was gigantic compared to the one in 1998. Gender neutral marriage laws were already in place. Homosexuality was added into discrimination laws. I became team leader for the Stockholm Pride photography group. It was quite a journey to transform it from a photo enthusiast group to a professional press photography department. A small change that changed the way everyone was thinking about what was possible to accomplish. Just as that day when a handful of transgender sex workers in New York had had enough and initiated what later became the international phenomenon called Pride.

This shot was taken from a crane at the end of Kungsgatan in Stockholm city. It only gives a small glimpse of all the love and happiness both participants and spectators experienced. Small inspired actions can move a whole world. Keep doing them!

Olav Holten

Stockholm Pride Parade

Pelle

Lima-Strandh

Dags ǫ nna – Gjenvinn det sosiale

Fotografi

70 x 50 cm

Det er vanskelig å forholde seg til noen som utøver vold ovenfor andre. Det er enda vanskeligere å forholde seg til noe så abstrakt som at noen skyter andre utfra tilfeldige kriterier.

Resultatet er ikke alltid en kamp som skal fortsette, men kanskje å finne veien videre fra et tap i livets potensiale. Men hvordan? Og hva er det som går tapt? Og hva var det som ble attakkert i juni 2022?

Mitt bidrag er et svar på hvordan man kan finne veien videre. Som antropolog har jeg prøvd å føre svaret inn under devisen kampen fortsetter. For det kan være en kamp å nå livets fulle potensiale. Særlig etter et tap – når tapet er et resultat av slik hensynsløshet.

Svaret bør være et felles svar. Det bør bli vår kamp. Vår onn.

På utstillingen vises ett av fire bilder som utgjør verket Dagsǫnna Se hele verket ved å scanne qr-koden til venstre.

Videoen om verket ser du ved å scanne qr-koden til høyre.

Per Egil

Ramsøy

Modige sammen

Keramikk 70 x 14 cm pr figur

Episoden i Oslo førte til et stort opprop, og det skeive miljøet viste mot og samhold. Samtidig ble det tent tusener av lys på åstedet. Lys gir trøst, håp, kraft, minner, og ikke minst er det en samhandling. Mitt verk er ment å gi mulighet for alt dette, samt at utrykket er ment å gi ro og mulighet til ettertanke.

Denne utstillingen er for meg en viktig hendelse, både for å markere det som skjedde, og også for at vi skal kunne kjenne på samholdet vi har, og skal videreutvikle. Sammen er vi modige og sterke – og klare for å kjempe for vår rett til å være de vi er.

Solberg

Håpets kamp i kjærlighet

Mixed media collage av foto og maleri, akryl på linlerret 80 x 60 x 4 cm

Jeg er journalist, siviløkonom og lekende kunstner. Jeg utforsker det abstrakte i møtet med det figurative. Etter mange år i Berlin er jeg glad i upolert gatekunst, og finner utløp for noe av dette røffe og forenklede i noen av mine bilder. Noen ganger i tråd med –eller i kontrast til – selve innholdet. Jeg bruker ofte egne erfaringer fra et lesbisk liv og internasjonalt menneskerettighetsarbeid i kamp for frihet, tro og kjærlighet. Elementer som til sammen forteller en historie.

I dette bildet forsøker jeg å uttrykke kampen vi skeive står i, og håpet vi bærer. Plakatstilen er en hyllest til alle demonstrasjoner og parader som er trasket, og alle plakater som er skrevet og båret av skeive gjennom generasjoner. Til alle kampene vi har stått i. Og alle kampene som kommer. For den enkelte, og som gruppe. Regnbuen ble formørket i juni 2022, denne gangen var det her i Norge. Frykten skygget for lyset og fargene. Men det finnes håp og kjærlighet.

Randi Oklevik

Robert Bergvall aka 3inatriangle

Don’t Hide

Porslin, Porslinsfärg och Luster

17 x 6 x 6 cm

Porslinsfigurin i modern tolkning redo att stå upp för sig själv och alla de som inte har möjlighet att vara sig själv ännu. Vi måste ta kampen i vardagen och visa att vi existerar året runt och inte bara under Pride. Bana vägen framåt för de som kommer efter oss, precis som de innan har gjort för oss.

Kampen fortsetter.

Instagram: @ 3inatriangle

Fototrykk på aluminium, 50 x 70 cm

Visual artist. MA Visual Arts Major.

