Issuu

IRINA LEE ( RED. )

NORGE RUNDT

40 ÅR MED GODE HISTORIER

Bokdesign: deTuria Design

Omslagsfoto: Vilde Bratland, iStockphoto

Papir: Magno natural 140 g

Boka er satt med Minion 11,5/15 og Adelle

Repro: Løvaas Lito AS Trykk og innbinding: Livonia Print

ISBN: 978-82-489-1847-9

Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo

www.kagge.no

Innhold

Alle kjenner melodien

Når vi hører de første tonene til «Norsk Dans nr. 2» av Edvard Grieg, vet vi at helgen har kommet. Store som små benker seg foran TV-skjermen.

I 40 år har Norge Rundt gitt oss historier fra alle mulige steder i vårt langstrakte land. Programmet har samlet familier og knyttet bånd på tvers av både generasjoner og landsdeler. Norge Rundt er selve symbolet på hva NRK skal være: en arena for felles opplevelser.

Norge Rundt samler historier fra distriktskontorene til NRK og gir oss et innblikk i hverdagen til det norske folk. Så mange ulike hverdager! Norge er et lite land, men rommer et vell av unike historier, interessante opplevelser og rare hobbyer. Ved å vise dem fram, speiler Norge Rundt mangfoldet i landet vårt.

Som kulturminister brenner jeg for å bevare dette mangfoldet og støtte det engasjementet programmer som Norge Rundt viser at landet vårt rommer. Som medieminister jobber jeg for å bevare og styrke mediemangfoldet, slik at historiene som finner veien til tv-skjermen fortsetter å komme fra ulike vinkler og viser ulike virkeligheter. Norge Rundt bidrar til dette, og er samtidig i seg selv en del av vår felles kulturarv.

I dag er det kanskje viktigere enn noen gang å ta vare på det vi har felles og samtidig være stolt av forskjellene. Verden forandrer seg i rasende fart, men én ting håper jeg vi kan holde fast ved: Aldri en fredag uten.

Gratulerer med 40 års-jubileet, Norge Rundt!

Kulturminister Linda Hofstad Helleland

Historien om Norge Rundt

Et ønske om å gi seerne opplevelser fra hele landet var et mål for NRK på midten av 1970-tallet. Problemet var bare at disse reportasjene ikke passet inn noe sted i NRKs sendeskjema …

I2006 skrev Jørn Enger, tidligere distriktssjef

i NRK Østfold, boken Hele landet på lufta, på oppdrag fra NRK. Dette er en historie om NRKs distriktskontorer, og gir også et unikt innblikk i eventyret Norge Rundt.

Enger jobbet med historien i over to år, dykket ned i et enormt kildemateriale og intervjuet rundt 150 personer i forbindelse med boken.

Om oppstarten for Norge Rundt skriver Jørn Enger blant annet:

Distriktenes magasin var undertittelen da Norge Rundt for første gang kom på lufta

norge

i 1976. Få ante da at dette skulle bli en av NRKs største suksesser, en evighetsmaskin.

Programmet ble skapt i den viktige perioden da alt plutselig gikk distriktskontorenes vei, også med tilførsel av fjernsynsressurser. Farge-TV var for lengst etablert, og interessen blant publikum var stadig stigende. Det var rett og slett en glansperiode for fjernsynet, og mulighetene til å speile landet vårt ved hjelp av dette mediet var enorme.

PLASSMANGEL

Problemet var at innslagene fra distriktene ikke riktig passet inn i etablerte TV-programmer, som Dagsrevyen. Denne «plassmangelen» måtte løses, fordi fjernsynsledelsen visste at seerne ville ha flere aktualiteter og hyggelig småstoff.

I mai 1975 ble det nedsatt et utvalg med representanter fra Marienlyst og distriktskontorer over hele landet. De jobbet raskt og la frem sin innstilling for kringkastingssjefen allerede i september samme år.

