Page 1


2 4. 책rstrinn | Mangfold i naturen


Håvard Tjora

Verdt å vite fra grunnskolens pensum Samfunnsfag, historie, geografi, naturfag, fysikk, kjemi, biologi

1.–10. klasse


© 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Kine Røst Omslagsfoto: © Billybonkers.no Layout: Kine Røst Alle illustrasjoner: Geir Florhaug (unntatt side 124: ©Galapagos.dk) Papir: Hello Fat Matt 130 g Boka er satt med Museo 300 Repro: Løvaas Lito AS Trykk og innbinding: Print Best, Estland ISBN: 978-82-489-1220-0 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Kilder Til denne boka har det blitt slått opp i utallige bøker og internettsider og snakket med forskjellige fagfolk. Her er noen utvalgte kilder du kan finne mer om temaene i boka. Læreplanverket for kunnskapsløftet i grunnskolen på http://www. udir.no Gávnos – ressurshefte for samisk innhold i skolen Store norske leksikon FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport Vår felles framtid, 1987 Wikipedia http://www.nrk.no, http://www.Newton.no, http://www.naturfag.no, http://www.uio. no, http://www.romsenter.no, http://www.forskning.no, http://www.sinnetshelse. no, http://home.online.no, http://nordnorsk.vitensenter.no/himmel/stjerner/samisk. php, http://www.mn.uio.no, http://www.narom.no, http://www.trestammersmote. no, http://samenes-historie.origo.no, http://nysgjerrigper.no, http://www.biodiversity. no, http://www.luontoportti.com, http://www.llh.no, http://www.noabuse.no, http:// www.ung.no, http://www.norsknettskole.no, http://www.viten.no, http://www. nifab.no, http://www.mangfold.cappelendamm.no, http://www.fagbokforlaget. no/kosmos-8-10, http://www.YouTube.com, http://www.regjeringen.no, http:// www.hlsenteret.no, http://www.eidsvoll1814.no, http://www.risken.no, http://www. rodekors.no, http://www.framtiden.no, http://www.snl.no, http://www.rolv.no/ urtemedisin/norske planter, http://www.radardigital.cappelendamm.no


innhold

Hva må man egentlig kunne?. . . . . . . . . . 6

NATURFAG 9 . . . . . . . .

Kompetansemål etter 2. årstrinn. . . . . 10

Forskerspiren. . . . . . . . 10 mangfold i naturen. . . . . . . . . 11 Kropp og helse. . . . . . . . 16 Verdensrommet. . . . . . . . 16 Fenomener og stoffer. . . . . . . . 19 Teknologi og design. . . . . . . . 21 Kompetansemål etter 4. årstrinn. . . . . 22

Forskerspiren. . . . . . . . 22 Mangfold i naturen. . . . . . . . 22 Kropp og helse. . . . . . . . 29 Verdensrommet. . . . . . . . 40 Fenomener og stoffer. . . . . . . . 48 Teknologi og design. . . . . . . . 56 Kompetansemål etter 7. årstrinn . . . . . 58

Forskerspiren. . . . . . . . 58 Mangfold i naturen. . . . . . . . 60 Kropp og helse. . . . . . . . . 71 Verdensrommet. . . . . . . . 78 Fenomener og stoffer. . . . . . . . 82 Teknologi og design. . . . . . . . 92

Kompetansemål etter 10. årstrinn. . . 93

Forskerspiren. . . . . . . . 93 Mangfold i naturen. . . . . . . . 94 Kropp og helse. . . . . . . 109 Verdensrommet. . . . . . . 120 Fenomener og stoffer. . . . . . . 124 teknologi og design. . . . . . . 145

SAMFUNNSFAG 147 . . .

Kompetansemål etter 4. årssteget. . . . . . 148

Historie. . . . . . . 148 Geografi. . . . . . . 158 Samfunnskunnskap. . . . . . . 164

Kompetansemål etter 7. årssteget. . . . . . . 174

Kompetansemål etter 10. årssteget. . . . . . 215

Historie. . . . . . . 174 Geografi. . . . . . . 193 Samfunnskunnskap. . . . . . 205

Historie. . . . . . . 215 Geografi. . . . . . 240 Samfunnskunnskap. . . . . . 250

