Mjøsbyen 2024

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen

Mjøsbyen

En attraktiv region i rivende utvikling mot det grønne skiftet

Satser på bærekraftige transportløsninger Side 6-7, 12, 16 Transformasjon i Brumunddal Side 18-19 Toget baner vei for byutvikling Side 10-11

n reba

Tr et te n

en

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen (k )

54

er m lle ha m

Elverum (k)

am

ar

(k )

Bi

Br um

ri

M oe

un dd a

lv

l(

k)

Rv 25

Li

5

g br alst u ad (k )

25 Fv

Se

anen

b Røros

Rv3

(k )

5

Ø ye r

25 Fv

2 Fv

res b

Løten (k)

H

Fv33

Gjøvik (k)

ane

a

Tangen

Sk re i

Le na

(k )

24

6

2

n ane ørb

Fv

Stange (k)

Rv

Kapp

Sol

Raufoss (k)

tte st ad

n O

Val d

Mjøsbyen – en flerkjernet bystruktur.

Fylkesordfører Thomas Breen.

Fv24

E6 Dovrebanen

3

3 Fv

4 Rv

Gjøv

En stadig viktigere region en

ikban

Mjøsbyen: Regional areal- og transportstruktur

– Innlandet og byene rundt Mjøsa erPrinsipper stadig for viktigere Prioriterte byer og tettsteder av videreutvikling betydning transportsystem for atregional Norge skal nå målene for detavgrønne skiftet, sier fylkesordfører Thomas Breen. – Gjennom MjøsbyRegionale byer Knytte regionale byer og arbeidsplasstettere en sammen i samarbeidet jobber vi langs mange sporkonsentrasjoner for å skape Byer og tettsteder Mjøsbyen og med bedre forbindelser ut av regionen. bærekraftig fremtid, og skal vi lykkes, er det viktig at vi Regionale områder for arbeidsplassKnytte prioriterte byer og tettsteder, intensive virksomheter blir del av en statlig tilskuddsordning påkommunesentre linje med andre og andre tettsteder Kartet er retningsgivende. Det åpnes for at en tettere til regionale byer byregioner, sier fylkesordføreren. kommune i særskilte tilfeller kan lokalisere arbeidsplassintensiv virksomhet andre steder enn de som er angitt på kartet. Øvrige kommunesentre

M

jøsbyen er et forpliktende samarbeid om utvikling av bærekraftige transportløsninger og en mer samlet og attraktiv bo- og arbeidsmarkedsregion. Elleve kommuner deltar, i tillegg til Innlandet fylkeskommune, Statens vegvesen, Statsforvalteren i Innlandet og Jernbanedirektoratet.

– Dette er en region med 200 000 innbyggere og 100 000 arbeidsplasser, påpeker Breen.

– Og investeringene i næringslivet i regionen er på en all time high med 40 mrd. i planlagte investeringer. Det er få andre

regioner som kan vise til tilsvarende tall, og det viser at vi i Innlandet er på rett spor for fremtiden, sier Breen entusiastisk.

– I nær fremtid skal industrien rekruttere godt over 1000 nye arbeidstakere, og dette er en utfordring vi tar på alvor i form av utvikling av infrastruktur og attraktive bysentra, sier han.

Innlandet er ikke bare et viktig industrifylke, der noen av landets viktigste miljøer innenfor cyber security, landbruksgenetikk og forsvarsindustri. I tillegg står fylket for ca. 30 prosent av norsk matproduksjon og 40 prosent av all skognæring. Men ikke nok med det, Innlandet er også et betydelig

kraftfylke som produserer i alt 11 TwH og eksporterer 45 prosent av produsert kraft til landet for øvrig.

– Per i dag har fylket vårt flest inndobbeltspor meldte søknaderJernbane for produksjon av grønn Jernbane enkeltspor strøm, og vi sitter med nøkkelkompetanse Europaveier innenfor en rekke næringer som blir avRiksveier gjørende i det grønne sier Breen.

Viktigsteskiftet, fylkesveier – Regionen har akslet betydelige amByer og tettsteder bisjoner innenfor utvikling av attraktive (k) Kommunesentre bymiljøer og bærekraftige transportløsninger, og nå mener vi at det er en statlig oppgave å bidra til en utvikling regionalt som på sikt vil være viktig både for Norge, Europa og verden for øvrig, sier han.

Kompetanseutvikling og utdanning er også et viktig aspekt ved utviklingen.

NTNU på Gjøvik og Høgskolen Innlandet, som er i ferd med å få universitetsstatus, er viktige aktører, som sammen med industrimiljøene i blant annet Raufoss Industripark legger aktivt til rette for utvikling av nøkkelkompetanse for fremtiden.