Verket «Christ leavetaking of the cross» er sammensatt av tre elementer. Bakgrunn: et pressefoto fra en av flyktningtransportene med tog fra Polen, et foto av nedtakelsen av et corpus fra et middelalderkrusifiks i Mariupol og fragmenter av Michelangelo Merisi da Caravaggios «Desposision». Verket viser smerte i en situasjon uten håp i tre stadier.

Ukraina er ett av de europeiske landene hvor flest innbyggere bekjenner seg til og praktiserer den kristne tro. Majoriteten er ortodokse fra to retninger. Den største var i 2020 Den ukrainsk-ortodokse kirke under Moskva-patriarkatet. Denne kirken har det største antallet troende. Lederen er patriarken av Moskva, som har dolket alle sine troende, prester og biskoper i ryggen ved ikke bare å være taus, men ved selv å bidra aktivt gjennom å velsigne ett brodermord som verden knapt har sett maken til.

Roger Robbberstad

Christ leavetaking of the cross

Rolf Flatmo

Stonewall 69

Akryl på linlerret 80 x 70 cm

«Drag it out in the open» var en av parolene under Stonewall-opprøret i 1969.

Den parolen er dessverre like aktuell i dag, 54 år etter. Kampen fortsetter!

Rolf Flatmo bor i Oslo og arbeider innenfor foto, maleri og håndlaget papir. Han har stilt ut i Norge og en rekke andre land og er innkjøpt av offentlige samlinger i inn- og utland.

Ronny Vika

Elsk nå!

Vinyl og driftwood

220 x 270 cm

Vekt 100 kg

Tiden stopper brått! Du har nå, og aldri i morgen: I dag må det skje, skal det skje!

Kjærligheten er skjør: Du må holde fast i den, verdsette og beskytte; ho veks overalt, ei fredfull spire, gror i håp og venleik, mjuke strok over huda di, fine tanker omsatt i omtanke: «du vil meg godt du, du bryr deg – om meg»! Dei gode orda, kvar morgon, dei stille stunder i lag, du i mine armar, berre rolig. utanfor oss er ingenting, vi er alt i vår virkelighet. Eit ljos du finner i stormars vær, brenn flammesikkert, trygt ankerpunkt, du veit du kan halda deg varm inni, om så bøljane bryt over deg.

Rony Chandra

I’m lost in a rainbow

Akryl på lerret

B90 x H90 x D4 cm

Samhold og kjærlighet er sterkere enn hat. La oss stå sammen i kampen for likestilling og aksept av alle mennesker, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Sammen kan vi skape en verden hvor alle kan være seg selv og elske hvem de vil. Blomstene på bildet symboliserer sorg og samhold etter terrorhandlingen mot det skeive miljøet sommeren 2022. Blomstene symboliserer også at vi sammen kan skape en verden hvor alle kan blomstre og leve ut sin kjærlighet fritt.

Travel in love.

Spread love. Be love.

Mixed media på lerret

116 x 88 cm

Selv om jeg utvilsomt er påvirket av min Kundalini yoga og Vedic art lærerutdannelser, har min skaperkraft og skaperglede vært min følgesvenn gjennom livet. Jeg er, og har alltid vært, dypt forankret i troen og entusiasmen om at kunst er skapelse. Den er for alle, av alle. Den finnes i alle former og uttrykk, bevisst og ubevisst. Dette mixed media maleriet er ett av få bilder der motivet allerede var bestemt og kjent for meg. Den er en sammensmelting av mine tanker, følelser og energi da – men også i ettertid av – skytingen på London pub i Oslo 2022. Aldri før har jeg følt meg så sårbar og utsatt grunnet hvem jeg elsker. Aldri før har det føltes så nært, så rått og så personlig, selv om jeg ikke var direkte rammet.

Siren Maria Clarke

han godtas og trives i de fleste miljøer.

Udbjørg lager fotomontasjer i digital vektorteknikk, og arbeider med typografi og farger til han oppnår et utrykk han kan bli fornøyd med. Det digitale uttrykk er som skapt for arbeid med det urbane liv og landskap, menneskene som befolker gater, butikker, kaféer og hus.

Kollektivutstillinger: Unbound 2020, Berlin | ARTendal galleri, 2021 | Queer Spirit, 2022 | Rørosmuseet 2022 | Skape(t), Oslo Bymuseum 2022 | Kunstpassasjen, Jernbanetorget 2022 | System Ernst, Oslo Streetview, (gamle) Munch museet 2022 | DyrkBryn, Brynseng, 2022.

Soloutstilling: Galleri Map 2023.