Kilder . . . . 264


Hva må man egentlig kunne? Etter å ha jobbet som lærer i flere år, har jeg tenkt mye på dette spørsmålet. Vi har alle vært i det samme skolesystemet, og vi har i stor grad hatt de samme bøkene. Likevel er det enorme forskjeller på hva vi kan. Noen husker masse av det de lærte på skolen, mange føler de har glemt det meste. Med tilgangen på internett har behovet for å gå rundt og huske alle detaljer om ting blitt mindre viktig. I dag kan vi finne ut av det aller meste ved et kjapt søk, og vi har tilgang på internett nesten overalt. Men å kunne google informasjon gjør det ikke mindre viktig å ha en del grunnleggende kunnskap. Hvordan skal du kunne søke på nettet om «den kalde krigen» om du aldri har hørt om noen kald krig? Det er dessuten ganske mange situasjoner i livet der det ikke er tid eller mulighet til å søke på nettet, og der det er ubehagelig å ikke kunne. I en samtale på jobben eller i skolegården, i et selskap eller i møte med nye mennesker, er det som oftest ikke tid til å surfe på nettet underveis. Det finnes ikke noe entydig svar på hva alle må kunne, men vi kan gå ut fra at det du har lært på skolen, er noe alle har hørt om. Derfor er mye av det du lærer i skolen det vi kaller allmennkunnskap. I skolen følger vi en læreplan, og denne læreplanen har blant annet mange kompetansemål til alle skolefagene. Et kompetansemål er et overordnet mål som kan brytes ned til mindre læringsmål. Når det i naturfag i barneskolen står at elevene skal «sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen», så er det opp til lærerne å bestemme hvilke ytre og indre deler av menneskekroppen elevene skal kunne noe om, og hvordan de skal lære om dem. Denne boka er én av mange mulige tolkninger av kompetanse­målene i naturfag og samfunnsfag. Noen lærere og lærebøker ville kanskje valgt andre tolkninger. Men ved å samle kompetansemålene i to store fag, vil du i hvert fall få et innblikk i hva det er ment at du skal kunne noe om etter ti år i skolen. Når du leser denne boka vil du se at naturfag blant annet gir deg innsikt i biologi, kjemi, fysikk og geologi. Samfunnsfag inkluderer også historie og geografi. Noen av målene i læreplanen er det ikke mulig å skrive om i denne boka. Det er for eksempel de målene som dreier seg om ditt lokalmiljø, 6


eller de kompetansemålene som innebærer at du skal gjøre forsøk. Målene er tatt med likevel, slik at du vet at de finnes. Flere av kompetanse­ målene innebærer at elevene skal diskutere, oppsøke informasjon på nettet og lignende. De delene av kompetansemålene er selvfølgelig heller

ikke mulig å dekke, men jeg har valgt å skrive noe om hva man kan sitte igjen med etter å ha diskutert eller oppsøkt informasjon. Målene kommer i den rekkefølgen de er presentert i læreplanen, noen ganger går målene inn i hverandre, andre ganger bygger de på hverandre. Det er henvist til andre steder i boka der du kan lese mer om det samme temaet. Boka kan derfor leses fra perm til perm, eller du kan hoppe fra det ene til det andre og selv velge hvilke temaer du vil lese om. Det er svært mange meninger om skolen. Derfor er det viktig for meg å presisere at denne boka ikke er ment som en erstatning for verken skolen, læreren eller skolebøkene. Den er et tillegg til alle kildene som kan bringe deg mot å nå kompetansemålene. Siden det er skrevet ganske kort om hvert mål, egner boka seg godt til å gi et overblikk før du skal begynne med et nytt tema på skolen, eller den kan brukes som en kilde før prøver. Hvis boka gjør at skoleelever frivillig leser om noe av det vi ønsker at de skal kunne i løpet av skoletiden sin, så er målet med boka nådd. Hvis foreldre opplever at de lettere kan hjelpe barna sine med lekser eller henge med på det de lærer om på skolen, er det en stor bonus. Ett av mine hovedmål som lærer, er at elevene mine skal være sultne på mer kunnskap. Jeg håper boka vil inspirere barn til å undres og til å ville lære mer. Jeg vil takke Tore Skeie, Ane Bjølgerud Hansen og Erling Tjora for kritiske innspill, og for at de har stilt opp med sin spisskompetanse. Uten dem hadde ikke denne boka blitt fullført. Jan Inge Audestad skal også ha takk for gode forklaringer. Takk også til Ellen Inga O. Hætta for innspill om samisk kultur. Takk også til alle lærere og andre fagfolk jeg har snakket med underveis i skrivingen. Takk til Geir Florhaug for flotte tegninger. Foreldrene mine, Elisabeth og Solve, skal ha takk for sparring og innspill, og for at de benyttet enhver anledning i oppveksten til å fortelle og utdype. Til slutt vil jeg rette en stor takk til kona mi Viktoria, som har støttet og hjulpet meg gjennom skrivingen, og latt meg bruke all den tiden det tok. Håvard Tjora Juni 2013