Det ble bestemt at programmet skulle produseres i Oslo og ledes av medarbeidere fra distriktene. De skulle komme til Marienlyst for

å hospitere som programledere.

Daværende programredaktør Jarle Høysæter fikk den opprinnelige ideen og regnes derfor som programmets far. Navnet Norge Rundt krediteres Else Byhring, som jobbet i administrasjonen, mens producer Terje Indstøy la opp en mal for programmene.

GOD RESPONS

Det aller første programmet ble sendt lørdag 2. oktober 1976, klokken 18.45, og det skulle sendes hver 14. dag. Arnt Ryvold fra NRK Troms ble programmets aller første programleder. Responsen var god, både fra seerne, NRK-le-

delsen og mediene. Allerede etter tre sendinger hadde VG et oppslag om at programmet burde sendes hver uke. Daværende kringkastingssjef

Torolf Elster sa at det ikke var aktuelt med ukentlige sendinger på kort sikt.

Ordningen med programledere på omgang, som hospiterte i Oslo i tre måneder, fungerte svært godt. Gjestearbeiderne overlappet hverandre ved starten og slutten av oppholdet, og ledet programmet i seks uker hver. Stemningen i redaksjonen var god. Hver fredag, når ukens program var i boks, ble det delt en flaske vin i sofakroken.

Etter den siste uken i en programleders

turnus, spiste hele redaksjonen en privat middag sammen. Denne tradisjonen er opprettholdt frem til i dag, hvor gjesteprogramlederen inviterer resten av redaksjonen hjem til NRK-boligen i Bergen når turnusen er slutt.

STIV SOM EN STOKK

I starten hadde programlederne minimal fjernsynserfaring, som oftest ikke i det hele tatt. De jobbet som radiomedarbeidere til vanlig, og trengte derfor ofte litt hjelp for å kunne «opptre» i studio. Innspillingene ble gjort i en krok av Dagsrevy-studioet – i Studio 5. Listen lå høyt for å gjøre opptak på nytt.

I boken til Enger forteller Norge Rundts første programleder, Arnt Ryvold, om opplevelsen:

«Vi gikk på opptak uten at jeg fikk se det ferdige resultatet. Man blir jo litt selvopptatt i en slik situasjon, og jeg lurte på hvordan dette ble. Helt utmerket, var svaret. Deretter dro jeg på hyttetur og så det ferdige programmet for første gang. Det var et sjokk. Jeg så i feil kamera og var stiv som en stokk. Så det ble nok litt kjefting internt på vårt første møte. – Hvorfor i all verden slapp dere meg ut på lufta på den måten?»

Det hendte av og til uforutsette ting. På grunn av sykdom måtte for eksempel Kjell

Kristian Rike en gang hoppe inn på kort varsel i 1977. «Rike jobbet i reportasje- og idrettsavdelingen, dialekten viste at han var fra distriktene, og ingen reagerte på dette», skriver Enger.

BRANSJEPRIS

I 1980 ble Norge Rundt tildelt den gjeve TVprisen av Bransjerådet for radio og TV.

I begrunnelsen sto det blant annet:

«Norge Rundt er programmet der ingen nyhet synes for liten til å bringes videre, og der de lyse sider ved tilværelsen legges mer vekt på enn de negative sidene. Distriktsmagasinet gir et godt bilde av hva som rører seg i landet,

samtidig som det er variert og godt reportasjemessig.»

Mange ventet i spenning på at Norge Rundt skulle bli et ukentlig program, og NRK-ledelsen utredet spørsmålet i flere omganger. Først åtte år etter oppstarten skjedde det. Fra 5. oktober 1986 er programmet sendt en gang i uken.

OMSTRIDT FLYTTING

Allerede på slutten av 1970-tallet luftet noen ideen om å flytte produksjonen av Norge Rundt fra Oslo til Bergen. Av produksjonstekniske årsaker var ikke dette mulig å gjennomføre. Først mange år senere ble ideen realisert.