Alt i alt gjør Innlandet en stor innsats for å bidra til regjeringens mål om nullutslipp, grønnere landbruk og en bærekraftig utvikling. Mjøsby-samarbeidet er et nøkkelelement i denne utviklingen, og fylkesordfører Breen er opptatt av at regionen nå har behov for statlig drahjelp for å

virkeliggjøre ambisiøse ambisjoner.

– Partene i Mjøsbysamarbeidet har inngått en forpliktende samarbeidsavtale og er godt i gang med blant annet å jobbe med at veksten i persontransporten skal skje med gange, sykkel eller kollektivtransport. Vi er nå avhengig av statlige tilskuddsmidler for å få gjennomført tiltak for å realisere nullvekstmålet. Når vi får realisert tiltak som gjør at trafikkveksten kan tas med mer miljøvennlige reiser, er det positivt både for lokalbefolkningen og de mange deltidsinnbyggerne i Mjøsbyen.

Det er også viktig nasjonalt at regioner som Mjøsbyen bidrar til det grønne skiftet, sier fylkesordfører Breen.

– Jeg er glad for at vi med dette magasinet kan synliggjøre noe av satsingen som foregår i vår region, og håper mange lesere vil få med deg den rivende utviklingen regionen vår nå er inne i, sier Breen avslutningsvis.

"I nær fremtid skal industrien rekruttere godt over 1000 nye arbeidstakere."

ØMERKE ILJ T M

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Paul H. H. Berger, leder for sekretariatet i Mjøsbyen.

Epost: pauber@innlandetfylke.no www.mjøsbyen.no

- makes you visible

Statsminister Torps vei 1A | 1738 Borgenhaugen www.markedsmedia.no

24

59

1

9

Trykksak

prosjektledelse og salg:

tekst: grafisk form:

Øyvind Dutheil Jan Kristian Bråthe Sjøli Kjell Jørgen Holbye Jessica Nyström

forsidefoto: trykk: korrektur:

Erling Slyngstad-Hægeland Polaris Tryck Øyvind Dutheil

VIL DU BLI SYNLIG I RIKSMEDIA, KONTAKT BENT OMDAL PÅ 412 89 777/BENT@MARKEDSMEDIA.NO

2

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen

En av landets største industriparker vokser seg større raufossindustripark.no

Raufoss Industripark har over 125 år med innovasjon og utvikling bak seg. Helt siden slutten av 1800-tallet har parken vært et sted for innovasjon, utvikling og kompetansedeling.

Dette har gitt resultater og industriparken på Toten er en av landets største og mest vekstkraftige.

9 5%

275 0

E KSPO RTAND E L

AN S AT T E

12 MRD

I O MSE TNING

Regjeringens mål om at fastlandsindustrien skal øke sin eksport med 50 prosent innen 2030 ønsker miljøet på Raufoss å ta et steg videre.

Målet for fortsettelsen her er at omsetningene til bedriftene skal dobles inne nevnte år.

For at dette skal realiseres utvides industriparken nå med 230 nye dekar. Det vil åpne opp for 100 000 kvadratmeter med nybygg, noe som tilsvarer 40 prosent av det som allerede står der.

Flere av bedriftene som allerede er etablert i industriparken trenger mer plass, i tillegg åpner utvidelsen for nye leietakere inn.

Det legges stor vekt på at utbyggingen av området skal være både fremtidsrettet og bærekraftig.

Det investeres derfor betydelige midler i infrastruktur som skal bidra til å nå nasjonale målsetninger om redusert energiforbruk, klimagassutslipp og samtidig økt eksport.

Industriparken jobber systematisk for å redusere påvirkningen av miljøet og samfunnet rundt.

Over de siste ti årene har energiforbruket blitt redusert fra 250 til 150 gigawatt-timer.

Målet videre er økt sysselsetting og økonomisk vekst gjennom en bærekraftig utvikling.

Dette skal styrke posisjonen som en sentral aktør i norsk industri, og som en drivkraft for grønn industriell innovasjon.

3

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen

– Gjøvik er på mange måter cybersikkerhetsbyen med sine eksisterende miljøer og akademia, men har ikke «plantet flagget». Det skal vi gjøre nå med prosjekt cyber city Gjøvik, sier kommunalsjef for samfunnsutvikling, Line Ramsrud (fra venstre). Hun får støtte fra varaordfører Torvild Sveen, ordfører Anne Bjertnæs og kommunedirektør Kari Sollien.

Gjøvik vil bli hele Norges cyber city

Gjøvik har et verdensledende fagmiljø innen cybersikkerhet.

