Page 1


Alt du trenger å vite om HVA, HVORFOR og HVORDAN du loggfører.


Š 2017 Kagge Forlag AS Bokdesign: Handverk / Eivind Stoud Platou Illustrasjoner: Handverk / Eivind Stoud Platou Tekst: Jostein SÌthre Papir: Munken Pure 150 g Boka er satt med Sentinel og Gotham Trykk og innbinding: Livonia Print ISBN: 978-82-489-2059-5 Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo

www.kagge.no


5 Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 006 Mine oppskrifter – oversikt over loggførte øl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 007 Loggskjemaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 009 SG — Plato . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Måleenheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Vekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Volum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Temperatur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Beregning og måling av alkohol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Å beregne farge på øl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Vannjusteringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Oppvarming av vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Vanntemperatur for å treffe riktig mesketemperatur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Smaking og beskrivelse av øl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Usmaker i øl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Serveringstips for ulike øl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Kullsyre i øl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Ølglass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Humlesorter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Malttyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Gjær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Det periodiske system for øl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Eksempel på utfylt loggskjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Egne data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Nyttige nettsider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143


FORORD

6

D

isse tre spørsmålene finner du svar på i denne boka. Med god plass til å loggføre oppskrifter er den et praktisk og nyttig arbeidsverktøy. Tabellene bak i boka gjør bryggingen litt enklere. Boka har loggskjema for 52 egne oppskrifter og holder dermed i ett år om du brygger én gang i uken. Husk at boka er ment som en hjelp og en veiledning når du brygger. De ulike tabellene og oversiktene må derfor ses på som retningslinjer, ikke fasiter. Bryggingen må alltid tilpasses etter eget utstyr og erfaringer.

HVA

Det er alltid smart å notere ned oppskrifter, men som regel glemmer man å notere ned hva som skjer med ølet underveis i bryggingen. I tillegg til å notere ned selve oppskriften bør du loggføre alt du gjør underveis, helt fra planlegging av selve oppskriften til det ferdige ølet er drikkeklart. Alt som kan påvirke det endelige resultatet bør loggføres. Mange bryggere lager og tilpasser oppskrifter ved hjelp av dataverktøy. For å loggføre ølet fra idé til endelig produkt, er det smart å bruke et egnet skjema. Slik kan du enkelt holde oversikt over smaksutviklingen, og i ettertid ser du raskt avvik fra planlagte oppskrifter og fremgangsmåter. Loggfør derfor så nøyaktig som mulig, og husk å skrive ned alle råvarer, mengdeforhold og gjæringstemperaturer. Skjedde det noe uforutsett underveis i bryggingen som du bør huske til neste gang? Skriv det ned!

HVORFOR

Selv når du følger en oppskrift til punkt og prikke, vil det ferdige resultatet aldri bli helt likt originalen. Ved å kartlegge alt du gjør når du brygger, blir du mer bevisst på egne feil

og suksesser, noe som gjør deg til en enda bedre ølbrygger. Om du brygger etter den samme oppskriften flere ganger, vil du etter hvert lære deg hva som fungerer bra og hva som fungerer mindre bra. Ved å ta en titt i loggen finner du informasjon som er viktig for å kartlegge hva som har fungert, eller som har bidratt til et annet resultat enn forventet. Det er ikke bare gode råvarer og kontroll på temperaturer som er avgjørende for resultatet. I tillegg til et mangfold av utstyr og metoder er også faktorer som temperatursvingninger underveis under brygging og ved gjæring, svært avgjørende. Tiden det tar å varme opp og kjøle ned, varierer voldsomt blant bryggeriene, og ikke minst vil selve behandlingen og bruken av gjær være av stor betydning for det endelige resultatet. Alt som skjer fra oppskriften planlegges til det ferdige produktet er klart, vil ha betydning for smaken på det ferdige ølet. Derfor bør alt noteres!