Det er tidligere kringkastingssjef Einar Førde som har fått æren – og skylden – for flyttingen. Forut for vedtaket var nemlig diskusjonene internt i NRK svært intense. Oslo-redaksjonen var imot. Fagforeningen engasjerte seg også og krevde at planene ble skrinlagt eller utsatt inntil det kunne dokumenteres positive virkninger som klart ville styrke Norge Rundt som programtilbud.

I debatten var det også noen som mente at programmet hadde nådd et metningspunkt i sin nåværende form. «Det kan ikke finnes flere treskjærere her i landet», uttalte fjernsynsdirektør Tor Strand, som mente at man burde

diskutere om Norge Rundt burde gå tilbake til sending annenhver uke.

Protestene førte ikke frem. Einar Førde fikk det som han ville. I boken til Enger forteller han om rabalderet:

Konfliktane på Marienlyst trigga meg litt. Det var ein krig eg veldig gjerne ville kjempe. Eg hugsar alt styret og alle argumenta om kor umogeleg det var for Bergen å kunne absorbera Norge Rundt og vere koordinator for distrikta. Det var jo haldninga den gongen på Marienlyst. Det sat forferdeleg langt inne. Så viste det seg

at dei ikke berre klarte Norge Rundt, men også å lage frå verdsprisbelønte dokumentarar til glitrande laurdagsunderhaldning.

KONTROVERSIELL NAKENBADING

Første sending fra Bergen gikk på lufta 7. februar 1992. Premiereprogrammet fikk en start som det fortsatt snakkes om. Magnhild Øwre fra Nord-Trøndelag hadde startet sin programlederperiode i Oslo, og fortsatte i Bergen. I første sending fra Bergen hadde hun laget et innslag fra Nordland med naturister og isbading. Her løp en flokk splitter nakne isbadere ut i vannet, inkludert ordføreren i Bindal.

Sendingen var bare så vidt over før spetakkelet var i gang. Førde syntes innslaget var morsomt, og hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å sende det. Men journalistene lurte på om Norge Rundt ville bryte alle grenser etter flyttingen til Bergen.

Reaksjonene fra seerne uteble heller ikke. Det kom beskyldninger om pornografi og påstander om at innslaget viste nærbilder med en skog av kjønnshår. Kristenfolket var i harnisk. Heretter kunne de ikke la barna få se på Norge Rundt!

Redaksjonen hadde ikke noe ønske om å flytte grenser. Men de benyttet flyttingen til Bergen til å gi programmet en etterlengtet fornyelse.

Programleder Siv Kristin Sællmann fra NRK

Sørlandet fikk en ny rolle. Det ble gjort opptak med kran, hun klatret på isbre, hoppet i paraglider og red på en hvit hest med håret flagrende i vinden. Dette var noe nytt, og det vakte oppsikt.

Det strømmet inn med hatbrev til programlederen, og kritikerne mente programmet hadde sporet av. «Nå har Bergen overtatt, og jeg føler at Norge Rundt ikke lenger er distriktenes TV-program. Det er greit at Norge Rundt kan trenge nytenkning fra tid til annen, men nå skal tydeligvis redaksjonen i Bergen og særlig programleder Sællmann i meget stor grad styre både innhold og form», skrev en medarbeider fra NRK Telemark i internavisen Tidssignalet.

Flyttingen til Bergen og omleggingen av

programmet var med andre ord omstridt. Etter to måneder med solide seertall på 1,7 millioner, oppdaget redaksjonen at programmet var tatt av sendeskjemaet for høsten 1992. Om dette ble gjort som en provokasjon eller om det var en glipp, er uklart. Det ble en intern oppvask, og Norge Rundt ble sendt videre som før. Fra Bergen.