Nå ønsker byen å samle fagmiljøet for bransjen og legge til rette for faglige og sosiale møteplasser i et framtidig «cyberhus».

– Gjøvik har allerede et sterkt kompetansemiljø som tiltrekker seg mange aktører innenfor feltet. Gjennom prosjektet cyber city vil kommunen for alvor bli satt på kartet. Ikke bare i Innlandet, men også nasjonalt og etter hvert internasjonalt, sier Gunn Mari Sund Rusten, leder for Digital Innlandet.

Digital Innlandet er et nettverk med nærmere 80 virksomheter som utgjør et sterkt kompetansemiljø innen digitalisering og digital transformasjon. Rusten viser til at felles for dem er at de ønsker seg et knutepunkt, et samlingssted, der de både kan koble de ulike aktørene som næringsliv, studenter, forskere, akademia og andre. Økende behov for sikkerhets-kompetanse Cyber-sikkerhet utgjør en vesentlig utfordring på alle samfunnsnivåer. Det er ubestridt at cybertrusler kan få store konsekvenser for samfunnskritiske virksomheter, og nye trusler vil oppstå etter hvert som vi utvikler nye teknologiske løsninger. Behovet for sikkerhetskompetanse er sterkt økende, og ifølge Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning vil det i 2030 være et behov for 15.000 personer med IKT-sikkerhetskompetanse.

Gjøvik kommune er vertskap for Norges største fagmiljø innen forskning og utdanning i cybersikkerhet. Dette gir grunnlag for innovative løsninger og verdiskaping. Miljøet har allerede ført til flere nyetablerte selskaper som får nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. I dette ligger et stort potensial for å

4

ta en posisjon innen cybersikkerhet som kan styrke evnene til å utvikle og beholde flere nye selskaper, tiltrekke etablerte bedrifter og statlige arbeidsplasser innen fagfeltet.

Vil gjøre hele Norge til et tryggere samfunn – Gjøvik kommune vil være en aktiv vertskommune som legger til rette for god samhandling mellom næringsliv og akademia. Dersom vi lykkes med å samle aktørene gjennom vårt prosjekt, cyber city Gjøvik, vil vi bidra til flere innovative løsninger som skaper et tryggere samfunn ikke bare i Norge, men også internasjonalt, mener prosjektleder og næringssjef i Gjøvik kommune Katrine Hveem Gjørvad.

NTNU Gjøvik er den viktigste aktøren for forskning og utdanning innen cybersikkerhet i Norge. Instituttet har 130 årsverk hvorav de fleste er på Gjøvik, 750 studenter og 75 pH. D-stipendiater. NTNU koordinerer i tillegg en rekke forskningssentre og partnerskap som CCI og Norcics. Kompetansetilbudet er komplett med Fagskolen Innlandets studier innen IT-drift og sikkerhet.

Frister med spennende arbeidsmiljøer Kommunalsjef for samfunnsutvikling i Gjøvik kommune, Line Ramsrud, er fersk i jobben, men ser at Gjøvik har mange spennende arbeidsmiljøer innenfor et felt er ledende i Norge, Norden og Europa.

– Bransjen er i sterk vekst, og på Gjøvik har vi alle ingredienser til å bli cybersikkerhetsbyen. Vi må bli

mer attraktive for talenter og til det trenger vi et bygg eller en lokasjon som kan virke både samlende og som en katalysator for eksisterende og nye fagmiljøer.

Gjøvik er på mange måter cybersikkerhetsbyen med sine eksisterende miljøer og akademia, men har ikke «plantet flagget». Det skal vi gjøre nå med prosjekt cyber city Gjøvik, sier Ramsrud.

Og har du lyst til å bli med på denne spennende reisa, så er det mange muligheter i den hvite byen ved Mjøsa allerede nå.

”Gjøvik kommune vil være en aktiv vertskommune som legger til rette for god samhandling mellom næringsliv og akademia.”

Hele bilaget er utgitt av Kristiansand kommune.

Velkommen til Hamar!

Innlandets urbane hjerte

> LES MER PÅ HAMAR.NO 5

Gjør klar for verdens raskeste elektriske hurtigbåt Gode og bærekraftige transportløsninger er blant de sentrale satsingsområdene for Mjøsbysamarbeidet. – Elektrisk hurtigbåt mellom Gjøvik og Hamar vil gi mange fordeler, blant annet en utvidet bo- og arbeidsmarkedsregion, sier prosjektleder Mette Marit Gjerdingen Jensen.

6

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen

Ill.: LMG Marin

Hurtigbåten er i designfasen.

