Morten Åsli: Kunsten å fly

TA STYRINGEN I DITT EGET LIV

© 2016 J.M. Stenersens Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Sats: akzidenz as / Dag Brekke Papir: Lux Creamy 70 g Boken er satt med: Adobe Garamond 11,5/15 Trykk og innbinding: Print It, Latvia ISBN: 978-82-7201-617-2 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg. 12 0161 Oslo www.jms.no post@jms.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Del 1 – Forberedelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Kapittel 1 – Ta bevisste valg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Kapittel 2 – Ha en plan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Kapittel 3 – Finn ut hva som hindrer deg . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Del II – Gjennomføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Kapittel 4 – Sjekklister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Kapittel 5 – Ta hensyn til hjernen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Kapittel 6 – Ta kontroll over følelsene dine . . . . . . . . . . . . . . . 108 Kapittel 7 – Skru av autopiloten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Del III – Nødprosedyrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Kapittel 8 – Den grunnleggende n ­ ødprosedyren . . . . . . . . . . . 144 Kapittel 9 – Lag dine egne ­nødprosedyrer . . . . . . . . . . . . . . . 162 Del IV – Ta ansvar for ditt eget liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Kapittel 10 – Selvmedlidenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Kapittel 11 – Hvem tror du at du er? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 5

Kapittel 12 – Du er ikke alene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Kapittel 13 – Når ting ikke går som ­planlagt . . . . . . . . . . . . . 206 Kapittel 14 – Du kan fly . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Metoder og kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Oversikt over sjekklister, nødprosedyrer, øvelser og oppgaver . . 223

Forord

Hver eneste dag tar du mange valg. I løpet av livet tar du uendelig mange valg. Måten du lever livet ditt på blir en rutine, og det er fort gjort å glemme at det er du som har kontrollen. Men så hender det at du av og til våkner opp og innser at du står ved et veiskille. Du forstår at du må velge hvilken vei du skal gå videre, selv om du ikke vet hvor du kommer til å ende.

Etter den 15. mars 2012 kom jeg til et slikt veiskille.

Skvadronen jeg hadde flydd for de siste tolv årene, mistet et fly i en ulykke i Kebnekaise i Sverige. Fem kolleger og gode venner fra Forsvaret døde i ulykken. Jeg hadde vært i Forsvaret hele mitt voksne liv og kjente ikke til noe annet. Ulykken var en trist påminnelse om at livet er uforutsigbart, og at det ikke er en selvfølge at det alltid går bra. Den fikk meg til å begynne å tenke annerledes.

Ganske raskt begynte jeg å vurdere hvilke andre muligheter jeg hadde hvis jeg skulle gjøre noe annet enn å være i Forsvaret.

7

Til å begynne med var dette en skummel tanke. Forsvaret er en sikker arbeidsplass, og jeg hadde sett for meg en lang karriere der. Det virket risikabelt å gjøre noe helt annet, noe ukjent. Gjennom mange år hadde jeg jobbet og jobbet, uten å stille det kanskje aller viktigste spørsmålet: – Hvis jeg kunne velge å gjøre hva som helst, hva ville jeg gjøre da?

Det gikk opp for meg at selv om jeg likte jobben og hadde det greit, så ville jeg noe mer. Jeg ville ha mest mulig ut av livet før det er over. Det var akkurat som om noen hadde skrudd på en bryter, og jeg gikk fra å tenke på hva jeg ikke kunne gjøre, til å tenke på hva jeg hadde mest lyst til å gjøre.

Etter 19 år i Forsvaret tok jeg et av mine viktigste valg. Jeg sa opp jobben og startet min egen bedrift. Jeg begynte å selge flydeler, samtidig som jeg ble mentaltrener og foredragsholder. Det var en vei jeg ikke ante at jeg skulle gå, før jeg plutselig befant meg på den. Jeg vet fortsatt ikke hvor den tar meg til slutt, men jeg er veldig glad for at jeg valgte å gjøre det som føltes riktig.

