Energi for fremtiden

Page 1

Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Energi for fremtiden

4 6

Terje Aaslands energireise

Havvind – en gyllen mulighet for landet

10 Populær vindkraft i Selbu 13 Mer effekt fra vannkraften


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Stortinget må våkne fra sin energipolitiske dvale

P

artiene på Stortinget er enige om å kutte klimautslipp. Men de har ingen idé om hvor den rene kraften skal komme fra. Innen 2030 skal Norge kutte over halvparten av klimautslippene. For å få dette til, trenger vi flere titalls nye TWh med ren, fornybar kraft. Det er ikke vår påstand, det er godt dokumentert fra en rekke troverdige institusjoner. Stadig flere elbiler, stadig mer elektrifisering av sokkelen, og økte behov fra industrien krever mer, ren kraft. Denne kraften må komme fra ny vannkraft, fra ny vindkraft, fra ny solkraft, og fra energieffektivisering. Et stort flertall på Stortinget er enige om klimamålene, men det er ingen enighet om hvordan alle disse TWh-ene med ny energi skal skaffes. Stortinget har gjort opp regning uten vert. Samtidig er det tre dramatiske forhold for ny kraft i Norge i dag. For det første er det nesten ikke gitt noen nye konsesjoner de seneste årene, som betyr at produksjonen nesten ikke kommer til å øke de kommende årene. For det andre har investeringene i fornybar energi en

markant nedgang, de er nesten halvert siden 2018. For det tredje, en naturlig følge av de to første: Kraftoverskuddet synker år for år, og vi går mot et betydelig strammere kraftmarked – kanskje kraftunderskudd. Når man samtidig vet at det kan ta opptil 12 år å få behandlet en nett- eller kraftkonsesjon tegner dette i sum en fortelling om klimamål som ikke nås, og om en gradvis økende norsk kraftkrise. Fordi det nesten ikke bygges ut ny kraft i Norge, og fordi de store pengene fortsatt går til olje og gass. Sagt på en enklere måte: Kombinasjonen av tøffe klimamål og lave fornybar-investeringer går ikke opp. Taperne er forbrukerne og industrien, som risikerer høyere kraftpriser og perioder med nedstenginger. Hvordan havnet vi i den situasjonen at Norge mister kraftoverskuddet år for år? Og ikke minst: Hvordan svarer politikerne på denne utfordringen, i en periode hvor klimautslippene skal ned og fornybarproduksjonen skal opp? Til tross for at vi har vært gjennom en strømpriskrise, har Stortinget ikke behandlet ett se-

riøst forslag om økt norsk kraftproduksjon de kommende årene. Til tross for en varslet nedgang i kraftoverskudd, lang saksbehandlingstid for nye konsesjoner og vedtatte klimamål i fare, er det ingen tegn til at Stortinget tar signalene på alvor. Det eneste Stortinget i praksis har gjort for fornybarnæringen de siste årene er å svekke dens konkurransekraft: Fornybarnæringen har fått tøffere rammevilkår, mens olje- og gassvirksomheten har fått bedre rammevilkår. Dette skjer i en periode hvor utslippene skal ned, ikke opp. I sum bidrar dette selvsagt ikke til en dreining i retning av et grønt skifte, slik et nært samlet Storting har sagt at de vil ha. Nå må politikerne våre våkne fra sin energipolitiske dvale. De må samles om et energi- og klimapolitisk forlik, som er god praksis i norsk politikk på fundamentalt viktige problemstillinger som denne.

Åslaug Haga

adm. dir. i Fornybar Norge.

ØMERKE ILJ T M

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Kommunikasjonsrådgiver Sindre Sættem Epost: post@fornybarnorge.no Tlf.: +47 23 08 89 00 www.fornybarnorge.no

- makes you visible

Oscars gate 70 | 1706 Sarpsborg www.markedsmedia.no

24

59

1

9

Trykksak

prosjektledelse og salg: tekst:

Bent Omdahl, Ikra Raja og Torgeir Dahl Kjell Jørgen Holbye og Richard Aarø

grafisk form: forsidefoto: trykk: korrektur:

Jessica Nyström Geir Ove Lillebudal. Polaris Tryck Kristin Dahl

VIL DU BLI SYNLIG I RIKSMEDIA, KONTAKT BENT OMDAL PÅ 412 89 777/BENT@MARKEDSMEDIA.NO

2


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Hvis grønn omstilling virkelig var viktig…

Det er bred politisk enighet om at overgang til null-utslippssamfunnet er nødvendig, og Norge har forpliktet seg til store utslippskutt frem mot 2050. Dette krever betydelig utbygging av både nett og fornybar energi. Man skulle derfor tro at aktiviteten var høy, men likevel skjer det lite og fremtidsutsiktene er ikke lystige. Hva er grunnen når man er rørende enige om de overordnede målsetningene? Politikk er ytringer inntil det er nedfelt i rettsregler Problemet med overordnede målsetninger er nettopp at de er overordnet. Konkrete fornybarprosjekter taper ofte for andre legitime hensyn som anses viktigere politisk og bedre rettslig forankret. Dette er ikke galt, men fremmer heller ikke grønn omstilling. Arealkonflikt og interessemotsetninger Konsesjonsbehandling av vind, vann, sol og nett er tidkrevende blant annet fordi myndighetene har lagt opp omstendelige prosesser med brede høringer, grundige utredninger og mange klagemuligheter, fremfor å skjære igjennom når noe er godt nok opplyst. Man tilstreber lavt konfliktnivå for å unngå kritikk. Dette er forståelig med tanke på at konsesjonsmyndighetene ble forlatt av politikerne under vindkraftmotstanden, men det fremmer ikke fornybar energi. Viktige sektorinteresser som naturmangfold, jord-, skogog vassdragsvern er samtidig nå godt sikret i lovverk og av sektormyndigheter. Tilsvarende har reindrift et sterkt vern. Slike interesser sikres forrang og trumfer ofte systematisk fornybarprosjekter og grønn omstilling. Vindkraft på land kan gi store volumer fornybar energi raskt og rimelig. Likevel har vi et konsesjonssystem som gir kommunene veto, og det er foreslått grunnrenteskatt som gjør vindkraft lite lønnsomt og som heller ikke gir fradrag for frivillig, lokal kompensasjon (som nettopp skal sikre lokal

forankring). Dette har introdusert politisk risiko som har skremt norsk og utenlandsk kapital. Lokal selvbestemmelse og skatteproveny er viktig, men utgjør ingen nasjonal satsning på vind for å nå nasjonale klimamålsetninger. På havvind prioriteres ideologisk motstand mot hybridkabler over lønnsomme prosjekter, og det oppstår behov for store subsidier og statsstøtteproblematikk. Nettreguleringen prioriterer lav nettleie, noe som har medført et omfattende investeringsetterslep. Ny produksjon krever derfor betydelige anleggsbidrag, og flere steder har nettet verken kapasitet til nytt forbruk eller ny produksjon. Politisk valg Utbygging av nett og fornybar energi tillegges ikke nok rettslig vekt i avveiningen mot andre interesser. Dette er et politisk valg, på samme måte som å fraskrive seg ansvaret for å løse oppgavene nasjonalt og overføre det til kommunene eller å innføre skatteregimer som torpederer ellers lønnsomme utbygginger og heller tilrettelegge for subsidierte prosjekter. Ironisk nok befinner fornybar energiproduksjon seg omtrent der miljøvern var på 1980-tallet – alle er enige om at det er viktig, men i konkrete enkeltsaker får andre hensyn forrang. Vi må derfor klare å prioritere fornybar energi i regelverk og konkret politikk dersom vi skal nå forpliktelsene vi har påtatt oss om å nå klimamålene.

Bendik Christoffersen, advokat.

Mari Andrea Moland, advokat.

3


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Hekta på strøm Olje- og energiminster Terje Aasland har jobbet med energi hele livet.

Foto: Margrete Løbben Hanssen / OED

Den startet med et smell, olje- og energiminister Terje Aaslands interesse for energi og elektrisitet. Når han i dag leder Olje- og energidepartementet, er fagkunnskapen på plass.

A

kkurat når den reisen begynte, er jeg ikke helt sikker på, men jeg husker en gang jeg var guttunge og skulle montere en bryter på en lampett for mora mi. Jeg klipte over ledningen med saks, og jammen smalt det godt. Det ble et svært merke på saksa, og jeg husker at jeg ble fascinert av de kreftene. Det var kanskje da det startet at jeg ville jobbe med strøm, spenning og effekt. Og slik ble det jo, sier Aasland. Da det var tid for å velge utdanning, sto valget mellom fagveien og en mer teoretisk utdanning for unge Aasland. Etter å ha tenkt nøye gjennom saken, kom han til at det måtte bli noe innen elektro. – Jeg begynte på noe de kalte for et kombinert grunnkurs elektrofag. Den allmenne studieretningen var bakt inn i de to første årene, men det jeg oppdaget, var at jeg hadde stor interesse for høyspent. Da det ble etablert egen e-verkslinje på Klosterskogen videregående skole, som i dag heter Hjalmar Johansens videregående skole, begynte jeg der etter anbefaling fra faglærerne mine, forteller Aasland. Igjen var Aasland heldig. Som én av to i klassen fikk han lærlingkontrakt med Skiensfjorden kommunale kraftselskap. – Slik fikk jeg en inngang til bransjen via det som var et veldig spennende og høyt ansett, konservativt kraftselskap. Jeg opplevde læretiden som spennende og god, og jeg trivdes godt utendørs, likte å jobbe praktisk. Og så fikk jeg jo veldig tidlig beskjed om at jeg måtte organisere meg, og det gjorde jeg dag to i den nye jobben, fastslår han. Med fagbrev som elektromontør ble det

4

fort til at Aasland ble bedt om å ta verv i fagforeningen. Han var ikke vanskelig å be. – Med verv i fagforeningen var ikke veien lang til politikken, vi var jo eid av kommunene i Grenlandsregionen, og det å være faglig tillitsvalgt ga innflytelse. Det ble forsterket av den politiske rollen. Det var veien inn både i energiområdet og politikken, og det var spennende. Jeg jobbet som energimontør i ti år, jobbet med oppgraderinger av koblingsstasjoner i forbindelse med oppgradering og fornyelser av kraftverk, forteller han. Men samtidig fikk fagforeningsrollen mer og mer plass. Jeg valgte å søke en jobb inn mot det som het Norsk elektriker- og kraftstasjonsforbund (EL og IT i dag), og ble distriktssekretær for Vestfold og Telemark. Der jobbet jeg frem til jeg ble valgt inn i på Stortinget i 2005. Det å jobbe i energisektoren har vært en viktig og spennende del av livet mitt, sier Aasland. – Det har vært en lang reise, der jeg blant annet fikk være med på overgangen fra monopolstyrte bedrifter til et stort og sammensatt kraftsystem med mange ulike aktører. Er vi rustet for den voldsomme økningen i kompleksitet som vi ser, og som vil fortsette? – Jeg mener at vi har godt rustet for det, og jeg mener at hele fornybarsystemet er det. Det er en veldig spennende fremtidsbransje, men hvis vi tar ut endringene fra 1980 og frem til nå i dag, så er jo kompetansebehovet og kompetansesammensetningen i de ulike kraftselskapene veldig annerledes. Men gjennom 80- og 90-tallet var det veldig mange som ble tilbudt etterog videreutdanning. Jeg husker da at hele kraftbransjen imponerte meg, for de klarte å ta den omstillingen med å gi kompetansepåfyll til de som var ansatt. Som montører

for eksempel. De fikk planleggingsoppgaver på en helt annen måte, sier Aasland. – Det var en stor suksessfaktor. Også har det jo hele tiden utviklet seg mot det det er i dag. Det er en stor og viktig næring. En tilrettelegger. Det er jo en industri som er en tilrettelegger for en annen type av industri igjen. For tryggheten til folk, gjennom forsyningssikkerheten og direkte innvikling på folksøkonomi gjennom prisene. – Fra tidlig på 80-tallet til nå er vi blitt mye mer avhengig av strøm til enhver tid, mener Aasland.

“Fra tidlig på 80-tallet til nå er vi blitt mye mer avhengig av strøm til enhver tid.” – Det er kanskje den store kontrasten nå, hvis strømmen blir borte. Jeg husker at da jeg jobbet som montør, var det viktig at strømmen kom raskt tilbake i Skien og Porsgrunn sentrum. Men når jeg reiste ut på bygda og litt ut i distriktene, var de glad om du kom i løpet av en par dager. Det går ikke i dag, konstaterer ham. Med overgangen til fornybarsamfunnet er vi inne i en ny brytningstid, mener Aasland. I løpet av de neste ti–femten–tjue årene vil vi se store strukturelle endringer i kraftsystemet, med mer uregulerbar kraft, større behov for kontroll med forsyningssikkerheten og mer integrerte systemer. Samtidig vil kundene bli mer orienterte, fordi vi

kommer til å installere ulike ting – batterier, solceller og annen lokal energiproduksjon. – Det er særlig to erkjennelser vi må ta inn over oss. Den ene er bevisstheten om at vi trenger mye mer i kraft, og den har virkelig kommet inn i de tusen hjem. Og den andre er hvor viktig prisene er for at vi skal kunne realisere fantastiske de mulighetene vi har i dette landet. Om det er industri, nytt næringsliv eller trygghet for arbeid, er energi kanskje den aller viktigste innsatsfaktoren i tillegg til menneskene. Sånn sett har det vært viktig. Alle mediehus skriver om strøm nå og prøver å få forståelse og kunnskap. Det er veldig bra. Jeg husker da jeg begynte på Stortinget i 2005 og prøvde å skrive noen kronikker om strøm. Det var ikke lett å få dem inn. Men nå er jo alle mediehus opptatt av dette.. Energipolitikken berører oss alle sammen. Er du bekymret for at konfliktnivået vil øke i takt med økende kraftbehov? – Ja, på en måte. Og det er en ny, men likevel gammel sak. Arealkonfliktene har alltid vært der. Jeg tror det handler om folks bevissthet om å ivareta de kvaliteter vi har i Norge med natur, naturmangfold, vassdrag og så videre – det er veldig viktig for identiteten vår. Men som sagt, vi trenger mer energi, vi trenger mer nett, og for å lykkes med det, må vi bruke noe av det, men på en mest mulig skånsom måte. Jeg tror at hvis vi ikke vi gjør det, får vi en klimakrise som kan ødelegge naturen. Så vi må i vare ta den omstillingen som samfunnet står midt oppi nå, med å gå fra fossil energibruk til fornybar energibruk, dekarboniserte løsninger og sørge for at vi ikke belaster og ødelegger klimaet. Det igjen vil ødelegge naturen. Så det er ikke enten eller, det er både og. Vi må ivareta klimautfordringene og våre klimaoppbyggelser på en god måte, sier Terje Aasland.