HVORDAN

Det er mange måter å loggføre på, og i loggskjemaene er det gjort god plass til egne notater. Dersom du benytter andre råvarer enn oppgitt i oppskriften, er det lurt å notere ned dette. Datoer for holdbarhet eller innkjøp av råvarer kan det også være smart å ta med, siden kvaliteten på råvarene kan forringes over tid. Når gjæringen pågår, er det viktig å ta kontrollmål underveis. Noter alt du gjør med ølet underveis. Dette gjelder også høsting og dumping av gjær, økning eller senking av temperaturer, tørrhumling og alt annet du måtte finne på å gjøre med ølet før det er ferdig. En tommelfingerregel er å notere ned absolutt alt som kan påvirke det endelige resultatet. For å finne ut om ølet egner seg for lagring, er det også lurt å sammenligne smaken på det ferske ølet med hvordan det smaker etter en tids lagring. Helt bakerst i boka finner du et eksempel på hvordan du fyller ut bryggeskjemaene. Lykke til med loggføringen! Jostein Sæthre


MINE OPPSKRIFTER — OVERSIKT OVER LOGGFØRTE ØL

7

10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

62 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

64 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

66 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

16 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

68 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

18 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

70 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

20 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

72 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

22 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

74 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

24 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

76 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

26 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

78 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

28 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

80 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

30 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

82 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

32 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

84 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

34 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

86 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

36 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

88 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

38 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

90 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

40 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

92 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

42 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

94 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

44 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

96 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

46 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

98 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

48 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

100 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

50 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

102 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

52 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

104 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

54 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

106 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

56 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

108 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

58 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

110 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

60 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

112 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .


I 1

II 1,044–1,056 1,008–1,015

La

Moderne lys lager

2

1,044–1,058 1,010–1,016

Ml

Moderne mørk lager

4,5–5,6 4,5–6,0 7–15 20–70 35–45 25–40

III

5

1,044–1,050 1,010–1,016

Il

6

1,048–1,056 1,010–1,016

W

Internasjonal lager

Wiener

7

IV

1,066–1,074 1,018–1,024

Bo Bock

8

1,044–1,056 1,008–1,016

Ap

Amerikansk pale ale

4,5–5,3 4,8–5,6 6,3–7,0 4,4–5,9 6–12 16–30 30–60 12–28 20–30 22–28 20–30 20–40

V

13

1,046–1,052 1,012–1,017

Tp

Tsjekkisk pilsner

4,1–5,0 35–45

26

7–15

5,2–6,2 22–28

11–35

1,045–1,050 1,006–1,012

27

1,052–1,056 1,014–1,018

Tysk pilsner

4,5–5,3 30–40

Münchener helles

Hellesbock/maibock 6,3–7,5 20–35

11–20

1,074–1,080 1,020–1,028

29

28

S

Steambeer 4,0–5,5 30–40

Md Db

40

1,044–1,052 1,012–1,016

Dobbelbock

Mt

7–14

3,9–4,8 22–30

40–90

52

1,040–1,045 1,010–

53

1,044–1,052 1,008–1,012

Np

41

1,078–1,120 1,020–1,035

E

Mørk tsjekkisk lager

4,8–5,5 18–25

4,5–4,75 25–35

Hb

16

1,044–1,055 1,011–1,014

42

16–30

15–30

1,042–1,046 1,006–1,010

30

1,040–1,046 1,006–1,012

K

Bb

Engelsk best bitter

1,044–1,060 1,010–1,014

Ir

43

1,046–1,060 1,010–1,016

St

Irsk rød

4,0–6,0 17–28

18–35

4,8–6,0 25–45

25–40

1,064–1,090 1,015–1,022

55

1,045–1,065 1,010–1,018

56

1,040–1,050 1,008–1,016

Weizenbock

Ei Engelsk IPA

5,0–7,5 40–60

31

15–35 1,056–1,075 1,010–1,018

Ai

Amerikansk IPA

44

Engelsk sterk bitter

30–70

54

1,050–1,075 1,010–1,018

4,0–4,8 5,5–7,5 4–14 25–35 15–35 20–40 40–60+

Sc Wb Aa Schwartzbier

Bi

18

Engelsk ordinær bitter

Kölch

Eisbock

8,5 – 14 25–35

17

VI

1,033–1,039 1,006–1,012

3,0–3,9 20–40

4,8–5,5 6,5–7,8 4,8–5,1 5–10 40–80 35–95 16–25 17–27 20–30

1,044–1,050 1,008–1,012

Norsk pils

15

1,066–1,068 1,012–1,020

Münchener dunkel

Mu

M

Märzen/Oktoberfest

Ty

39

14

1,052–1,060 1,012–1,020

Amerikansk amber

Eg

Engelsk golden ale

4,6–5,5 6.5–8,5 4,5–6,5 3,8–5,0 6–8 50–90 26–90 20–35 22–30 15–30 30–60 20–40

1,075–1,090+ 1,008–1,020

Ii

Imperial IPA 7.5–10.0+ 60–100+

57

20–45 1,056–1,075 1,010–1,018

Si Sort IPA

5,5–7,7 5–15 40–60+

60+

LAGER – UNDERGJÆRET ØL

52

1,040–1,045 1,010–

Np

4,5–4,75 25–35

Norsk pils

6–8

I II III IV V VI VII VIII IX X

Lys lager Mørk lager Bokkøl Lys ale Engelsk lys ale / bitter India pale ale Hveteøl Belgisk og fransk ale Belgisk trappist Mørk ale

XI XII XIII XIV XV XVI XVII XVIII XIX

Porter / stout Sterk ale Syrlige øl Klassisk norsk Historiske øl Historiske, røykte, syrlige øl Røykøl Trelagret og krydder Andre tilsetninger


X 3 SMAKSBIDRAG / KOMMENTAR

XII 4

1,040–1,050 1,008–1,014

Eb

>1,080 1,018–1,032

Ew

Engelsk brown ale

Engelsk barley wine

4,1–5,2 >8,0 Ligner WLP500 men mindre fruktig og mer alkoholtolerant. 35–50 25–60 15–25 50–100

