Erik Bertrand Larssen: Nå!

Erik Bertrand Larssen

NĂ…!

Grip øyeblikket. Det er alt du har.

© 2015 J.M. Stenersens Forlag AS Sitatet fra Harry Potter og mysteriekammeret av J.K. Rowling på side 53 er oversatt fra engelsk av Torstein Bugge Høverstad, Damm 2000.

Sitatet fra Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren på side 61 er oversatt fra svensk av Jo Tenfjord, Damm 1974.

Sitatet fra Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping av Haruki Murakami på side 76 er oversatt fra japansk av Yngve Johan Larsen, Pax 2011.

Sitatet fra Julius Cæsar av William Shakespeare på side 84 er gjendiktet fra engelsk av Erik Bystad. Aschehoug 1995.

Andre sitater er oversatt fra engelsk av forlaget.

Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jo Michael Sats: akzidenz as/Dag Brekke Papir: Holmen Book Cream 80 g Boken er satt med Sabon 12/15,5 Trykk og innbinding: Livonia print, Riga, Latvia ISBN: 978-82-7201-584-7 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg. 12 0161 Oslo www.jms.no post@jms.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Til Eva og Marcus

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Del 1 - Indre styrke Åtte ting du må gi deg selv Troen på at du kan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Et valg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Fryktløshet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Orden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Giverglede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 En samtale med de døde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85

Åtte ting du må kvitte deg med Syting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Selvmedlidenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Kritisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127

Misunnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Latskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Stress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Balanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Egoisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172

Del 2 - Tilstedeværelse Fortid og fremtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Løgner! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Verdens beste spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Ninjapuls . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Bruk hele kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Den magiske trappa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Finn din fjellhylle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Litt er mye . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232

FORORD

Lyset som kommer innenfra, kan ikke dempes.

Maya Angelou

Livet er nå. Jeg forsøker å forestille meg deg, akkurat nå, idet du åpner denne boken og begynner å lese. Jeg vet hvor blikket ditt er: på disse bokstavene. B – o – k – s – t – a – v – e – n – e, disse svarte buene, strekene og rundingene som danner symboler som vi har lært oss å kommunisere med. Inne i hodet ditt blir de til noe som gir mening. Akkurat nå er blikket ditt her. H – e – r. Det er det eneste jeg er sikker på når det gjelder deg. Om du sitter stille, står oppreist eller kanskje går hvileløst rundt mens du leser, kan jeg ikke vite, men sannsynligvis sitter du. Det er også sannsynlig at avstanden fra øynene dine til boken er sånn cirka 40 centimeter. Jeg tipper at hvis du holder boken i hendene dine, og ikke har lagt den på et bord eller i fanget, så holder du den med begge hender.

9

Hvor du sitter, aner jeg ikke. Det kan være i stuen din eller på et hotellrom – eller kanskje du er i fengsel, på et bibliotek eller ute på terrassen. For alt jeg vet, kan du være i en ubåt på hundre meters dyp i Nordsjøen. I går så jeg et bilde på Instagram av en dame med boken Bli best med mental trening på Besseggen; kanskje du også er på fjellet. Eller kanskje ligger du i sengen din og snart skal sove etter en lang dag. Jeg vet ikke.

Når jeg skriver disse ordene, så sitter jeg på flight DY1904 på vei fra Oslo til Dubrovnik. Jeg ser på disse bokstavene, som dukker opp en etter en på skjermen min, 40 000 fot et eller annet sted over Europa. Jeg kjenner etter: Hvordan har jeg det, akkurat nå? Jeg kjenner at det er en blanding av mange følelser, tanker og sanseinntrykk i meg. Jeg er konsentrert; det er nok mange lyder her i flykabinen som jeg stenger ute fra bevisstheten min.

