Page 1


2


KAJA NORDENGEN

HJERNETRENING SLIK HOLDER DU HJERNEN I FORM TEGNINGER AV TEGNEHANNE Med sjakktips fra HANS OLAV LAHLUM

Tegninger av TEGNEHANNE Med sjakktips fra HANS OLAV LAHLUM


© 2018 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Layout: Ingrid Goverud Ulstein Omslagsillustrasjon og illustrasjoner side 20, 25, 53, 74–90: Guro Nordengen Illustrasjoner side 13, 23, 51, 73, 91, 123, 153 og bakside: Tegnehanne | Hanne Sigbjørnsen Papir: Munken Lynx 130 g Boken er satt med Lava 9,8/13 pt. Trykk og innbinding: Livonia Print ISBN: 978-82-489-2132-5

Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo www.kagge.no

Forsats side 1: Tverrsnitt av en nervecelleutløper (akson) med isoleringsmateriale (myelin) rundt. Elektronmikropskopibilde. Side 2-3: Musehjerne der isoleringsmaterialet er farget. Baksats side 1-2: Hvit substans hos en rotte (tverrsnitt av mange nervecelleutløpere med isoleringsmateriale rundt). Elektronmikropskopibilde. Side 3: Snitt av lillehjernen hos en rotte. Bilde side 8: Konfokalmikroskopibilde av en hjerne fra en mus med Canavans sykdom, en nevrologisk sykdom med forandringer primært i hjernens hvite substans (myelinet). Foto av Brenda Milner © Owen Egan, av Eric Kandel © SPÖ Presse und Kommunikation, Av Hanne Flinstad Harbo, Ole Petter Ottersen og Emilia Kerty © UiO, av Rita Levi-Montalcini © Prof. G. Nistigo/European Brain Research Institute, av John Hardy © John Hardy, av Kristine Walhov © Svein Milde/UiO, av Reisa Sperling © Penn Memory Center og av Espen Dietrichs © Anders Leines/Norges Parkinsonforbund.


INNHOLD IKKE VELG DEN ENKLESTE VEI HJERNETRENING Kognitiv reserve Ekte mirakler Beskyttelse mot demens Hjernetreningens historie TI TIPS FOR GOD HJERNEHELSE

HUKOMMELSESTRENING Bli bedre til å huske navn Bli bedre til å huske nummer Telefonnummer Kontonummer og kortnummer Bilnummer Bli bedre til å huske alt annet (loci-metoden)

INTELLIGENSTRENING

9 13 14 16 16 17 19 23 24 36 37 38 40 41

Mini-IQ-test Fasit Løsningsforslag IQ-skår

51 54 62 63 69

30-DAGERS HJERNETRENINGSPROGRAM

71


HJERNEN OG SJAKK Sjakk – hjernetrening med historiske røtter Brettet Brikkene – hvordan spille dem gode Kongen Dronningen Bønder Tårnet Løperen Springeren Hvor mye er brikkene verdt? Forstå sjakk med eksempler Sjakkreglene du ikke lærte da du spilte «hyttesjakk» Sjakkens ordliste Å huske mønstre Hvordan avslutte? Strategi og taktikk er god hjernetrening

TALLTRENING Tallgåter Geometriske gåter Mattenøtter Fasit til tallgåtene Fasit til de geometriske gåtene Fasit til mattenøttene

VISUELL OG LOGISK TRENING Hvilken hjerneforsker sto i midten? Litt mer om de ulike hjerneforskerne Hvilket vannglass fylles først? I hvilket hus bor Guro? Og hvem eier øgla? Bror og søster Sittekombinasjoner Hvem bor hvor? Hvem er hvem? Hvem er gift med hvem?