Drøm med øynene åpne I dag lever jeg akkurat det livet jeg ønsker å leve. Som gründer erfarer jeg daglig gleden ved å jobbe for meg selv. Når jeg jobber som mentaltrener, har jeg dessuten muligheten til å la andre ta del i mine erfaringer. Hver dag snakker jeg med mennesker som opplever at ved å ta kontroll over måten de tenker på, tar de valg som gjør 8

at de får det bedre. Det er som regel veldig lite som skal til. Også du har det som skal til for å lykkes, selv om du kanskje ennå ikke vet hvordan du skal gjøre det.

Jeg tror ikke det som skjer i livet er tilfeldig. Selv om du ikke vet hva som blir resultatet til slutt, er du nødt til å ta et valg. Det er til slutt du som velger hva du skal gjøre, og dermed hvordan livet ditt blir.

Dette er ikke bare en bok for deg som vil få det bedre i hverdagen, men også for deg som drømmer. Om et bedre liv. Om å ha det bra med deg selv. Det er en bok for deg som ikke ønsker å la livet bli et resultat av tilfeldigheter.

En god venn av meg, polfareren Inge Meløy, har gitt meg et av mine favorittuttrykk: «Skal du oppnå det du vil i livet, må du tørre å drømme med øynene åpne.»

Denne boken er skrevet til deg som ikke vil bruke livet til å lete etter begrensninger, men som vil ta kontroll – og drømme med øynene åpne.

Alle kan lære å fly Tittelen på denne boken, Kunsten å fly, handler om hvordan jeg føler meg når jeg lykkes og oppnår det jeg ønsker.

Det kan være både store og små ting som gir meg følelsen av å fly. Noen ganger velger jeg å løpe en lang tur rundt Maridalsvannet før jeg begynner å jobbe, selv om innboksen på e-postkontoene skriker om min oppmerksomhet. Slike valg gir meg større glede enn å for eksempel tjene mye penger. Å fly vil si at jeg har frihet til å gjøre det jeg vil, når jeg selv ønsker å gjøre det. Jeg har frihet til å ta de valgene som gjør at livet mitt blir enda bedre.

9

Også du kan lære kunsten å fly. Også du kan ta kontroll over måten du tenker på. Da blir det du som bestemmer hvilket liv du skal leve, og før du vet ordet av det, har du oppfylt dine drømmer. Jeg har oppnådd mer enn hva jeg trodde var mulig, og når jeg ser meg tilbake, står det klart for meg at det egentlig ikke var så mye som skulle til. Det er gjerne alle de små og tilsynelatende ubetydelige valgene som til sammen utgjør resultatet.

Kunsten å fly krever likevel noe av deg. Du må være villig til å legge ned den innsatsen som er nødvendig.

Hver dag. For selv om det er lite som skal til, betyr det ikke at det er enkelt å komme i gang. Én ting er jeg likevel sikker på: Når jeg klarte det, er det mulig også for deg.

Tro på drømmene dine, og ikke lag dine egne begrensninger. Da er det meste mulig.

Jeg har skrevet denne boken etter å ha jobbet mange år som flyger i Forsvaret og nå snart tre år som mentaltrener. Tiden i Forsvaret fikk meg til å bli veldig bevisst på hvordan jeg tenker. Mange av valgene jeg har tatt, har i ytterste konsekvens utgjort forskjellen mellom liv og død. Derfor har jeg blitt veldig opptatt av å finne ut av hva som skal til for å bli i stand til å løse de utfordringene jeg har stått overfor. Flere ganger har jeg opplevd at jeg har tatt de riktige valgene fordi jeg klarte å strukturere tankene mine og prioritere det som var viktigst. Men grunnen til at jeg klarte det, var at jeg var godt forberedt.

Jeg hadde trent. På flyskolen ble det å ta bevisste valg satt i system. Vi lærte blant annet å jobbe systematisk ved å bruke sjekklister. Sjekklister er punktvise lister som er basert på erfaringer andre har gjort før oss. Det å følge 10

disse listene hver eneste gang en viktig handling skulle utføres, frigjorde kapasitet til å få oversikt over situasjonen. Dermed ble jeg i stand til å tenke på neste steg, samtidig som jeg gjorde noe annet. Denne måten å tenke på har siden blitt en naturlig del av måten jeg lever livet mitt på. Det har gjort at jeg opplever stor grad av kontroll i så å si alle situasjoner. Og når jeg av og til opplever situasjoner som er vanskelige å håndtere, lager jeg meg såkalte nødprosedyrer som gjør at jeg fortsatt fokuserer på å løse situasjonen.