Jeg tenker på fremtiden: Jeg er spent på hvordan det jeg skriver, vil bli mottatt. Samtidig kjenner jeg at jeg gleder meg til å komme fram til Dubrovnik, for jeg skal nemlig i bryllupet til en god venn som jeg unner alt godt. Jeg blir glad av å tenke på det.

Men mest av alt lurer jeg på hvor du er, akkurat nå.

Ikke blikket, som jeg vet er på denne boksiden, men resten av deg. Hva tenker du? Hva føler du? I dette øyeblikk?

Et øyeblikk er kort og flyktig, det er noe som først ikke er, så er det, og så er det ikke mer. Noen øyeblikk er lette å være i og lette å huske. Fine, vakre, magiske, store, flotte øyeblikk. Andre er bare helt vanlige, i hvert fall tilsynelatende. De er helt greie og blir fort glemt. Andre igjen er triste, tragiske, urettferdige, vonde. Øyeblikk du kanskje 10

ønsker å glemme. Alle er likevel øyeblikk. De er virkelige, de skjer, selv om vi ikke er til stede i dem med tankene og følelsene våre. Jeg tror at alle øyeblikk har en verdi.

En verdi som ofte går tapt. Verdien er større enn det vi er bevisst på, helt til vi innser at livet er i ferd med å ebbe ut.

Jeg har lenge sittet med inntrykket av at mange som er svært gamle eller alvorlig syke, ser tilbake på livet sitt og skulle ønske de hadde vært flinkere til å ta vare på øye­ blikkene. Hvis vi andre hadde satt oss ned og tenkt over det, tror jeg at de fleste av oss ville tenkt det samme. Vi skulle ønske at vi evnet å ta bedre vare på øyeblikkene, være mer til stede her og nå enn det vi faktisk er.

Jeg mener at det er en fordel for oss å være maksimalt til stede i øyeblikket, så ofte som mulig. Vi får et bedre liv hvis vi klarer det. Menneskene rundt oss får det bedre. Vi oppnår mer av det vi ønsker oss, og vi får mer godfølelse underveis mot målet. Hvorfor det er sånn, skal du lære mer om etter hvert som du leser. Og her kommer hele poenget med denne boken: Å være til stede i øyeblikket er noe du kan trene på. Du kan bli bedre til det.

Det beste av alt er at det ikke nødvendigvis skal så mye til. En liten justering av måten du tenker på, kan åpne opp for en helt annen verden, full av tilstedeværelse i øyeblikkene. En ny måte å tenke på kan gi deg et løft, som gjør at opplevelsen din blir mye mer intens. En liten endring i tenkesettet kan gi deg øyeblikkene tilbake – du var flink til å leve i nuet som barn, og den evnen kan du få tilbake.

Litt er mye!

Erik Bertrand Larssen Et sted over Europa, juni 2015

INNLEDNING

Jeg er herre over min skjebne.

Jeg er kaptein for min sjel.

William Ernest Henley

Mange jeg snakker med, sier at de føler tiden løper fra dem. Dagene er så fulle av gjøremål og forpliktelser, av avtaler og oppgaver og arrangementer og utfordringer at de sitter igjen med en følelse av å ikke være til stede i sitt eget liv. Mange opplever stress. Tankene handler stort sett om det som har skjedd eller kanskje kommer til å skje, i stedet for det som skjer nå. De forteller at de gangene de klarer å konsentrere seg om det som skjer nå, så har de ofte en uro i seg, en negativ følelse som ligger der og murrer.

Det trenger ikke være sånn. I min jobb som mental trener ser jeg at det er mulig å endre seg. Det handler om å bli mer bevisst. Hvis du bestemmer deg for å tenke 13

nøyere gjennom hvordan du tenker, vil du oppleve at du kan ta bevisste valg, som fører deg inn på et nytt spor. Et spor som leder til at du blir mer og mer til stede i det som skjer her og nå. Målet mitt er å hjelpe deg ett skritt videre i denne prosessen og gi deg noen verktøy som vil sette deg i stand til å skape de endringene du ønsker.

