Etymologisk ordbok.book Page 36 Thursday, June 6, 2013 2:37 PM
• i navn på planter (som Maria i mariagullsko og marianøklebånd, Johannes i johannesbrød, og Judas i judaspenge) • i navn på religiøse ordener (Dominicus i dominikanere, Benedikt i benediktinere, Johannes i johannittere, Frans i fransiskanere) • i verktøy og kjøretøy (Jack i jekk og Petter i veltepetter) • i yrker (Jack, Jock i jockey) • i kjemiske stoffer (nikkel er avledet av nisse, som igjen går tilbake til Niklas) • i noen månedsnavn (Julius i juli og Augustus i august)
foster:organisme som befinner seg i morens kropp. Av norrønt fóstr «oppføding, oppfostring, fosterbarn», avledet av germansk *fōstra-, som kanskje er beslektet med norsk fø. Av foster kommer norsk fostre «fø opp, avle, oppdrette; skape, vekke» og oppfostre «fostre, oppdra» (B & L, Bokmålsordboka, Wessén, Barnhart).
frende:slektning; felle (i sammensatte ord
gjenfinner i norsk frid, frende og fred, og som andreledd i fornavn som Sigfrid, Sigfrød og Gottfred (B & L, Nielsen, Brøgger). Se også innledningen til dette kapitlet.
frue:i eldre forhold: herskerinne; gift kvinne, kone, hustru; som tittel foran navn, uansett sivilstand. Av norrønt frú, frúa, lånt fra gammelsaksisk frūa, som er beslektet med gudinnenavnet Frøya. Frue er en hunkjønnsform som stammer fra germansk *frauja- «herre». Ordet kan gå tilbake til indoeuropeisk *prōwo- «den forreste», avledet av *prō-, *per- «foran», som vi gjenfinner i norsk først (se dette ordet i kapitlet Matematikk, s. 1259). Frue inngår i det nedsettende fruentimmer «kvinnemenneske», lånt fra lavtysk vrouwentimmer, som egentlig betyr «fruerstue, stue for kvinner», og som bygger på vrouwe «frue» + timmer «stue, tømret bygning, tømmer» (jamfør norsk tømmer og tysk Zimmer «rom»). Se også ordet frøken (de Vries, Katlev, Hellquist, Kluge).
som ektefelle). Av norrønt frændi, avledet av frjá «elske». Frjá stammer fra germansk *frijōn- «elske, være glad i», som vi gjenfinner via middellavtysk vrīen i norsk fri «gi tilbud om ekteskap, beile; smiske», og i ordet «venn» på tysk Freund og engelsk friend.
frøken:(tittel for) ugift kvinne; kvinnelig læ-
Den germanske roten er *fri- «elske» som også er representert i norsk fred, frels (egentlig «som har fri hals»), frid «fager, herlig», fri «ubundet» og frille «en gifts manns elskerinne» (B & L, Nielsen, Barnhart, Kluge).
burs «håndverkssvenn uten arbeid», som bygger på fir «høytid (som skal feires)» (jamfør norsk ferie) + burs «fyr, knekt» (Nielsen, Hellquist, Wessén).
fri:gi tilbud om ekteskap; prøve å vinne for seg, smiske. Av middellavtysk vrīen, som opprinnelig betydde «elske», og er beslektet med norrønt frjá «elske» og norsk frende (se dette ordet).
frille:en gift manns elskerinne. Av norrønt friðla, frilla, en sideform til friðill «elsker», som hører til germansk *fri- «elske», som vi 36 Norsk etymologisk ordbok
rer i (barne)skolen; (tiltale til) servitrise, ekspeditrise og annet. Lånt fra lavtysk vröuken, vroeken og er et diminutiv av vrouwe «frue» (Katlev).
fyr:mann. Trolig en forkortelse av lavtysk fir-
fø:gi mat; ale, fostre opp. Av norrønt føða som også betyr «sette (barn) til verden» og har gitt norsk verbet føde, fødsel og substantivet føde «mat». Føða går gjennom germansk *fōdíjan- tilbake til den indoeuropeiske roten *pā- «fø, beskytte», som vi gjenfinner: • gjennom germansk *fōdrá- i norsk fôr (se dette ordet i kapitlet Klær, stoff og sko, s. 507)