Erfaringene jeg fikk som flyger, bruker jeg daglig i mitt arbeid som mentaltrener. Jeg oppdaget tidlig at det var naturlig for meg å snakke om det jeg har lært av å fly til mine kunder, og at det har hatt en god effekt. Mitt ønske er at du også skal bli i stand til å kontrollere måten du tenker på, etter å ha lest denne boken. Det kommer til å kreve en del trening, men det vil være verdt det. Du har ett liv, og det er opp til deg selv hvordan du skal leve det.

Utover i boken kommer du til å få noen oppgaver, og etter hvert som du leser, vil du få flere ideer til hva du kan gjøre. Mitt mål med denne boken er å gi deg et fundament, men det er det du selv velger å jobbe videre med – i resten av ditt liv – som har størst betydning. Derfor vil jeg anbefale deg å finne frem en notatbok og notere tankene dine underveis. Dersom du plutselig kommer på noe du lenge har hatt lyst til å gjøre: Skriv det ned. Når du får en oppgave, så stopp opp, gjør oppgaven, ta notater. I margen er det satt opp stikkord som skal gjøre det lettere å finne tilbake til de konkrete metodene, sjekklistene og prosedyrene. Helt bakerst finner du en liste med alle stikkordene.

11

Hvis du er som meg, utålmodig og impulsiv, kommer du sannsynligvis til å bli fristet til å lese videre uten å gjøre oppgavene og uten å ta notater. Og du kommer nok til å ha mange unnskyldninger som rettferdiggjør denne måten å tenke på: – Dette vet jeg fra før – Jeg trenger ikke å gjøre oppgaven for å forstå hva han snakker om – Jeg har ikke tid – Jeg tror ikke at det har noe å si Det er aldri vanskelig å finne på unnskyldninger for ikke å gjøre noe som koster litt, men som du samtidig kanskje har godt av. Jeg har prøvd det selv da jeg gikk på skolen, men lærte raskt at min innstilling måtte endres dersom jeg skulle lære noe. Å skrive ned det du tenker er kanskje det viktigste du gjør innen mental trening.

De fleste av oss har mange tanker som ikke er ordentlig sortert eller formulert i hodet, og det er ingen grunn til å tro at dette vil endre seg dersom du ikke gjør noe med det. Og det enkleste du kan gjøre, er å skrive ned det du tenker i en bok. Da vil du oppleve flere ting: 1) Det blir lettere å få oversikt over hvordan du tenker.

2) Du vil observere tankene dine på en annen måte.

Du kan diskutere tankene dine med deg selv. Er det virkelig dette jeg tenker?

3) Du begynner å tenke litt annerledes.

Alt dette gjør at du ganske enkelt blir mer bevisst på hva du tenker.

12

Da jeg gikk på Master of Management-studiet ved Handelshøyskolen BI for noen år siden, handlet mye av pensum om hvordan vi tenker, og hva det er som påvirker oss. Dette ble forklart gjennom empiriske teorier som for eksempel ELM-modellen, som diskuterer hvor sannsynlig det er at vi tenker oss om før vi velger, eller i hvor stor grad vi tar ubevisste valg. For første gang ble jeg oppmerksom på at det finnes mye forskning som støtter opp under mine egne erfaringer. Forskning som bekrefter at vi veldig ofte ikke vet hvorfor vi gjør det vi gjør, og at en liten endring i måten vi tenker på, kan ha stor betydning for resultatet. Mye av det som står i denne boken er naturlig nok preget av det jeg lærte på dette studiet. Bakerst i boken finner du en liste over gode bøker som du kan lese hvis du ønsker å fordype deg videre i faglitteraturen.