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge Suldal Kraftverk - Lise Bjelland

Omdisponering av vannressursene i Røldal-Suldal gir økt fleksibilitet og tilpasning til et nytt kraftmarked Røldal-Suldalanleggene (RSK) har lenge vært helt sentrale i Hydros kraftverksportefølje. Systemet består av ni vannkraftverk, og byggestart for det første anlegget var i 1963. Hele systemet ble bygget av Norsk Hydro, og anleggene er nå eid av Lyse Kraft DA (LKDA), Hydro Energi AS samt hjemkommunene til anleggene. Formålet med utbyggingen av de fem første og største kraftverkene, var å sikre kraft til Norsk Hydro sitt aluminiumsverk på Karmøy. Anleggene ble dermed konstruert og optimalisert for å levere stabil kraft med høy energiutnyttelse og brukstid. Siden utbyggingen den gang, har kraftsystemet gjennomgått betydelige endringer, og vil endres ytterligere i årene som kommer. Blant annet vil tilgjengelig effekt og forventninger om svingninger i kraftprisen som følge av et økende innslag uregulerbar kraft være styrende for hvordan vannkraftverk opereres, og hvordan nye kraftverk bygges. NVE anslår at så mye som 60% av ny kraftproduksjon i Norge frem til 2040 vil komme fra uregulerbar sol- og vindkraft. Da vil tilgang på fleksibel effekt fra regulerbar vannkraft være helt sentralt for å holde nettet stabilt. Det var bakgrunnen for at Lyse bygget om det gamle Lysebotn kraftverk til det topp moderne Lysebotn II, som har langt høyere effekt og kan styres langt raskere enn det gamle kraftverket. I dette bildet er det identifisert et betydelig potensial i å disponere vannressursene i RSK på andre måter enn det som var optimalt på 1960-tallet. Lyse har derfor i samarbeid med Norconsult startet arbeidene med å optimalisere disponeringen av det eksisterende kraftsystemet i RSK for fremtidens kraftsystem. – Skal kraftsystemet tåle mer væravhengige kraftkilder som sol- og vindkraft trenger vi oppgraderte vannkraftanlegg som kan produsere mer strøm på en gang. I Røldal-Suldal skal vi doble hestekreftene. Uten mer kraft og effekt, vil ikke Norge og norsk industri lykkes med energi og klimaomstillingen, sier administrerende direktør Bjørn Honningsvåg. – Oppgradering av kraftverkene i Røldal-Suldal kan løse hele 10-15% av det effektunderskuddet på 5000 MW som NVE har indikert allerede i 2030, det ønsker vi å realisere sammen med Norconsult.

Optimaliseringen av RSK-anleggene vil innebære en betydelig økning av installert effekt innenfor eksisterende reguleringer. Dette vil innebære bygging av nye kraftverk i parallell med de eksisterende kraftverkene. Da vil brukstiden for hvert kraftverk reduseres, og derfor får man en risikoavlastning i systemet. Siden arbeidene stort sett gjøres innenfor eksisterende reguleringer, vil tiltakene medføre beskjedne naturinngrep. For å bedre utnyttelsen av magasinene i systemet utredes også mulighetene for å bygge pumpekraftverk innenfor de eksisterende reguleringene. På den måten kan man i perioder med stort innslag av uregulerbar kraft (for eksempel fra havvind) med tilhørende lave kraftpriser, pumpe vann opp på fjellet som senere kan produsere kraft når det ikke blåser på havet. Eimund Nygaard, konsernsjef i Lyse, sier: – Vi planlegger å øke effektinstallasjonen fra 627 MW i dag til over 1200 MW. Vi får en brukstid på omkring 3000 timer, gitt at vi får konsesjon på det vi nå planlegger. Lyse valgte Norconsult som rådgiver, mye på bakgrunn av deres kompetanse og lange tverrfaglige erfaring med utvikling og prosjektgjennomføring av store vannkraftprosjekter. – Norconsult var sentrale i utvikling og gjennomføring av moderniseringen av vannkraftverket i Lysebotn 2-prosjektet, som var et stort og vellykket prosjekt. Det vi nå skal gjøre i Røldal-Suldal er et nært beslektet prosjekt, vi er glade for å kunne nyttiggjøre oss av deres kompetanse også her, avslutter Honningsvåg. Lyse har som mål å sende konsesjonssøknader for tiltakene ved utløpet av inneværende år, og vil jobbe videre med optimalisering og modning av prosjektet i perioden konsesjonssøknadene behandles.

5


Havvind – en gigantisk mulighet Havvind er en gyllen mulighet for Norge, men konkurransen er hard. Her fra Nederland.

Flytende havvind er en gigantisk mulighet vi ikke kan la gå fra oss, mener administrerende direktør i Fornybar Norge, Åslaug Haga. – Men vi har hastverk, slår hun fast.

B

akgrunnen kjenner vi alle: Vi må gå fra fossil til fornybar energi for å redde klimaet. Det innebærer at en kraftfull satsing på grønn energiproduksjon er nødvendig, og flytende havvind er teknologien med størst produksjonspotensial. Men det er langt fra hele bildet, mener Haga. – Gjennom flere tiår har vi bygd opp en fantastisk kompetent leverandørindustri til olje- og gassnæringen som har skapt arbeidsplasser langs hele kysten. En satsing på flytende havvind vil både kunne dra nytte av denne kompetansen og bidra til å skape fremtidens arbeidsplasser, sier hun. – Dessuten må industrien omstille seg til grønn energi dersom vi i fremtiden skal kunne eksportere på verdensmarkedet. Havvind er altså viktig både for å produsere nok grønn kraft, men også for å sikre arbeidsplasser. På den måten er det et gedigent kinderegg som vi er nødt til å satse på, konkluderer hun. Vil få konkurranse Samtidig minner Fornybar Norge-direktøren om at vi ikke er alene om en slik satsing. – Alle landene rundt Nordsjøen har ambisjoner om å bli ledende på havvind, og flere av dem, for eksempel Storbritannia, har gode forutsetninger for å lykkes, minner hun om. – Vi har fremdeles mulighet til å ligge i front, men tidsvinduet lukker seg fort. Vi må svinge oss nå, og havvindmil-

6

jøet ønsker det. Men vi er helt avhengige av rammevilkårene fra myndighetene. Vi opplever at det finnes en vilje der, men etterlyser en mer ambisiøs politikk, sier hun. Mange peker på at kostnadene er høye? – De kostnadsøkningene vi har sett nå, er krevende. Likevel mener vi å ha grunnlag for å si at det er en hump i veien, og at kostnadsbildet vil endre seg. Våre rapporter tilsier at prisene vil gå ned fra midten av dette tiåret, og at vi nå er på toppen av kostnadskurven. Dessuten vet vi fra andre områder, blant annet landbasert vind og sol, at kostnadene synker dramatisk når teknologien skaleres opp. Jeg var selv med på å innføre grønne sertifikater for å subsidiere landvind, og i dag er landvind den billigste formen for strøm vi kan produsere. Det er ingen grunn til å tro at dette ikke vil skje også på havvind, sier Haga. – Det er viktig å huske på at det ikke finnes så mange alternativer. Det er derfor dette haster, legger hun til. Må finne bedre løsninger Selv om havvind seiler opp som den viktigste kilden til fornybar energi, vil det ikke bli stor produksjon før godt utpå tretti-tallet. Spørsmålet blir da hvordan vi skal sikre akseptable strømpriser i tiden før havvind kan levere betydelige mengder strøm inn i systemet. Haga og Fornybar Norge mener vi må finne løsninger som gjør det mulig å bygge ut mer landbasert vindkraft. – Det er vanskelig å se hvordan vi skal

kunne sikre stabil energiforsyning uten utbygging av landvind. Alle prognoser viser at vi går mot et kraftunderskudd, eller i beste fall et betydelig strammere kraftmarked, i løpet av få år. Landvind er, slik vi ser det, den eneste løsningen som kan gi tilstrekkelige mengder energi på kortere sikt, sier Haga.

“Vi har fremdeles mulighet til å ligge i front, men tidsvinduet lukker seg fort.” – Det vil kreve politisk vilje til å avveie fordeler og ulemper på en bedre måte enn i dag, og det er avgjørende at en større del av det økonomiske overskuddet tilfaller vertskommunen, sier hun, og etterlyser større engasjement og tydeligere prioriteringer fra politikerne. – Det er uforståelig at ikke Stortinget makter å samle seg om en plan for hvordan vi skal håndtere disse spørsmålene fremover. Vi snakker om helt grunnleggende infrastruktur som er helt avgjørende for

absolutt hele samfunnet – fra industri til husholdninger. Slik det nå ser ut, kjører vi med viten og vilje hodet i veggen og styrer mot en svært krevende situasjon vi egentlig ikke aner konsekvensene av, poengterer hun. – Vi er enige i at kommunene skal ha stor innflytelse på arealbruk til energiformål, men det er en oppgave for sentrale politikere å forklare konsekvensene av ikke å bygge ut for landet. Det kan se ut som om Stortinget har abdisert i en av de viktigste politiske sakene i dette århundret. Alvoret har ganske enkelt ikke sivet inn, avslutter Åslaug Haga.

Åslaug Haga. Foto: Fornybar Norge.


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Knutepunktet

Hitra Industripark & Kysthavn ANEO fremtidig hydrogenproduksjon TENSIO kraftforsyning BACHKE & CO fryselager TRONDHEIM HAVN havn og kai / Ro-Ro

MOWI lakseslakteri BEWI emballasje LERØY lakseslakteri

HITRA HURTIGBÅTTERMINAL

Kystekspressen til Trondheim / Kristiansund

HITRATUNNELEN, FV 714 90 min til Trondheim

TESS utstyrsleverandør KYSTBUDET transportsentral AKVA GROUP totalleverandør ANDRE ETABLERTE Marine Metall, KI Eiendom, Kymar Elektro, Circle K, Tesla, REMA 1000, Kvernø Boats, WingTech, IPS Rørlegger, Aqua Consulting Solutions, Alpha Security, Hitra Turistservice, Kafe Sjøsprøyt

midt i leia, midt i Norge, midt i Norges ledende havbruksregion Norskekysten spiller en avgjørende rolle i Norges økonomi. Betydningen av bærekraftig næringsutvikling langs kysten er økende. Hitra Industripark og Kysthavn er beviset på hvordan målrettet tilrettelegging for næring kan sikre befolkningsutvikling og lokalsamfunn, samtidig som det tas hensyn til miljø og samfunnsansvar. Hitra har hatt over 15 år med positiv befolkningsvekst og har fått nye attraktive arbeidsplasser som følge av nye nærings- og industrietableringer. Regionen Hitra/Frøya er helt i landstoppen innen verdiskaping og vekst i næringslivet og styrkes ytterligere gjennom tett samarbeid i regionsamarbeidet Trøndelag sørvest – Lakseregionen.

FOR MER INFORMASJON Ingjerd Astad kommunedirektør 415 62 886 ias@hitra.kommune.no

det gir bedrifter i regionen tilgang til nasjonale og internasjonale markeder. Store havbruksaktører som MOWI og Lerøy har investert i området og bygget verdens mest moderne lakseslakteri i industriparken, noe som ytterligere styrker regionens posisjon som et sentrum for havbruksnæringen og gir et betydelig bidrag til den norske havbruksindustrien.

Et knutepunkt for bærekraftig næringsutvikling Knutepunkt for gods fra vei til sjø Hitra Industripark og Kysthavn er i dag et knutepunkt for bedrifter innen I Nasjonal Transportplan 2022-2033 er Regjeringens ambisjoner om havbruk,marine næringer og logistikk. Knutepunktet gir muligheter for å overføre godstransport fra vei til sjø og bane. Hitra Industripark og Kystsamarbeid og utvikling av bærekraftige tekhavn spiller en vesentlig rolle i å oppfylle denne amnologier som fremmer innovasjon og støtter bisjonen ved å tilby effektive logistikkløsninger som – Vi tilrettelegger for framtida og kystnæringer innen havbruk. reduserer godstransport på veiene og gir bedrifter har byggeklare næringstomter en plattform for bærekraftig vekst. – Hitra Kysthavn med Hitra Industripark er vårt svar og bidrag til å løse de utfordringer verden står ovenfor. Havet og – Vi tilrettelegger for framtida og har byggeklare næringstomter kysten må i enda større grad bidra til å sikre matproduksjon og utslippsfrie slik at vi kan være godt vertskap for både eksisterende og nytt næringsliv, energiløsninger. Dette må gjøres gjennom mer bærekraftige transportog for deg som personlig tilflytter, sier kommunedirektør i Hitra, Ingjerd og logistikk-løsninger, med tilgang til effektive tjenester og energi ved Astad. knutepunkt der man i størst mulig grad kan oppnå «one-stop-shop». Hitra Industripark og Kysthavn er en modell for hvordan bærekraftig Hitra Kysthavn – En port til bærekraftig transport næringsutvikling langs Norskekysten kan realiseres gjennom samarbeid Hitra Kysthavn er strategisk plassert og bidrar til effektiv transport av mellom offentlige og private aktører. Dette bidrar til en bærekraftig varer til og fra regionen. Dette reduserer miljøpåvirkningen samtidig som fremtid for Norges kystsamfunn.

Hitra kommune www.hitra.kommune.no | tlf. 72 44 17 00 | postmottak@hitra.kommune.no

7


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Solenergi – et viktig bidrag i kraftmiksen – Vi har tro på at vi får en ambisiøs solkraft-strategi som tar oss til målet, sier Trine Kopstad Berentsen. Hun er administrerende direktør i Solenergiklyngen, som består av vel 150 partnere og representerer mer enn 2000 ansatte innenfor solenergi og energisystemer.

Alle foto: Solenergi FUSen.

Det internasjonale energibyrået (IEA) omtaler solenergi som kongen av fremtidens energimarkeder. Fra å være svært konservative i sine anslag om solenergi, mener IEA nå at solenergi vil utgjøre 80 prosent av veksten i energiproduksjon fram mot 2030.

T

all fra IEA viser at solenergi hadde en markedsandel for strøm på åtte prosent i 2019. Estimatet tilsier at andelen vil vokse til 30 prosent i 2030. – Solenergi er i rivende utvikling, og mange vet ikke hvor stort det er blitt på bare noen få år, sier administrerende direktør i Solenergiklyngen, Trine Kopstad Berentsen. Siden starten av 1990-tallet har veksten i installert kapasitet vært eksponentiell. Europa har vært tidlig ute, men de siste årene har Asia, særlig Kina, dominert veksten.

met tregt i gang. Nå har vi akkurat fått en politisk målsetning om produksjon av åtte TWh fra solkraft i 2030. Bransjen mener at dette er oppnåelig dersom vi tilrettelegger for veksten. – Har solenergi potensial i et vinterland som Norge? – Solceller produserer faktisk mye på kalde, klare vinterdager. Det harmonerer godt med lave vannmagasiner og lite vind om våren. Vi må se helhetlig på vannkraft, vindkraft og solkraft, hvordan de ulike energikildene kan utfylle hverandre gjennom døgnet – og året – også med tanke på utnyttelse av kapasiteten i nettet.