Du trenger ikke være enig i eller tro på alt jeg skriver.

Jeg vet at noen blir provosert av påstandene mine og måten jeg formulerer meg på, og det er jeg glad for! Jeg er ingen meningsytrer først og fremst, jeg er en som ønsker å bidra bitte litt, gjerne også mer en bitte litt, til at du får det bedre på denne reisen i livet. Mitt mål er ikke at du skal være enig med meg – målet er å få deg til å tenke.

Vi tar mange viktige beslutninger uten å være bevisst, fordi vi bare gjør det som vi selv eller andre forventer av oss. Jeg liker å røske litt opp i disse forventningene og forsøker å stille noen spørsmål. Hvis jeg vekker noen følelser i deg som får deg til å mene at jeg tar for hardt i, utfordrer jeg deg til å stoppe opp og tenke over hvorfor du reagerer. Kanskje er vi faktisk uenige på det området.

Det lever vi godt med, både du og jeg. Men kjenn etter om det er noe i det jeg skriver, som treffer et ømt punkt.

Da kan det ligge en kime til endring nettopp der. Det kan nemlig være smertefullt å erkjenne at vi trenger å endre oss.

Du kan selvfølgelig havne i situasjoner som er utenfor din kontroll. Du kan være syk eller ha vært utsatt for opplevelser som du ikke bør takle helt på egen hånd. Da kan det være at noen av temaene jeg skriver om, ikke er rettet mot deg.

14

Bare du kjenner sannheten om ditt liv. Bare du vet hvilke av spørsmålene jeg stiller og temaene jeg tar opp, som er relevante for nettopp deg. Det er du som vet hvordan du ønsker å leve, hva som er viktig, og hva som hadde vært fantastisk å oppnå. Alle mennesker har mulighet til å få mye ut av livet sitt, og hvis du kan ta ett eller annet fra denne boken som bidrar på en positiv måte, om så bare en liten setning som gjør at du tenker deg om to ganger, så synes jeg det er fantastisk! Jeg tror på mer refleksjon, mer bevisst bruk av mentale verktøy – jeg tror på tankens kraft. Om du så bare blir motivert til å gjøre litt, på ett område, har jeg oppnådd det jeg håper på.

I dagens verden må vi mennesker forholde oss til et stadig høyere tempo. Utviklingen er eksponentiell på en rekke områder, med hyppige skifter, flere valgmuligheter og en dramatisk større tilgjengelighet. Det er ikke rart at vi sliter med å være til stede. Hjernen vår har rett og slett ikke rukket å finne helt ut av hvordan den kan skape godfølelse i en slik hverdag.

Det er nok ikke tilfeldig at vi ser en eksplosjon i Vesten av aktiviteter som tvinger oss til det vi egentlig trives best med, nemlig å være til stede her og nå: fjellklatring, fallskjermhopping, dykking, trening, maling, meditasjon – eller matlaging, for den saks skyld. Da menneskene i virkelig gamle dager jaktet på mammut, sanket urter og sørget for ly mot vær og vind, så var de store deler av døgnet ekstremt til stede. Tror jeg. De ble tvunget til å ta én oppgave av gangen. Gjennom tusener av år var livet ganske uforandret; det var preget av å dekke 15

primærbehovene, og det var både naturlig og lett å være til stede her og nå. Hjernen vår er fortsatt konstruert for å takle verden slik den var i tidligere tider. Vi har ikke kommet dit i evolusjonen at vår hjerne håndterer alt det dagens samfunn byr på. Måten vi lever på i dag, med alt vi må forholde oss til, utfordrer vår evne til tilstedeværelse og full oppmerksomhet. Bare tenk på hvordan samfunnet og levesettet til oss mennesker har endret seg de siste 150 årene – det er ikke å forvente at hjernen vår automatisk skal håndtere denne raske og dramatiske utviklingen.