Dersom du leser dem, vil du dessuten føle deg trygg på at det jeg skriver er mer enn bare synsing.

Dette er likevel ikke en fagbok, og jeg har valgt å holde meg unna fotnoter og referanser. Det jeg skriver er i størst mulig grad basert på mine egne erfaringer. Dette er mine tanker om mine egne og andres opplevelser, og alt jeg skriver er noe jeg selv fullt og helt står inne for.

Boken er ment som en kilde til kunnskap, refleksjon og inspirasjon.

Forhåpentlig vil den også bli et veiskille for noen.

Det alt i bunn og grunn handler om, kan sammenfattes i følgende enkle spørsmål: Skal du være passasjer uten innflytelse, eller skal du sitte ved spakene og ta styringen over eget liv?

Innledning

Da jeg var liten, var jeg veldig interessert i alt som hadde med fly å gjøre. Hver gang Widerøe gikk inn for landing ved flyplassen i Mosjøen, måtte jeg ut på terrassen for å kikke. Ekstra spennende var det når noe mer eksotisk fløy over, som for eksempel Forsvarets gamle Bell-helikopter med sin karakteristiske lyd fra de to store rotorbladene.

Og når redningshelikopteret landet på sykehuset, kastet jeg meg på sykkelen og satte av gårde for å se på. Én dag var det en ny lyd som fanget min oppmerksomhet. Det var en høyfrekvent summing jeg ikke hadde hørt før, og den kom fra Andåsen, et boligfelt noen kilometer unna. Jeg skjønte at det måtte være et mindre helikopter, men jeg kunne ikke forstå hva det hadde i et boligfelt å gjøre. Samme ettermiddag syklet jeg opp de lange bakkene og begynte å lete. Jeg ringte på en dør og spurte om det var et helikopter i nærheten. Jeg fikk en veibeskrivelse litt inn i skogen bak husene og syklet for å kikke. Da jeg kom til en åpning, midt inne blant de store 15

grantrærne, trodde jeg at jeg så syner: På en tilhenger bak en gråmalt, liten traktor stod det et sølvfarget, lite helikopter. Til min store glede viste det seg at noen hadde startet et helikopterselskap i Mosjøen, som altså hadde landingsplass bak et boligfelt bare en halv time unna der jeg bodde.

Jeg hadde aldri sett et slikt helikopter på nært hold før, og det var med en andektig følelse jeg nærmet meg.

Det stod en brakke like ved, og jeg banket på døren. Det ble mitt første møte med Karl Gustav Backlund, en jovial svenske med bred Norrlands-dialekt. Han hadde flydd for det svenske forsvaret, før han kom på den absurde ideen å starte et helikopterselskap med base i et boligfelt i Mosjøen. Jeg spurte om det var mulig å bli med på en tur, og han svarte at dersom jeg fikk lov av foreldrene mine, så kunne det hende at jeg fikk bli med en gang det passet.

Etter denne dagen dro jeg ofte opp til Andåsen. Jeg gjorde hva jeg kunne for å få lov til å bli med ut og fly, og som regel endte jeg med å vaske og polere helikopteret.

En dag spurte han endelig om jeg hadde lyst til å bli med på en tur. Han skulle opp i fjellene utenfor Majavatn og se etter reinsdyr for noen samer, og det kunne jeg få bli med på. Jeg var så oppildnet at jeg skalv i bena da jeg trådde på det sorte, lille stigtrinnet og klatret forsiktig inn i setet på venstre side. Det var et lite instrumentpanel i midten, og en stikke til å styre med på begge sidene.

Fronten av helikopteret var et stort vindu, og allerede før vi startet motoren, føltes det som om jeg satt i løse luften.

Karl Gustav trykket på noen knapper, og rotoren begynte sakte å bevege seg over hodet på oss. Like etter hørte jeg 16

den tikkende lyden av tenningen i motoren, etterfulgt av ulingen som kjennetegner en roterende turbinmotor.

