Page 1


Einar Haakaas

Svartmaling Kriminelle bygger Norge


© 2017 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Harvey Macaulay/Imperiet Design bildelegg: Ane Hem Layout/sats: akzidenz as | Dag Brekke Papir: Holmen Book Cream 70 g 1,8 Boka er satt med Garamond 11/14,5 Trykk og innbinding: Livonia Print | Latvia ISBN: 978-82-489-2048-9

Forfatteren har mottatt støtte fra Fritt Ord og Det faglitterære fond

Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo www.kagge.no


Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Prolog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Del 1 – Et fargerikt kriminelt fellesskap Den store polititabben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Boblejakkemannen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Millionæren som forsvant i tåka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Politiaksjon ved PST . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . På sporet av en tapt bil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nytt liv for gammel gravesak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kriminelle bygger Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . NAV-svindler skutt i Kosovo-bryllup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kilder i baksetet, pizza og høy musikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Edderkopp fanget i eget nett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvist med svarte lommepenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

21 36 45 49 55 64 70 80 85 90 98

Del 2 – Jakten på et basseng i Kosovo Kryddergutten som plutselig ble rik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skatteregninger ruster ikke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et spørsmål om troverdighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ibsens mange ripsbusker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En stekt kylling fra sørstatene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Våpenbrødre på Tjuvholmen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

109 118 130 137 142 151


En anonym kilde på Oslo S . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mannen i bassenget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klanens hovedkvarter i landsbyen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Isas luksusbolig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

155 160 165 173

Del 3 – Folk og røvere i det moderne Norge «Å selge en jobb» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Makedoneren og hans 78 «kunder» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En død katt på bordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fransk sosialklient blir hvitvasker i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ap-veteran i skattefelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kriminalitet på et sted nær deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En nesten risikofri kriminalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Politiavdeling strupes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra kongsgård til forbryterrede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et politiarbeid på slaktebenken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge i et globalisert arbeidsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En handlingslammet regjering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Enige og tro til Dovre faller» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

185 190 199 206 211 218 224 228 233 248 253 260 271

Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277 Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279


Forord EN 25 ÅR GAMMEL albaner reiser våren 2000 fra Albania over til

Italia i en liten båt. Han har problemer med å få jobb i hjemlandet og har kjøpt en pakketur for 1000 dollar. Den albanske håndverkeren søker jobb innenfor Schengen-grensen, men mangler arbeidstillatelse. Han betaler for mer enn båtreisen. I Italia gjennomgår den unge mannen en forvandling. Han blir en annen – en italiener med navnet «Simone Parisi» fra Melito utenfor Napoli. Slik kan han få arbeidstillatelse innenfor Schengen-området. Med tog reiser han videre til Norge under det falske navnet. Det falske passet skaffer ham uten problemer skattekort, personnummer og eget firma med bankkonto i Norge. Albaneren gjør det bra, jobber lange dager og har store inntekter. Under sitt falske navn har han betrodde jobber som håndverker på den nye statsminister­ boligen i gaten med det passende navnet Inkognitogaten, som i­ ronisk nok betyr at du lever i skjul. Han jobbet også i Kripos’ lokaler på Bryn og på politiarresten i Sandvika. Så tett har den falske «Parisi» vært på den politiske makten og ordensmakten i Norge uten å bli oppdaget. Det er også under navnet «Parisi» han er nær ved å bli norsk statsborger da han blir avslørt og dømt i norsk rett ni år etter ankomst. En razzia mot kriminelle nettverk i byggebransjen førte til 7