D

et var fylkestinget i gamle Hedmark kommune som tok initiativet til å utrede det som nå kan bli verdens raskeste nullutslippsbåt. Nå er kunnskapsgrunnlaget klart, og prosjektleder Jensen mener mulighetene er gode for å få på plass et slikt tilbud.

Positive ringvirkninger – Vi har fått utarbeidet rapporter som viser mange positive ringvirkninger av en hurtigbåt på Mjøsa, sier Jensen. Administrativ leder i Mjøsbyen Paul H. Berger er også positiv til planene.

– Det å åpne en øst-vest-akse over Mjøsa i form av en helelektrisk hurtigbåt vil skape en betydelig større bo- og arbeidsregion, og med elektrisk drift understøtter vi Mjøsbyens nullutslippsvisjon for regionen, sier han. Hurtigbåten vil også styrke eksisterende knutepunkter i hver av byene.

For rapportene anslår at ca 600 personer vil benytte tilbudet på en daglig basis, i tillegg til 20 000 turister. Det er anslått at begge byene vil øke sitt nedslagsfelt både når det gjelder handel og arbeidstakere betydelig, noe som kan bli viktig for pendlere, særlig der partner også skal skaffe seg jobb. Når det gjelder handel viser beregningene at kundegrunnlaget vil øke med ca. 3000-4000 personer i hver by.

Både Byen vår Gjøvik og Hamar Sentrum er positive til planene.

– Dette er et svært viktig prosjekt innenfor byutviklingen for alle Mjøsbyene, og vil knytte byene tettere sammen.

Det vil styrke attraktiviteten og tilbudet i byene og kan bidra til en økt tilflytning, sier daglig leder Line Kildal i byen vår Gjøvik. Espen Bjørkheim i Hamar Sentrum slutter seg til.

– Hamar og sentrumshandelen er i vekst, og alle tiltak som mer besøk og øker tilgjengeligheten er selvsagt positivt. Vi tør vel være så frempå og si at det er bra at tilgjengeligheten på Hamar gjøres enda enklere for folk fra “gærne sia”, enten om det er tilbudet som stadig vokser frem langs Mjøsfronten, strender eller i bykjernen, sier han med et smil.

Mobilitet viktig – Det å skape mobilitet på tvers av byene i regionen er et viktig samfunnsoppdrag som kan ha store ringvirkninger for regionenes næringsliv i form av tilgang til kompetanse, rekruttering, og flyt i arbeidsstokken, understreker Jensen.

– Beregningene viser at hver av byene vil øke tilfanget med 250 personer, legger hun til.

Ruten er planlagt med to helelektriske hurtigbåter, som vil bruke en halv time

på reisen. Båtene det skal satses på, er av katamarantypen, noe som vil gi en meget stillegående og komfortabel overfart.

– Fra før av vet vi at hurtigbåt er et populært transportmiddel, sier Berger.

– Det blir noe helt annet enn buss, selv om prinsippet som er lagt til grunn, er at båtbilletten ikke skal overstige dagens 80 kroner for en bussbillett. Folk trives med å ta en båt om morgenen, det viser for eksempel Nesoddbåtene i Oslo. Vi tror på en lik effekt her, sier han.

Hver båt har plass til 50 passasjerer og vil ha plass til for eksempel sykkel og kajakk, og det er funnet plass til et soldekk.

Designet er universelt utformet, her skal det være rom for alle. På land vil ladestasjonene som skal lade båtene i hver ende av ruten, kunne bli gjort tilgjengelige for andre trafikanter når de ikke er i bruk.

Håper på ja Når saken nå snart er klar for politisk behandling, er det egentlig bare selskapsform og organisering som må drøftes videre.

– Alt inkludert, med båter, kaianlegg, fremføring av strøm og ladere, er kostnadene anslått til 220 millioner kroner.

De årlige driftskostnadene vil stort sett dekkes inn av billettinntekter. Det foregår for tiden en spennende utvikling på

elektriske hurtigbåter. Dette vil gi oss nye tekniske løsninger som gir oss både lavere kostnader og raskere overfartstider. Dette er godt nytt for en hurtigbåtforbindelse på Mjøsa, sier Jensen.

– Nå krysser vi fingrene for en politisk beslutning om å skape en helt ny ferdselsåre på Mjøsa som vil styrke vår attraktivitet, sier Paul H. Berger.

– Det fortjener den!

”Når det gjelder handel viser beregningene at kundegrunnlaget vil øke med ca. 3000-4000 personer i hver by.”

7

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen

Unikt samarbeid gir attraktive bymiljøer og bærekraftige transportløsninger Foto: Visit Lillehammer.