I løpet av kort tid gikk rotoren for fullt, og helikopteret stod og ristet på tilhengeren. Sakte ble vi løftet opp i luften, og vi ble hengende noen sekunder i ti meters høyde, før Karl Gustav senket nesen på helikopteret slik at vi begynte å fly fremover. Med bare et par meters klaring over tretoppene fløy vi mot sør, før dalsøkket plutselig gjorde at vi befant oss 100 meter over bakken. Det hele føltes som magi, og jeg hørte min egen puls slå hurtig i øreklokkene gjennom støyen fra rotoren.

Vi fulgte elven Vefsna videre sørover, og flere ganger fløy vi så lavt at vi var under åsene som befant seg på begge sider av oss. Jeg kikket rett inn i skogen til venstre for meg. Terrenget suste forbi, og jeg følte at jeg satt i verdens største berg-og-dal-bane. Snart befant vi oss midt oppe i fjellheimen. Jeg ble fascinert over hvor fort vi kunne forflytte oss fra én verden til en annen. En time tidligere hadde jeg sittet på sykkelen på vei opp til Andåsen, og nå var jeg midt oppe på høyfjellet i et helikopter.

Det var en enorm frihetsfølelse, og for første gang følte jeg at jeg befant meg i en verden full av endeløse muligheter. Det gjorde også inntrykk på meg hvor hverdagslig dette lot til å være for Karl Gustav. Han var rett og slett en helt vanlig mann som hadde valgt et helikopter som sitt kontor. Jeg ble der og da fast bestemt på at jeg også skulle bli flyger.

Ti år senere tenkte jeg tilbake på akkurat denne opplevelsen, der jeg gikk nedover den smale asfaltveien fra skolebygningen til hangaren på Værnes flystasjon utenfor 17

Trondheim. Jeg var en av dem som fortsatt var igjen som elev på flyskolen, og hadde bestått de første tolv turene.

Jeg hadde hatt totalt ti timer med flyging i det lille skoleflyet, og nå var jeg på vei til flyet for å fly alene, «solo», for første gang. Dette var det vi alle hadde snakket om siden vi begynte: Hvem av oss kom til å få lov til å fly solo? Det var den første store milepælen, også fordi det viser seg at de fleste som får fly solo, kommer seg gjennom hele flyskolen. Hvis instruktørene er i tvil om du er i stand til å fly alene etter ti timer, får du ikke fortsette. Derfor gikk jeg nå mot hangaren med akkurat den samme frihetsfølelsen som jeg hadde hatt da jeg satt om bord i det lille helikopteret til Karl Gustav. Min største drøm var i ferd med å gå i oppfyllelse. Alle forberedelsene jeg hadde gjort de siste 13 årene, hadde vært verdt det.

Jeg tok på meg hanskene, gikk sakte rundt flyet for å gjennomføre den obligatoriske inspeksjonen, før jeg satte meg inn i cockpit og spente meg fast. Jeg gikk gjennom sjekklistene, kalte opp tårnet og fikk klarering til å starte motoren. Det som hadde fremstått som magisk da jeg så Karl Gustav gjøre det flere år tidligere, var det nå jeg som gjorde med den største selvfølgelighet. Jeg takset ut til enden av rullebanen og ventet på at SAS skulle lande, før jeg endelig fikk lov til å ta av. Idet jeg dyttet gasshåndtaket fremover og begynte å akselerere bortover rullebanen, kjente jeg på følelsen av å ha full kontroll over alt jeg gjorde. All treningen i hangaren og på rommet, og ikke minst i flyet, gjorde at jeg følte meg i stand til å klare hva som helst. Jeg kunne alle sjekklistene i søvne, og alle nødprosedyrene hadde blitt en del av mine instinkter. Om så motoren skulle svikte rett etter avgang, var jeg ikke i tvil 18

om at jeg var i stand til å håndtere det. Jeg løftet nesen på flyet og tok for første gang i mitt liv av med et fly helt alene.

Etter noen landingsrunder og en halvtimes flytur takset jeg inn og parkerte foran hangaren. Følelsen av å ha mestret min første flytur alene var nesten ubeskrivelig.

Den selvtilliten jeg fikk, gjorde at jeg følte at alt var mulig. Dette hadde jeg drømt om helt siden jeg selv satt som passasjer ved siden av Karl Gustav.