Stephan Lee Udbjørg er født på Trolltun på Bøler, Oslo, der han «tråkket» i kunst hele oppveksten. Han hadde adgang til papir og blyanter, pensler og farger, men hovedinteressen lå i fotografering, med mørkerom og det hele. Han reiste tidlig til USA, der han arbeidet i mange år med grafisk design, scenografi, produksjon av film og video, både i NYC, Chicago og Los Angeles. På hans reiser opphever nysgjerrighet språklige barrierer;

Stephan Lee Udbjørg

Stian Tjernsmo

Hvis verden var skuddsikker

Print på Hahnemühle Photorag 308 gr, treramme og museumsglass 100 x 100 cm

Spontant skrevet i Oslo sentrum, 25.06.2022:

Trygg, som jeg alltid har følt meg.

I kveld kjenner jeg på skjørheten, hva som trigges, og what the fuck som skjer i en verden som bare kommer nærmere.

Litt skremt & skjelven vil jeg bare si at jeg elsker hva jeg er, og hvor jeg kommer ifra. uansett hvor det gror, så kan jeg ikke snurre huet rundt det å hate.

For meg finnes det kjærlighet over det hele, og det gjelder alle. Tankene går til et felleskap, familiene som er berørt og alle som er en del av noe betydningsfullt.

La oss gjør shortsene kortere, sminken heftigere og tilstedeværelsen tydeligere.

For det er det det hander om. Er du opplyst?

Vær tydelig.

Jeg elsker deg.

www.stiantjernsmo.com

Sunniva Prytz Sandnes

Er vi trygge?

T-skjorte, button med «progress pride flag» 60 x 80 cm

Verket består av t-skjorten som kunstneren hadde planlagt å ha på seg i prideparaden i Oslo den 25. juni 2022, sammen med en tekst om dagen som begyntet med at setningen «Jeg er trygg» dukket opp på hundrevis av facebookprofiler. Og om dagene etter.

Sunniva er kunstner, frilansillustratør, grafisk designer og teaterarbeider.

Instagram: @sunnvis

Teppo Valkama

On the way to rainbow

Digifoto på lerret 110 x 170 cm

Regnbuen bærer vitne om kosmiske krefter – natur og ånd – forlengelse av menneskesjelen som strever oppover.

The Royal Art

The Rainbow Animals

The Royal Art is using her voice to raise awareness about the discrimination and cruelty that gay animals face. In many countries, being gay is considered a crime and animals who display homosexual behavior are often subjected to violence and abuse. These animals are often seen as a threat to the traditional gender norms and this leads to huge number of mistreated animals.

Homosexuality has been observed and documented in over 450 species of animals worldwide, yet many people are still unaware of this fact. The artist’s work sheds light on this important issue and encourages people to be the voice of the voiceless and to take action. The Royal Art’s creative work is a powerful reminder that discrimination exists in all forms and that it is up to us to make a change.

Instagram: theroyalart2 | www.theroyalart.online

Pride Leading the People

Akryl på lerret 80 x 100 cm

Bildet er basert på det kjente maleriet av Eugène Delacroix Liberty Leading the People, som var et symbol på den franske julirevolusjonen av 1830. Frihetskampen er overført til dagens kamp, og personifiseringen av Pride-bevegelsen som går foran med regnbueflagget som våpen for «frihet, likestilling og brorskap» – også 200 år etter Delacroix.

Thomas Welin-Larsen

Omtanke

Digitalprint på bomullspapir 70 x 50 cm

Omtanke for noe skjørt og sårbart, som et lite insekt i vår hånd. Vi kan ikke forstå dens språk, kultur og hvilken rolle den spiller i det større.

Kanskje en allmektig kraft sliter med akkurat den samme evnen. Men den holder hele det skjøre. Med en ekte omtanke.

Fra dens perspektiv er vi alle like. Ingen mindre verdt.

Thomas Wergeland

Isn’t It Nice

Artist, composer, writer, shit-kicker, and the thorn in your side. Working outside the mainstream. Your nightmares are my dreams.

www.tomgarretson.com

Tom Garretson

Color C-print, enamel, acrylic, gold glitter, ducking tape

44 x 95 cm

Tor-Ada Solberg

Solen

Olje og akryl på lerret 120 x 70 cm

Solen var verket som var med meg gjennom hele sommeren 2022. Bildet ble malt i protest mot håpløsheten som kom da jeg fikk beskjed om at HKS ikke lenger fikk skrive ut hormoner i april. Det holdt meg flytende mens jeg gled inn i de mørkeste daler etter dette, helt til jeg fikk hormoner og ting så lysere ut.