pågripelsen. «Parisi» hadde tjent over en million kroner i året med falsk ID uten å bli oppdaget, før nå. Som journalist i Aftenposten kom jeg over denne saken og stilte meg spørsmålet om hvordan dette var mulig. Dette var jo sjokkerende i seg selv, men var det et engangstilfelle? Nei, dessverre. En bølge med kriminelle har kommet inn i Norge med falsk ID for å arbeide svart de siste 10–15 årene. Flesteparten har fortsatt å operere i landet med selskaper opprettet under falsk identitet. Disse identitetssvindlerne er nesten uten unntak av albansk opprinnelse. Da historien om «Simone Parisi» dukket opp, var jeg i sluttfasen av et omfattende gravearbeid om den store drosjesvindelen i Oslo.1 Flere hundre norskpakistanere i Oslos taxibransje hadde jobbet svart i årevis og samtidig holdt det norske samfunnet for narr ved å tappe norske velferdsordninger. Nå sto jeg overfor et nytt og langt farligere fenomen, foranlediget av at Norge var blitt del av et globalisert arbeidsmarked. Jeg så fliken av det som viste seg å være kriminelle nettverk som var på full fart inn i norsk byggebransje og norsk økonomi. Svart arbeid i byggebransjen har ikke vært ukjent i Norge, men nå ser vi noe nytt. Virksomheten er satt i system. En omfattende organisert kriminalitet basert på svart arbeid som skjules med et intrikat system av falske fakturaer. De albanske nettverkene kommer hovedsakelig inn i byggebransjen, nærmere bestemt som malere, der kravene til faglig bakgrunn er få. Jeg har registrert flere hundre malerselskaper som er opprettet med ett mål for øye: Å bedrive svindel. Skatt, moms og avgifter kuttes, og disse malernettverkene kan derfor by entreprenørene de laveste prisene. I løpet av 10–15 år har de nærmest rasert hele malerbransjen i Oslo-området. I Norge bygges det for rundt 400 milliarder kroner i året. Brorparten er finansiert av norske skattebetalere. Disse kriminelle nettverkene melker offentlige byggeprosjekter som 8


underleverandører til store norske entreprenører. Sistnevnte velger å se en annen vei og engasjerer de kriminelle, ofte fordi de er billigst og kan utføre jobben raskt, uten hensyn til norske regler for lønn og arbeidsmiljø. Statsministerboligen er ikke det eneste stedet kriminelle har kommet inn. Byggherrene, med offentlige etater og selskaper i spissen, har liten kontroll med hva som foregår på deres byggeplasser. Hvis forholdene blir oppdaget, frasier de seg alt ansvar. Den kriminaliteten vi ser i arbeidslivet er kanskje den mest lukrative formen for svindel man kan bedrive i Norge i dag. Inntjeningen er trolig langt høyere enn annen svindel, og risikoen for å få en lang fengselsstraff er minimal. Jeg har oversikt over et nettverk med godt over hundre involverte, hvor bare en eneste mann er dømt. Her er det med andre ord under én prosents sjanse for å bli tatt. Norge er en honningkrukke for arbeidslivskriminelle. Dette har også gitt andre utslag. I Norge har vi i løpet av få år fått innsyn i arbeidsforhold som vi knapt trodde var mulig i vårt land. På sitt verste finnes det i norsk arbeidsliv både menneskehandel og slavearbeid. Intern justis hindrer at utnyttelse av svake grupper anmeldes. I løpet av de siste ti årene har skatteetaten avdekket godt over halv­ annen milliard kroner i fiktiv fakturering som skjuler svart ­arbeid, men sier rett ut at dette bare er toppen av isfjellet. Det tar lang tid før det norske samfunnet forstår hva som skjer og reagerer. Da har de kriminelle nettverkene allerede et godt fotfeste innenfor bransjen, og det skal vise seg vanskelig å fjerne verkebyllen som vokser seg inn i den legale økonomien. Vi snakker om et lukket miljø som definerer sine egne lover og regler på siden av det norske samfunnet. En form for parallellsamfunn. Til forskjell fra andre slike samfunn har dette en klar kriminell innretning, og alt dreier seg om profitt og penger. Hierarkiske familiestrukturer og ubrytelige personlige vennskap er limet i disse nettverkene som har klare likhetstrekk med den italienske mafiaen. 9