Norge på etterskudd Også i Norge er solenergi i vekst. Økningen skjøt fart ut fra det tradisjonelle hyttemarkedet rundt 2015. Siden da har veksten vært stor, men markedsandelen ligger fremdeles på bare en knapp prosent. Ved utgangen av 2022 var det installert ca 350 MWp i Norge. – Sammenlignet med Sverige og Danmark og andre europeiske land ligger vi et stykke bak på installert kapasitet. Norge har likevel et bredt spekter av aktører som er klare til å utvikle avanserte og kostnadseffektive anlegg i hele landet, sier Berentsen. – Hvilken rolle kan solenergi ha i fremtidens kraftmarked i Norge? – Solenergi blir en viktig del av energimiksen også i Norge, selv om vi er kom-

Bakke og bygg All produksjon av fornybar energi krever regulering og tilrettelegging fra politisk hold. Dette gjelder i høyeste grad også for solenergi. – Vi kan ikke si at Norge er best i klassen her. Reguleringene er utdatert og ble laget for en annen tid. Men våren 2024 skal det utvikles en ny handlingsplan, og det foreligger altså et tydelig politisk mål om å produsere åtte TWh solkraft i 2030. For å nå dette målet mener Berentsen det viktigste vil være å få på plass en delingsordning for næringsbygg på tvers av gårds-/bruksnummer og dele strømmen avgiftsfritt med nabobyggene innenfor samme nettstasjon for å kunne utnytte store takareal. Det er også viktig at vi får

8

fortgang i konsesjonsprosessen for bakkemontert solkraft. – Vi er avhengig av å bygge ut både på bakke og bygg fremover, sier hun. – Hva vil være en optimal fordeling av produksjonen? – Vi tror at åtte TWh vil fordele seg jevnt mellom bygg- og bakkemonterte solkraftverk. Vi anslår at mye av veksten innenfor solbransjen fremover vil komme fra store tak på næringsbygg og offentlige bygg. Dette vil stå for det meste av installert effekt. Videre tror vi at antallet plusskunder vil fortsette å øke. Og at etterspørselen fra eneboligeiere vil ta seg opp igjen når strømprisen øker og renta er på vei ned igjen, avslutter Berentsen.

Trine Kopstad Berentsen leder Solenergiklyngen.


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Lofotkraft løfter Lofoten ut av postkortet

Det er ingen spøk å stå for kraftleveranser i det som skal bli verdens reneste øyrike. For «De grønne øyene» har for lengst blitt mer enn et slagord.

Sammen for utslippsfritt Lofoten − Strømnettet internt i Lofoten er allerede klargjort for den elektrifiseringen som er i gang sier konsernsjef i Lofotkraft AS, Arnt M. Winther. I 2019 lanserte han «De grønne øyene» som mer enn et slagord. Initiativet resulterte i en partnerskapsavtale og utvikling av en felles regional vekststrategi mellom Lofotkraft, Lofotrådet og Destination Lofoten. − Målet med samarbeidet mellom de ulike aktørene fra næringslivet, politikken og kommunene er at vi raskere kommer opp med flere og bedre løsninger, blant annet for å kunne reise utslippsfritt til Lofoten, og i Lofoten. Et av prosjektene er Zero Kyst, der formålet er å få fart på overgang til fornybare løsninger i fiskeri – og havbruksnæringen, sier Winther. Verdens vakreste øyrike? Lofoten står på «bucketlista» av veldig mange av gode grunner. Majestetiske fjell i midnattssol eller nordlys er bare noe av det som trekker folk dit. − Vi er litt over 24000 innbyggere som bor fast i regionen. I løpet av året tar vi imot cirka en million gjester. Det betyr mange ekstra mennesker som til enhver tid skal dusje, jobbe på nett, lade bilen og varme opp bopelene sine, sier prosjektleder i Lofotkraft Muligheter, Randi Lervik. Hun er levende opptatt av at Lofoten skal være mer enn turisme. − Vi er i tillegg en levende region, faktisk en av de få utkantregioner som øker i folketall. Det er optimisme i Lofoten. Investeringsvilje. Nysgjerrighet, sier Lervik.

Driv mot grønnere fremtid Det er dette drivet Lofotkraft daglig jobber for å være en del av. − Vi vil være pådrivere for økt linjekapasitet til Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen, og det er vårt samfunnsansvar å være så fremoverlent at vi forstår behovet for fremtidig økt overføringskapasitet, sier Winther. Både han og Lervik ser konturene av at nye næringsaktører tenker Lofoten i fremtiden. − Det vil vi være med på å berede grunnen for, men vi trenger politisk drahjelp for å kunne bidra til fart i energiomstillingen, sier de samstemt.

− Vi har en ambisjon om å være en pilot for det grønne skiftet. Ikke bare i Lofoten, men i Norge. Vi skal være med på å utvikle Lofoten ut av postkortet, og over i fornybaralderen. Og det klarer vi bare om vi samarbeider. Vi er stolte av å bo i en region der folk fra hele verden strømmer til for å se og oppleve vår hverdag, men vi er mer enn det. Vi er Lofotkraft, og vi ser fram til å fortsette å være en pådriver for positiv endring i regionen, avslutter Arnt M. Winther. Foto Aurora Borealis.

Men Lofotkraft kan. Konsernet som eies av de seks kommunene i Lofoten, har satt seg fore å fremme bærekraftig utvikling regionen. Selskapet har over år investert i stabil strømforsyning med høy leveringskvalitet, og et høyhastighets fibernett i hele Lofoten.

Spennende jobber venter Selv om Lofoten vokser i folketall, er det alltid plass til flere. − Vi er alltid på jakt etter gode hoder som ønsker å jobbe med teknologisk utvikling og innovasjon i en av Norges mest spennende regioner, sier Lervik. Hun nevner nye og bedre løsninger for å redusere klimagassutslipp, øke fornybar energiproduksjon og å styrke lokal verdiskaping. − Vi er også opptatt av å samarbeide med andre aktører, både offentlige og private, for å skape synergier og felles nytte, sier hun. Raskest på Røst Og alt er mulig. Lofotkraft har allerede bygget ut et av Norges raskeste fibernett på Røst, aller ytterst i havgapet, noe som gir øya en unik digital infrastruktur. − Hvem skulle trodd at det var mulig? Ikke minst når vi i tillegg har i bakhodet at NVE har rangert Lofoten som det mest utfordrende området å drifte elektrisk nett i Norge, sier Lervik.

Randi Lervik, prosjektleder Lofotkraft Muligheter og Arnt Winther, konsernsjef Lofotkraft.

Inn i fornybaralderen − Er det mulig å oppsummere Lofotkrafts ambisjon for det grønne skiftet?

9


Populær vindkraft På Stokkfjellet i Selbu har fornybarselskapet Aneo bygd og drifter en vindpark på 21 turbiner – med hele bygda i ryggen. – Det handler om krafttradisjoner, kommunale inntekter og evne til å stå sammen om politiske vedtak, sier ordfører Ole Morten Balstad (Ap).

Alle foto: Kjell Jørgen Holbye.

Stokkfjellet er en flott lokasjon som nå er tilgjengelig for allmennheten.

D

et viste seg til fulle under en åpen dag i vindparken 24. august 2023 med energiminister Terje Aasland på besøk. Rundt 800 personer hadde funnet veien opp på fjellet, og feiret parken med brus og hamburgere. Ordføreren er glad for at bygda har stilt seg bak prosjektet. Flere millioner årlig – Det er ikke hver dag det kommer én milliard investeringskroner inn til bygda, og det betyr mye for en bygd som Selbu, konstaterer han. – Det at vi klarte å samle lokale krefter om en utbygging her på Stokkfjellet, gir store ringvirkninger i bygda i form av arbeidskraft, inntekter og kompetanse, sier han. Samlet er inntektene til kommune-

10

kassa tolv millioner kroner årlig, noe som kommer godt med. – Jeg tror nok de eldre innbyggerne forstår hvor viktig kraften har vært og kommer til å bli fremover. Det er en viktig forutsetning for å få en samling omkring et prosjekt som Stokkfjellet, sier Balstad. Mens alle parter er enig om at et anlegg som dette fører til forringende naturinngrep, er Balstad opptatt av at bildet er noe mer sammensatt. – Dette var et område som var ganske lukket og vanskelig tilgjengelig tidligere, med noen få hytteeiere og grunneiere. I dag er det riktignok gjort inngrep knyttet til installasjon og transport av turbinene, men samtidig har lokalbefolkningen fått bilvei helt til topps i et område som har vært utilgjengelig. Det har også en viss betydning, mener jeg, sier ordføreren. – Nå er det først og fremst lyssignalet vi

er pålagt av luftfartsmyndighetene å ha på toppen av turbinene, som skjemmer, og det arbeider vi med å få gjort noe med. Forsyner 2070 husstander Vindparken, som ble gitt konsesjon i 2014, ligger på toppen av et fjellområde omkring 700 moh., og består i dag av 21 vindturbiner av typen Vestas V136. Rotordiameteren er, som navnet tilsier, på 136 meter, mens tårnhøyden – høyden fra bakken til punktet der rotorene er festet – er på 112 meter. Hver vindturbin har en samlet høyde på 180 meter når vingespissen står helt opp, og veier 500 tonn. – Det er store dimensjoner over turbinene, ja, sier driftsleder Geir Ove Lillebudal. Han og kollegaene er titt og ofte oppe i toppen av turbinen, en tur som tar over fem minutter i en innebygd heis med så vidt plass til to. Øverst i tårnet er innmaten

i turbinen installert, girmekanisme, generator og transformator. Sikkerhetstiltak og rutiner er omfattende – og installasjonene er lagd for å tåle det meste. – Det er omfattende utstyr på plass som skal sikre både omgivelsene og de ansatte i nødsfall, sier han. – Blant annet er det lagt opp til at folk kan hentes med helikopter, og om heisen skulle stå, finnes det manuelle evakueringssystemer inni turbinen, i form av tau. Og anlegget er selvsagt dimensjonert til å tåle været her oppe, også når det blåser som verst, sier han. Hver av de 21 turbinene er egentlig et komplett kraftverk med en produksjon på 4,2 MW. Det gir en samlet installert effekt på 88,2 MW og en årsproduksjon på 311 GwH, noe som tilsvarer det årlige kraftbehovet til nærmere 20 700 husstander, understreker Lillebudal.


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Bygda og olje- og energiministeren stilte opp underåpningen av vindparken. Foto: Stig Tore Laugen / Aneo.

Fra venstre: Ordfører i Selbu Ole Morten Balstad (Ap), driftsleder Geir Ove Lillebudal og kommunikasjonsdirektør Stig Tore Laugen.

Utdanningsløp – Det er betydelig med kraft, og det kan også gi Selbu en fordel i fremtiden, med kortreist kraft, sier ordfører Balstad. Han fortelle at kommunen også arbeider med å utvikle et undervisningstilbud på videregående skole-nivå for elever som ønsker å gå videre i kraftbransjen. Vi tror at kompetanse på dette feltet vil bli veldig viktig i årene som kommer, og vi ønsker å være attraktive for kraftbransjen, sier han. – Bare her på Stokkfjellet er det per i dag seks arbeidsplasser, det er en del av de positive ringvirkningene, sier Balstad. Aneo er en stor eier av kraftproduksjon, både gjennom del- eller heleide vindparker i Norge og Sverige og gjennom et betydelig eierskap i deler av Trønderenergis vannkraftproduksjon. Totalt tilsvarer Aneos eierandeler ca. 1250 GwH vindkraft og 520

GwH vannkraft normalårsproduksjon, forteller Stig Tore Laugen, kommunikasjonsdirektør i Aneo. – Hele kraftproduksjonen styres fra Aneos kraftproduksjonssentral på Berkåk. Der styres kraftproduksjonen basert på en stor mengde data, inkludert etterspørsel, kapasitet i nettet, værdata, forbruksprognoser, prisprognoser og mye annet, blant annet AI. Målet er å produsere strøm til en så god pris som mulig – og dermed maksimal samfunnsnytte, sier Laugen. Vår toppmoderne produksjonssentral på Berkåk er hjertet i hele vår kraftproduksjon. Herifra styrer og regulerer vi all produksjon i 29 kraftverk, både våre egne og andres. At vi styrer så store volumer fra samme sted gjør at vi får til et godt og samfunnsnyttig samspill i kraftproduksjonen. Vind- og vannkraft fungerer veldig godt sammen,

Bua er åpen for fjellfolket.

energikildene utfyller hverandre, sier Laugen. Vil bygge mer I utgangspunktet var det planlagt 42 vindturbiner i anlegget på Stokkfjellet, men utviklingen går fort, og konsesjonen ble dekket av dagens 21. Nå er det planlagt ytterligere utbygging, inkludert testanlegg for solenergi og ni nye vindturbiner. – Vi planlegger å utvide Stokkfjellet vindpark med ni turbiner, og ikke minst

skal vi etablere et testanlegg for solkraft på to–fem MW, sier Laugen. – Det vil gi oss erfaring med ytterligere en kraftkilde som vil få betydning for det grønne skiftet. Håpet er å sette i gang drift i 2026, avslutter Laugen. Selbu kommune er veldig positive til planene om utvidelse. – Et enstemmig formannskap har gått inn for planene, og vi ønsker utvidelsen velkommen, sier ordfører Ole Morten Balstad.

“Det er ikke hver dag det kommer én milliard investeringskroner inn til bygda, og det betyr mye for en bygd som Selbu.” 11


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Dette vil Energikommisjonen Effektiv energibruk i kombinasjon med en kraftig økning i energiproduksjonen – som må skje raskt. I sin sluttrapport foreslår kommisjonen en rekke tiltak for en mer fleksibel og effektiv energibruk, blant annet:

Adm. dir. Bård Folke Fredriksen i NBBL var medlem av Energikommisjonen. Foto: Nadia Frantsen.

Den viktige energieffektiviseringen Energikommisjonen ble nedsatt av regjeringen i februar 2022.Mandatet var å foreslå ulike tiltak for å sikre at Norge også i fremtiden har et netto kraftoverskudd i et normalår. Kommisjonsmedlem Bård Folke Fredriksen mener energieffektivisering er blant de viktigste tiltakene på kort sikt.

D

e ambisiøse klimamålene frem mot 2030, med fokus på ny grønn industri og elektrifisering av samfunnet, medfører massive behov for mer fornybar kraft, sier han. – En ny tid krever en omfattende omlegging av energisystemet, og vi har dårlig tid. Vi må rett og slett opp i et tempo vi ikke tidligere har sett, understreker Fredriksen. – For at det skal være fornuftige strømpriser i Norge, er vi helt avhengige av at Norge har en positiv kraftbalanse også i fremtiden, sier Fredriksen. – Det må enten skje ved at vi reduserer bruken av den kraften vi allerede produserer, eller produserer mer elektrisk kraft, understreker han.

Redusert forbruk

Fredriksen sier at NBBL lenge har etterlyst virkemidler for å få til dette. Han er klar på at den lavest hengende frukten er førstnevnte – altså redusere forbruke av kraft. Energieffektivisering er den mest effektive og virkningsfulle veien å gå på kort sikt, mener han. – Her er kommisjonen helt klar. Energi-

12

effektivisering er både det mest effektive og enkleste tiltaket. Det er helt nødvendig at vi også bygger ut mer kraftproduksjon, det er ikke noe enten-eller. Kommisjonen har sagt at det er mulig å energieffektivisere 15–20 TwH oppunder halvparten av kraftbehovet frem mot 2030. Dette er tiltak som ikke krever større utbygginger, og det har den fordelen at det blir mer attraktivt å gjennomføre når strømprisene er høye, sier Fredriksen. – Vil man ha med boligeiere, må det lønne seg å ta grønne valg som for eksempel å installere solceller eller varmepumper. I dag lekker norske bygg energi som en sil, og det er en relativt enkel vei å gå å redusere dette tapet. Slik vil en kunne frigjøre energi til elektrifisering og unngå at vi havner i en situasjon der vi rammes av energimangel på kort sikt. Nasjonale ordninger for støtte til etterisolering av fasade og tak, bytte av vinduer og dører, bruk av varmepumper, smart strømstyring, bergvarme og å legge solceller, ville gitt rask effekt. Samtidig har Enova bygget ned sine støtteordninger. Kommisjonen tar til orde for at ENOVa får et mandat til energieffektivisering ved å gjeninnføre støtteordninger og forsterke dem, poengterer Fredriksen.