Men da skytingen skjedde ble maleriet med ned i enda en skyggedal. For alt ble verre etter skytinga. Mer hets. Mer frykt. Mer alt.

Midt oppi dette skulle jeg liksom finne ut av meg selv. Her ble dette bildet en skikkelig god hjelp. Som et speil jeg kunne bruke for å fange den flyktige meningen i alt som foregikk i hodet mitt. Og det ble ferdigstillt i september, når jeg kom meg videre.

Dette er et verk som ble laget i protest. Det ble laget mens jeg byttet hormoner. Det du ser er mitt forsøk på å forstå meg selv.

Og alt jeg fant ut var at det som trengtes var å stupe ned i vannet.

Tor Halvorsen aka T.H.E.

CREATOR

Det kunne vært deg, det kunne vært meg ...

Treplate, speil og plastfolie 120 x 240 cm

Jeg har hele mitt liv jobbet med kjærlighet og skjønnhet, men noen ganger møter kjærligheten den brutale virkeligheten, som i terrornatten 25. juni 2022.

Mitt bidrag viser den grusomme handlingen som ble gjort denne natten, hvor vi mistet to vakre sjeler, og Norge og alle oss mistet vårt glamorøse speilbilde. Men samtidig ble Livet fylt med samhold og masse kjærlighet. Kjærligheten som vi alle trenger så sårt. Kjærligheten til Livet og til Deg Selv.

Det kunne vært deg, det kunne vært meg …

Tore Winther Alvestad

Gnist ut av mørket

Akryl på lerret 65 x 75 cm

Det mørke, ondskapen og hatet klarer aldri å slukke gnisten. Det gjør den bare sterkere og mer kraftfult. Mørket skaper mer lys, farger og håp. Fargene blir bare sterkere. Hatet og ondskapen vil aldri stoppe oss, det gjør oss bare mer tydeligere.

Torill Pallesen

Ønskedassen

Porselen, plast og treverk B60 x H80 x D60 cm

Make a wish & be the change you want to see in the world. Ønskedassen er for deg som vil ha en romsligere verden hvor vi setter pris på at vi ikke er prikk like. Hva er det du ønsker å endre hos deg selv eller andre? Og kaste det rett i dass hvor det hører hjemme? Toalettrull & penn stilles til din rådighet. Skriv ned og kast det i ønskedassen. Jeg lover å spare på dine ønsker, og å vise de frem. Kampen fortsetter!

Trine Midtlie

Elmholt

A Pride of Lions

Akrylmaling på lerret 100 x 120 cm

Kampen fortsetter! Skeive er mer truet enn i noen annen epoke jeg kan huske, selv om folk generelt viser oss en enorm støtte og solidaritet. Hver dag ser jeg negative uttalelser mot oss i ulike medier – sårende, nedsettende, respektløse, dømmende, trakasserende, hatefulle og truende. Og så skjer det utenkelige en hyggelig sommerkveld, natten før paradedagen i fjor: angrepet som mange har fryktet skal komme. To mennesker blir drept, og en hel by og et land er i sjokk og fortvilelse. Man skulle tro at denne hendelsen skulle få vinden til å blåse en annen vei, men tvert imot. Den blåser med storm i kastene rett mot oss. Enda flere kommer med hatefulle og krenkende uttalelser. Nå også i møte, ansikt til ansikt. Folk du trodde var vennlige, folk du har delt historier med.

Men vi skal ta livene våre tilbake! Vi skal være stolte, sterke og synlige, – sammen i flokk, og hver for oss. Vi skal fortelle til barna, vi skal støtte de unge, og vi skal aldri bøye oss for majoriteten. Vi er sterke, og vi går til kamp og slår tilbake med enda sterkere samhold, mer aktivisme, mer synlighet og hodet hevet høyt.

Vi tar gatene og bygdene tilbake med vår flokk. Mitt bidrag til «Kampen fortsetter» er derfor A Pride of Lions, den engelskspråklige beskrivelsen av en flokk med løver. Løven er stolt og sterk, og blir ofte brukt som symbol for makt og styrke. Løvene holder sammen som en sosial organisasjon: De hjelper hverandre, forsvarer territoriet sitt i sammen, jakter sammen og passer på hverandre. Vi skal ikke gi opp å kjempe for vår verdighet, våre liv og rettigheter. Vi skal aldri være offer!

