Enkelte fremmede arter er også satt ut av privatpersoner som «et tilskudd til faunaen», eller det er kjæledyr som folk i ren uforstand har sluppet ut i naturen. Begge deler er ulovlig og slett ikke ønskelig. Fremmede arter kan som sagt etablere seg og bli skadelige for økosystem, eller de kan konkurrere ut naturlig tilhørende arter. Det er også en økologisk misforståelse å «tilføre faunaen nye arter». Da glemmer man at artsmangfoldet har brukt tusenvis av år på tilpasninger gjennom lang tids evolusjon. Å slippe ut kjæledyr som ikke hører til her, er i tillegg til å være faunakriminalitet også en form for grov dyremishandling. Slike dyr vil ofte pines til de dør av sult eller fryser i hjel, siden de ikke er tilpasset vårt klima og våre økosystemer. Vaskebjørn (Procyon lotor) er eksempel på en art som flere ganger er funnet i naturen og skutt, fordi det ikke er ønskelig at den skal etablere seg her. Dådyr (Cervus dama) og moskus (Ovibos moschatus) er andre arter som aktivt er satt ut av mennesker. Begge disse har svært begrenset utbredelse og antas å gjøre liten økologisk skade. Moskus forvaltes sågar for å aktivt opprettholde en liten bestand på et par hundre dyr på Dovrefjell. Det er registrert en rekke andre fremmede arter i Norge. Noen antas å dø raskt ut fordi de ikke tåler klimaet, noen etablerer små bestander med begrensede økologiske konsekvenser, mens andre kan bli en pest og en plage, som for eksempel lokale bestander av kanin (Oryctolagus cuniculus) på øyer en rekke steder langs kysten i Sør-Norge. Det er lov å holde en rekke arter som kjæledyr, ikke bare hunder og katter, men også slanger og andre reptiler samt fuglearter. Slike kan også forville seg, og det er velkjent at både tamme og ville katter tar mye småfugl. Også husdyrarter er forvillet, og flere steder på Vestlandet finnes lokale bestander av forvillede geiter (Capra hircus).
SEL OG HVAL Våre sjøpattedyr er det svært sjelden vi finner spor fra. Seler kan ta seg en tur opp på land, mest på holmer og skjær, mens hvalartene kun oppholder seg i vann. Det er jo heller ikke så ofte vi ser sel og hval, kanskje med unntak av de to vanligste selartene steinkobbe (Phoca vitulina) og havert (Halichoerus grypus). Noen ganger kan altså sel bevege seg opp på holmer og skjær, men også over sandstrender eller snødekket is, slik at de avsetter spor. Utover det er det fint lite vi kan finne av spor fra seler, med unntak av kadaver som skylles på land. På land drar selen seg framover med framluffene, og det er disse vi
22
DYRESPOR OG ANDRE TEGN ETTER DYR
Håpnes_Dyrespor_layout_TRYKK.indd 22
2021-07-08 13:41