91 94 94 95 96 97 98 99 100 100 101 102 109 112 113 113 117

123 127 131 135 140 145 148 155 156 156 157 158 158 158 158 158 159


Lurt av hjernen: DRM-test Fire klassiske gåter Med andre ord Jernbaneillusjonen Hvor går streken? Løsninger til visuell og logisk trening Litt mer om de ulike hjernedelene

159 160 163 163 164 165 166

HJERNEQUIZ Anatomi Fasit «Anatomi» Hjerneføde og hjernedrikke Fasit «Hjerneføde og hjernedrikke» Nøkkeltall Fasit «Nøkkeltall» Hjernehelse Fasit «Hjernehelse» Hjernen i film Fasit «Hjernen i film»

175 176 180 185 186 187 188 189 193 199 201

TAKK

203

UTVALGTE KILDER

206


8


IKKE VELG DEN ENKLESTE VEI

Menneskehjernen har en imponerende evne til å tilpasse seg endringer, også i alderdommen. Når vi lærer oss nye ting og utfordrer hjernen vår, dannes det nye kontaktpunkter mellom nervecellene og med det, helt nye nervecellenettverk. I tillegg stabiliserer og styrker vi de nervecellekontaktene vi allerede har. Enhver ting du lærer deg, både fysisk og mentalt, er i bunn og grunn hjernetrening. Hjernetrening er et begrep som på få år har gått fra å være politisk ukorrekt til å bli et av de heteste temaene i hjerneforskningen. De tydeligste bevisene på effekten av hjernetrening finner vi som resultat av relativt langvarige prosesser, som å ta utdannelse, lære nye språk eller lære et instrument. Siden ingen av disse tingene er gjort i en håndvending, pågår det nå en intens leting etter et treningsprogram eller en app som kan være bygd opp slik at et par timer i uken er nok til å bygge en superhjerne. Med denne boken håper jeg å opplyse, engasjere og motivere til å legge til rette for hjernetrening i hverdagen. Jeg vil fortelle om mulighetene (og begrensningene) som ligger i hjernetrening og inspirere til å bruke dem, selv i en travel hverdag. Det jeg ønsker å motivere til, er

9


med andre ord en bitte liten holdningsendring når det gjelder vaner og utfordringer. Hvis denne holdningsendringen gjør at du tar litt andre valg gjennom dagen, hver dag – da vil det virkelig kunne ha en effekt på hjernehelsen. Forskningen på hjernetreningsspill og -apper tyder på at en time i uka med slikt alene ikke er noen vidundermedisin for en mer velfungerende hjerne. Det er hvordan vi lever livet vårt på generelt grunnlag som er det viktigste. Jeg blir ofte spurt om jeg gjør alle hjernetreningsoppgavene jeg eksemplifiserer i denne boken selv, og dessverre er svaret nei. Jeg har likevel blitt mye mer bevisst på hvordan jeg møter utfordringer i hverdagen. Det å vite at utfordringer er bra for hjernen, gir en ekstra motivasjon til ikke å vike unna. Jeg har for eksempel aldri vært en særlig god sjåfør, og da jeg skulle kjøpe bil for første gang, visste jeg at det ikke hadde vært noen vei tilbake dersom jeg kjøpte bil med automatgir. Dermed valgte jeg manuell, selv om jeg forsto at det kom til å resultere i pinlige situasjoner der jeg kvalte bilen midt i en rundkjøring eller vanskelige bakkestarter der bilen bak er farlig nær. Fordi jeg konfronterte utfordringen, har jeg nå blitt flinkere til å koordinere ratt, pedaler og girspak samtidig, i tillegg til å lettere å kunne forutsi hvilket gir som er riktig i den enkelte situasjonen. På samme måte er jeg bevisst på å trene på parkering. Har jeg dårlig tid på vei til jobb, parkerer jeg fortsatt på et lett tilgjengelig sted i parkeringshuset (for meg betyr det tre ledige parkeringsplasser ved siden av hverandre, slik at jeg kan parkere på den i midten, uten å måtte tenke på biler på sidene). Har jeg god tid, derimot, parkerer jeg på et vanskelig sted (det vil si mellom to biler), selv om jeg vet at det ender i offentlig ydmykelse i form av å måtte lirke bilen mot høyre og venstre i en evighet for å komme inn i riktig vinkel. Kanskje til og med måtte gå ut av bilen for å se hvor god plass jeg egentlig har, før jeg lirker videre. Er jeg tålmodig nok, vil jeg med tiden trene opp hjernen min til å bli flinkere til å bedømme avstander. For akkurat det kommer ikke av å vike unna ved heller å velge passasjersetet. Eller ved en annen form for hjernetrening, som å spille sjakk eller løse IQ-tester. Hjernetrening er, som annen trening, spesifikk. På samme måte som det ikke finnes en slan-