Trond Haugmark

Skeive jazzfortellinger

«Amerikabåtene» gikk mellom Oslo og New York, og hadde sin storhetstid på 1950-tallet. Amerikabåtene var på sett og vis et fristed for «Sånne» som Arne Nilsson skriver om i sitt forskningsarbeid om homofile på Amerikabåtene. Forteller og jazzsanger Trond Haugmark har latt seg inspirere av dette arbeidet og skrevet fortellingen om Iver og Johannes, begge tidlig i tjueåra, som får jobb om bord en av båtene. Iver som pianist og Johannes som servitør. De deler lugar og blir gode venner. Tiden i New York, og det nye de opplever sammen, endrer deres forhold for all tid. Det er ikke lett med kjærligheten som ikke våger å si sitt eget navn. Vil de noen gang kunne være kjærester?

Trond Haugmark guider deg gjennom denne fortellerforestillingen, hvor sanger og historier smelter sammen i en jazzig og skeiv fortelling om ung forelskelse mellom to unge menn.

Foto: Kay Arne Johansen

Trygve Skogrand

Forgettable

Fotocollage, print på papir 60 x 60 cm

Verket «Forgettable» er hentet fra en serie digitale fotocollager hvor kunstneren undersøker temaet skam. Verkene tar utgangspunkt i Skogrands egen livshistorie som homofil, og kombinerer fotografier av kunstnerens egen avkledde kropp med omgivelser konstruert i digital collageteknikk.

I verkene diskuterer kunstneren den dype skammen som kan oppstå når man arver kulturens fordommer mot den samfunnsgruppen man selv er del av, slik at man ender opp med ubevisste fordommer mot seg selv.

Verker fra serien har vært utstilt i Berlin, London, Edinburgh, Malmö og Oslo, og publisert i flere internasjonale publikasjoner, bl.a. Advocate, Männer, Mascular and Out&About.

Trygve Skogrand har arbeidet med fotografi og digitale kunstteknikker i 25 år, med et gjennomgående fokus på temaer som kroppslighet, tilhørlighet og hellighet.

www.trygveskogrand.com

Une Tjønnås

25. juni

Digitaltrykk

297 x 420 mm

Une Tjønnås er illustratør og grafisk designer bosatt i Oslo siden 2011. Hun er mest kjent for sine naturtro portrett, men har de siste årene gått over til å jobbe mer digitalt. Kunsten hun lager er som regel politisk, og skapt for å skape dialog, gi kunnskap og provosere.

Verket «25. juni» er en sammensetting av sms fra natten 25. juni 2022. Når man ser på verket er det mest hjerter og «jeg elsker deg» som ble skrevet. Det er mye kjærlighet og det er det som holder oss sammen på en slik dag og dagene som kommer etter.

Veslemøy

Myrstad

Kampen fortsetter

Akryl og kritt på lerret 90 x 70 cm bilde + hylle

Etter tragedien den 25. juni er den største trusselen at vi blir redde og tause og ikke våger å vise at vi er skeive. Kanskje det å tørre å delta på et kunstverk er motet som skal til for å ikke forbli passiv?

For en usigelig handling, som å tegne med kritt, kan gjøre noe med deg. Ta et krittstykke og tegn over en farge i regnbuen. For kritt er, som livet ellers, forgjengelig. Det må stadig legges på nye lag for å synes. Og med ditt bidrag vil maleriet endres og være i stadig forandring.

Delta i den skeive kampen og sett ditt avtrykk på «Kampen fortsetter» maleriet. Det blir spennende å se hvordan det ser ut når kunsten skal tas ned igjen!

Victorious Art Perfection

I believe in an unlimited power of artistic creativity. I believe in its power to inspire an individual to want to change the course of the society. I strongly believe that thinking differently, doubting everything and questioning everything could make us higher quality individuals and a higher quality society.

My ultimate goal as an artist is to find the most effective language of communication, and to make a positive impact with my art and my message. I work with painting, drawing, textiles and fashion design. I experiment a lot with different materials and techniques and keep looking for expressions that have never been seen before. If you share similar values and ideas, and if you would like to work together in making this world a better place –let’s work together and make this world a better place!