Kravet til lojalitet hos de involverte er den samme som hos mafiaens «omerta», den totale taushetsplikten i den italienske mafiaen. «Arbeidslivskriminalitet har i dag eit omfang som trugar individer, næringsliv, lovverk, etablerte skatte- og avgiftsordningar og velferdsgode.» Slik oppsummeres situasjonen i Statsbudsjettet 2015–2016. Den kriminelle virksomheten er i ferd med å ødelegge norsk arbeidsliv og systemer bygget opp som grunnpilarer i det norske samfunnet. Alvoret i saken er gjentatte ganger understreket av Riksadvokaten, Økokrim, Riksrevisjonen og en rekke kontrolletater. Likevel får de kriminelle fortsette som før, og de har dessverre et lett spill. I Oslo henlegges halvparten av sakene skatteetaten anmelder. Mange av sakene politiet ikke ønsker å etterforske, er knyttet til de albanske kriminelle nettverkene. Når de først tar tak i sakene, er det ofte personer i bunnen av de kriminelle hierarkiene som blir dømt. Så langt har ingen større bakmenn havnet bak murene. Flere større fisker er politianmeldt, også av andre enn kontrolletatene, men sakene blir henlagt. Gang på gang. Mens man på et tidspunkt kunne ha satt en stopper for svindelen, har de kriminelle albanske nettverkene siden sluppet til under op�pussing av blant annet Forsvarsdepartementet, Regjeringskvartalet, skoler, kirker og en rekke offentlig finansierte bygninger. Den svarte inntjeningen er finansiert med norske skattekroner, og illegal økonomi er i ferd med å bli en normal del av næringslivet. Og de kriminelle har fordelene på sin side. Med seg har nettverkene blant annet metoder som gjør det mulig å tappe den norske staten for moms ved hjelp av momsrefusjon. Som vi skal se, innebærer momssvindelen i disse nettverkene i praksis en kraftig statlig subsidiering av denne kriminaliteten hver gang de hvitvasker penger. For fire år siden ropte Oslos politimester et varsko om kriminelle grupper på vei inn i byggebransjen. Svarte penger tjent i den legale 10


økonomien ble ifølge politisjefen reinvestert i ny kriminalitet som narkotika, menneskehandel og smugling. Byggebransjen selv antydet mafialignende forhold. En egen gruppe i Oslo-politiet jobbet med å avdekke større nettverk, og prosjektet hadde suksess før hele prosjektet utrolig nok ble lagt ned av den samme politimesteren som noen år tidligere manet til innsats på dette feltet. Nok en gang er politiets arbeid mot disse nettverkene tilbake på startpunktet. Jeg har jobbet med disse kriminelle nettverkene i over åtte år, og har også fulgt pengene til Kosovo. Mens skatteetaten leter forgjeves etter verdier ved konkurser i Norge, investerer de kriminelle de svarte pengene i nye selskaper i Kosovo og andre steder på Balkan. Smugling av penger ut av landet foregår i stor stil. Det jeg også ser, er at personer utvist fra Norge på grunn av falsk identitet og kriminell virksomhet, får nye og overraskende roller med høy profil i hjemlandet. Det norske samfunnet har så langt ikke greid å møte trusselen fra disse kriminelle nettverkene med effektive sanksjoner. Istedenfor har de sluppet til, og satt sitt merke på et av nasjonens viktigste historiske bygg, Eidsvollsbygningen. Mennesker som bidrar til å bygge Norge, er de samme som river ned noen av Norges viktigste verdier. Politikerne svikter. Politiet snur ryggen til, og vi er vitner til at noen av norgeshistoriens største kriminelle nettverk får lov til uthule samfunnet vårt og true velferdsstaten.