KJENDISFABRIKK

Det er ikke bare NRK-medarbeidere fra distriktene som er blitt rikskjendiser gjennom Norge Rundt. I 1987 ble Knut «Sputnik» Storbukås presentert i programmet med Skilles Johanne. Det førte til at karrieren tok helt av for den spil-

leglade lastebilsjåføren fra Drangedal. Programmet har også en stor fanskare utenfor landets grenser. Den norske kolonien i Spania samles på fredager for å se programmet sammen, og i Düsseldorf i Tyskland sitter Hans Hochgürtel og ser programmet hver uke, via satellitt. Den trofaste tyskeren har et enormt arkiv med sendte programmer, og deltar også i konkurranser, skriver og ringer til redaksjonen. Brevene avslutter han alltid med «Aldri en fredag uten Norge Rundt». 

En nasjonal begivenhet hver fredag

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen mener det lille programmet Norge Rundt fortjener de store ordene. – Norge Rundt er med på å opprettholde det NRK først og fremst skal være, nemlig en arena for felles opplevelser.

Vi treffer kringkastingssjefen på

hans kontor på Marienlyst. Det har gått noen dager siden Norge spilte EM-kvalifiseringskamp mot Malta. Fotballkampen ble sendt samtidig som Norge Rundt gikk på lufta. Det ble en lett match. Hele 700 000 seere fulgte Norge Rundt, langt flere enn dem som fikk med seg at Norge slo Malta 2-0.

– Det er et betydelig antall mennesker, og sier noe om hvilken posisjon Norge Rundt har her til lands. Programmet er en nasjonal begivenhet hver fredag, som har vart i 40 år, sier NRK-sjefen.

Bortsett fra Nytt på Nytt, var Norge Rundt programmet med høyest seerandel den fredagskvelden. Hele 55 prosent av alle som satt foran TV-skjermen på det tidspunktet, valgte Norge Rundt.

KJERNEVIRKSOMHET

Sammen med store deler av Norges befolkning liker også kringskastingssjefen å starte helgen med Norge Rundt-sendingen. I tillegg til at det er god underholdning, mener han at programmet representerer selve kjernen i NRKs virksomhet.

norge rundt 40 år 17

– Vi som bor i Norge er opptatt av hverandre.

En av NRKs kjerneoppgaver er nettopp å fortelle om mennesker i hele landet til hele landet.

Når over 50 prosent av fredagsseerne velger

Norge Rundt, viser det at programmet har noe samlende ved seg. Det styrker samholdet mellom oss, og dermed også norsk kultur, sier han.

NORSK STOLTHET

Han tror programmet har blitt så populært fordi det har holdt seg til den samme suksessformelen helt siden starten. Her presenteres

hyggelige, morsomme og kuriøse historier, hvor mennesker og dyr spiller hovedrollene.

– Folk er så stolte av hjemplassene sine og vil gjerne vise dem frem. Det ser vi også når vi lager programmet Sommerbåten. Mange er også utrolig stolte over det de driver med og det de lager. Det ligger nærmest i ryggmargen vår, sier Eriksen.

Ved å dokumentere nordmenns engasjement gjennom 40 år gir Norge Rundt et unikt innblikk i hvordan hele samfunnet har utviklet seg i løpet av denne tiden.

– Fra uke til uke ser programmet helt likt ut. Det representerer noe varig i en verden i stadig forandring. Men hvis du ser på programmer fra 10, 20 eller 30 år tilbake i tid, vil du likevel oppdage at Norge Rundt har utviklet seg, sier Eriksen.

STORT ENGASJEMENT

Norge Rundt har alltid hatt engasjerte seere. – Mange tar kontakt med publikumstjenesten i NRK, og noen tar også direkte kontakt med meg. Det er særlig hvis Norge Rundt har vist

frem grupper med litt eldre folk, som har deltatt på dugnad eller liknende. Da får jeg gjerne tilbakemeldinger om at det er så hyggelig at vi sender slike innslag.

Selv kan han forsikre seerne at Norge Rundt har kommet for å bli.

– Vi er utrolig stolte over å ha Norge Rundt på sendeplanen. Det vil ikke forundre meg hvis hele programmet blir fredet, sier kringkastingssjefen spøkefullt. 