10


kepille som gjør deg slank i en fei, eller en diett der du går ned i vekt samtidig som du får spise akkurat hva og hvor mye du vil, er det foreløpig få snarveier til hjernetrening. Trening krever hard jobbing og resultatet kommer over tid, både når det gjelder hjernen og kroppen. Selv om sjakk og logiske oppgaver ikke bedrer avstandsbedømming, er det fremdeles god trening for hjernen. Vi har alle sammen godt av å utfordre hjernen vår i hverdagen. Hvis jeg med denne boken klarer å mane frem en generell holdning der du ikke setter deg i sofaen for å se en serie for tredje kveld på rad, men heller oppsøker nye opplevelser og utfordringer, er jeg godt fornøyd. Det er imidlertid en stadig kamp mot å velge det som er enklest her og nå. Selv kan jeg seriøst vurdere å ta bussen halvannen time på en strekning som bare hadde tatt 20 minutter med bil, bare fordi jeg ikke kan veien eller ikke vet akkurat hvor jeg kan parkere. Den typen passiv tilnærming til utfordringer vil jeg til livs. Skal jeg bli bedre til å finne veien, må jeg trene på det. Det samme gjelder for det du ønsker å bli bedre på. Jeg håper boken kan opplyse, motivere og engasjere! God lesing! Kaja Nordengen, vinteren 2017


HJERNETRENING

1

5

1

5

1

5

1

5


Hvordan du lever livet ditt, påvirker hvordan hjernen din utvikler seg. Før trodde man at hjernen bare var formbar hos barn, men nå vet vi at hjernen er formbar hele livet. Og hvordan du bruker hjernen din gjennom livet, vil påvirke hvor motstandsdyktig den er mot sykdom, også demens.

Kognitiv reserve Kognisjon er et begrep som inneholder så mye at det er bare å lære seg det med én gang. Ta det som bokens første hjernetrening. Kognisjon er hvordan vi tenker, oppfatter, løser problemer, hvordan og på hvilket grunnlag vi tar avgjørelser, hvor oppmerksomme vi er, hvordan vi tolker verden rundt oss, hukommelsen vår og hvordan vi resonnerer, kommuniserer og snakker. Kognisjon inneholder egentlig alt som gjør oss til rasjonelle, tenkende individer, og omfatter veldig mange av hjernens aller viktigste funksjoner. Disse evnene blir trent av å ta en utdannelse, ha en mentalt krevende jobb, engasjere seg i mentalt krevende fritidsaktiviteter samt å være sosial. Alt du gjør som utfordrer hjernen, og som gjør at du lærer noe nytt, vil føre til at det dannes nye nervecellekontakter og helt nye nervecellenettverk. I tillegg vil de nervecellekontaktene du hadde fra før, men som også brukes i det nye nettverket, styrkes. Sannsynligvis er det alle disse ekstra nervecellenettverkene som gjør hjernen i stand til å improvisere og finne alternative ruter for å få jobben gjort når den først rammes av sykdom. Med mange nervecellenettverk skal det mer sykdom til før alle veier som fører frem til løsning av et spesielt problem, blir ødelagt. Følgelig tar det lengre tid fra faktisk sykdomsstart til vedkommende får symptomer på sykdommen. Det kalles kognitiv reserve. Den kognitive reserven bygges opp gjennom et helt liv med utfordringer, utdannelse og generell nysgjerrighet. Allerede som barn er stimuli viktig for å bygge opp det som skal bli den kognitive reserven som voksen. Det er en overproduksjon av nervecellekontakter i barnehjernen, der det faktisk dannes mellom 700 og 1000 kontakter hvert eneste sekund. Denne overproduksjonen av nervecellekontakter bidrar til å gjøre barnehjernen ekstremt mot-