Det er tegn til at regjeringen har lyttet til kommisjonens råd. I september lanserte Enova nye støtteprogram for energieffektivisering i eksisterende yrkesbygg og boligselskap. I begynnelsen av oktober la regjeringen fram en handlingsplan for energieffektivisering, med mål om 10 TWh spart strømforbruk i bygg. Og til sist har de varslet en plan for 8 TWh solkraft til revidert nasjonalbudsjett i mai 2024.

Økt produksjon

På lengre sikt er det likevel helt avgjørende at kraftproduksjonen økes. – Vi er i en situasjon som krever ekstraordinært skifte i klimapolitikken og et mye høyere tempo. Vi har behov for store fornybare kraftmengder raskt om vi skal innfri klimamålene, sier Fredriksen. – Da må vi ta i bruk alle muligheter – også der det er konfliktfylt, som i landbasert vindkraft, havvind og sol. Om vi ikke klarer å dekke energibehovet de nærmeste årene, kan 2030 bli et veldig krevende år. Myndighetene kan bidra med støtteordninger og bedrede rammevilkår, inkludert mye raskere reguleringsprosesser. Politikken som har gjort Norge til et ledende elbilland viser at det er mulig, avslutter Fredriksen.

• Utarbeidelsen av en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering for alle sektorer, med virkemidler og mål som er etterprøvbare. • Utløse det store potensialet for å utnytte mer overskuddsvarme fra industrien. • Et nasjonalt løft for å redusere kraftbruken i bygg. • Utnyttelse av mulighetene for økt bruk av fjernvarme og varmepumper. Kommisjonen foreslår videre tiltak for å utløse potensialet for kraftutbygging, herunder at: • Vannkraft bør opprustes og utvides, det bør investeres i pumpekraftverk, og det bør vurderes om behovet for forsterket flomvern kan kombineres med økt produksjon. Flertallet mener at staten og produsenter bør inngå frivillige avtaler om utbygging av 7 TWh ny vannkraft. • Utbygging av vindkraft på land kan i større grad utløses ved at kommunene får en større andel av verdiene som skapes. • Utbygging av vindkraft til havs må raskt komme i gang, tidlig naturkartlegging må iverksettes, og det bør legges en langsiktig og helhetlig plan både for havvind og havnett. I starten bør staten inngå langsiktige kontrakter med utbyggerne. Flertallet mener at utbyggingen av bunnfast havvind i første fase bør utvides fra 1,5 GW til 3 GW. • Utbygging av solkraft bremses i dag av en rekke barrierer, og det haster med å utvikle en mer helthetlig regulering som legger til rette for både solkraft på bygg og bakkemontert solkraft. Søknadsprosesser bør forenkles.


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Gjør vannkraften mer fleksibel Adm. dir. Bjørn Honningsvåg utenfor Lysebotn II.

Foto: Kristofer Ryde.

I sluttrapporten til Energikommisjonen nevnes effektoppgraderinger av eksisterende vannkraftverk som et av virkemidlene frem mot det grønne skiftet. Men hva innebærer det egentlig? Administrerende direktør i Lyse Kraft, Bjørn Honningsvåg, svarer.

D

et grønne skiftet vil kreve store mengder ny energi. Energikommisjonen anslår dette til 40 TWh innen 2030. Dette målet er neppe realistisk på så kort tid, men det som er sikkert er at for å møte morgendagens energibehov er vi avhengig av både vindkraft og solkraft, i tillegg til vannkraften. Problemet med vind- og solkraft er at det er perioder de ikke kan levere, eller ikke leverer nok. Eksempelvis når det ikke blåser, ikke er sol eller det er veldig kaldt. Her kommer vannkraften inn. – Det som er viktig å være klar over, er at effektoppgradering av vannkraft ikke handler om å levere mer energi, sier Honningsvåg. – I stedet handler det om å skape større fleksibilitet i kraftproduksjonen, slik at vi kan produsere mye på kort tid når det behøves og har størst samfunnsnytte, forklarer han. Dette er typisk i de tilfellene vindog solkraft ikke kan levere. De fleste av dagens kraftverk har for liten motor, eller effekt om vi vil. For å kunne nyttiggjøre seg alt vannet fra nedbørfeltet må det produsere i typisk 50 til 80 % av de 8760 timene i et år. Dersom vi bygger en dobbelt så stor motor, eller dobler effekten, så vil vi øke fleksibiliteten og dermed ha mye mer å spe på med i perioder med for lite vind- og solkraft. Dersom en tar utgangspunkt i allerede utbygde kraft-

verk, viser det seg at det ofte er mulig å øke effekten gjennom utvidelser eller nye kraftverk i parallell, uten eller med liten negativ miljømessig konsekvens. – Uten denne type oppgraderinger vil det ikke være mulig å fase inn de store mengdene havvind som er planlagt, sier Honningsvåg.

Fleksibel produksjon

Behovet for mer effekt vil øke i fremtidens kraftsystem, siden innslaget av sol- og vindkraft – både innlandsvind og havvind – blir større. Dette er eksempler på uregulerbare kraftkilder. Det betyr altså at kraften fra disse kildene ikke kan lagres, men er avhengig av vær og vind på en mye mer direkte måte enn vannkraften. Vannmengden i magasinene er riktignok væravhengig, men kraftproduksjonen kan reguleres ved å slippe ut vann ved behov. Jo større effekt man kan oppnå i det enkelte kraftverk, desto mer fleksibel blir produksjonen, og energiproduksjonen kan rettes inn mot perioder der kraftproduksjonen i de ikkeregulerbare energikildene er lav – for eksempel i vindstille perioder om vinteren, der samfunnets energibehov er høyt. – Med mer sol og vind vil vi se et kraftmarked med flere timer der prisen er null og flere timer der prisen er svært høy. Dette gjør pumpekraftverk svært interessant. Pris er et uttrykk for samfunnsytte, og i perioder med lav pris, og dermed lav nytte for samfunnet, kan vann pumpes fra lave-

religgende magasiner til høyereliggende og produseres når samfunnet trenger kraft, altså når samfunnsnytten er høy, forklarer Honningsvåg. – Selv om litt over 20 prosent av energien tapes i en slik pumpesyklus, vil pumping være en god måte å konvertere overskuddsenergi til energi med høy samfunnsnytte. Effektoppgraderinger og pumpekraftverk vil bidra til å utjevne kraftprisene og spesielt unngå de øverste toppene, sier han. For kraftprodusentene er det avgjørende at rammevilkårene på den ene siden gjør det lønnsomt å oppgradere anleggene for å øke effekten – og viktigst av alt er stabile rammevilkår over tid, understreker Honningsvåg. Han er også opptatt av at vertskommunene sitter igjen med en viss andel av verdiskapningen fra effektoppgraderin-

ger. Dagens skatte- og konsesjonsbaserte ordninger ivaretar ikke dette godt nok. – Nå er vi glade for at det ekstraordinære høyprisbidraget allerede er borte i årets statsbudsjett, det gir oss større mulighet til å investere i effektoppgradering, sier Honningsvåg. Vi har den senere tid sett store prisvariasjoner i Norge. For næringslivet i de prisområdene i Sør-Norge som har hatt høye priser, er dette krevende. Det blir derfor viktig at Statnett legger til rette for en effektiv utnyttelse av kraftsystemet, og investerer i økt nettkapasitet der det må til for å få bort flaskehalser. I perioder med mangel på effekt vil også forbrukssiden spille en viktig rolle ved at forbruk kobles bort ved behov, avslutter Honningsvåg.

Inne i kraftverket Lysebotn II. Foto: Kristofer Ryde.

13


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Hva skulle vi gjort uten havet? I årene som kommer vil etterspørselen etter kraft øke som følge av elektrifisering for å kutte utslipp samt etablering av grønn, kraftintensiv industri. For å møte disse behovene, kommer vi ikke utenom store investeringer i ny produksjonskapasitet. Havvind vil være et vesentlig og nødvendig bidrag til en fremtidig global og fornybar energimiks.

R

egjeringen lyste våren 2023 ut konkurranse om to prosjektområder for havvind. Arealet Sørlige Nordsjø II ligger helt sør i Nordsjøen, nær grensen til Danmark, mens Utsira Nord ligger utenfor kysten av Rogaland. En rekke selskaper har posisjonert seg og gått sammen i konsortier for å stille sterkere i konkurransen. Flere er i ferd med å inngå intensjonsavtaler med leverandører, blant annet for å vise at de oppfyller myndighetenes krav, for eksempel om bærekraft, og for å vise at de prioriterer å bygge opp industrielle verdikjeder. Konsortiene må levere søknader hvor de blant annet blir målt på gjennomføringsevne, bærekraft, og positive ringvirkninger. For Utsira Nord, som er den første stor-skala utlysningen av flytende havvind, blir de også målt på innovasjon og kostnadsnivå. Søknadsfristen har blitt utsatt i flere omganger. Fristen for Sørlige Nordsjø II er 15. november, for Utsira Nord vil det bli satt ny frist i første kvartal 2024.

Utfordrende lønnsomhet

Men det er flere hinder i veien, skal vi tro bransjedirektør for havvind i Fornybar Norge, Jon Evang. – Vi opplever for tiden unormalt høye kostnader både for havvind og andre energiformer. Men når denne situasjonen normaliseres, er det grunn til å tro at veien videre vil handle om skalering og læring. Dette vil gi oss tilsvarende kostnadsreduksjoner som vi har sett innen solkraft og landvind. – Vi er nødt til å tenke langsiktig for å lykkes med havvind. Det tar tid å bygge en ny, stor industri. Og dersom vi skal bygge en lønnsom havvindindustri, må vi også ta

14

regulatoriske og politiske diskusjoner, sier han. Han peker på at dersom norsk havvindsatsing skal lykkes, må diskusjoner rundt fordeling av både inntekter fra kraftoverføring og selve havnettløsningen landes politisk. Det finnes flere måter å gjøre dette på, både når det gjelder fordeling av inntektsstrømmer og utforming av nettløsninger. – Er det slik at hvis vi ikke får politiske avklaringer om inntektsfordeling og nettløsning, så vil aktørene vegre seg for å investere i havvindanlegg? – Ja, det kan skje. Investeringsviljen kommer an på helheten. Vi må diskutere inntektsfordeling og andre rammevilkår, med sikte på å legge til rette for investeringsvilje og lønnsom havvind. Nøkkelen ligger i å finne balansen mellom riktig bruk av støtteordninger, og nettløsninger som fungerer både politisk og kommersielt. Det første krever politisk vilje, det siste krever politisk kompromissvilje, sier Evang. Nye farvann For feltet Utsira Nord er det aktuelt med en flytende havvindpark. For Sørlige Nordsjø II er det imidlertid mest hensiktsmessig å bygge en bunnfast installasjon. – Hva er de største forskjellene mellom bunnfast og flytende havvindproduksjon? – De bunnfaste vindturbinene står på søyler av stål eller betong på samme måte som faste oljeinstallasjoner. De flytende er kun forankret i bunnen og kan derfor stå på større dybder, sier Jon Evang. – Gir flytende produksjon lavere kostnader enn bunnfaste installasjoner? – Nei, motsatt. Bunnfaste installasjoner er utviklet gjennom de siste 30 årene og er billigere å bygge og gir bedre lønnsomhet. For flytende installasjoner er vi kommet kortere.

– Hvorfor vil man da bygge flytende istedenfor bunnfaste? – Fordi bunnfaste anlegg bare er hensiktsmessig å bygge på inntil 60–70 meters dybde. Og det blir etter hvert mangel på egnet farvann for bunnfaste installasjoner. Hvis havvind skal bli en vesentlig del av den fremtidige energimiksen, må vi utvikle teknologi for å bygge flytende havvindanlegg. – Hvorfor er det vanskeligere enn å bygge petroleumsanlegg til havs? (jf. Trollplattformen står på 330 meters dyp). – Jeg vil si at det først og fremst er annerledes på noen vesentlige punkter. For det første er flytende havvind ny teknologi. For det andre er det snakk om en bransje med lavere marginer enn oljen. For det tredje er en oljeplattform laget på skreddersøm, mens flytende havvind er serieproduksjon. En utfordring fremover er derfor å kutte kostnader gjennom teknologisk innovasjon og effektivisering av produksjons- og logistikkfasen.. I tillegg er den politiske diskusjonen om hvor energien skal brukes vanskeligere fordi valg av nettløsning vil kunne påvirke strømprisene i Norge. Men her mener vi det finnes løsninger som reduserer påvirkningen på norske strømpriser. – Sammenlignet med olje og gass lar ikke strøm seg lagre på samme måte. Er det problematisk? – Det er nok den største forskjellen nå, ja. Strøm er ferskvare, den må brukes med en gang. Fornybar energiproduksjon er dessuten variabel så man må ha en totalbalanse i nettet som kan ta imot kraft fra alle de ulike produksjonskildene. I fremtiden må vi utvikle lagringsløsninger, for eksempel ved å bruke overskuddsstrøm til å produsere hydrogen som kan lagres og gjenbrukes senere.

Jon Evang er bransjedirektør havvind i Fornybar Norge. Foto: Fornybar Norge.

Fakta En viktig årsak til at Norge er et av verdens rikeste land er måten vi har utnyttet energiressursene våre på. Først la vannkraften grunnlag for industrivekst og utvikling over hele landet. Allerede i 1920 hadde to tredjedeler av den norske befolkningen innlagt strøm. Senere kom oljen og det ble utviklet en verdensledende leverandørindustri langs kysten. Det markedsbaserte systemet for kraftproduksjon som ble innført gjennom energiloven har sikret effektiv ressursutnyttelse og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I dag er halvparten av energibruken i Norge fossil. Den skal fases ut, og innen 2030 må fornybar-andelen være på 80 prosent for at Norge skal klare sine klimaforpliktelser.


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Nordland fagskole i grønn omstilling Nordland Fagskole tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning innen tekniske fag, helse sosial og oppvekst, reiseliv og maritime fag. – Her hos oss blir undervisningen i alle fag preget av at vi er i gang med det grønne skiftet, sier rektor Roald Ovid Isaksen. – Samfunnet er i sterk endring, og det må avspeile seg i vår undervisning. Derfor har vi vedtatt en strategisk plan som slår fast at det grønne skiftet skal være en viktig del av all undervisning, i alle fag. Studentene ved fagskolen er i stor grad allerede fagutdannet, og ofte får de nye, spennende lederjobber etter å ha gått ut fra fagskolen. Skal vi som samfunn ha mulighet til å skape nødvendig omstilling, kan vi ikke utdanne studentene i gårsdagens teknologi, sier Isaksen. Kompetanse for fremtiden Utviklingsleder John Andreas Ness er enig. – Vi utdanner de som i fremtiden skal jobbe med produksjon, energi og overføring av energi, og det er avgjørende at studentene får innsikt i viktigheten av faget i forhold til det grønne skiftet, understreker han. – Målene for omlegging av energibruk og -produksjon er klare, men vi er kommet kort. Derfor er det så viktig at vi gir studentene kompetanse for å ivareta fremtidens behov, sier han. – Dette er omstillinger som vil berøre alle fag. Maritim sektor står overfor store endringer når det gjelder drivstoff, det samme gjelder bilparken som nå er i full utskiftning. Innenfor helse vil vi i fremtiden arbeide for at pasienter skal kunne bo lengst mulig hjemme. Innenfor mediefag vil for eksempel film produseres på en mer bærekraftig måte. Norge skal satse på produksjon av batterier og hydrogen. Dette er eksempler på ting vi må ta høyde for, sier han.