Det hele begynte med en beslutning.

Del 1 Forberedelser

Jeg var ni år da jeg tok en av mine viktigste beslutninger: Jeg skulle bli flyger i Forsvaret. Men i Mosjøen, lenge før internetts inntreden, hadde jeg et problem. Ingen visste hvordan man kunne få det til. Derfor ringte jeg Opplysningen. Jeg spurte den hyggelige damen om hun visste hva som skulle til for å komme inn på flyskolen i Forsvaret. Det visste hun ikke, men hun satte meg over til Bodø hovedflystasjon, og jeg fikk snakke med en jagerflyger ved 334 skvadron. Vi hadde en lengre samtale, der han blant annet kunne berolige meg med at jeg ikke trengte å ha strålende karakterer for å komme inn på flyskolen.

Det viktigste av alt var at jeg hadde god koordinasjon, sa han.

Jeg var klar over at det kom til å bli vanskelig – Luftforsvarets flygeskole (LFS) er en av de mest krevende utdannelsene som finnes. Hvert år er det mange som søker, og få som kommer inn. Det holder ikke bare å være kvalifisert, du må være blant de best kvalifiserte. Jeg tenkte likevel at jeg hadde mer å tape på ikke å prøve enn om jeg prøver og likevel ikke klarer det. Det gikk opp for meg at det var jeg som måtte velge hvordan livet mitt skulle bli. Jeg følte på ingen måte at jeg hadde det som skulle til for å lykkes. En av mine største utfordringer var å konsentrere meg om konkrete oppgaver. Særlig på skolen var dette et problem, noe som gjorde at jeg ikke fikk spesielt gode karakterer. Så da jeg bestemte meg for å bli flyger, forstod jeg at det kom til å kreve mye, og at det var opp til meg selv å innfri kravene.

23

Kap ittel 1

Ta bevisste valg Denne beslutningen preget de valgene jeg tok helt fra jeg gikk på barneskolen og frem til den dagen jeg møtte på opptak. Livet blir straks mer interessant hvis du tør å prioritere det som er viktig for deg. Da jeg bestemte meg for å følge drømmen om å komme inn på flyskolen, begynte jeg forberedelsene for å få det til. Jeg ble bevisst hvilke valg som tok meg i riktig retning, og hvilke valg som tok meg lenger vekk fra drømmen. Etter hvert ble det en selvfølge å sortere vekk de alternativene som ikke opplevdes som relevante for meg, og snarere fokusere på det jeg mente var riktig. Å ta bevisste valg ble en vane.

Da jeg til slutt klarte opptaket og kom inn på LFS, ble den neste utfordringen å bestå og dermed komme videre til neste trinn i utdannelsen. Denne perioden varer i seks måneder og kalles uttaksflyging, fordi målet til Forsvaret er å kun ta inn dem som tilfredsstiller kravene, og samtidig få ut alle andre. Det er med andre ord en seleksjon, der gjennomsnittlig ikke er godt nok. Jeg måtte prestere hver eneste dag. Det ble stilt skyhøye krav.

24

Begynnelsen var brutal. For meg som nybegynner var det mye informasjon og mange faktorer jeg ikke kunne påvirke. Jeg skjønte raskt at jeg måtte bli god til å velge noe bort. Jeg måtte velge hva jeg skulle prioritere, og ta kontroll over det som var viktigst. De seks månedene på LFS skulle i stor grad handle om å ta kontroll over situasjonen.

Da jeg skulle fly min første tur alene, visste jeg ikke på forhånd om det kom til å gå bra eller dårlig. Selv om jeg stolte på meg selv, var det mye som kunne skje som var utenfor min kontroll. Derfor jobbet jeg bevisst med å få hjernen til å konsentrere seg om det jeg ønsket. Følelsen av å ha kontroll er avgjørende for hvordan vi presterer, og nettopp det trente vi på fra den første dagen på flyskolen.