Instagram: @_victorious_art_ | www.victorious.gallery

Vikram Kolmannskog

Lord of the Senses: Stories

Bok

Vikram writes poetry, fiction and non-fiction. His work is influenced by his dual heritage as Indian and Norwegian, his spirituality, and his queerness.

www.vikram.no

Vilde Eskedal

Du skal være tro

Spraymaling og silketrykk

på papir

63 x 71 cm

Vilde Eskedal er performance- og billedkunstner, og jobber utforskende i en rekke materialer og stilarter. Hun henter inspirasjon fra politikk, vitenskap og poesi, og arbeider i langsomme, meditative prosesser hvor hun bygger opp bilder med tusenvis av prikker. Ved å arbeide direkte med tusj på papir vil prosessen preges av tilfeldigheter og repetisjon, noe som gjør verkene uforutsigbare og levende. Deretter bearbeides motivet gjennom silketrykk, med referanser til formspråket i den politiske grafikken på 60- og 70-tallet. Verkene påvirkes også av det umiddelbare miljøet rundt verkstedet, hvor hun blant annet bruker sollys til å fremkalle fotoemulsjon og ofte arbeider utendørs, i samarbeid med materialer og miljø.

Tittelen på verket er lånt fra Andre Bjerkes dikt med samme navn.

Virginia Visconti

Skiftende øyeblikk

Video på tekstil

H150 x L200 x B40 cm

Virginia Visconti er 21 år. Hun er født i Napoli, og har bodd i Oslo mesteparten av sitt liv. Hun tar utgangspunkt i personlige erfaringer for å belyse større samfunnsproblemer, og liker å bruke lyden fra omverdenen i installasjonene sine. På den måten vil hun skape felleskap ved å la andre mennesker være med i arbeidene.

Det skiftende øyeblikk er en installasjon som utforsker den emosjonelle rullebanen som skeive ofte opplever i offentligheten. Hun bruker assosiasjoner i lydbildet som virkemiddel for å skildre hvordan fine skeive opplevelser kan bli tatt fra oss og omgjort til vonde erfaringer. Videoen referer til tryggheten av et soverom og en kjærlig stund, men blir avbrutt av urovekkende lyder som skrik og roping fra opptak av demonstrasjoner som f.eks. Skrik for Transpersoners Rettigheter. Disse skiftende øyeblikkene er noe skeive dessverre er vant til, og gjør den skeive opplevelsen usikker og isolerende.

Vita Olmanst

GROSS (Montserrat Slay)

Akryl på lerret 170 x 210 cm

Vita er en kunstner i mange medier og uttrykk. Deres malerier er alltid informert av skeivhet, og leker ofte med symboler og identitetsmarkører som står i spenning med hverandre.

Vår Brean

Almås

Light of My Life

Performance / høytlesing

Varighet 20 min

Som skribent er jeg inne i et gryende forfatterskap hvor arbeidet med min debutroman handler om å billedliggjøre følelser med ord, for slik å formidle så rått og ekte som mulig to individers opplevelse av å elske og leve i tråd med sitt indre – tross vekten av undertrykkelsens klamme hand. Forbudt kjærlighet oppstår der to verdener møtes.

Boken er først og fremst en skildring for de stemmeløse som savner å ha sin opplevelse representert.

Øyvind Rauset

Gutten og speilet

Blyant og airbrush på papir 60 x 70 cm

Øyvind Rauset har deltatt på Høstutstillingen flere år og har hatt separatutstillinger på bl.a Aker Brygge og i Berlin. Han ledet den første norske utstillingen for lesbiske og homofile kunstnere, «Natt & Dag», som ble vist i Oslo, Stockholm og København i 1985. Høsten 2017 var han festivalutstiller på Filmens Hus i Oslo.

Han har laget i ti år kongehusets monogrammer, først etter skisser av Thomas Thiis Evensen og Dronning Margrethe, senere fra egne skisser.

Rauset har i 14 år vært redaktør i Norsk Viseforum, og skriver også egne viser og instrumentaler. Han har tidligere vært felespiller i rockegrupper som Folque og Ym-Stammen.

Ødeleggelse og tap, uløselig knyttet sammen med gjenreisning og håp, er illustrert i verket «Knust / Shattered».

Kunstneren er Oslo-basert, fra Hammerfest.

www.hansenstudio.no

Åse Margrethe Hansen Knust

Monumentalverk

Skeiv snublestein

25. juni 2022 ble en av våre drept fordi han var homofil. Vi har mistet mange, og vi skal miste flere – fordi altfor få bryr seg, og fordi altfor mange går inn for å gjøre det umulig for mange av oss å leve gode liv, eller leve i det hele tatt.