Søker om egenakkreditering Blant satsingene på fagskolen er en helt ny batterilinje som skal gi studentene nødvendig kompetanse til å jobbe med batteriproduksjon, som er i full gang i Nordland. Skolen har samarbeidet med andre fagskoler for å få frem undervisningen. I fremtiden håper Isaksen at skolen kan få fagområdeakkreditering og dermed godkjenne nye undervisningsløp selv. – Vi er i ferd med å søke om såkalt fagområdeakkreditering innenfor tekniske fag og helse. Med fagområdeakkreditering vil vi kunne utvikle undervisningen mye raskere enn i dag, da godkjenning fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) kan ta lang tid. Utviklingen går fort, og fagområdeakkreditering vil gi oss muligheten til å omstille oss mer i takt med samfunnsendringene, fastslår han. Fagskoleutdanningen er rettet inn mot yrkesaktive studenter, og en kombinasjon av nettsamlinger og fjernundervisning gjør at det er fullt mulig å ta en fagskoleutdanning ved siden av jobben. Fagområdeakkreditering vil også gi mulighet for veksten som er en del av planen. – Per i dag er vi ikke noen stor fagskole, sier faglig leder ved elkraftutdanningen, Hans Gunnar Hansen. – Vi har mellom tre og fire hundre studenter, men antall tilbud er begrenset. Vi er opptatt av å kunne skape nye utdanninger innenfor flere fag, der det å ta vare på miljøet er kjempeviktig. Vi har søkt om godkjenning av flere studietilbud: bærekraftige campingplasser, solenergiutdanning, byggfag, bat-

teriproduksjon og ubemannet luftfart. Vi har ambisjoner om vekst, og i tiden som kommer skal vi både vokse innenfor eksisterende tilbud og etablere flere nye tilbud som svarer på arbeidslivets behov. Det å kunne utvikle tilbud på egen kjøl vil gjøre oss i stand til det, sier han. – Dette gjelder ikke minst innenfor tekniske fag og industrifag på Helgeland og andre steder i fylket, legger rektor Isaksen til, – der vi skal svare på behovene som kommer som en følge av det grønne skiftet. Dette skal vi gjøre i samarbeid med næringen, sammen med andre utdanningsinstitusjoner og på en fleksibel måte som i størst mulig grad dekker behovene der de er, sier Isaksen. Ønsker bedre finansiering Fagskolen ligger under fylkeskommunen, og som mange andre områder er feltet underfinansiert, mener Isaksen. – Det koster å utdanne fagarbeidere, og særlig i tider med en så rivende utvikling innenfor så å si alle fag. Det gjør at vi har stort behov for nytt utstyr, laboratorier og ikke minst kompetanseutvikling av våre lærere og ansatte. Vi er neppe vanskeligere stilt enn andre, men samtidig er vi pålagt en viktig oppgave. Dessuten er det forskjell på fagskoler, og grunnfinansieringen legger opp til mye større klasser enn det er realistisk å få til hos oss. En bedring av finansieringen er helt nødvendig for at vi skal svare på samfunnsoppdraget, sier Roald Ovid Isaksen.

www.nordlandfagskole.no

Nordland fagskole - Ta fagutdanningen arbeidslivet etterspør! HELSE, SOSIAL OG OPPVEKST • Eldre og livsmestring • Helheltlig miljøarbeid • Palliasjon • Psykisk helsearbeid og rusarbeid MARITIME FAG • Dekksoffiser • Maskinoffiser

OPPLEVELSESBASERT REISELIV • Reiseliv og opplevelser • Bærekraftige matopplevelser TEKNISKE FAG • Elkraft • Teknisk medieproduksjon • Batterifag

15


Vi gir Dalane energi – gjennom grønn omstilling Dalane Energi kjenner på samfunnsansvaret de har overfor sin region. Energiselskapet har planene klare for hvordan de skal akselerere den grønne omstillingen i Dalane-regionen og samtidig sørge for verdiskapning for lokalsamfunnet.

Historien til Dalane Energi strekker seg helt tilbake til 1905. Da ble det produsert grønn energi for første gang i Øgreyfoss – en liten kjøretur ut av Egersund. Det var her den første vannkraften ble produsert til allmenn benyttelse i Rogaland. 118 år senere er Dalane Energi et topp moderne energiselskap som spiller en nøkkelrolle for at Dalane, en region helt sør i Rogaland, skal utvikle seg og holde seg relevant i konkurranse mot andre store byregioner i Sør-Norge. For Dalane Energi er ikke bare en lokal produsent av elektrisitet. Selskapet forvalter et stort samfunnsansvar. Oppdraget løser de gjennom strategiske beslutninger, innovasjon, nyskapning og forutsigbarhet for innbyggerne i regionen. – Vi er en premissgiver for den grunnleggende infrastrukturen i Dalane. Både for lokal produksjon av kraft og distribusjonen av kraft. Det sier Idar Sønstabø. Han er administrerende direktør i selskapet som eies av de fire kommunene Eigersund, Sokndal, Bjerkreim og Lund.

16

Må være i forkant

Det hviler et tungt ansvar på selskapet. Posisjonen og ansvaret har de fått gjennom å skape troverdighet og gode resultater. Norge står midt i en storstilt omstilling. Norge og Europa trenger mer fornybar energi. Dalane gjør det samme. Skal det skapes nye attraktive arbeidsplasser og industri, må det rigges med ny infrastruktur som kan forsyne ny industri med fornybar energi. I dag produseres det ikke nok grønn energi for å møte fremtidens behov. Derfor har de fremtidshorisonten foran seg når de rigger regionen sin for videre vekst og grønn omstilling. Frem mot 2030 skal de doble egenproduksjonen av fornybar energi – fra 200 GWh til 400 GWh. Målet skal nås ved å realisere eksisterende fallrettigheter på vannkraft. – Skal vi lykkes med å ta regionen vår i riktig retning, må vi være i forkant. Det innebærer at vi må sørge for at områdene med økt etterspørsel etter elektrisitet får den nødvendige forsyningen. Dette krever grundig planlegging. Samtidig må vi aktivt

Dette er Rogalands første hydrogenproduksjonsanlegg med en kapasitet på 130 tonn i året. En vanlig personbil kan fylle tanken med 7 kg hydrogen, som gir en rekkevidde på 700 kilometer.

fremme bruk av alternative energikilder, som for eksempel grønt hydrogen, sier Idar Sønstabø.

er lokalkunnskap en grunnforutsetning. Og det gir troverdighet for samfunnsoppdraget.

Dalane Energi er en liten aktør i energibransjen, men det begrenser ikke selskapets evne til å tenke stort når det kommer til deres ambisiøse mål. Hårete mål kan de sette seg fordi de flere ganger har bevist hva et tungt, men lite fagmiljø kan utrette. Nylig ble de nominert til Distriktsenergis innovasjonspris for sitt selvutviklede driftssystem kalt KraftSCADA. Dette systemet muliggjør autonom drift for småkraftverk. Dalane Energi har en uredd evne til å utforske ukjent farvann på jakt etter nye løsninger.

– Vi har gode relasjoner til grunneiere og kommunene. På den måten identifiserer vi gunstige områder som er egnet for kraftproduksjon. Etablering av kraftproduksjon etterlater et miljøfotavtrykk. Vi tar hensyn til miljøet og da er det avgjørende at vi finner de beste plasseringene. Jeg er overbevist om at vi som en lokal aktør er i bedre stand til å ta gode beslutninger om hvor de neste investeringene skal gjøres, sammenlignet med investorer som kommer utenfra, utdyper Sønstabø.

– Vi utgjør et team av høyt kompetente og erfarne fagfolk med lang erfaring innen kraftproduksjon. Vår bransjeinnsikt er dyp og verdifull. Den er bygget opp gjennom mange års erfaring og dedikasjon. Få aktører kjenner bransjen bedre enn vi gjør. Skal Norge lykkes med å videreutvikle regionene sine og parallelt klare den grønne omstillingen,

– Vi har et mindre aggressivt tankesett knyttet til optimalisering av egen vinning. Vi setter lokalsamfunnet først. Avtalene vi inngår med grunneiere er nok mye mer balanserte. De gjenspeiler at våre eiere er kommunene i Dalane-regionen. Verdiskapningen som skjer, blir lagt igjen lokalt.


Fakta om Dalane Energi • Heleid av fire kommuner i Dalane-regionen sør i Rogaland. • Egen nettvirksomhet med 15 500 kunder i fire kommuner. Produserer cirka 300 GWh fornybar kraft med vann og vindkraft. Selger strøm til privat- og bedriftsmarkedet. • Utviklet eget driftssystem, KraftSCADA, for overvåking og fjernstyring av små kraftverk. Systemet drifter 11 egne kraftverk og over 100 kraftverk for andre kraftselskaper. • Eierskap i grønn hydrogenproduksjon • Eget selskap som tilbyr landstrøm til anløpende fartøy i Egersund havn • Eierskap i Altifiber som leverer fibertjenester til 30 0000 kunder

Ørsdalen kraftverk i Bjerkreim er et topp moderne småkraftverk som er selvstyrt gjennom Dalane Energis selvutviklede driftssystem – KraftSCADA.

dalane-energi-konsern.no

I Egersund sørger Dalane Energi for at både innbyggere og næringsliv har tilgang til miljøvennlig energi, enten det er til lands eller til vanns. Den sentrale ladestasjonen her er populær og blir flittig benyttet av mange.

Dalane Energi har gjennom flere år vært en del av SMART – Ungt entreprenørskap. Her utfordrer de en skoleklasse på 7. trinn i Eigersund til å tenke kreativt rundt bærekraftspørsmål.

Kortreist fornybar kraft

I Bjerkreim kommune planlegges Moifjellet vindkraftpark som tar mål av seg å installere 40 nye vindturbiner. De vil generere en årlig produksjon av fornybar kraft på 850 GWh. I samme kommune har det allerede blitt utviklet vindkraft med en kapasitet på 420 MW i nærområdene. Dette gjør Bjerkreim til en av Norges største produsenter av vindkraft. Ikke langt unna den planlagte vindparken har Dalane Energi gått sammen med Bjerkreim kommune og private aktører om å realisere en næringspark på hele 2 600 mål for kraftintensiv industri. Den skal forsynes med kortreist fornybar kraft fra nettopp Moifjellet. Ansvaret for tilrettelegging av infrastruktur har Dalane Energi gjennom sitt datterselskap. – Næringsparken vil bygges tett på eksisterende infrastruktur. Vår kunnskap sikrer på den måten at fotavtrykket begrenses til et minimum, sier Sønstabø. Det er ikke den eneste fordelen Dalane Energi har tenkt på.

Kortreist strøm er bærekraft i praksis. – Overføringstapet av energi reduseres markant. Energien som produseres på Moifjellet utnyttes fullt ut til industrielle formål, i motsetning til et betydelig tap som oppstår ved energidistribusjon over lange avstander. Vi oppnår langt høyere effektivitet ved å integrere industriutvikling og kraftproduksjon, sier han. Sekundervirkningen blir at det vil skapes mange nye lokale kompetansearbeidsplasser innenfor flere næringer. – Det er et fint bilde på hvordan vi bidrar til at Dalane skal være en attraktiv og levende region som legges merke til.

Utforsker nye former for grønn energiproduksjon

Dalane Energi liker å utforske, og skal samfunnet en gang i fremtiden bli utslippsfritt, må noen våge å satse på andre grønne alternativer. Innledningsvis ble grønt hydrogen nevnt. Det er ingen tilfeldighet. Det er en energibærer Idar Sønstabø tror vil

utgjøre en del av energimiksen samfunnet vil trenge fremover. Hydrogen blir av mange sett på som en kraftfull erstatning av miljøfiendtlige energikilder. Dalane Energi blir først ut i Rogaland med å lansere produksjon av grønt hydrogen i en av Norges største fiskerihavner – Egersund. – Vi skal fremstille grønt hydrogen via elektrisitet som er fornybar – det vil si fra vann, vind eller sol. Hydrogen er en like effektiv energibærer som annen type gass og virkningsgraden er ganske lik. Mulighetene er store, forklarer han. Tidligere i år befestet selskapet sin posisjon i hydrogensatsingen med å kjøpe en eierandel i hydrogenselskapet HYDS. I mai åpnet HYDS sitt første produksjonsanlegg på Stord. Nå står Egersund for tur. – Dalane Energi er et fremoverlent selskap med lang erfaring og verdifull kompetanse som vi i HYDS tror blir helt avgjørende for at vi skal utvikle satsingen videre, sier Thor Henrik W. Hagen, daglig leder i HYDS.

– Vi drar allerede fordel av samarbeidet ved blant annet å kunne ta i bruk en videreutviklet versjon av det samme driftssystemet som Dalane Energi styrer sine kraftanlegg med. Dette systemet gjør at vi får selvstyrte produksjonsanlegg, sier Hagen. Hydrogenanlegget i Egersund vil bli enkelt å skalere opp ut fra etterspørsel i markedet. Transportnæringen og maritim sektor er to potensielt store kunder i fremtiden. Grønt hydrogen kan anvendes som drivstoff både til lands og til vanns. Hydrogenet brukes i brenselceller for å produsere elektrisitet. Fordelen er lang rekkevidde som er spesielt gunstig for langdistansetransport og skipsfart. – Egersund har en travel havn med høy aktivitet innenfor den maritime sektoren. Vi tror hydrogensatsingen vil åpne opp nye muligheter og gjøre havna enda mer attraktiv, sier lederen i HYDS.

17


Vil utnytte vinden bedre På Lysaker utenfor Oslo foregår det banebrytende arbeid for å effektivisere produksjonen av havbasert vindkraft. Wind Catching Systems ble grunnlagt i 2017. Målet er et bedre og mer effektivt design på vindturbiner til havs.

Wind Catching Systems arbeider med flytende multiturbinteknologi. Ill. Wind Catching Systems.

M

ed en vegg av turbiner som flyter i vannet vil Wind Catching Systems revolusjonere vindkraftproduksjonen til havs. De flytende enhetene vil enkelt kunne flyttes, og skal kunne redusere arealbruken med hele 80 prosent, ifølge selskapets gründer og CEO, Ole Heggheim. Levetiden er planlagt til hele 50 år for selve strukturen, der turbiner enkelt skal kunne skiftes ut ved behov. – Kostnadsnivået i flytende havvind er så høyt at det er avgjørende å ha den laveste kostnaden per produsert kilowatttime. Vår løsning tar sikte på å redusere arealbruken, forlenge anleggenes levetid og derved produsere mer kraft per arealenhet enn konvensjonelle løsninger, sier Heggheim. – Selv om havet er stort, er det mange interessenter. Ser man på Fiskeridepartementets kart, ser man at fiskeriinteresser, olje og gass og marinen allerede har båndlagt store arealer. Den plassen som blir satt av til kraftproduksjon til havs, bør dermed utnyttes best mulig, sier han.