14


5

1

5

1

5

1

5

15

1

takelig for læring, og den er enda mer plastisk og formbar enn den voksne hjernen. Etter hvert som barnet blir eldre, blir imidlertid de nervecellekontaktene som ikke blir brukt, tilbakedannet. Barnehjernens formbarhet virker altså begge veier. Et område av hjernen som ikke blir brukt, vil miste sin opprinnelige funksjon og bli brukt til noe annet. Et barn som skjeler, vil se dobbelt, og hjernen vil etter hvert bare ta imot signaler fra det ene øyet. Det er i og for seg praktisk, fordi barnet slipper å se dobbelt lenger, men når det er gammelt nok til å bli operert for skjelingen, vil det ene øyet ikke lenger fungere. Ikke fordi det er noe galt med øyet, men fordi den delen av hjernebarken som før ble brukt til å tolke synsinntrykk fra dette øyet, nå brukes til noe annet. Barnet har blitt barkblind. Har det først skjedd, er det irreversibelt. Det kan imidlertid hindres ved å bruke øyelapp over det friskeste øyet, ettersom hjernen da tvinges til å ta inn informasjon fra det andre øyet. Vi er alle født med ulikt utgangspunkt, men fordi alt vi ser (og ikke ser), hører, opplever og lærer former hjernene våre, vil alle hjerner utvikles forskjellig, avhengig av miljø og erfaringer. Vi ser akkurat det samme hos dyr, voksne som unge. Laboratorierotter som får bo i et såkalt beriket miljø, altså et bur med ulike aktiviteter, får også tykkere hjernebark, flere nervecellekontakter og bedre blodforskyvning til hjernen enn dem som bor i ordinære laboratoriebur. Hjernen har med andre ord veldig godt av stimuli og utfordringer. Når hjernen begynner å eldes, ser man at hjernebarktykkelsen reduseres. Hos friske eldre skjer ikke det fordi nervecellene dør, men fordi det blir færre nervecellekontakter. Nervecellene skrumper også litt, i tillegg til at det blir færre isolerte nervecelleutløpere. De fysiske endringene i en aldrende hjerne fører til en reduksjon i de kognitive funksjonene, og hjernen begynner å preges av alderen allerede ved 45-års alder. Intellektuelle stimuli antas å være viktig for å tåle de aldersrelaterte endringene av hjernen. Og det er aldri for sent å bygge opp mentale reserver. Hukommelsestrening er vist å bidra til å bedre både hukommelsen, barktykkelsen og organiseringen av den hvite substansen, som er isolasjonsmaterialet og gjør at signaloverføringen mellom nervecellene skjer fortere, hos friske eldre. Og de med dårligst utgangspunkt får mest ut av treningen.


Ekte mirakler Effekten av å trene opp hjernen er ekstra tydelig etter hjerneslag. Før ble slagpasienter, uansett alder, sendt på sykehjem hvis de hadde skader som gjorde at de ikke klarte seg selv. Nå begynner rehabiliteringen allerede etter ett døgn på sykehuset. Her er det «ingen nåde»: pasienten skal opp, sitte på sengekanten, sitte i stol og ut å gå. Har pasienten problemer med å snakke, må hun/han snakke så mye som mulig. Det er på slagavdelinger og rehabiliteringsavdelinger man ser virkelige mirakler. Der kan man se lamme mennesker gå og stumme mennesker snakke. Det fremstår enda mer som mirakler når man ser hjerneskanninger til slike pasienter. Der kan man se at til dels store deler av hjernevevet er helt dødt. Samtidig vet vi at døde områder ikke kommer til å bli fylt med nye nerveceller; det kommer for alltid til å være et «hull» i hjernen der de friske nervecellene en gang var. Slagpasientenes mirakler kommer imidlertid ikke med et knips, men som et resultat av beinhard hjernetrening. Ofte er det også en psykologisk utfordring å terpe så mye på det man er aller dårligst på. Men det er det som må til. Ved å trene opp de gjenværende delene av hjernen, og å konfrontere utfordringene sine hver eneste dag, vil det vokse ut nye nervecelleforbindelser på de nervecellene som er igjen, og disse kan danne helt nye nervecellenettverk som erstatning for dem som har gått tapt. Slike nye nervecellenettverkene er ingen tro erstatning, og mange pasienter vil fortsatt ha plager fra hjerneslaget sitt, men likevel vil de kunne gjenvinne mye av sin gamle funksjon over tid. Når jeg ser slikt med egne øyne, fremstår det forunderlig at man før trodde at det bare var barnehjernen som var formbar.