Nesodden 23. mai 2017 Einar Haakaas


Prolog 18. MAI 2012 PARKERER to politietterforskere bilen i gården bak

den daværende trestjernersrestauranten Bagatelle. Stedet er Bygdøy allé 7 på Frogner, Oslo vest. Midt på dagen er lunsjtid for travle forretningsfolk i denne delen av byen. Området ligger sentralt i det pengesterke Norge, og er også et særdeles eksklusivt boligområde. Politiets rapporter forteller i detalj hva som skjedde denne dagen.2 Noe tidligere har det kommet en politianmeldelse fra skatteetaten om manglende innbetaling av skatt hos et malerfirma. Penger kommer inn på firmaets konto, og de tas ut umiddelbart dagen etter. Personen bak firmaet er blitt innkalt til avhør, men dukker aldri opp. Først prøver politiet få fatt i ham i Grenseveien rett ved Carl Berners plass, hvor firmaet hans har besøksadresse. Der er det ingen spor av firmaet, men de treffer en albansk, prostituert kvinne på adressen. Hun kan ikke gjøre rede for hvem hun leier leiligheten av, og avviser at hun kjenner den siktede. Kvinnen opplyser for øvrig at hun ikke selger sex fra leiligheten, men jobber på gaten, der hun også nylig er blitt ranet av en kunde. Mannens firma har også en postadresse. Den går til en postboks på Sagene som tilhører Human-Etisk Forbund og Sagene historielag.3 13


Så viser det seg at albaneren bak malerfirmaet har en langt mer eksklusiv adresse, i Bygdøy allé. Etterforskerne bestemmer seg for å oppsøke albaneren der. Personen de leter etter var bare åtte år da familien kom til Norge fra Makedonia. To ganger er han dømt for vold her i landet. I 2003 ble han også dømt for grovt ran med skytevåpen mot en Rema-butikk sammen med en annen.4 Da den albanske familien flyttet tilbake til Makedonia på 2000-tallet, ble han med til hjemlandet, men vendte tilbake til Norge i 2010 uten problemer, siden han er norsk statsborger. Ifølge opplysninger fra firmaregistrene driver han et malerfirma. Albaneren har ikke hatt utgifter til verken malerkoster eller annet utstyr på kontoen. Det finnes heller ikke spor av slik virksomhet på forretningsadressen. Likevel har det strømmet inn over sju millioner kroner på konto, og disse pengene er straks tatt ut i kontanter. Samtidig har mannen mottatt rundt 100 000 kroner i sosialhjelp og over 50 000 kroner i bostøtte fra Oslo kommune. Politimennene må gjøre seg noen tanker der de titter rundt i bakgården på Frogner. Etter litt leting finner de riktig dør til leiligheten og banker på. En polsk kvinne åpner døren. Hun snakker ikke norsk, men gjør seg forstått med litt engelsk. Et lite inngangsparti i leiligheten fører inn til en liten stue med hems og åpent kjøkken, et bad og et mindre soverom. I leiligheten er det store vinduer med utsikt mot bakgården. Politimennene går inn i stuen og venter, og etter hvert dukker albaneren og hans polske samboer fram fra soverommet. Han er tydelig preget av en lang natt på byen.5 En lydopptaker blir plassert på bordet i stuen. Han blir gjort kjent med siktelsen for heleri og hvitvasking, og de to politimennene gjennomsøker leiligheten i jakten på beviser. Men etterforskerne har glemt å låse døren, og under ransakingen kommer to menn rett inn i leiligheten. Begge er kjent for politiet fra før. Den ene har under tilnavnet «Tony» tidligere vært tiltalt for 14


