sommer på Møllergata 19 kom de til Grini den 22. august, og her ble de møtt av skrikende tyskere: «Dette er ikke noe sanatorium», skrek de, «det er en fangeleir, og dere skal få merke at her gjøres det ingen forskjell i behandlingen for direktører og professorer!»26 Til å begynne med lengtet trioen tilbake til den rolige til værelsen på Møllergata 19, men etter hvert ble de enige om at livet som medlem av Tegjengen på Grini nok var å foretrekke. Sejersted Bødker ble Tegjengens leder, og for øvrig besto denne arbeids kommandoen utover året blant annet av tre professorer, like mange advokater og grosserere, en ekspedisjonssjef, en hoffmarskalk, et par fagforeningsledere og fabrikkeier Johan H. Andresen. I tillegg hadde Tegjengen en periode hjelp av en ung gutt fra Drammen som hadde kommet alvorlig til skade under arbeid på Grini og nå gikk med krykker og treben.27 Etter at sesongen for sanking av bringebærblader var over, gikk Tegjengens arbeid ut på å knuse de tørkede bladene slik at de kunne brukes til te.
Herrebesøk på Kvinneavdelingen Etter at kvinnene kom og ble plassert i en egen fløy i første etasje, ble det et yndet diskusjonstema blant leirens yngre menn og kvinner hvordan man kunne oppnå nærkontakt med det annet kjønn. Litt øyekontakt hadde de allerede hatt under kvinnenes korte lufteturer, men ikke noe mer. Muligheten kom da det en dag under appellen ble spurt etter en altmuligmann som kunne stå til tjeneste for Kvinneavdelingen. Den 20 år gamle Johnny Waldemar Svendsen, en bekjent av Willy Jensen, visedikteren fra Horten, meldte seg til tjeneste og ble godtatt. Dermed fikk Johnny Waldemar Svendsen tilgang til det aller helligste. En dag oppdaget Johnny Waldemar en dør som gikk fra Mannsavdelingen og inn til trapperommet som førte til kvinnenes avdeling. Døren fra Mannsavdelingen var ikke i bruk, men var sperret med noen spiker som raskt lot seg trekke ut. Dermed lå veien 1 9 4 1 31