Beskyttelse mot demens I et hjernetreningsperspektiv er det også interessant at forekomsten av demens er lavere blant de med høy utdannelse, enn de med lav. Det gir rom for å tenke at måten vi lever livet vårt på, kan påvirke risikoen for demensutvikling. Demens er en samlebetegnelse på flere sykdommer som til slutt gjør at hjernens ulike funksjoner svikter. Den vanligste

16


av disse sykdommene er Alzheimers sykdom. Allerede på 1980-tallet oppdaget forskere at Alzheimers sykdom rammet tilsynelatende friske mennesker, altså mennesker helt uten symptomer på demens. Senere så man også at de som klarte seg fint og gjorde det godt på tester, til tross for sykdomsforandringer i hjernen, hadde høy utdannelse. Det betyr ikke at de får selve sykdommen senere, men at hjernene deres tåler skadene bedre og over lengre tid før de får symptomer. Mye tyder imidlertid på at det ikke holder med en høy utdannelse alene, dersom resten av livet blir brukt på rutinejobb og passiv tvtitting. En mentalt stimulerende jobb og livsstil generelt slår positivt ut i flere studier. Det å ha vært involvert i mange aktiviteter opp gjennom livet synes å være en beskyttende faktor også når forskerne tar høyde for IQ og utdannelse. Kompleks, mental aktivitet sent i livet er til og med assosiert med redusert risiko for demens uavhengig av andre faktorer! Hjernetrening for å redusere risiko for demensutvikling hos friske og hos dem med begynnende kognitiv svikt, er nå store satsingsområder i internasjonal demensforskning. På en Alzheimers-konferanse (Alzheimer’s Association International Conference) jeg nylig deltok på, flommet det over av foredragstitler som «Maintain Your Brain» og «Brain Changes and Cognitive Training».

Hjernetreningens historie Hjernetrening er ikke bare et hett tema i 2018, men har vært det i tusenvis av år. Det virker som om vi skjønte at hjernetrening var bra for oss, allerede før vi hadde forskning til å underbygge det. Vi er utstyrt med en hjerne som elsker å lage problemer for seg selv. I mange tusen år har vi laget labyrinter til pynt, ritualer og lek, fra nordiske trojaborger, også kalt jomfrudans, og farao Amenemhet IIIs pyramide til helleristninger med komplekse labyrintmønstre. Interessen for gåter og andre kognitive utfordringer har tydeligvis alltid vært der, og i dag løser vi gåter, kryssord, sudoku og annet både på papir, nett og app. Vi skal være glade for at vi er konstruert slik at belønningssystemene i hjernen settes i gang når vi etter å ha grunnet på et problem, endelig finner løsningen. Sånt holder hjernen i form.

17


For å være sikre på at disse historiske eksemplene faktisk er bevisst hjernetrening, må problemstillingene være så usannsynlige at det ikke kan ha vært et reelt problem de trengte svar på. Både labyrintformen og den egyptiske Rhindpapyrusen fra omkring år 1 700 f.v.t. er eksempler på dette. I sistnevnte er det bygget opp et urealistisk matematisk problem med syv hus, hvert med syv katter, der hver av disse kattene dreper syv mus, og hver av disse igjen har spist syv hirsekorn. Man kan si at det ikke løser noen verdensproblemer å finne ut hvor mange hus, katter, mus og hirsekorn det er til sammen. Men egentlig er det akkurat det det gjør. I det store bildet. Menneskehjernen har hele tiden søkt utfordringer, og det er vårt evolusjonære fortrinn. På grunn av det har vi lært oss å kontrollere ild, oppfunnet hjulet og utviklet medisiner for å bremse eller kurere sykdommer. Hjernen vår utvikler seg hele livet og hjelper oss å gi struktur og mening til verden gjennom logisk tankegang, analyse og gjenkjenning av mønstre. Hjernen endrer sin egen struktur som svar på erfaring. Den har godt av å bli brukt og utfordret, det gjør hele strukturen mer robust. Møt verden med nysgjerrighet og lærelyst! Ikke vik unna for utfordringer, men konfronter dem og oppsøk dem. Vi vet allerede at utdannelse, det å lære et nytt språk eller nytt instrument er bra for hjernen, men det kan være vanskelig i en travel hverdag. Lag heller din egen hjernetrening ved å vri om på de små rutineoppgavene du gjør hver eneste dag. Det får du mange tips til i denne boken. Skal man ha håp om å virkelig gjøre en forskjell for sin egen hjerne, er det den generelle livsstilen som vil få størst betydning. Det er også greit å være bevisst på at hjernetreningen må være spesifikk. Du får ikke stor biceps av å trene legger, og blir heller ikke flinkere til å navigere av å løse kryssord. La heller ikke det at vi er født med ulikt utgangspunkt hindre deg, for du kan trene deg opp derfra. Ikke alle kan bli Marit Bjørgen, samme hvor mye de trener, men det bør ikke være et argument mot å trene. Som så mye annet i livet, krever de beste tiltakene mye innsats.