8 4. 책rstrinn | Mangfold i naturen


4. 책rstrinn | Mangfold i naturen

9


KOMPETANSEMÅL ETTER 2. ÅRSTRINN

Forskerspiren Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Mennesket har en spesiell plass i naturen. Sett fra naturens side, er vi et pattedyr, med naturens best utviklede hjerne. Mange liker ikke at vi bare ser på mennesket som et dyr – de mener at vi er noe mer enn dyrene. Mennesket har ingen naturlige fiender. Det er ingen dyr i naturen som truer oss til vanlig. Selv om det finnes en mengde dyr som kan drepe et menneske, så finnes det ingen dyr som jakter spesielt på oss. Mennesket derimot, jakter på alle dyr som det vil jakte på, og vi er derfor øverst i det man kaller næringskjeden. Næringskjeden er kanskje lettest å forstå ved et eksempel. Vi vet at kuer lever av gress. Et dyr som liker å spise kuer, er for eksempel bjørnen. Et dyr som kan tenkes å spise bjørner, er mennesket. I denne næringskjeden er gress nederst, kua livnærer seg av å spise gresset. Bjørnen spiser kua, og mennesket spiser bjørnen. Det finnes mange ulike næringskjeder, du kan jo prøve å lage en selv? En annen viktig side ved menneskets plass i naturen, er at mennesket bosetter seg overalt. Tigrene synes det er for kaldt i Norge, og isbjørnene synes det er for varmt i Spania, men menneskene har ingen slike begrensninger. Når et menneske slår seg ned et sted, så er det nødt til å bruke og iblant ødelegge naturen der det bor. Skal vi bygge hus, hugger vi ned trær, graver opp sletter, og asfalterer der det før var levende natur. Vi dreper og temmer de dyrene vi vil, for å skaffe oss mat eller selskap. Vi forurenser både luft, vann og jord. Siden vi mennesker er så mange, og siden vi forandrer og ødelegger naturen ved måten vi lever på, har vi et ekstra stort ansvar for å ta vare på den naturen som er igjen. 10


Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen

mangfold i naturen Gjenkjenne og beskrive noen planteog dyrearter og sortere dem Det finnes millioner av forskjellige dyr og planter. For å holde styr på alle de forskjellige artene, har man laget egne systemer som sorterer dyrene og plantene ut fra forskjellige egenskaper. Det finnes mange ting man kan sortere etter. Kanskje vil man lage en liste over dyr som spiser kjøtt, eller dyr som ikke har skjelett inne i kroppen, dyr som kan fly osv. Under følger noen måter å liste opp og sortere dyr og planter. Vi kan begynne med dyrene. Vi kan skille mellom dyr som har ryggrad og dyr som ikke har det. De med ryggrad kaller vi virveldyr (for eksempel mennesket, elg, hund, hest og alle fugler), og de som ikke har ryggrad kalles virvelløse dyr (for eksempel snegler, meitemark, insekter, blekksprut). Så kan man også skille dyrene etter hvilke som lever av planter, plante­ eterne, og hvilke som lever av kjøtt, rovdyrene. Dyrene kan også skilles etter de som gir barna sine melk (patte­ dyrene), og de som ikke gjør det. Slik kan man fortsette å dele inn dyregruppene i mindre og mindre kategorier (for eksempel kan man dele planteetere inn i kategorien klovdyr og hovdyr).

Alle dyr kan passe i flere kategorier, for eksempel er alle pattedyr også

virveldyr. Og i mange av kategoriene finnes det unntak. Nebbdyret legger for eksempel egg, men er et pattedyr. 2. årstrinn | Mangfold i naturen

11


Noen eksempler på pattedyr: Mus: Musen hører til gnagerfamilien, det vil si at den er i samme kategori med alle andre dyr som gnager – for eksempel oter, ekorn, marsvin og hamster, for å nevne noen. Den er et «altetende» pattedyr og lever over stort sett hele verden. Elg: Elg er det største av hjortedyrene, og er en drøvtyggende planteeter med klover. Elgen liker seg i de nordlige strøkene av verden, og lever i skogen. Ulv: Ulv er et rovdyr, og hører til hundefamilien. Ulven har poter akkurat som hunden. Den finnes over store deler av verden, og vi har ulv i Norge, selv om vi ikke har så mange. De vandrer over store områder, og er flokkdyr. Bjørn: Bjørnen er et rovdyr, og har verken poter eller klover, men såler. Den hører til det som kalles sålegjengere. Mennesket er også en sålegjenger. Selv om bjørnen er et rovdyr, så lever den også på frukt, bær og røtter. I Norge har vi brunbjørn på fastlandet og isbjørn på Svalbard. Brunbjørnen er mye fredeligere enn isbjørnen. Gjennom hele våren, sommeren og høsten legger brunbjørnen på seg. Om vinteren legger den seg i dvale og spiser ingenting før den våkner igjen til våren.