Økt produksjon, økt bærekraft

Selskapets løsning er å gå bort fra tradisjonelle vindturbiner med én rotor og erstatte

18

den med en flytende multiturbinbasert løsning – altså et stort antall vindturbiner montert i én og samme struktur. Fordelene er mange, sier Heggheim. – For det første er systemet skalerbart, ved at antall turbiner i hver enhet avgjør kraftproduksjonen. Det er altså ikke nødvendig å ta i bruk nye arealer når kapasiteten skal økes, i stedet øker man antall turbiner i hver enhet. Systemet vil være basert på stor grad av standardisering, og turbinene er designet med masseproduksjon for øye – slik at de kan produseres lokalt tett på anleggene. Dermed reduseres også behovet for transport, sier han. Drift og vedlikehold skal gjøres enklest mulig, ved at et heissystem gjør hver enkelt turbin tilgjengelig for inspeksjon og vedlikehold. – Målet er at enheten aldri trenger å gå til havn etter at den er plassert på produksjonsstedet. Både kostnader og CO2-utslipp vil dermed bli redusert, sier Heggheim.

Prisvinnende konsept, tunge investorer

Konseptet har allerede vunnet gehør, og Wind Catching Systems vant i 2022 bærekraftkategorien i Innovation by Design Awards, og selskapet har mottatt Enovastøtte i flere omganger for å videreutvikle produktet. Sommeren 2022 inngikk WCS

et strategisk partnerskap med General Motors, samtidig som det globale venture capital-selskapet GM Ventures investerte i selskapet. Fra før av har Ferd og North Energy gått inn med investeringer i selskapet. Sommeren 2023 mottok selskapet lisens for tre års prøvedrift av en turbin på Mehuken utenfor Måløy. Arbeidet med demonstratoren er i gang, og størrelsen på enhetene vil i første omgang ligge på 40–50 MW før oppskalering til 126 MW. – Vi tar det gradvis for å vinne erfaringer som vil bli viktige når produksjonen skal rulles ut i full skala. Nå er vi i gang med å sy sammen konsortiet som kan stå for finansieringen av demonstratoren, og vi har stor tro på at dette vil komme på plass ganske snart, avslutter Heggheim.

CEO Ole Heggheim i Wind Catching Systems. Foto: Windcatcher Systems.

“Målet er at enheten aldri trenger å gå til havn etter at den er plassert på produksjonsstedet.”


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

SOLSATSING: Jørn Tunga i Proffsenteret og Bent Kvannli i Vardar på taket av Hensmoveien 28. Foto: Elin Harstad Iversen Ringerikes blad.

Vardar har bygget solcelleanlegg på Proffsenteret/Byggmakker i Hønefoss Vardar har bygget sitt første solcelleanlegg på et næringsbygg. 738 solcellepaneler monteres på taket til Proffsenteret/Byggmakker på Hensmoen ved Hønefoss. Vardar eier anlegget og leverer solkraft internt i bygget og overskuddskraft ut på nettet.

Hele taket er 3.500 kvadratmeter og 2.000 av dem skal dekkes av solcellepaneler. Anlegget ble bygget ferdig i september og vil årlig produsere ca 308 000 kWh. Proffsenter Eiendom som huser Byggmakker, har et jevnt årlig forbruk på ca 350 000 kWh. Solanlegget vil dekke ca 130 000 kWh av dette forbruket. Det som ikke forbrukes internt, selges ut i spotmarkedet. Strømforbruket vårt er høyt hele året, med store varme- og ventilasjonsanlegg, elbilladere og belysning i butikken. Sist år hadde vi nesten en firedobling av strømutgiftene. Nå blir det en pris vi kan leve med, sier Tunga. Flere aktører er involvert i leveransen av et driftsklart anlegg. Solcellespesialisten AS bygger solcelleanlegget. Det lokale installasjonsfirmaet Brødrene Helgesen AS, kobler solcelleanlegget til byggets hovedtale. Sunase AS koordinerer prosjektgjennomføringen og skreddersyr løsning for drift og forvaltning. I driftsperioden vil Sunease levere forvaltningsoppgavene avregning, ettersyn og vedlikehold.

I FULL SVING: Serhii Mvozdovskyi i Solcellespesialisten monterer solcellepaneler på taket av Proffsenteret. Foto: Elin Harstad Iversen, Ringerikes blad.

Det er Vardar som står for investeringen, eierskap og driften av anlegget. Dette er det første anlegget som bygges i en bevisst satsning på å produsere solkraft, i samarbeid og etter en avtale med byggeier. Proffsenteret eiendom har forpliktet seg til å kjøpe all kraften som anlegget produserer til en avtalt pris over 30 år, som er anleggets anslåtte levetid.

For Vardar er dette prosjektet en viktig pilot for å utvikle gode "vinn-vinn"-løsninger som er nødvendig i et langvarig samarbeid. Vi tenker det er et stort uutnyttet potensial i takflater på næringsbygg. Det er gjerne bygg med store takflater og et betydelig kraftforbruk i bygget. Det har en betydelig egenverdi å produsere kraften der den brukes, da det unngås unødvendig tap i nettet. Det er heller ikke nettleie eller avgifter på intern bruk av solkraft. Det viktigste er likevel å øke tilgangen til bærekraftig og fornybar kraft, som er nødvendig i det grønne skiftet. Når det gjelder anleggets lønnsomhet, er det viktig å vurdere det i et langsiktig perspektiv. Kraftprisene vil svinge og prisene har selvfølgelig stor betydning for lønnsomheten. Akkurat nå er spotprisene lave, men de var høye de foregående årene. Fremover har analyseselskapene prognoser som sier at kraftprisene på kort sikt vil legge seg rundt 1 krone kWh, deretter falle til rundt 50 - 60 øre kWh med flere års horisont. Vardar ser likevel det å eie solkraftanlegg som en lønnsom langsiktig investering. Som selskap er vi rigget for å ta risikoen som ligger i kraftmarkedet.

19


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Vil gjøre Trøndelag til batterifylke Elinor Batteries vil sette Trøndelag på kartet i et globalt marked i sterk vekst. Ifølge daglig leder og en av gründerne, Arne Fredrik Lånke, har Midt-Norge alt som skal til for å skape en lønnsom, bærekraftig og sirkulær batteriklynge.

Det planlagte fabrikkanlegget i Eiktyr Industripark i Orkland.

A

lle snakker om det grønne skiftet, og målet er klart: Verden skal bli elektrisk og fornybar. Energilagring gjennom batterier er helt avgjørende for å få det til. I kampen mot klimaendringene står verden står overfor en enorm oppgave: Å legge om hele det globale energisystemet. I dag brukes fossil energi som olje, gass og kull, både til transport, industriproduksjon, strømforsyning og oppvarming av husstander, for å nevne noe. Men så fort som mulig skal vi bevege oss bort fra fossile energikilder og over til grønne og fornybare alternativer. Det betyr at en massiv utbygging av fornybar energiproduksjon står for tur – og allerede bygges både solkraft og vindkraft ut over hele verden i et rasende tempo. Elinor Batteries har ambisjon om å bli en viktig aktør i dette bildet i årene som kommer. – Alt ligger til rette for at vi skal klare dette. Hvis vi lykkes, vil vi sette Trøndelag på kartet i et nytt og globalt marked, med en industri som er både fremtidsrettet og bærekraftig, sier Lånke, som er daglig le-

20

der i Elinor Batteries. Med fagbakgrunn fra NTNUs Energi- og miljølinje, har han en erfaring fra flere av landets mest fremoverlente prosjekter innenfor fornybar energi, energieffektivisering, sirkulærøkonomi og bærekraftige industrielle verdikjeder. – I studietiden innså jeg betydningen av energiplanlegging og konsepter som energifleksibilitet og etterspørselsrespons, sier han. – Dette er spesielt viktig i Norge, der kraftsystemet er sterkt avhengig av fornybare energikilder som påvirkes av vær- og klimaforhold. I min første jobb hos NVE jobbet jeg faktisk en del med å analysere energifleksibilitet, forteller han videre.

Energilagring viktig for det grønne skiftet

Nå som verdens etterspørsel etter fleksible energiløsninger vokser i rekordfart, blir energilagring et avgjørende element, mener Lånke. – Derfor mener jeg også at batterier er den viktigste grønne forretningsmuligheten for Norge det kommende tiåret, slår Lånke fast. Inspirert av svenske Northvolt,

“Dette er spesielt viktig i Norge, der kraftsystemet er sterkt avhengig av fornybare energikilder som påvirkes av vær- og klimaforhold.” bidro han i 2017 til å dra i gang prosjektet som ble til Freyr Batteries, som i dag arbeider med industriprosjekter i blant annet Mo i Rana og USA. Lånke selv ønsket å satse i Midt-Norge. Sammen med investeringsselskapet Valinor og et solid team er de nå godt i gang. – Her i regionen har vi en perfekt miks av tilgang til kompetent arbeidskraft og rimelig fornybar energi. Elinor Batteries ble stiftet i 2022, og vi har konkrete planer om oppstart av produksjon av bærekraftige batterier i 2026, sier Lånke. Fabrikken er planlagt lokalisert til Eiktyr industripark Orkland, der tilgang til fornybar kraft er betydelig, og med nærhet til viktige kom-

eptansesentre som NTNU og Sintef i Trondheim. Fabrikken skal bygges i moduler for å redusere økonomisk og teknisk risiko. – På sikt har vi mål om 40 GWt, sier Lånke. – Dette er et tydelig svar på regjeringens batteristrategi og veikartet for grønt industriløft samt EUs mål om at Europa skal bli selvforsynt med batterier. Europa vil være hovedmarked for batteriene fra Elinor. Vi har også tro på Norge som hjemmemarked for batterier til energilagring, selv om det vil være en begrenset del av vår omsetning.

Stasjonær lagring

Elinor Batteries har som mål å fokusere på


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Fakta Energilagring spiller en kritisk rolle i det grønne skiftet av flere grunner: * Fornybare energikilder som sol og vind er variable og uforutsigbare. Energilagring kan bidra til å glatte ut svingninger i energiproduksjonen og sikre at strøm er tilgjengelig når det trengs. * Energilagringssystemer kan bidra til å balansere energinettet ved å ta opp overskuddsenergi når etterspørselen er lav og frigjøre den når etterspørselen øker. *Husholdninger kan bruke energilagring til å lagre eksempelvis solenergi, for så å bruke energien når strømprisene er høye. Teknologidirektør Fengliu Lou og produktdirektør Holger Gritzka i aksjon i SINTEFs batterilab.

* Avhengigheten av fossile brensler reduseres: Ved å lagre energi fra fornybare kilder kan energilagring redusere behovet for fossile brensler for å møte energibehovet, noe som reduserer klimagassutslippene. * Energilagring kan også forbedre energieffektiviteten ved å redusere energitapet i overførings- og distribusjonssystemer og støtte energisparingstiltak. * Industri med behov for høy effekt i mindre perioder (ved oppstart av maskiner, for eksempel) kan utvikles med mindre behov for dyre og arealkrevende kraftnett Kilder: • IEA • https://www.iea.org/energy-system/ electricity/grid-scale-storage • IRENA

Ill.: Elinor Batteries.

stasjonær energilagring, noe som skiller seg fra mange andre europeiske batteriinitiativer som satser på elektriske kjøretøy. Det dreier seg om store, effektive, mobile og stasjonære batteripakker som fungerer på nasjonalt og regionalt nivå, og bidrar til å balansere kraftproduksjon og energiforsyning. Men også mindre batterisystemer som muliggjør energilagring lokalt – både for enkeltindivider, bedrifter og lokasjoner, er aktuelle. – Rollen til batterier i årene som kommer handler om å muliggjøre en ny æra av ren energi som vil forme hvordan vi lever, jobber og samhandler med verden rundt oss, sier Lånke. – For å gjøre teknologien så bærekraftig som mulig, har vi valgt å lande på LFPkjemi, fri for kobolt og nikkel, og vi tror at dette vil bli den dominerende teknologien for energilagringssektoren det nærmeste tiåret. Her skal Elinor, Trøndelag og Norge skaffe seg en plass i førersetet i en utvikling som kommer til å bli rivende, sier han entusiastisk. – Vi har hatt betydelig fremgang, og avtaler med grunneiere, utredninger, plan-

Elinors lanseringsfilm vises på Trøndelagsmøtet med Arne Fredrik Lånke på skjermen. Foto: Elinor Batteries.

arbeid, partnerskap og politisk støtte er kommet svært godt i gang. Å ha Valinor i ryggen er svært viktig både med tanke på kapital, troverdighet og erfaring. Fornybar energi, konkurransedyktige energipriser, en rik industrihistorie og tilgang til høyt kvalifisert arbeidskraft, ikke minst drevet av NTNU og SINTEF, gjør Trøndelag til et ideelt sted for selskapets virksomhet, sier Lånke. – Og ikke minst har vi fått støtte lokalt i Orkland, noe som er svært viktig, sier han.

• https://www.irena.org/News/ pressreleases/2023/Mar/Record9-point-6-Percentage-Growth-inRenewables-Achieved-Despite-EnergyCrisis • Our World in Data https:// ourworldindata.org/energymix#:~:text=Globally%20we%20get%20 the%20largest,than%2080%25%20of%20 energy%20consumption. • NVE https://www.nve.no/energi/ energisystem/energibruk/energilagringog-hydrogen/

“Batterier er den

viktigste grønne forretningsmuligheten for Norge det kommende tiåret.”

Adm.dir. Arne Fredrik Lånke på avtalesignering med NTNU.

21


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Skaland Graphite:

En nøkkelspiller i Det grønne skiftet

Så langt nord som du kommer på Senja i Nordland ligger en av Europas største produsenter av grafitt som er et helt nødvendig og svært etterspurt mineral for å lage elbilbatterier.

Skaland Gruva.

I en Tesla modell S finner vi 71 kilo grafitt. I en Volvswagen e-Golf finner vi 26 kilo. Da sier det seg selv at behovet for grafitt nærmest er uendelig. Skaland Graphite er fjerde største produsent i verden, dersom vi ikke regner med Kina. Beste kvalitet – Og nettopp fordi Kina er blitt tilbakeholdende med å eksportere mineraler de selv har bruk for, opplever vi et stadig økende marked, sier administrerende direktør Steinar Anshus. – Ikke nok med at vi har rike forekomster, vi har også den aller beste kvalitet. Anshus kom til Senja etter en omfattende karriere innenfor stålindustrien i Egypt, Abu Dabi og Thailand. –Men på et tidspunkt meldte hjemlengselen seg, og det var mange faktorer som gjorde at dette var et spennende sceneskifte. En ting er at jeg har en bred kulturforståelse med meg, noe som er et aktivum ved tanke på at vi har australske eiere. Noe helt annet er det at jeg opplevde et behov for å dreie mitt arbeidsliv i en grønnere retning, sier Anshus. Store reserver Skaland Graphite som nå er i en vekstfase, har vært en stabil og pålitelig leverandør av høykvalitets flakgrafittprodukter til det globale markedet siden 1932. – Vi tar ut nesten 40 000 tonn grafitt i året fra gruva, og dette blir til 10 000 tonn konsentrat. Vi håper å øke denne produksjonen betydelig, sier Anshus. I dag opererer gruven med et spenn fra 35 me-

22

ter under havnivå, til i overkant av 100 meter over havnivå. De eksisterende reservene er 640 000 tonn høyverdig malm som skal utvinnes for bearbeiding, og med dagens produksjonsrate, er det beregnet en gruvelevetid på 15 år, med mulighet for å utvide reservene med mer boring. Sett fra utsiden er påvirkningen minimal, og det meste av grafitten transporteres direkte til kunder i Nederland med båter fra selskapets egen kai. Bare 10% transporteres via tungtransport. Den grønne gullalder Hovedgrunnen til den økende etterspørselen er at anoden, en uunnværlig komponent i alle litium-ionbatterier, oftest er laget av grafitt. Avanserte anodematerialer forbedrer fortløpende batteriytelse og rekkevidde. – Sånn sett er dette den grønne gullalder for oss, sier Anshus, og viser til den økende etterspørselen etter elektriske kjøretøy og batterilagring. – Vi har allerede posisjonert oss for å spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Skaland Graphite er alltid på utkikk etter talentfulle medarbeidere som kan bidra til selskapets vekst og suksess. – Det er mange muligheter for karriereutvikling og vekst innen selskapet, sier Anshus. Selv er han helgelending, men har ingen problemer med å fremsnakke den overveldende naturen som Senja kan by på. −Her byr både naturen og jobben på utfordringer og muligheter. Vi er klare for å bidra med enda større tall inn i det grønne skiftet, sier Steinar Anshus.