hvitvasking av rundt 17 millioner kroner i byggebransjen. Han ble dømt i tingretten, men frikjent da saken ble anket til lagmannsretten.6 Siden har han ikke vært i politiets søkelys. Da er det verre med kameraten hans, og denne mannens rulleblad er såpass svart at de to etterforskerne velger å tilkalle forsterkninger for å sørge for egen sikkerhet. Albaneren Sefedin Isha er velkjent fra det harde gjengmiljøet i Oslo under tilnavnet «Sefo», og har en rekke dommer på seg. «Sefo» har også en fortid som medlem av den beryktede, flerkulturelle A-gjengen. Men det er spesielt én episode de to etterforskerne som ransaker leiligheten i Bygdøy allé husker, hvor denne mannen framsto som en farlig desperado. For rundt ti år tilbake er 20 år gamle «Sefo» på flukt fra politiet. To politimenn observerer den etterlyste mannen idet han går ut av en bil i Konows gate i Gamlebyen i Oslo. «Sefo» løper fra stedet når han skjønner at politiet gjenkjenner ham. Den ene politimannen tar opp jakten. Når politimannen har innhentet ham og er rundt tre meter bak, tar 20-åringen opp en pistol fra beltet og skyter i luften. Politimannen oppgir jakten og kommer seg i sikkerhet før et nytt skudd blir avfyrt. Skytedramaet fører til en massiv politijakt på gjerningsmannen de neste dagene, og politiet advarer folk mot å gripe inn hvis de ser 20-åringen, som er etterlyst med navn og bilde.7 Siden blir han pågrepet og dømt, også for skytingen.8 Nå har denne mannen helt uventet dukket opp under en ransaking mot en angivelig albansk maler fra Makedonia. De to nyankomne kom kjørende i en polskregistrert Mercedes CLK 500, som de skal ha lånt av samboerparet i leiligheten. De forklarer at de er venner av paret, og har vært på fest der dagen før. Siden bilen til daglig blir brukt av den siktede maleren, blir også den ransaket. De to gjestene blir bedt om å fjerne seg fra stedet, og etterkommer kravet. I leiligheten og bilen finner politiet en haug med 15


tomme fakturaer, en PC, mobiler og diverse dokumenter knyttet til en rekke andre firmaer og personer. I mange år har politiet stanget hodet mot veggen i arbeidet mot kriminelle nettverk i byggebransjen, blant annet på grunn av egne feilgrep. Mange har trolig grunn til å frykte den dokumentasjonen politiet nå har kommet over. Det er små brikker som kan settes sammen for å forstå større sammenhenger i nettverkene politiet nå står overfor. Noen har sett private bilder av dette samboerparet. Det ser ut som de poserer i karnevalsutstyr. Hun stiller i en barmfager kjole, og minner mest av alt om en gledespike fra amerikanske westernfilmer. I et bilde på Facebook lener han seg mot en slags bar med en flaske Jack Daniels innenfor rekkevidde. Han er kledd i en stripet bukse med hvite seler og ditto slips over en svart skjorte. På hodet har han en hatt i tråd med gangsterstilen fra 1920-tallets Chicago. I hendene bærer han en tommy-gun, maskinpistolen med det karakteristiske runde magasinet. Kolben fra en seksløper stikker fram fra skulderhylsteret under venstre arm. Slik presenterer han seg altså for venner og omverdenen på Facebook. Et par måneder seinere er det ny razzia mot dette paret. De har nå flyttet til Nobels gate. Politiet gjør flere interessante funn i leiligheten. «Maleren» disponerer blant annet en garderobe som ikke er helt vanlig for folk som lever på sosialhjelp og bostøtte. Politiet tar beslag i 20–30 solbriller, flere av de eksklusive merkene Ray Ban og Prada. I beslaget er det også en haug med sko og skinnjakker av merkene Dolce & Gabbana og Armani, samt 20 kostbare jeans. Samlet utgjør verdien av disse klærne flere hundre tusen kroner. I designerjakkene som politiet finner i skapet, ligger store mengder kontanter. Pengene har tilsynelatende bare blitt liggende i lommene etter siste tur på byen. I én jakke finner de 5200 kroner, i en 16


