Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21
Ar
id s g r up
3
pe
be
Kvalitet og bærekraft
Kronikk av: Cathrine Vigander Arkitekt og partner, Element Arkitekter
Foto: Kristin Svorte
I I
Tor Erik Danielsen Overlege, Arbeidstilsynet
Helse i hvert bygg Har du hørt om sansenes arkitektur? Hvis ikke, er det på tide. Samfunnet bør i mye større grad ta hensyn til at byggene vi bor og jobber i, påvirker helse og produktivitet. Bygninger, hus og rom kan bidra til vår følelse av tilfredshet og lykke.
B
idrar kontorplassen din eller produksjonslokalene dine til at du får gjort jobben din? Føler du deg komfortabel i rommene der du daglig tilbringer mange timer? Hus og omgivelser påvirker helsen vår. Det bør vi være oss bevisste ved planlegging av nytt eller rehabilitering av gammelt. Vi fortetter og urbaniserer. Det er viktig at vi ikke blir syke av det. Bor i en termos Teknikk og elektronikk har gjort det mulig å konstruere hus som er «perfekte» industrielle gjennomsnittsprodukter. De er helt tette, og luft og lys distribueres uten at man behøver – eller kan – åpne et vindu. Vi mener at synet på huset som en statisk, upåvirkelig enhet bør utfordres. Ingen vil bo i en termos. Moderne lufteanlegg krever gjerne at luften kan sirkulere fritt i hele huset. Hva gjør det med lyden og temperaturen i de enkelte rommene? Mange opplever at det selv i større hus er vanskelig å drive med adskilte aktiviteter i ulike soner av bygget. Samtidig som noen plages av sus fra lufteanlegget og for varme soverom. Primærrommene blir større, men hva med beboerens andre behov? Er det greit å måtte leve med sykkelen i stuen og julepynt og kofferter i klesskapet? Laget for gjennomsnittsmennesket Det er på tide å stille spørsmål. Hvordan måler vi for eksempel kvaliteten av
14
å kunne åpne et vindu og se på grønne trær i stedet for en tett vegg? Hvordan måler man kvaliteten av å få morgensol på kjøkkenet? Eller bo i en leilighet med stor takhøyde? Temperatur, luftfuktighet, luftstrøm og lys- og lydforhold er satt ut fra en gitt standard basert på en gjennomsnittsperson, og tar ikke hensyn til alder, kjønn, aktivitetsnivå eller andre personlige behov. Med automatiseringen har vi også fratatt individene muligheten til å ha følelsen av kontroll over egen komfort. Åpne kontorlandskap La oss ta eksempelet åpne kontorlandskap, som er en rimelig og fleksibel inndeling av rom som også gir mulighet til kontroll. De blir sett på som inkluderende, effektive og hyggelige. Men åpne landskap gir mer støy og flere avbrytelser og kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg, og de kan gå ut over produktivitet og energi. Vi mener det er viktig å bygge med fleksibilitet, slik at de som ikke trives i landskap, har mulighet til å jobbe for eksempel i cellekontorer. For å løse akustikkutfordringer i åpne landskap har man gjerne tydd til teppegulv. Dette løser støyproblematikken, men kan være en dårlig løsning for inneklimaet. Komfort er variasjon Forskning viser at kreativitet og produktivitet øker med en romsligere kom fortramme.
Med begrepet komfort mener vi ikke ensformighet og monotoni. Dynamikk og variasjon er viktige faktorer både på arbeidsplasser og i hjemmemiljøer. «We shape our buildings, and afterwards our buildings shape us.» Sitatet er av Winston Churchill. I dag støttes hans refleksjoner av arkitekter og leger. Det er på tide å se på hvordan bygninger og uteområder kan virke helsefremmende. Vi snakker om emosjonell bærekraft, der bygninger kan stimulere til produktivitet, verdighet og trivsel. Gode bygg gir god folkehelse og handler om mer enn å sikre fravær av sykdom. Det handler også om god samfunnsøkonomi.
Synet på huset som en statisk, upåvirkelig enhet bør utfordres. Ingen vil bo i en termos.