18


Men på samme måte som for kroppen, er litt trening for hjernen bedre enn ingen trening. Start gjerne med å bryte noen vaner. Om ikke all hjernetrening du gjør, fører til målbare effekter, kan nettopp uteblitt forverring være en god effekt i seg selv om ikke nødvendigvis en klar og målbar forbedring. Denne boken er med andre ord ikke veien til god hjernehelse alene, men jeg håper den vil opplyse, engasjere og motivere til å legge til rette for hjernetrening i hverdagen.

TI TIPS FOR GOD HJERNEHELSE Legg til rette for søvn Søvn er viktig. Hvorfor skulle vi ellers brukt 1/3 av livet vårt på å sove? Konsekvensene av for lite søvn merker du kjapt: Sover du lite, fungerer ikke hjernen like godt. Man husker ikke like godt, er mindre konsentrert og tenker ikke like raskt. Til og med humøret blir påvirket. Og får vi altfor lite søvn, kan vi få en psykose, altså miste kontakten med virkeligheten. Men hvorfor er søvn så viktig for en velfungerende hjerne? Vi er fortsatt ikke helt i mål med å forklare hvorfor, men i dyreforsøk har forskere sett at det er nettopp når vi sover at hjernen blir renset. Den væsken som man før trodde bare lå i midten og rundt hjernen, ser nå ut til å skylle gjennom hjernen når vi sover, og fjerner på den måten avfallsstoffer som har hopet seg opp mens vi er våkne. Det er ikke alle råd som er like lette å følge. «Sov godt», er blant dem. Vi kan imidlertid gjøre mye for å legge til rette for søvn. Vi kan eksempelvis unngå å stirre inn i lysende skjermer på datamaskiner, nettbrett og mobiler rett før vi skal sove, når vi vet at det blå lyset lurer hjernen vår til å tro at det er dag.


Tren fysisk Hjernen har ikke bare godt av å bli brukt til mentale oppgaver, den har også godt av fysisk trening. Forskere ser at regelmessig fysisk trening gir både bedre hukommelse og læring, samtidig som man mener at trening kan være viktig for å forebygge sykdom som direkte skader nervecellene, samt psykiske sykdommer som depresjon. Spesielt hos eldre. Fysisk trening øker hjernens formbarhet blant annet ved å øke nydannelsen av blodkar og nydannelsen av nerveceller. Den aller viktigste årsaken til at fysisk trening er så nyttig for hjernen, synes å være at det blir frigjort egne stoffer som bidrar til hjernecellevekst og utvikling. I tillegg reduserer det risikoen for en rekke andre tilstander som indirekte skader hjernen (diabetes, høyt blodtrykk og karsykdom).

Lær et instrument Å lære et instrument er veldig nyttig for hjernen, og man ser faktisk strukturelle forskjeller i hjernen mellom musikere og ikke-musikere. Forskjellene er tydeligere jo tidligere man begynner å spille. Eksempelvis har man sett at den fremre delen av hjernebjelken, altså den som knytter høyre og venstre hjernehalvdel sammen, er større hos musikere enn hos ikke-musikere. Se figur under. En ser også tykkere hjernebark hos

Hjernebjelke, forbindelse mellom høyre og venstre hjernehalvdel.


keyboardspillere i de områdene som styrer motorikk, oppfatter lyd og tolker synsinntrykk. Det kan selvsagt være medfødte forskjeller som bidrar til at noen satser på musikk og andre ikke, men flere spennende studier har vist strukturelle endringer i hjernen hos barn etter kun få måneder med musikktrening.