XI

XIII

Middels fruktkarakter. Ren og frisk karakter med lav og mild esterproduksjon. Milde sitrusnoter ved 15–18 °C. Allsidig, gir bløt, ren profil med hint av nøtter. 1,040–1,060 1,036–1,050 >1,075 1,025–1,032 1,010–1,017 1,007–1,011 1,018–1,032 1,004–1,006 Humlesmak og bitterhet fremheves. Lett svovel. Blanding av farmhousegjær og Brettanomyces som gir kompleks smaksprofil og middels syrlighet. Noe banan og nellik (mindre enn WLP300), noe svovel. Kompleks og aromatisk gjærstamme. Tørr og ren med lett eplefruktighet. Minimal svovel og diacetyl. Gir lett esterpreg, nær nøytral. Amerikansk brown ale Dry Stout Amerikansk barley wine Berlinerweisse Gir tørr, frisk ale, noe svovel, lav ester. Til topphøsting. 5,0–6,0 4,0–5,0 >7,5 2,8–3,6 Lageraktig, kjeksaktig ale-aroma. Humlesmak og -bitterhet fremheves. 40–60 80+ 20–60 5–10 25–60 30–50 70+ 3–8 Ren, maltrik, «brødaktig» esterkarakter. Gir tørt øl med lett syrlig avslutning. Renere enn WLP500 / 530. Gir fyldigere øl enn lagergjær, avrundet maltkarakter1,044–1,054 og fremmer humle. 1,046–1,052 1,055–1,065 <1,040 1,035–1,066 1,057–1,076 1,036–1,056 1,008–1,014 1,008–1,014 1,004–1,010 1,006–1,010 1,010–1,022 1,011–1,018 1,006–1,010 God til bayersk lagerøl. Bør ha diacetylhvile. Middels høy, krydderpreg med fenolske overtoner. Gir smaker av banan og nellik, samt krydret aroma. Gir myk munnfølelse og rik kropp. Gir smaker av eple, pære, plomme, banan, nellikk og vanilje. Svovel som forsvinner med modning. Topphøstes, krever god plass i gjæringskar. Blanding av nøytral alegjær og bayersk hvetegjær til tysk hveteøl. Gir kompleks ester og fenol som balanseres av den nøytrale alegjæren. Distinkt esterprofil, god til engelsk ale. Weizen Gir mindre fenoler Belgisk Trappist enkel estere. Engelsk dark mild Sweet stout Foreign extra stout Gose enn blond M41, svært fruktig med komplekse Allsidig gjær som gir ren profil til maltrike ved høyere gjæringstemperatur eller sterkere vørter. 4,9–5,6 5,5–6,9 4,8–6og sterke øl. Tørkede fruktnoter 3,0–4,0 3,0–5,7 6,1–8,0 4,2–4,8 8–20 7–20 6–10 35–80 70–100 80+ 6–8 10–15 25–45 10–24 15–25 30–70 5–12 Krydder og20–30 fenoler. Dominerende fenol- og kryddersmak, mindre fuktig enn WLP500. Allsidig til belgiske ølstiler. Gir fin balanse av fruktestere og krydder. 1,046–1,052 >1,066 1,056–1,070 1,046–1,052 1,046–1,063 > 1,064 1,044–1,063 Allsidig gjær som gir fruktige og fenolske karakterer.1,010–1,016 1,008–1,014 1,007–1,015 1,009–1,014 1,012–1,020 1,015–1,030 1,000–1,010 Ren og frisk europeisk lagergjær med lav svovelproduksjon. Lambicblanding av gjær og bakterier som gir veldig tørre øl. Gjærstarter anbefales ikke. Gir krydderaktig, aromatisk preg av blant annet tyggegummi. Gir tørr og lett syrlig avslutning, særlig ved høyere gjæringstemperatur. Gir preg av jord, pepper og krydder. Gir mer fruktige estere enn WLP565. Middels fenol- og nellikkarakter. og belgisk syrepreg, lite nellikfenoler. DunkelweizenGir mye fruktestere Lys sterk Belgisk dobbel / bruin Altbier Porter Baltisk porter Lambic / gueze Gir kompleks med tørr avslutning. Gjæringen luft eller stikk om ølet for 6,3–9.5 å fullføre gjæring. 4,9–5,6 >7,0 esterprofil og milde fenoler 5,9–7,4 4,5–5,2 kan stoppe ved 1,035, 4,5–6,2 5,0–6,5 30–80 7–25 25–40 50–80 60–100 8–25 10–15 20–40 18–25 20–40 35–65 11–23 Middels esterpreg og krydderaktig fenolkarakter, gir tørr30–70 balansert25–50 avslutning. Allsidig blanding til de fleste øl av belgisk type. Gir komplekse, fruktige aromaer og smaker. Gir preg av fenoler, jord, krydder og nellik. 1,044–1,050 1,075–1,085 1,030–1,050 1,048–1,063 > 1,070 1,046–1,057 Gir komplekse smaker av1,055–1,080 krydder, fruktestere, fenoler og alkohol. 