Indre styrke Hvordan skal du klare å være i det som skjer akkurat nå, klare å leve i nuet? Jeg tror at nøkkelen ligger i å trene opp indre styrke. Du må være sterk. Du må få mer ro i deg selv. Å ha indre styrke betyr at du er trygg i deg selv, at du har et fundament som er urokkelig selv om det stormer rundt deg. Dermed bevarer du roen, og du opplever å ha kontroll over ditt eget liv.

Tilstedeværelse i øyeblikket og indre styrke er to sider av samme sak. De forsterker hverandre gjensidig; de fører deg inn i en god sirkel. Eller kanskje er det riktigere å kalle det en kjedereaksjon, der én god ting fører til at noe annet godt skjer, som setter i gang neste gode prosess.

Du kan få mer indre styrke.

Du kan være mer til stede.

Nå er det temmelig nøyaktig ni år siden jeg begynte å jobbe som mental trener, som jeg kaller meg selv. Jeg har 16

hatt en-til-en-samtaler mer eller mindre på fulltid i disse årene. Hvis jeg tar et forsiktig anslag, så dreier det seg om rundt 4000 samtaler. Jeg føler meg privilegert fordi jeg har fått lov til å snakke med så mange og så forskjellige mennesker, med ulike ståsteder, forskjellige bakgrunner og forutsetninger og med ulike utfordringer. Mange jeg har snakket med, har også vært suksessfulle på sine områder. Det som har vært mest overraskende for meg, er hvor mange av disse samtalene som på et eller annet tidspunkt begynner å dreie seg om hvordan man kan bli mer trygg og sikker på seg selv. Selv toppene i samfunnet – toppledere, toppidrettsutøvere, finanstopper og toppolitikere – tar opp dette som et ønskelig tema i samtalene. Ofte!

Grunnen til at jeg ble overrasket, er kanskje at jeg lenge antok at denne tryggheten er noe som alle andre besitter, og at jeg har følt meg litt alene med mitt ønske om å få mer av den. Men etter hvert har jeg blitt både beroliget og motivert: Det er ikke bare jeg som har tenkt at jeg skulle ønske jeg kjente meg mer sikker. Det er ikke bare jeg som ønsker meg mer indre ro, en base i meg selv som gir en gjennomgående god følelse uavhengig av omgivelsene. Dette ønsket har jeg hatt lenge, egentlig så lenge jeg kan huske. I lange perioder, helt opp til nåtiden, føler jeg meg rett og slett ofte usikker. Er jeg god nok? Er jeg en bra mann? Har jeg det som skal til? Er jeg flink til noe? Gjør jeg en god innsats som pappa? Er jeg bra nok som kjæreste? Gir jeg nok tilbake til samfunnet? Innimellom kan det til og med bli så sterkt at jeg blir frustrert og nesten forbanna. Andre ganger blir jeg litt lei meg. Jeg vet jo at jeg, relativt sett, har det så inderlig godt, og at mye 17

er så til de grader på plass i livet. Det får meg til å kjenne meg skamfull.

Tvilen og usikkerheten kan være der i en kort eller en lengre periode, og kan ligge som et urolig klump i magen min. Det kan være vanskelig å sovne om kvelden. Jeg kan kjenne på en usikkerhet i situasjoner som andre synes er enkle og dagligdagse. Slike situasjoner handler ofte om at jeg må forholde meg til nye mennesker, som for eksempel det å «mingle». Helt nylig skulle jeg møte noen mulige samarbeidspartnere i jobbsammenheng, egentlig burde det vært en enkel sak, men før jeg gikk inn i møtet, begynte jeg å stille spørsmål ved meg selv. Er jeg verdt tiden deres? Kommer de til å synes at det jeg presenterer er dårlig? Kommer de til å være kritiske til hvordan jeg fremstår? Kommer de til å like meg? Det møtet gikk dårlig.