Jeg lærte en metodisk tilnærming for å få til det jeg vil, og det har preget min innstilling til alt jeg har gjort senere. Denne måten å tenke på hjalp meg også gjennom resten av utdannelsen, som jeg for øvrig tok i den amerikanske marinen, US Navy. Drømmen var dermed i ferd med å gå i oppfyllelse.

Riktige valg gir kontroll Følelsen av å ha kontroll, som er så viktig hvis du ønsker å få følelsen av å fly, henger altså sammen med de valgene du tar. Mange små og store valg skal tas hver dag, og det er få dager som er like hverandre. Uansett hva du gjør, så ønsker du sannsynligvis å få så mye du kan ut av livet.

Jeg har aldri møtt noen som ønsker å mislykkes, men likevel tar de dårlige valg – det er ikke en selvfølge at 25

du hele tiden tar de riktige beslutningene. Det er ikke alle som er bevisste på at forskjellen mellom suksess og fiasko som regel handler om rutiner og forberedelser. Er du godt forberedt, har du også brukt hodet godt underveis. Dette påvirker igjen følelsene dine, som til slutt er avgjørende for hvordan du presterer. Det er overraskende enkelt å ta gode valg dersom du stadig følger den samme prosedyren før du bestemmer deg for hva du skal gjøre i en gitt situasjon.

Når du tar et valg, bringer det deg enten nærmere målene dine, eller det tar deg lenger vekk fra dem. De færreste valgene fører deg rett i mål, og du opplever sjelden eller aldri å ha full kontroll. Til det er det for mange valg som skal tas, og for mange faktorer som spiller inn.

Men du må likevel velge. Du har alltid et valg, og du tar alltid et valg.

Valgene dine styres av både tanker og følelser – Jeg er nødt til å planlegge dagen ned til minste detalj, forklarer Elisabeth, – og det er utrolig krevende. Jeg har i utgangspunktet ikke tid til å gjøre det.

Elisabeth jobber i mediebransjen. Nå satt hun på mitt kontor. Hun trengte en å snakke med som kunne hjelpe henne med å komme ut av en uutholdelig situasjon.

– Hva er det du bruker tid på å planlegge? spurte jeg.

– Alt … Hva barna skal ha på seg, hva de skal ha i matpakken; jeg legger frem treningstøy, pakker sekkene deres, ser at leksene er gjort, passer på at de står opp 26

tidsnok. Og dette kommer i tillegg til alt det andre jeg må gjøre.

– Det virker som om du gjør alt for dem, slik at de slipper å tenke. Hva er det de selv må ta ansvar for?

– De er ikke i stand til å ta ansvar. Dersom jeg overlater det til dem, kommer det ikke til å gå bra.

– Hva kommer ikke til å gå bra?

– De kommer ikke til å få på seg riktige klær, de kommer ikke til å rekke å spise frokost, og de kommer seg ikke tidsnok på skolen.

– La oss si at det stemmer. Hva kommer i så fall til å skje da?

– Da kommer de ikke til å klare seg gjennom skolen.

– Har de noen gang fått sjansen til å prøve å klare seg selv?

– Nei, men det er fordi jeg vet at det ikke kommer til å gå.

– La oss si at du gir dem en uke der de skal begynne å klare seg selv. Finne frem klær selv. Tror du at de kommer til å gå på skolen uten klær?

– Nei, men de kommer sikkert for sent, og de kommer sikkert til å ha på seg for lite klær.

– Er ikke det greit, da? Den beste måten å lære på er ved å gjøre seg egne erfaringer. Hvis de går på skolen og fryser, så lærer de å kle på seg mer neste gang. Så slipper de at du maser, og du slipper å bruke tid og energi på det de selv er i stand til.

Elisabeth kom til meg fordi hun følte seg utbrent.

Hele tiden var hun på vakt mot ting som ikke var 100 prosent ivaretatt, både på jobb og hjemme, og hun følte at hun måtte ta ansvar på vegne av barna. Hun mente at 27

barna ikke var i stand til å ta vare på seg selv, og behandlet dem deretter. Jeg fikk henne til å skrive det ned som en påstand. Hun skrev: «Dersom jeg ikke kontrollerer alt barna gjør, kommer de ikke til å bestå 13 års skolegang.»