Noen eksempler på de som ikke er pattedyr: Bløtdyr: Snegler, muslinger, blåskjell og blekksprut er eksempler på bløtdyr. De har ikke noen form for skjelett. De har det som kalles fot, som er en diger muskel som de beveger seg med. Hos sneglen er foten hele undersiden av sneglen. Hos blekkspruten er foten splittet i flere armer. Amfibier: Amfibier er virveldyr, det betyr at de har skjelett. Et amfibium lever på land, men er avhengig av å leve i vann også, for eksempel for å legge egg. Frosker, salamandere og padder er de amfibiene vi har i Norge. Reptiler: Kalles også krypdyr og er dekket av skjell. De reptilene som har bein, har dem på siden av kroppen og ikke under, slik som for eksempel mennesker og hunder. Slangene har ikke bein i det hele tatt. Til reptilene 12 2. årstrinn | Mangfold i naturen


hører krokodiller, slanger, skilpadder og øgler. Alle reptiler er vekselvarme. Det betyr at de ikke har konstant kroppstemperatur sånn som du og jeg, men at temperaturen i kroppen skifter etter temperaturen ute. Fisker: Fisker er også vekselvarme, altså skifter de kroppstemperatur etter temperaturen i vannet. De har ikke lunger, men gjeller som de puster med, og de lever i vann. Insektene: Insektene er den største dyregruppen vi har. Alle insekter har en treleddet kropp: hode, bryst og bakkropp. De aller fleste insekter har vinger, og alle sammen har seks bein. Selv om edderkoppen minner veldig om et insekt, så er den ikke det – den har åtte bein og er en egen kategori, nemlig edderkoppdyrene. Og så litt om plantene: Selv om det finnes hundretusenvis av forskjellige planter, så har de alle noen fellestrekk. De driver fotosyntese (se s. 63 og 98), og de kan ikke flytte på seg. Vi har tre store grupper av planter: Karplanter, moser og grønnalger. Karplantene utgjør de fleste plantene som vi ser rundt oss i det daglige. Det vil si alle trær, blomster, busker og korn, for å nevne noen. Plantene kan sorteres i mange undergrupper. Man kan lage grupper med de som har et blad eller to blader når de spirer. Om de lever på landjorda eller i vann, hva slags kronblader de har osv.

Noen karplanter: Løvtrær: Alle trær som har løvblader. Løvet er oftest grønt, men skifter farge om høsten før det faller av. Bjørk, osp, rogn og eik er noen eksemp­ ler. Bjørka kjennetegnes ved at den har hvit bark med svarte striper. Nåletrær: Bladene til nåletrærne er spisse og harde og de forsvinner ikke på høsten. De vanligste nåletrærne i Norge er furu og gran.

2. årstrinn | Mangfold i naturen

13


Hvitveis: Dette er en blomst som blomstrer tidlig om våren. Hvitveisene står gjerne tett i tett der de vokser opp. Den er en spinkel plante, vanligvis med 6–8 hvite kronblader. Løvetann: Er en urt i kurvblomstfamilien. Den kan vokse nær sagt overalt, og noen bruker den i matlaging, selv om de fleste tenker på den som ugress. Den har mange gule kronblader, og kan minne om et gult, bustete hode. Den har en eller flere spisse røtter, som kan bli svært lange. Den sprer frøene ved å lage mange, ull-aktige fallskjermer som spres med vinden. Hestehov: Kronbladene kan minne litt om løvetannen sine, men heste­ hoven har ikke en buet topp på kronbladene, slik løvetannen har. Den har en rødbrun stilk. Den sprer frøene på samme måte som løvetannen.

Beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire års­tidene ved å observere naturen Jorda går i bane rundt sola. For å gå en hel runde rundt sola, bruker jorda 365 dager, et helt år. Det er ikke slik at jorda står rett opp og ned med Nordpolen som det øverste punktet. Jorda heller litt skrått til den ene siden. Det gjør at nordsiden på jorda heller litt mot sola halve året, og heller litt fra sola andre halvdelen av året. Når nordsiden heller mot sola, opplever vi lange dager og varme på nordsiden av jorda, og vi får sommer. Når nordsiden heller vekk fra sola, blir dagene kortere og kaldere, og vi får vinter her. Legg merke til at hellingen gjør at det blir kaldere på sørsiden av jorda når det blir varmere på nordsiden. Derfor er det vinter i Australia og Sør-Amerika når det er sommer her, og motsatt.

14 2. årstrinn | Mangfold i naturen

Verdt å vite  

1. - 10. klasse

Verdt å vite  

1. - 10. klasse

Advertisement