Jeg kjente ofte på disse følelsene som gutt, men de dukker fremdeles opp. Riktignok ikke så ofte som før, heldigvis. Det har blitt bedre med årene. Jeg vet ikke helt hva de bunner i, men jeg er veldig motivert for å jobbe videre med dem! Jeg vet at det går an å utvikle indre styrke.

Dette gjør meg inspirert til å fortsette. Det er helt greit at det går litt opp og ned, og det er helt greit at jeg ikke er på topp hele tiden. Å være på topp hele tiden er en utopi.

Men litt mer indre styrke er det mulig å trene seg opp til.

Jeg håper denne boken kan bistå deg. Jeg håper at noen av mine tanker og erfaringer om temaet kan hjelpe deg litt på den veien. Litt er nemlig mye.

18

Noen har denne roen i seg. De utstråler en trygghet, en stauthet. Den grunnleggende følelsen som de tar med seg i sin hverdag, er en tro på at de kan takle det som kommer.

Jeg tror du forstår hva jeg mener. Kanskje har du en venn eller en bestemor som er i besittelse av en indre styrke som du beundrer. I litteraturen finner vi mange forbilder.

Det finnes også noen historiske berømte mennesker som sikkert ville ha blitt nevnt flere ganger dersom vi hadde gjort en spørreundersøkelse på hvem folk forbinder med indre styrke: Nelson Mandela, Mahatma Gandhi, Mor Teresa, Martin Luther King jr., Jeanne D’Arc. Noen assosierer indre styrke med en gammel munk, mens andre tenker på skikkelser fra filmens verden: Gandalf, Miyagi eller Yoda. Disse kan inspirere oss og lære oss noe.

Når du trener din indre styrke, vil du få mer av de kvalitetene vi beundrer i disse menneskene. Du vil også oppleve at du setter i gang kjedereaksjonen der du blir flinkere til å ta vare på øyeblikkene, til å være mer til stede her og nå. Slik får livet får mer kvalitet.

Elva Tenk deg at du ligger i en frådende elv og følger strømmen nedover. Du legger ikke merke til lyden. Den bare er der. Det er lyden av vann. Øredøvende, kaotisk lyd.

Den har ingen rytme, ikke noe system. Hadde lyden blitt skrudd av, ville du lagt merke til fraværet av den. Men ikke når den er der. Da utgjør den en naturlig del av omgivelsene, the soundtrack of your life.

De enorme vannmassene beveger seg hit og dit, noen ganger krapt og spisst, andre ganger seigt og i store buer.

19

Elva virker så fordømt selvsikker. Den bare tar deg, holder i deg, renner av gårde, uten betenkeligheter eller anger. Klart jeg skal være her! Klart jeg skal haste nedover her!

Vannet er iskaldt, og her og der ser du isklumper som ennå ikke har smeltet. Du har våtdrakt og flytevest, men ansiktet ditt har blitt rødt av det kalde vannet. Fingrene dine er iskalde, men det legger du ikke merke til. Du farer av gårde nedover elva og holder nøyaktig samme hastighet som vannet. Du er en del av den. Nummen. Som isklumpene blir du kastet hit og dit, rundt neste kurve, opp og ned.

Vannet spruter deg i ansiktet. Du kniper igjen øynene, men idet du åpner dem, slår nye vannmasser mot deg, så kraftig at du ikke rekker å lukke øynene før de igjen er fulle av vann. Det er nytteløst å svømme. I det ene øyeblikket ligger du på magen, i det neste på ryggen. Du sparker med beina og padler med armene for å få kroppen og hodet høyt nok til å kunne trekke pusten dypt.

Idet frisk luft fyller munnen og øverste del av luftrøret, kjenner du iskaldt vann slå inn. Du hoster, harker, jobber febrilsk for å få hodet over vannet. Vannet slår over deg, en stein dunker hardt inn i låret, du blir snudd over på magen. Armene jobber fortvilet for å få den sårt tiltrengte luften, men innstillingen din har endret seg. Bekymringen har tatt plass i deg. Bekymringen for at det kommer til å ende galt. Bekymringen går etter hvert over i noe som er sterkere og verre: panikk.