1,006–1,010 1,011–1,018 1,008–1,014 1,006–1,018 1,010–1,022 1,014–1,028 1,003–1,012 Gir moderat ester og krydderaktige fenoler. Økte gjæringstemeperaturer gir smaker av eple, tyggegummi, plomme og krydderaktig alkohol. Tørr og frisk avslutning. Gir god balanse mellom fruktestere og varme krydderfenoler. Smaken domineres av krydderfenoler. Gjærer tørt og komplementerer bruk av havre og hvete. Til topphøsting. Lett fenolpreg og syrlighet. Gir indre fenolpreg og etterlater mer sødme enn WLP400. preg av krydder og pepper. Belgisk wit Gir fruktig øl med Bière de garde Belgisk trippel Skotsk ale Moderne stout / porter Imperial stout Flamsk rød Blanding av German Weizen og Lactobacillus som gir lett syrlig og lettdrikkelig øl. Kan bruke flere måneder på å utvikle syrligheten. 4,8–5,3 5,5–8,5 7,5–9,5 2,8–4,5 4,8–6,2 > 7,0 4,5–6,5 Gir delikate20–35 og velbalanserte12–30 øl med tørr, ren munnfølelse.9–14 Bør modnes 5–10 16–60 80+ 80+ 20–70 15–25 20–40 9–25 6–8 uker. 30–50 50+ 15.25 Gir distinkt maltprofil med noe esterkarakter og frisk avslutning. Kan brukes til 18–20 °C. Diacetylhvile anbefales. Middels intens Brettanomyces-karakter. Kan brukes til sekundærgjæring / flaskemodning. 1,056–1,065 > 1,076 med andre typer1,060–1,080 1,047–1,060 1,065–1,086 1,046–1,074 Gir klassisk «brettpreg» 1,050–1,070 av svett hestedekken. Brukes sammen gjær og bakterier. Bør modnes 3–6 måneder. 1,010–1,016 1,004–1,015 1,012–1,024 1,008–1,020 1,011–1,018 1,012–1,024 1,008–1,012 Gir mindre intens Brettanomyces-karakter og bidrar med fruktige aromaer av ananas. Intens Brettanomyces-karakter av hest / stall, røyk og krydder. Gir smak av kirsebærpai og syrlighet sammen med klassisk «brettpreg». Bør modnes 3–6 måneder. Fremmer malt- og humlekarakter. Gir tørre, friske og velbalanserte øl med nøytral avslutning. Klassisk britisk alegjær, gir frisk og tørr avslutning. maltrike øl. Hvit IPA Til Belgisk saison Mørk sterk Old ale Oatmeal stout Skotsk sterk / wee heavy Oud bruin Gir mild maltkarakter med milde fruktnoter. Maskerer ikke humle. 5,5–7 > 8,0 6,0–8,0 4,5–6,0 6,5–8,4 5,0–8,0 Eple, nellik,5,0–7,0 honning, pære. God til engelske 6–16 7–25 35–70 20–45 70–100 40–90 30–70 40–70 20–50 20–50 ølstiler. 30–50 20–45 25–35 15.25 Rene smaker, allsidig. Fruktigere og fyldigere øl enn WLP001. Til California Common. Beholder lagerpreg opp til 18 °C. Gjærer ved høyere temperaturer enn annen lagergjær uten usmaker og behov for modning. Ren og frisk nord-europeisk lagergjær. Behagelige esteraromaer, demper humlesmak og -bitterhet, lett svovel. Allsidig. Laget på lisens 1,060–1,070 fra Charlie Papazian. 1,076–1,120 1,028–1,032 1,050–1,057 1,014–1,022 1,016–1,020 1,006–1,012 1,012–1,016 Allsidig. Laget på lisens fra Charlie Papazian. Optimal lagringstemperatur 0–3 °C. Til tørre og friske lagere, lite diacetyl. Gir maltrik, men tørr avslutning som fremmer humle. Svolvel kan reduseres ved gjæringstemperatur i øvre del av av gitt intervall. Gir frisk og tørr smak som fremhever humlekarakter. Moderat svovel og lav diacetylproduksjon. Allroundgjær. Gir god munnfølelse og fremhever malt-, karamell-, eller fruktkarakter fra ølet. Nøytral lagergjær. Klassiskgod norsk Sahti Piwo Grodzieskie Rauchbier Krydderøl Frukt og grønnsaksøl Fjerner restsødme, til juleøl sterke øl. 6,0–7,0 7–11 2,5–3,3 4,8–6 Gir maltrikt, velbalansert øl. 20-50 8-43 6-12 24-43 20–30 7–15 20–35 20–30 Ligner WLP001, mindre fremtredende humlebitterhet, ren lav ester. Veldig tørr ettersmak, middels til lav fruktester- og fuselalkoholproduksjon. Til topphøsting. Til komplekse maltrike øl. Humlekarakter dempes ikke. 1,060–1,090 1,044–1,055 1,032–1,040 1,048–1,058 1,015–1,030 1,010–1,018 1,004–1,008 1,012–1,016 Gir fyldige øl med rik smak av mørke frukter. Gir mildt gjærpreg og passer til alle ales. Til engelske stiler, etterlater noe sødme. Middels fruktig, mineralrik, lite svovel. Lett fruktig, «brødaktig» karakter. Til topphøsting. Ren gjæring, ingen svovel, bidrar til maltkarakter.