Direktør Steinar Anshus.

“Skaland Graphite er fjerde største produsent i verden, dersom vi ikke regner med Kina.”


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Ber om en krisepakke for kraftnettet

Vi står midt i en radikal ombygging av energisystemet, sier Statnett, som opplever stor pågang. Fornybar Norge etterspør nå en krisepakke for kraftnettet fra regjeringen, for å sikre nok strøm til elektrifisering og verdiskaping.

F

or Statnett innebærer det investeringer på 100–150 milliarder kroner de neste ti årene, som muliggjør en dobling av kraftforbruket frem mot 2050. – Hovedårsaken til økningen er at vi skal bygge mer nett raskere, og vi øker våre investeringer i digitalisering og innovasjon for å håndtere det nye energisystemet. Vi ser også at kostnadene går opp på grunn av stort press i leverandørmarkedene. Vi jobber hele tiden for å gjennomføre effektive utbyggingsprosjekter, og mange av tiltakene er reinvesteringer i gammelt nett hvor vi øker kapasiteten ved å oppgradere eksisterende strømnett. Mye av planen må gjøres uavhengig av veksten i kraftforbruket, sier konsernsjef Hilde Tonne i Statnett. – Vi er også opptatt av å utnytte det eksisterende kraftnettet best mulig, og satser betydelige midler på innovasjon og ny teknologi, forklarer Tonne. Direktør for strømnett og beredskap i Fornybar Norge, Kristin H. Lind, er glad for at Statnett tar situasjonen på alvor, men mener at det må tas langt større grep – på et nasjonalt plan. – Generelt har situasjonen vært at det er enda lavere bevissthet rundt behovet for

utbygging av nettet enn behovet for mer kraft, sier hun. – På Østlandet er situasjonen allerede kritisk, og flere bedrifter som ønsker å elektrifisere, får avslag på søknaden om å knytte seg til kraftnettet. Dette er bedrifter som står for store klimautslipp, og som ønsker å redusere fotavtrykket. Da er det kritisk at vi ikke har nettkapasitet på plass, understreker hun. Samtidig er det klart at utbygging av kraftnettet også vil utfordre naturvern – en situasjon vi er kjent med fra tidligere utbyggingssaker. Selv om naturinngrepene ikke blir like store som ved kraftutbygging, kan dette bli en utfordring, og den må løses politisk, sier Lind. – Det er veldig uheldig at vi ender opp med en konflikt mellom klima og natur, sier hun. – Vi må løse begge utfordringene, og det krever noen erkjennelser på begge sider. Et varmere klima vil være den største trusselen mot naturen, samtidig som det helt klart er begrensninger for hvor mye vi kan belaste naturen i klimaets navn. Nettselskapene tar flere grep nå, som bruk av ny teknologi for å bruke eksisterende nett bedre. Men hele tankegangen rundt nettutbygging må snus på hodet, sier Lind.

– Vi har nå sendt et brev til regjeringen hvor vi ber om en krisepakke for nettet. Den bør vedtas umiddelbart, og skal både inkludere tiltak for avlasting av eksisterende nett, og tiltak for å få opp mer kapasitet så fort som overhodet mulig. Blant annet inneholder krisepakken: • Fullt trøkk på fjernvarme i byene • Nettselskapene må få lov til å utnytte kapasiteten i nettet bedre • Nettselskapene må få lov til å bygge i forkant av behov uten å bli straffet • Flere nettsaker på hurtigspor hos NVE • Enova må få mandat til å støtte varmepumper og batterier i privathjem Det dramaet som nå utspiller seg for norsk næringsliv må politikerne ta inn over seg, mener Lind. I mellomtiden jobber nettselskapene innenfor de rammene de har tilgjengelig. – Statnetts systemutviklingsplan viser frem de store utfordringene vi har – i praksis er nettet sprengt over hele landet. Statnett har en realistisk situasjonsforståelse, noe som er gledelig. Jeg er sikker på at de vil bruke kreativitet for bedre utnyttelse av nettet. Så blir det opp til samfunnet og ikke minst politikerne å følge opp og legge forholdene til rette, sier hun.

Kristin H. Lind

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

“Vi må løse begge utfordringene, og det krever noen erkjennelser på begge sider.” 23


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

GRØNN OMSTILLING TRENGER

MINERALER

Det grønne skiftet trenger mineraler og det trenger elektrisk kraft for å kunne gjennomføres. Det trenger med andre ord mye naturressurser. Kraften er fornybar - mineraler er ikke fornybare. Det betyr at vi må utvinne og bruke mineraler på en bærekraftig og lønnsom måte i de industrielle verdikjedene våre. Det skrives og snakkes mye om sjeldne jordarter, de er helt nødvendige for å produsere batterier, touchskjermer, mobiltelefoner og annen ny teknologi vårt samfunn er avhengig av.

24

I Franzefoss Minerals tar vi ut og prosesserer industrimineralene kalk og dolomitt. Det er ikke sjeldne mineraler, men på lik linje med byggeråstoffer og malmer - er samfunnet helt avhengig av industrimineraler. Det finnes ingen veier, ingen bygninger, ingen infrastruktur, ingen fundamenter, ingen flyplasser, ingen biler, fly, tog, vindmøller eller kraftverk, uten mineraler.

Skal vi lykkes med grønn omstilling trenger vi grønn produksjon av kritiske mineraler! Her må samfunnet sikre forutsigbare rammevilkår for all industri som baserer sin virksomhet på produksjon av nødvendige naturressurser - det handler om fremtiden vår!


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge sjeldne jordarter

viktig innsatsfaktor i ny teknologi, bl.a. batterier

MALMER kobber, jern INDUSTRIMINERALER kalk m. flere

BYGGERÅSTOFFER

stål, aluminium, kabler (strømnett er helt avhengig av kobber)

kalk er helt nødvendig innsatsfaktor i stål, sement, glass og glassfiber

nødvendig infrastruktur, veier og bygningsmasse

FRANZEFOSS MINERALS AS

Hovedkontor: Postboks 53, 1309 Rud Besøk: Olav Ingstadsvei 5, 1351 Rud Tlf: +47 975 05255 E-post: post@kalk.no // kalk.no

25


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Aneo-sjefen:

Etterlyser en ærligere debatt Olav Sem Austmo er fungerende CEO i Aneo.

Foto: Stig Tore Laugen / Aneo

Sjefen for et av Norges ledende fornybar-selskaper, Olav Sem Austmo, er bekymret for rammebetingelser som setter en effektiv stopper for utbygging av landbasert vindkraft. – Vi trenger en åpen og ærlig debatt om dilemmaene og løsningene på fremtidens behov for fornybar kraft – og det haster, sier han.

A

neo ble skilt ut av Trønderenergi i 2022, og har som samfunnsoppdrag å bidra til energiomstillingen gjennom å sørge for mer fornybar energi, elektrifisering og energieffektivisering. I dag er selskapet en stor eier av kraftproduksjon med vannkraft og har helt eller delvis eierskap i vindparker i Norge og Sverige. Og landbasert vindkraft er ifølge Austmo den eneste muligheten for å komme i mål med energiomstillingen på kort sikt.

Store uutnyttede ressurser

– Det er enighet om at det er behov for store mengder ny fornybar kraftproduksjon dersom vi skal opprettholde en positiv kraftbalanse på kort til mellomlang sikt her i landet – noe som har vært helt avgjørende for utvikling av norsk industri og næringsliv frem til nå, påpeker Austmo. – Norge har store vindkraftressurser, men rammebetingelsene gjør at vi per i dag ikke har noen aktuelle prosjekter på blokka, og tiden går fra oss. Utbygging av kraftressurser vil alltid ha kostnader, og det er behov for en bred, ærlig og åpen debatt om hvilke ulemper vi kan akseptere, og hvem som må bidra, sier han. For per i dag er landbasert vindkraft både lønnsomt og praktisk gjennomførbart, men flere forhold gjør at utbyggingsprosjektene ikke materialiserer seg. Kommunene har

26

fått sterkere innflytelse ved at Plan- og bygningsloven er gjort gjeldende, og grunnrenteskatt på vindkraft gjør i mange tilfeller at lønnsomheten blir skadelidende. – Selv om grunnrenteskatten er redusert noe i årets forslag til statsbudsjett, sammenlignet med det som opprinnelig ble foreslått, viser våre beregninger at det svekker lønnsomheten i vindkraftprosjekter med om lag én prosent, sier Austmo. – Det høres kanskje ikke så mye ut, men i mange tilfeller det akkurat nok til å velte økonomien i prosjekter som ellers ville vært lønnsomme. Det er et tankekors at dette er en skatt som for eksempel ikke blir pålagt aktører innen olje- og gassektoren, sier han. – Resultatet er at investeringstakten fremdeles er høyere i olje- og gass, mens utbyggingen av fornybar vindkraft, som i utgangspunktet er lønnsom, med moden teknologi, taper.

Alternativet er langsiktig og kostbart

I stedet satses det på vindkraft til havs. Austmo mener det har potensial, men peker på at kostnadene er så store at aktørene ikke kan få til lønnsomme prosjekter uten offentlig støtte. Dessuten, sier han, er tidshorisonten vesentlig lengre. – Vi må huske på at landbasert vindkraft er basert på moden teknologi som kan bygges ut nå. Dagens situasjon gjør at vi ikke har utbyggbare ressurser før minst i et tiårsperspektiv, og i mellomtiden er det

overhengende fare for at vi vil oppleve et kraftunderskudd som vil gå ut over både husholdningene og muligheten for ny kraftkrevende industri. Det kan lett bli en alvorlig situasjon, understreker han. – Slik jeg ser det, bruker ikke myndighetene hele verktøykassen i arbeidet for å nå klimamålene, og det er uheldig. Austmo peker på de brede politiske forlikene som er inngått på områder som pensjon og skatt. – Her har Stortinget maktet å ta klare valg og prioriteringer, sier han. – I energipolitikken virker det foreløpig ikke som det er evne eller vilje til å inngå tilsvarende brede forlik, der byrdene knyttet til utbygging blir fordelt på en åpen og ærlig måte. I stedet blir ansvaret pulverisert, og vi er kommet i en situasjon der vi rett og slett ikke får prosjekter å investere i. Det er svært uheldig i den situasjonen Norge nå befinner seg i.

utenlandske aktørene merker seg at rammevilkårene er skiftende, og at lønnsomheten i prosjektene kan svinge i takt med regjeringsskifter. Det er uheldig, og vi mener det er viktig å innse at stabile rammevilkår er helt nødvendig dersom vi skal reise den kapitalen – mellom 200 og 400 milliarder kroner – som er nødvendig for å nå målene om det grønne skiftet. Per i dag gjør dette

Kapitalen finner andre mål

at Aneo investerer mer i prosjekter utenfor Norge, og det bidrar jo ikke til at vi kan nå klimamålene her hjemme, konstaterer han. Konsekvensene kan rett og slett bli at vi ikke får elektrifisert samfunnet i den utstrekning vi ønsker, at vi ikke har nok kraft til å drifte ny og eksisterende industri, og at vi går glipp av nyetableringer. Det er en situasjon ingen ønsker seg, og politikerne må ta snarlig grep, avslutter han.

Selv om det er store investeringer som skal til, finnes det investeringsvilje både her i Norge og utenlands. Aneo har blant annet med seg Stadtwerke München, som eier 70 prosent av Stokkfjellet (se egen sak), Sørmarkfjellet, Hundhammerfjellet, Frøya, Bessakerfjellet, Valsneset og Roan. Men utenlandske aktører merker seg stadig skiftende regulatoriske og finansielle rammevilkår, tror Austmo. – Kapitalen finnes, men det er klart at de

“Vi må huske på at landbasert vindkraft er basert på moden teknologi som kan bygges ut nå.”


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge Tolga Kraftverk (Foto: Norconsult)

Lokalt til stede med solid fagkompetanse I Norconsult kombinerer vi ingeniørfag, arkitektur og digital kompetanse for en helhetlig tilnærming. Gjennom nyskaping og innovasjon, og med utgangspunkt i lokal tilstedeværelse søker vi stadig etter mer bærekraftige, effektive og samfunnsnyttige løsninger. Vi er et rådgiverselskap, og våre 6 000 medarbeidere er fordelt på mer enn 133 kontorer, hovedsakelig i Norden. Hvert år løser vi tusenvis av små og store oppdrag for private og offentlige kunder, innen blant annet bygg og eiendom, samferdsel, fornybar energi, vann, industri, geo og miljø, arkitektur, samfunn og byutvikling og digitalisering.

Hver dag forbedrer vi hverdagen

27


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Mo i Rana:

Hjerte- og nervesenteret i Freyrs batteriproduksjon

Formatet på battericellene FREYR skal produsere er såkalt pouch, og måler ca. 56x10 cm. Alle foto: Freyr Batteries.

Siden oppstarten i 2018, har Freyr Battery bygd en fremragende teknologisk kapasitet for å møte verdens økende behov for kostnadseffektive og miljøvennlige batteriløsninger. En industriell produksjonslinje er allerede på plass i kundekvalifiseringsfabrikken i Mo i Rana. Selskapet meldte nylig at den videre utbyggingen av den planlagte storskala fabrikken «Giga Arctic» i Mo i Rana, foreløpig settes på vent, i påvente av konkurransedyktige rammebetingelser.

V

i startet allerede i 2021 å undersøke mulighetene for en fabrikk i USA. I 2022 ble den nye amerikanske lovgivningen «Inflation Reduction Act» (IRA) vedtatt, som blant annet gir betydelig større støtte til industrielle satsinger innenfor energisektoren. Dette intensiverte planleggingen av en fabrikk der, og vi kjøpte en industritomt i Georgia i USA, sier CEO i Freyr, Birger Steen. Det enorme fabrikkbygget, «Giga Arctic», i Mo i Rana er på det nærmeste ferdigstilt, men Freyr har sett seg nødt til å minimere investeringene i Norge. – Vi har fått utbetalt 183 millioner kro-

28

ner fra Norge en indikasjon på 4 milliarder kroner i statlige lån og garantier, men dette er ennå ikke utløst. I USA fører IRA lovgivningen til at en planlagt fabrikk der vil kunne få årlige, tidsavgrensede skattekreditter som utgjør rundt 11-12 milliarder kroner, forteller Steen. Steen sier at ambisjonene fortsatt er å bygge en verdensledende, storskala batterifabrikk med 29 GWh årlig produksjonskapasitet i Mo i Rana. – Men den amerikanske lovgivningen introduserer en tiltakspakke som savner sidestykke i moderne industrihistorie. Det er faktisk slik at det ikke er mulig å finansiere denne typen prosjekter i vår del av verden

nå, sier han og legger til: – Vi kommer, av den grunn, til å konsentrere oss om prosjektet i Georgia som den første gigafabrikken til Freyr. Fabrikkbygget i Mo i Rana er så å si ferdigstilt og vil bli ivaretatt frem til vi igjen er i posisjon til å fortsette satsingen i Norge, understreker han. – Vi har en industriell produksjonslinje på plass i kundekvalifiseringsfabrikken i Mo i Rana. Dette er «hjerte- og nervesenteret i Freyr framover for utvikling av teknologi», forklarer CEO Birger Steen. Per i dag er det om lag 100 mennesker i sving ved fabrikken, så her vil det fortsatt være full aktivitet.