Lær et nytt språk Det er lett å glemme hvor fantastisk det er at vi faktisk forstår språk. For hva er egentlig lyd? Lyd er fortetninger i luften som får trommehinnene våre til å bevege seg. Hjernen tolker trommehinnenes bevegelse, slik at vi forstår lydene som ord. Morsmål og fremmedspråk er lagret ulikt i hjernen vår. Det kan gi forskjellig utslag. Det går for eksempel an å skade deler av språkområdet slik at du ikke lenger kan snakke norsk, men kan bruke din gamle skole-tysk. Men det betyr også at det er vanskelig å lære seg et nytt språk som voksen like godt som da du var barn. Lyder vi ikke har, eller ikke skiller mellom i vårt språk, kan bli vanskelige å lære i et nytt språk. Å lære seg et nytt språk er imidlertid bra for hjernen hele livet, og fører blant annet til at tettheten av grå substans der signaloverføringen mellom nervecellene skjer, blir høyere.

Spis sunt Visste du at 1/5 av næringen du inntar, brukes av hjernen? Derfor er det en fordel å være bevisst på hva du fôrer den med. Omega-3-fettsyrer og fettrik fisk generelt kommer høyt opp på listen av mat som anbefales. Nest etter rent fettvev, er faktisk hjernen det mest fettrike organet i kroppen. Ellers gjelder de generelle kostholdsrådene: variert kosthold med frukt, nøtter og grønnsaker. Og ikke dropp frokosten!

Drikk nok vann Hjernen består av 80 % vann, og er sensitiv for dehydrering. Får den mindre væske enn den skal, mener mange det kan gå utover korttidsminnet og konsentrasjonen. Hjernen krymper rett og slett. Riktignok midlertidig.


Fjern stressfaktorer Det er en viktig forskjell på å være travel og stresset. Akutt stress eller mildt stress har ikke hjernen vondt av. Kronisk, uforutsett stress, derimot, kan redusere læring og hukommelse. Årsaken til den negative effekten ser ut til å være giftige nivåer av aktiverende signalstoffer og stresshormoner. Den voksne hjernen tåler det mye bedre enn barnehjernen eller ungdomshjernen, og de negative effektene synes å være reversible på den fullvoksne hjernen. Uansett alder bør en likevel forsøke å fjerne elementer som bidrar til et kronisk, negativt stress.

Les bøker fremfor å se på tv Visste du at å se på tv mer enn tre timer per dag øker risikoen for å dø tidlig? Og at mer enn to timer tv-titting per dag øker risikoen for livsstilsrelatert sukkersyke (diabetes type to)? I tillegg til at tv-titting er knyttet til usunne spisevaner, påvirker tv-bruk søvn negativt. Å lese bøker, derimot, fremmer søvn og reduserer stress, i tillegg til å øke empatien og evnen til å forstå andres følelser. Lesing øker også den kognitive reserven, altså gjør hjernen vår mer motstandsdyktig mot sykdom.

Vær sosial Menneskehjernen er laget for å finne frem til løsninger i fellesskap. Nettopp det at vi evner å lære av hverandre, og bygge videre på andres ideer, gjør at vi opplever de enorme teknologiske fremskrittene vi ser rundt oss akkurat nå. For å ta vare på hjernehelsen vår, bør vi ta vare på gode relasjoner. Ikke bare lever de som er sosiale lenger, de har både bedre fysisk og mental helse, i tillegg til at det tar lengre tid før de får demens.

Utfordre deg selv Det grunnleggende budskapet er at hjernen har godt av at vi utfordrer oss selv. Vi kan finne små og store utfordringer nesten hvor som helst i vår egen hverdag. Vi lærer mer, blir mer selvstendige og får bedre hjernehelse. Bare vinn-vinn, med andre ord.

22

Kaja Nordengen: Hjernetrening  
Kaja Nordengen: Hjernetrening  
Advertisement