10

11

12

22

23

24

25

37

38

9

VII

VIII

Ab

Ds

Aw

B

IX

19

20

21

32

33

34

35

36

45

46

47

48

49

50

51

58

59

60

61

62

63

64

We Dw

Bl

Lb

Bw Ga Hi

Bs

Ts

Bd Tr

Ms

ALE – OVERGJÆRET ØL XIV XV 65 66

Nj

71

Nh

Klassisk norsk hjemmebrygg

Sh

72

Kc

Kentucky common

Em Sw Al

Sa

Oa

P

Mp

Fs

Ba Im

XVII

68

69

73

74

75

Lichtenhainer

Fr

XVIII

67

Lh

Lg

Os Wh Ob

XVI

Pg

G

Ra Kr

Klassisk røykøl

6,0–9,0 4–5,5 3,5–4,7 4,5–6,0 10-50 22-39 6-12 20-75 15–30 15–30 5–12 20–30

SPESIALØL

K

Trelagret øl

XIX

70

F

76

At

Andre tilsetninger


140

NAVN

BATCH NR.

STIL

FORVENTET OG

ALKOHOLPROSENT

BRYGGEDATO

FAKTISK OG

IBU

BRYGGEVOLUM

FG

EBC / SRM

GJÆR

PLANLAGT GJÆRINGSTID OG -TEMPERATUR

HUMLE

MALT ANTALL KG

TYPE

ANTALL G

TYPE

VANNJUSTERINGER

MESKETID OG -TEMPERATUR

ANDRE INGREDIENSER

NOTATER

KOKETID


GJÆRINGSFORLØP TEMPERATUR

DATO

SG-AVLESNING

ANDRE BEVEGELSER

ANTALL FLASKER

ANTALL LITER FERDIG ØL

ANTALL FAT

UNDERSKRIFT OG DATO

SMAKSNOTAT DATO

DATO

FARGE

FARGE

SMAK / AROMA

SMAK / AROMA

MUNNFØLELSE

MUNNFØLELSE

BITTERHET

BITTERHET

SØDME

SØDME

SKUMPROFIL

SKUMPROFIL

KLARHET

KLARHET

TOTALVURDERING

TOTALVURDERING

FRUKTIGHET SITRUS

ESTERE FRUKTIGHET

FRUKTIGHET SITRUS

ETTERSMAK FYLDE OG TEKSTUR

SYRLIGHET

BITTERHET

FETT

KARAMELL TOFFEE

HUMLE

BLOMSTER FLORAL

MALT

BRENT

SVOVEL

KRYDDER

ETTERSMAK FYLDE OG TEKSTUR

SYRLIGHET

ALKOHOL

SØDME

ESTERE FRUKTIGHET

BITTERHET

ALKOHOL

SØDME

FETT

KARAMELL TOFFEE

HUMLE

BLOMSTER FLORAL

MALT

BRENT

SVOVEL

KRYDDER


142

I denne tabellen kan du fylle ut egne utregninger og annen info som er nyttig ved brygging.


Jostein Sæthre: Loggbok for ølbryggere  
Advertisement