annen 611 dollar. Politiet tar også beslag i andre større kontantbeløp i leiligheten, blant annet rundt 70 000 kroner i en safe. I en konvolutt merket «My Babushka» er det 20 000 kroner. I konvolutter med kort og med påskriften «My Sunshine» og «Sweetheart» er det også rundt 20 000 kroner i hver. Ved en kalender fra 2013 påført «Merry christmas Babe» ligger det 5800 kroner. Den eldre Mercedesen er byttet ut med den nyere luksusbilen Audi Q5, som blir tatt av politiet. Hvor kommer alle pengene fra? Politiet begynner å se nærmere på samboeren til «maleren» og forholdet dem imellom. Hun er født i Polen, men det viser seg at hun har en fortid som eskortepike i Sveits. I samtaler med politiet forteller hun åpent at hun tidligere jobbet som prostituert, også i Norge. Hun tok 1500 kroner for en time, mens prisen for en natt var 8000 kroner. Hun hadde rundt seks slike nattjobber hver måned. Seinere forklarer hun at hun har sluttet med sexsalget, men at hun lever på oppsparte penger fra perioden som prostituert, da hun tjente opp mot 300 000 kroner i måneden. Fire timer etter aksjonen i Nobels gate aksjonerer politiet på ny mot parets gamle adresse i Bygdøy allé 7. Paret disponerer fortsatt leiligheten, som de nå leier ut til en polsk dame. Politiet kommer til en tom leilighet bortsett fra en søppelsekk med klær. På det nakne sove­ rommet er det en oppredd seng med lilla stretchlaken og dyne med blomstrete trekk. Halvveis opp på veggen er det et speil på cirka en meters bredde. I et sikringsskap ved enden av sengen er det kondomer og tørkepapir. Politiets rapportskriver konkluderer med at dette rommet har et «typisk utseende og innhold for rom der prostituerte betjener sine kunder».9 «Maleren» blir avhørt flere ganger av politiet. Siktelsen omfatter hvitvasking av sju millioner kroner ved hjelp av juks med fakturaer. Skattekravene er på over tre millioner i konkursboet etter selskapet hans A-H Malerservice. Innholdet i bostyrerapporten viser ubetalte 17


regninger for alt fra treningssentre til husleie og NRK-lisens.10 Han innrømmer at selskapet hans ikke har betalt skatter og avgifter, men skylder på at en partner kalt «Irvan Rasha» har hatt hånd om regnskapet. Politiet sitter på beslag av et belgisk førerkort utstedt til mannen som skal være «Irvan Rasha» fra Antwerpen. Etter kontakt med den belgiske ambassaden i Oslo kan man slå fast at førerkortet er falskt. «Rasha» finnes ikke verken i norske eller belgiske registre. Under avhør innrømmer halliken å ha tatt ut penger kontant i selskapet, men sier at han leverte dem videre til «Rasha». Han sier han stolte på «Rasha». «Hos oss albanere er det annerledes enn hos dere nordmenn. Vi stoler på hverandre», bedyrer han under avhør. Han blir spurt om hvordan arbeidsdagen hans er. Forklaringen hans er at som selvstendig næringsdrivende har han ansatte som gjør jobben. Selv behøver han ikke jobbe hver dag. «Det er ikke ulovlig å ikke jobbe selv om du driver firma», hevder han. «I Norge, alle slags idioter kan opprette ikke ett firma, hundre firmaer», legger han til. Det er nok nærmere sannheten enn han selv forstår. Politiet har gode spor. Allerede tidlig i etterforskningen i 2012 har politiet sikret seg avgjørende dokumentasjon mot et nettverk av kriminelle albanere. Halliken er en liten fisk i denne sammenhengen, men sporene han har etterlatt seg, peker oppover mot langt større firmaer. Rett etter ransakingen i Bygdøy allé 7 setter etterforskerne i gang etterretningen mot dette miljøet.

Einar Haakaas: Svartmaling  
Advertisement