20

Så blir plutselig alt helt rolig. Du legger deg over på ryggen. Våtdrakten og vesten gjør at du flyter ganske godt.

Du trekker pusten dypt og smiler forsiktig. Puster rolig ut, med et lett sukk. Elva er bredere, den er rolig nå. Ingen bølger, bare små, forsiktige krusninger.

Du lukker øynene og lar deg flyte med. Nese og munn puster rolig og fint. Ørene er under vann. Det blir stille.

Armene flyter avslappet langs siden av kroppen. Det er nesten så du kan høre hjerteslagene dine. Fri. Alene. Endelig et pusterom.

Du prøver å nyte det, men du klarer det ikke helt. Det ligger en bekymring der: «Hvor lenge kommer dette til å vare?» Du flyter sakte av gårde.

Så øker vannmassene farten igjen. Du kjenner et snev av håpløshet, og en følelse av urettferdighet legger seg i magen. Hva venter nå? Du sperrer opp øynene og hever hodet. Elva tar tak i deg; du merker at elveleiet smalner og at farten øker. Du har ikke noe valg. Du innser at du ikke kan gjøre annet enn å begynne å jobbe igjen. Du vet at du straks må kjempe nok en gang, følge med. Denne gangen mer motløst. Når du tenker etter, er du ikke sikker på om du verken kan eller vil kjempe lenger. Kanskje har du ikke kreftene. Kanskje har du ikke lyst.

For mange av oss er livet en slik elv. Vi blir styrt av krefter utenfor oss selv. Vi har hatt mange valgmuligheter, men når vi kjenner etter, lurer vi på om vi egentlig har fulgt hjertet. Da valget ble tatt, hadde du kanskje en følelse av at det var du selv som tok beslutningen, men det er så mange føringer som styrer oss i en bestemt retning – ofte 21

uten at vi er klar over det. Foreldrene dine har forventninger til hvilke fritidsinteresser du skal dyrke, og hvilken utdannelse du skal ta. Vennegjengen har idealer som du forsøker å leve opp til. Samfunnets normer påvirker deg kanskje mer enn du tror. Dyktige folk i markedsavdelingene rundt omkring i hele verden bruker milliarder på å styre valgene dine. Du gjør det de fleste av oss gjør: tar på deg en våtdrakt, hopper i elva og lar deg drive av sted. Lar dagene, ukene, månedene og årene ta deg med.

Du lar deg drive ned livets elv og håper at det blir bra.

Noen får en fin reise ved å gjøre det på denne måten. Du kan bli skikkelig god til å navigere i elva. Du lærer deg hvordan du skal bevege kroppen for å sparke fra når du driver mot en stein, i stedet for å bli most mot disse steinene. Hele kroppen blir etter hvert kjent med hvordan den skal takle vannmassene best mulig. Du klarer å bremse opp eller gi fart. Likevel vil du aldri få full kontroll over vannet. Mulighetene dine vil alltid være begrenset til det som vannet tillater deg å gjøre. Du vil ikke klare å svømme mot strømmen særlig lenge.

I vannet har du ikke oversikt over hva som skjer lenger nede i elva. Du kan ikke planlegge langt frem i tid, og du vil aldri få følelsen av å ha overblikk over livet og fremtiden. Du er prisgitt elveleiet og vannet. Du er ikke fri. Du bestemmer ikke over ditt eget liv. Du er ikke til stede i livet, og du føler at tiden bare raser av gårde.

Så kommer den dagen du innser at du vil være virkelig fri og skape den reisen som du selv ønsker. For det er nemlig mulig å komme seg ut av elva, ta egne valg og skape en drømmereise.

22