Det foregår et pågående, indirekte folkemord mot oss, også i Norge. Folkemord defineres som drap, alvorlig skade og annen ødeleggelse rettet mot en gruppe mennesker på grunn av deres tilhørighet til en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe, med et formål om helt eller delvis å ødelegge gruppen. Seksuell legning og kjønnsidentitet bør også inkluderes her. For å sørge for at terrorhandlingen som rammet oss alle for et år siden, vil Pride Art legge ned en skeiv snublestein i gaten foran London, hvor drapet skjedde, hvor skaden ble uopprettelig.

De første snublesteinene er minnesmerker over ofrene for folkemordet på jøder og andre som ble deportert under 2. verdenskrig. Dette er små brosteiner med en minneplate i messing som støpes ned i fortauet ved steder der jøder, eller andre ofre for nazismen bodde eller arbeidet før de ble deportert og i de fleste tilfeller drept. Når man «snubler» over en slik stein tenkte kunstneren som lagde dette først som et kunstprosjekt i det offentlige rom at tilskueren blir oppmerksom på forbrytelsen som skjedde nettopp der steinen er lagt ned. Da den tyske kunstneren Gunter Demnig startet prosjektet i 1993 ville vekke den forbipasserende til bevissthet om hva som fant sted akkurat der de befinner seg – i sitt eget nabolag. Siden starten har prosjektet også blitt overført til mange andre land. Over 700 steiner er lagt ned i Norge.

Det er estimert at 10-15 000 homoseksuelle menn ble dømt for homoseksuelle handlinger og deportert til konsentrasjonsleirer under naziregimet. De ble merket med den rosa trekanten på fangedraktene. De fleste døde i leirene, ofte fra utmattelse og mishandling og eksperimenter som overgikk det andre kategorier fanger ble utsatt for. I Pride Arts kunstverk er den rosa trekanten nedfelt sammen

med en tekst skrevet med pigmenter som skal tåle tidens tann i titalls generasjoner.

Det opprinnelige tyske ordet for snublestein er «Stolperstein» og kan oversettes med «noe som er i veien». Vi vet at mange opplever det slik i møte med oss. LHBT+ mennesker drepes over hele verden bare fordi vi elsker en av samme kjønn eller bryter med normer for kjønn. I 8 land i verden drepes homofile av lovens lange arm. Under HIV- og AIDS-epidemien på 80- og 90-tallet mistet vi en hel generasjon. Viruset dreper fortsatt i usigelige mengder fordi vi ikke får informasjon, beskyttelse og tilbud.

Skeive personer er blant gruppene som melder om lavest subjektiv livskvalitet, og de er også gruppen som er minst fornøyd med livet, slår rapporten fast i en fersk livskvalitetsundersøkelse fra SSB. 40 % av skeive er lite tilfreds med livet sammenlignet med 28 % i befolkningen generelt. Mens 44 % av skeive er lite fornøyde med egen psykiske helse, svarer 26 % av hele befolkningen det samme. Andelen homofile menn som har forsøkt ta sitt eget liv er 3 ganger så store som blant heterofile menn. 4 ganger for bifile og 6 ganger så stor blant transpersoner. Som FRI-leder Inge Alexander Gjestvang svarte, burde denne statistikken skape et jordskjelv i det politiske landskapet.

Det indirekte folkemordet handler om den enkeltes møte med hverdagstrakassering og hat, i hverdagen som i sosiale medier, i meningsspaltene og i politiske ytringer. Vi har alle et ansvar, også innad i de skeive miljøene. Men mest av alt er det myndigheten og makthaverne som skal bære ansvaret for unnlatelsessynden. Vi vet så inderlig vel, og likevel fortsetter det, og det går i feil retning. De som styrer har makten og verktøyene for å skape endring, og de har ansvaret. Likevel unnlater de

å ta tak så det virker i et problem som fører til at folk dør hele tiden.

Dagene før terrorhendelsen lot PST og etterretningstjenesten være å etterforske og unnlot å gripe inn mot en varslet voldshandling. Dersom det samme ble varslet mot andre truede minoritetsgrupper, så hadde de aldri latt det være. Det at politiet og PST, regjering og kommunen ikke sørget for at vi kunne vise oss sterke, men gi tapt overfor hele samfunnet, er en unnlatelsessynd vi ikke kan akseptere. Det at de anbefalte oss å skjule

oss, avlyse vår livsnødvendige markering og protest og ikke engang kunne møtes og samles, er å gå 50 år tilbake i tid. Dette er gjennomgripende i samfunnet. Det starter allerede i skolegården, der «jævla homo» er det vanligste skjellsordet, og det er økende. Dette har vi visst i mange, mange år. Og det fortsetter helt inn i alderdommen når folk velger å gå inn i skapet igjen eller velger å gå ut av livet for å slippe trakasseringen og smerten vi nå har avdekket at er enden for mange eldre skeive som ender på sykehjem.