Mo velegnet

Driftssjef for kundekvalifiseringsfabrikken og testsenteret, Stein Espen Bøe, forklarer at Mo i Rana ble valgt som lokasjon for fabrikken av flere grunner, og at disse fremdeles er høyst aktuelle. – Mo er en tradisjonsrik industriby preget av forståelse for industri og skiftgang. Det er tilgang til relativt rimelig fornybar kraft, og ikke minst er Mo et samferdselsknutepunkt med tilgang til isfri utskipningshavn, flyplass og jernbane, sier han. Mens planen opprinnelig var å produsere tradisjonelle battericeller, har teknologivalget endret seg gjennom de årene Freyr har vært i drift, og dagens teknologivalg,


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Giga Arctic skal stå på vent, og 148 000 kvadratmeter skal holdes bokstavelig talt passe varme, 12 grader.

Freyrs CEO Birger Steen. I deler av batteriproduksjonen kreves det særskilt verneutstyr.

Battericeller i produksjonslinjen.

FREYRs kundekvalifiseringsfabrikk er bygd inne i et bygg som tidligere ble brukt til produksjon av rør til olje- og gassindustrien.

såkalte semi-solid, altså halvfaste batterier, har påvirket både arealbehov og ikke minst behovet for bemanning.

Et teknologisk vendepunkt

– Opprinnelig trodde vi at vi hadde behov for 700 000 kvadratmeter tomt til gigafabrikken og en bemanning på 2500 ansatte. Vi inngikk i 2020 en lisensavtale på halvfast, koboltfri battericelleteknologi med amerikanske 24M, som har sitt utspring i MIT-miljøet – dette ble et stort vendepunkt for selskapet. Den nye teknologien er mer automatisert og krever færre mennesker til produksjonen, vi anslår i underkant av 800 ansatte totalt til alle våre operasjoner i Mo i Rana nå Giga Arctic kommer i produksjon. Med betydelig færre produksjonssteg, kunne vi redusere arealbruken: vi gikk fra et arealbehov på 700.000 m2 tomt, til 80.000 m2 og kunne flytte inn på ferdigregulert industriareal inne i industriparken der Giga Arctic-bygget er oppført i dag, forteller Steen. – Den nye teknologien forbruker mye mindre energi i produksjonen, nær en tredjedel av energiforbruket sammenlignet med tradisjonell batteriteknologi, poengterer Bøe. – Det er en åpenbar forbedring, som rett og slett er teknologidrevet.

Stort behov for batterier

Som vi alle vet, står verden overfor en enorm utfordring. CO2-utslippet skal ned mot null, og Europa ønsker etter gasskrisen mer selvforsyning av energi, noe som gjør det nødvendig å fase inn enorme mengde fornybar kraft fra solceller og vindturbiner. Men energiproduksjonen fra disse kildene varierer over tid – bokstavelig talt etter vær og vind. – Batteriene vi skal produsere, vil lagre kraft i store containere (ESS) og på den måten bidra til å regulere den fornybare kraftproduksjonen inn i kraftnettet, forklarer Steen. – De kan også ha et bruksområde for tyngre nyttekjøretøyer, som lastebiler og busser, som opererer på fastsatte tider som gjør planlagt opplading mulig. Slike containere med batterier kan også ta i bruk kunstig intelligens slik at batteriene «lærer» seg bruksmønstre for å optimalisere opplading og utlading, forklarer han. – Det meste av batterier blir importert fra Kina. Vi baserer oss på amerikansk teknologi og bygger fabrikker i Norge og USA. Det vil bidra til å gjøre oss mindre avhengige av Kina, legger han til. Batterier vil kunne ta toppene i forbruk – og levere energi i land og områder der kraftnettet ikke er utbygd, som oftest av økonomiske årsaker.

– Med batteriene kan man levere fornybar energi til husholdninger og næring i deler av verden som i dag ikke har tilgang til elektrisk kraft. Det vil kunne bli en viktig faktor i utvikling av delokaliserte nett og hjelpe millioner av mennesker til et bedre liv, sier han.

Enorme ringvirkninger

Kunnskapsparken i Bodø har gjennomført en analyse av de økonomiske ringvirkningene av et batteriproduksjonsanlegg i Mo i Rana. Tallene er store. Full produksjon ved Giga Arctic i Mo i Rana kan skape eksportinntekter på 21 milliarder kroner årlig, viser analysen. Årlige tjenestekjøp er beregnet til 2,3 milliarder.

Til sammenligning er den totale eksportverdien fra prosessindustrien i Nordland i 24,6 milliarder, og sjømatnæringen i Nordland 24,5 milliarder (2022). I tillegg er energiforbruket for batterier produsert med halvfast batteriteknologi vesentlig lavere enn mange tror, og ligger på nivå med næringsmiddelindustrien. Mange unge ingeniører og batteriteknologer har nå funnet veien til Mo i Rana, der Freyr Battery i dag teller 20 nasjoner i arbeidsstokken. – De ser ut til å trives med friluftsliv, sport og andre aktiviteter og vi ser at det er en stor opplevelse å «leve i» nordlyskvelder og lyse somre, avslutter driftssjef ved kundekvalifiseringsfabrikken Stein Espen Bøe.

“Med batteriene kan man levere lys og energi til for eksempel matlaging i deler av verden som i dag ikke har tilgang til elektrisk kraft.” 29


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Det grønne skiftet krever omstilling Bærekraftige løsninger Rådgivningstjeneste

Det finnes en rekke tiltak for energieffektivisering. Vi hjelper deg med å få oversikt over alle mulighetene i markedet.

Lurer du på hvilke tiltak du bør iverksette? Vi hjelper deg å estimere potensialet på din eiendom eller ditt neste prosjekt.

Klima og energivennlige løsninger tilpasset ditt behov

30

Valg av produkter og leverandører

Vi tilbyr løsninger fra håndplukkede leverandører med produkter tilpasset norske forhold.

Partnere

Et bredt utvalg av installatører som hjelper deg med riktig installasjon og driftsettelse.

solarnorge.no


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Forskningssjef Kristina Linder arbeider med å øke jernprosenten i malmen som utvinnes fra Rana Gruber.

RANA GRUBER ● ● ●

● ● ●

Gruveselskap som utvinner jernmalm. Rundt 300 ansatte. Årlig produksjonskapasitet på over 1,8 millioner tonn ferdigprodukt. Henter ut malm fra fjellsidene i Dunderlandsdalen gjennom dype gruveganger og gjennom åpne dagbrudd. Malmen fraktes med jernbane 35 km til gruveselskapets oppredningsverk, der den bli finknust til jernmalm. Dette konsentratet blir fraktet ut i verden med store skip fra havnen i Mo i Rana. Ligger an til å bli verdens første CO2-frie jernmalmprodusent. Omsatte for 1,4 milliarder kroner i 2022. Notert på Oslo Børs.

MO I RANA ● ● ● ●

Jernmalm fra Rana Gruber kan gi lavere CO2-utslipp fra kundenes stålproduksjon.

Administrasjonssenter i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Ca 26 000 innbyggere Har flyplass, jernbane, E6 og havn Andre store arbeidsgivere: ‒ Elkem ‒ Nasjonalbiblioteket ‒ Statens Innkrevingssentral ‒ Batterifabrikken Freyr har store planer

I FRONT FOR KLIMAOMSTILLING AV STÅLINDUSTRIEN

J

eg er utrolig stolt over å få være med på dette prosjektet, sier Kristina Linder. For fire år siden flyttet hun fra Kiruna i Sverige til Mo i Rana for å bli forskningssjef i Rana Gruber. Rana Gruber skal bli verdens første CO2frie jernmalmprodusent. For å klare det jobber gruveselskapet med å elektrifisere alle dumpere, maskiner og utstyr som brukes i gruvedriften. I tillegg vil Rana Gruber redusere utslipp hos stålprodusentene som kjøper jernmalmen. Her kan gruveselskapet virkelig gjøre en klimaforskjell.

Store utslipp I dag står stålindustrien står i dag for syv prosent av globale CO2-utslipp. Jernmalm er en viktig innsatsfaktor i stål og det pågår mye utvikling i stålindustrien for å redusere kullforbruk i produksjonen. Jernmalmens kvalitet – målt ved jerninnhold – blir en viktig faktor for å nå bærekreftsmålene, sier Gunnar Moe, administrerende direktør i Rana Gruber. – Kun et par prosentpoeng økt jernprosent vil kunne redusere stålverkenes utslipp markant. Derfor forsker vi offensivt på dette. I den jernmalmen som utvinnes i dag, er jerninnholdet 63 prosent – eller Fe63, som produktkategorien

DN annonsebilag okt 2023.indd 1

– Kun en liten økning i jernprosent, vil kunne redusere utslippene markant, sier Gunnar Moe, administrerende direktør i Rana Gruber.

heter. Vårt første mål er å øke jerninnholdet til minst 65 prosent innen 2025, sier Moe. I tillegg undersøker Rana Gruber mulighetene for å kunne løfte jerninnholdet i sitt produkt ytterligere – til 67 prosent. Prosjekt Fe67 virker lovende, men er ikke fullført. Dermed er det fortsatt selskapets vedtatte mål om å løfte kvaliteten til 65 prosent jerninnhold som gjelder.

i oppredningsverket vårt, og for det tredje arbeider vi med å forberede markedet på å motta det forbedrede produktet, sier Moe. Høyere jernmalmkvalitet vil ha høyere pris. På den andre siden vil stålverkene som kjøper jernmalmen få bedre betalt for stålet. I tillegg får de lavere CO2-avgift og rimeligere finansiering på sikt.

Lett å knuse

Rana Gruber har bygget opp en pilotkrets for jernmalmproduktet FE67 ved Institutt for Geovitenskap og Petroleum på NTNU i Trondheim. – Pilotkretsen fungerer som et prosessverk, men liten skala. Der undersøker vi forskjellige teknikker for å separere malmen fra gråberg, og tester hvilken type separasjonsutstyr og design av prosess som fungerer best for våre malmer. Pilotforsøkene er vanligvis store nok for å gi oss en god indikasjon på hvordan dette kommer til å oppføre seg i industriell skala, sier Kristina Linder. Hun understreker at Rana Gruber ikke har giftige utslipp. – Vi har ingen kjemi eller kjemikalier i vår prosess som vi må kvitte oss med. Det er det som er så fint. Vi knuser malmen litt finere gjennom en mer spesifikk separasjonsteknikk. Det gir høyere kvalitet.

I mer enn 200 år har Rana Gruber hentet ut råstoff fra de jernmalmrike fjellsidene i Ørtfjell i Dunderlandsdalen i Mo i Rana. – Naturen her i Mo har gjort malmen veldig spesiell. Det er ikke så mye jern i den, men fjellet er lett å foredle, altså lett å knuse. Det gir gode forutsetninger for å separere malm fra gråberg. Det gjør at vi kan få et bra produkt og kan ta ut høyere andel jern, sier Gunnar Moe, administrerende direktør i Rana Gruber.

Tre grep Hva er hemmeligheten for å kunne øke kvaliteten på malmen? – Gjennom tre grep: For det første driver vi forskning på hvordan produksjonen kan gjøres. For det andre oppgraderer vi produksjonsmetoden

Pilot på NTNU

31.10.2023 13:43

31


Hele bilaget er utgitt av Fornybar Norge

Tid for stor vannkraft

Foto: Akershus Energi AS.

Hvem eier vannkraften? I kjølvannet av EFTA-domstolens avgjørelse i hjemfallssaken i 2007 besluttet Stortinget å nasjonalisere vannkraftsektoren. Stor vannkraft kan i dag bare eies og utnyttes av offentlig eide aktører. Den rettslige, og politiske begrunnelsen for dette var ønsket om politisk kontroll med norsk forsyningssikkerhet. Forsyningssikkerhet – status i dag NVE har varslet at det kan bli kraftunderskudd i Norge om få år. Statnett har gitt uttrykk for det samme. Parallelt har Stortinget godkjent forpliktende avtaler om utslippskutt, som forutsetter omfattende elektrifisering hvis målene skal nås. Regjeringen har innført strømstøtte som gir få insentiver til redusert forbruk. Revisjon av konsesjoner og innføring av nye miljøkrav forventes å gi et produksjonstap på rundt 1 TWh. Samtidig er det vanskelig å få tilgang på kapasitet for utvidelse av eksisterende eller etablering av ny virksomhet. Alle etterspør mer nett, men nett hjelper lite hvis det ikke samtidig kommer mer produksjon. Hvor blir den nye produksjonen av? Utbygging av lønnsom vindkraft på land er vanskeliggjort ved innføring av grunnrenteskatt og et tosporet konsesjonssystem som gir kommunene vetorett. Vindkraft til havs krever store subsidier og vi ser at flere industrielle aktører har mistet interessen for å delta. Solkraft bidrar lite til forsyningssikkerhet og de rundt 700 omsøkte småkraftprosjektene er positive, men ikke nok. Vind, sol og småkraft er uan-

32

sett ikke regulerbar og vi trenger mer regulerbar vannkraft for å balansere systemet. På tide å pusse arvesølvet! NVE anslår at 6-8 TWh kan realiseres ved opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk, og det er et betydelig potensial for utbygging av ny stor vannkraft med reguleringsevne som igjen legger til rette for mer uregulerbar kraft. Det er politisk enighet om grunnrenteskatten på vannkraft, som nå er lagt om til en kontantstrømskatt hvor staten utbetaler skatteverdien av investeringene umiddelbart. Høyprisbidraget er avviklet slik at det igjen er rasjonelt å legge til rette for produksjon når etterspørselen er størst og forsyningssikkerheten er presset. Mange OU-prosjekter kan godkjennes uten ny konsesjonsbehandling. Konsesjonsmyndighetene vil prioritere behandling av nye store prosjekter. Relevante rammebetingelser legger altså til rette for rask gjennomføring av slike prosjekter. Ballen ligger hos eierne Eierne, altså staten, fylkeskommunene og kommunene, utpeker styret og beslutter hvilke aktiviteter selskapene skal prioritere. De som traff den politiske beslutningen om nasjonalisering av vannkraften av hensyn til norsk forsyningssikkerhet, sitter altså selv på det viktigste virkemidlet for å ivareta dette, samtidig som man bidrar til det grønne skiftet; opprusting, utvidelse og utbygging av ny stor vannkraft. Vi forventer at de offentlige eierne er sitt ansvar bevisst, og utformer strategier, handlingsplaner og utbyttepolitikk som setter selskapene i stand til å gjennomføre slike tiltak.

Gunnar Martinsen, advokat

Charlotte Heberg Trondal, advokat


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.