Hun innså med en gang at dette ikke var heldig, men hun hadde ikke forstått hvilke konsekvenser hun ubevisst hadde forholdt seg til. Det var disse innbilte konsekvensene som hadde gitt henne de følelsene hun slet med – hun gikk nemlig rundt og var konstant stresset.

Hun fortolket omgivelsene som et kaos, fordi hun hadde så stort behov for å kontrollere hverdagen. Resultatet var at det minste avvik fra hennes planer ble en stor byrde.

Dette er et paradoks som mange kan kjenne seg igjen i: Elisabeths behov for å kontrollere alt gjorde at hun mistet kontrollen. For å håndtere slike følelser må du finne ut av hva du egentlig trenger å kontrollere, og hva du kan gi slipp på. Da Elisabeth forstod at det var måten hun tenkte på som gjorde at hun ble stresset, ble det lett for henne å gjøre enkelte endringer. Hun gikk med på å ta en samtale med barna og mannen, der de i fellesskap skulle bli enige om hvordan de ville ha det. Barna gav klar beskjed om at de aller helst ville klare seg selv. Etter noen innkjøringsproblemer gikk det meste greit. Resultatet var at barna oppfattet henne som mindre masete, og hun fikk det således mye bedre med seg selv. Hun endret måten hun tenkte på, og ble i stand til å ta de riktige valgene.

Tankene dine jobber konstant med å kategorisere det som skjer som enten viktig eller uviktig. Dette er din indre dialog – det du sier til deg selv. Elisabeth forstod 28

etter hvert at det var hennes måte å fortolke situasjonen på som skapte en opplevelse av stress, og ikke situasjonen i seg selv. Det er en viktig erkjennelse, fordi det som regel er enklere å endre hvordan du lar deg påvirke av en situasjon enn å prøve å endre det som skjer.

Du fortolker hele tiden det du opplever, og blir påvirket av den betydningen du gir hendelsene. Og fordi vi alle tenker litt forskjellig, opplever vi ofte samme hendelse på forskjellige måter. Det er bare å se på fotballsupportere. De kan oppleve akkurat den samme hendelsen (et lag som scorer) veldig ulikt. Om det blir en positiv eller negativ opplevelse er styrt av hvilket lag de holder med, og hvilke følelser som oppstår, er basert på hva de tenker. Tankene dine styrer dessuten hvilke valg du tar, fordi du foregriper konsekvensene av et valg som enten en god eller dårlig følelse.

En metode for å ta riktige valg Det skjedde noe med meg den dagen jeg bestemte meg for å bli flyger. Det var første gang jeg virkelig forstod hvor mye tankene har å si for hvordan jeg har det. Jeg fikk det mye bedre i det øyeblikk jeg følte at jeg hadde funnet en mening med livet mitt, selv om ikke noe hadde endret seg rundt meg.

Jeg hadde en skrivepult der jeg ofte satt og bygde modellfly. På den hadde jeg også tegnet en loddrett strek, som et slags termometer over hvordan livet mitt var.

Drømmen om å bli flyger satte jeg øverst på streken.

Spørsmålet jeg stadig stilte meg selv, var: «Hva kan jeg 29

gjøre for å komme høyere opp på streken, komme nærmere målet?» For eksempel fikk samtalen med flygeren meg til å innse at koordinasjonstrening ville ta meg et langt skritt oppover. Derfor begynte jeg etter hvert med kampsport, som er en effektiv metode for å trene koordinasjon.

Senere har jeg erfart at en slik strek eller skala også er en metode som fungerer godt for andre. Den hjelper deg til å få et system for tankene dine, slik at de blir mer konkrete. Min erfaring er at det kan være svært nyttig å se på livet på en enkel måte.

En skala for livet

10

1 Tegn opp en loddrett strek på en side i notatboken din.

Del streken på midten, og skriv en nederst og ti øverst.

En er den dårligste opplevelsen du har hatt i livet ditt til nå, og ti er den beste. Dette er dine referanser og kan ikke sammenliknes med andres.

30