Skeiv snublestein er et kunstprosjekt startet av kunstnerisk leder i Pride Art Frederick Nathanael og realisert av glasskunstner og tidligere kurator for Pride Art Jeanne-Sophie Aas aka Neoyookaï.

Queer Park Oslo

Queer Park Oslo er en virtuell kunstpark som fyller en stor del av Sofienbergparken med skeive kunstutrykk. Kunstparken består av stedfestede, virtuelle kunstverk, og utforskes av besøkeren ved hjelp av egen mobiltelefon. Her kan besøkeren oppleve et mangfoldig utvalg av skeive kunstverk og installasjoner, basert på PrideArts prinsipper om skeiv kuratering og radikal inkludering. De utstilte verkene omfatter et spekter av medier – som digitalkunst, video, skulptur og performancekunst. Kunstparken er kuratert for å gjenspeile mangfoldet i det skeive samfunnet, og slik vise frem perspektivene til forskjellige grupper og identiteter i det.

Queer Park Oslo åpner den 25. juni, samtidig som «Kampen fortsetter»-utstillingen, og markerer dermed ettårsdagen for terrorangrepet mot det skeive miljøet. Kunstparken vil bli et inkluderende og døgnåpent skeivt kunsttilbud, midt i Oslo, som er tilgjengelig for alle og kan nytes av folk i alle aldre og bakgrunner.

FUCK HATE

Stephan Lee Udbjørg

Stål, lerret og treverk H500 x B400cm x D400 cm

Stephan Lee Udbjørg begynte å arbeide med sinne og sorg etter skytingen i Oslo.

«Fuck Hate» har blitt et utrykk som oppsummerer hva jeg føler med volden. Som mangeårig aktivist har jeg lært å ikke være i skapet. Slå tilbake! Skal man virkelig snu det andre kinn til?

Udbjørgs utrykk er rått, fargerikt, ærlig og tøft. Han viser frem råskap, lidenskap, uskyld og avbrutt potensial, gjennom snille engler, gatas engler, slemme engler, ungdom – og vold.

I lyset av hatskytingen i Oslo i fjor sommer så vel som i Bratislava, Tel Aviv, Colorado, Orlando og utallige andre steder har Udbjørg gjennom sitt utrykk satt fokus på på liv og død, humanitet og gjenfødelse.

Er vi queer engler? Hvorfor blir vi skutt? Skal vi skyte tilbake?

Udbjørg har blant annet levert to av signaturverkene til Pride Arts utstilling på Stiklestad, hvor «Yggdrasil – Livets tre» og «Rosa trekant» vakte oppmerksomhet i media.

Rosa trekant

Rosa trekant er en over seks meter høy installasjon i metall og glass, toppet av en lysende, rosa trekant. Den rosa trekanten ble brukt under Hitlers nazi-regime for å merke skeive under Holocaust, men siden 60-tallet ble trekanten imidlertid gjenerobret av det skeive miljøet som et kampsymbol for frihet og rettigheter. Monumentet ble først reist på Stiklestad over den nedgravde NS-bautaen Quisling satte opp under krigen.

Det blåser en truende vind av fascisme og ekstremisme, både i Europa og internasjonalt. Det er ikke lenge siden skeive også her ble forfulgt, straffet og drept for sin kjærlighet. I 68 land er det fortsatt forbudt, og i flere land har utviklingen begynt å bevege seg motsatt vei når det gjelder frigjøringen. I den forbindelse reiser vi kampsymbolet høyt igjen, og tar undertrykkernes mål tilbake mens vi kjemper videre og sier: Vi skal være fri! Aldri igjen!

Verket er utviklet av Pride Art i samarbeid med Stiklestad Nasjonale Kultursenter og tegnet og realisert av styremedlem og kunstner Stephan Udbjørg.

En skeiv og stolt takk!

Vi vil rette en stor takk til alle som har stilt opp med uvurderlig frivillig innsats blant kunstnerne og ikke minst våre sponsorer, tilskuddsgivere og samarbeidspartnere som har gjort dette prosjektet mulig.

SPONSORER

Tilskuddsgivere

Paulus og Sofienberg menighet

«We will not be silenced» av Nadina Helen Bakos. Verket er fra et større prosjekt kalt «Love is Love». Verket er i PrideArts samling.