Grønn mobilitet og fritidsreiser.

Målet er å videreutvikle regionens bærekraft og attraktivitet, blant annet der økt persontrafikk skal tas med gange, sykkel og kollektivtrafikk, sier leder for sekratariatet i Mjøsbyen-samarbeidet Paul H. Berger.

I

nnlandet har etablert et forpliktende regionalt samarbeid om areal- og transportutviklingen for en større byregion, under navnet «Mjøsbyen».

Samarbeidet i Mjøsbyen skal bidra til å utvikle regionen til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region med attraktive og levende byer og tettsteder.

For å oppnå dette skal blant annet transportsystemet knytte regionen bedre sammen, og arealene utnyttes mer effektivt slik at det blir lettere å gå, sykle og ta kollektivtrafikk. Gjennom ulike tiltak skal vi bidra til å skape et tettere integrert boog arbeidsmarked, sier Berger.

Arbeidet startet i 2017 med utarbeidelse av en felles areal- og transportstrategi for byregionen som er vedtatt av alle parter.

Det er inngått en regional forpliktende samarbeidsavtale som skal sikre den videre oppfølgingen av strategien.

– Mjøsbyen er den største byregionen i Norge hvor det er inngått et slikt forpliktende samarbeid, uten at det ligger statlige midler i bunn for vedtaket, sier Berger. – Alle partene i Mjøsbysamarbeidet har vedtatt nullvekstmålet om den videre arealog transportutviklingen. Vi mener derfor at Mjøsbysamarbeidet oppfyller vilkårene for statlig støtte gjennom tilskuddsordningen som ble etablert for mindre byområder i gjeldende Nasjonal transportplan.

8

Mjøsbyen er en av de største mellomstore byregionene i Norge med drøyt 200 000 innbyggere. I perioder er det i tillegg opp mot 100 000 deltidsinnbyggere i de mange fritidsboligene i regionen. Gjør vi ikke tiltak nå, vil transportarbeidet med bil øke betydelig, og vi vil ikke kunne bidra til å nå regionale og nasjonale klima- og transportmål, sier Berger.

Det er unikt i Norge at så mange kommuner i en byregion vedtar en felles forpliktelse blant annet om å følge regjeringens nullvekstmål for vekst i persontrafikken. Det betyr at all økning i trafikken skal tas med gange, sykkel og kollektivtilbud, noe som både vil redusere klimagassutslipp, støy, forurensning, kø og bedre folkehelsen og fremkommeligheten for næringstransporten.

Et velutbygd og bærekraftig transportsystem er avgjørende for å nå de øvrige målene i strategien. Samarbeid om tilrettelegging for bruk av sykkel, ny helelektrisk hurtigbåt mellom Gjøvik og Hamar, og utvikling av tilbud for å redusere bilbruken blant hytteturister er blant transportprosjektene Mjøsbyen-kommunene og Innlandet fylkeskommune arbeider med.

– Til sammen vil tiltakene bidra til å gjøre Mjøsbyen til en tettere og bedre integrert region med økt flyt av arbeidstakere mellom byene, sier Berger.

– For eksempel vil en hurtigbåtforbin-

delse mellom Gjøvik og Hamar til å øke byenes tilgang på kompetent arbeidskraft og skape et utvidet marked for handel og tjenester, sier han.

– Det handler om å gi de ca. 200 000 innbyggerne bedre fremkommelighet og tilbud til hele regionen, påpeker han.

Mjøsa danner et naturlig midtpunkt i Mjøsregionen, og kommunene rundt arbeider aktivt med byutvikling for å skape en enda tettere tilgang til den majestetiske innsjøen. Nye bolig-, park- og næringsområder er til dels på tegnebrettet, dels i ferd med å bli virkeliggjort.

– Vi opplever at partene i samarbeidet tar strategien på stort alvor, og jeg må si at jeg er imponert over det arbeidet som pågår. Flere av kommunene jobber aktivt for mer miljøvennlige fritidsreiser knyttet til destinasjonene, sier Berger.

– Mange av våre kommuner har lange industritradisjoner og gjennomfører og planlegger nå store og ambisiøse transformasjonsprosjekter som f.eks. frigjøring av sentrumsarealer til boliger, arbeidsplasser og rekreasjonsområder til beste for sine innbyggere. Staten satser på bl.a. styrking av knutepunktene og videreutvikling av jernbanen som utgjør ryggraden i kollektivsystemet. Det er helt i tråd med vår visjon om å skape en enda mer attraktiv region, til beste for dagens innbyggere, tilflyttende og turister, sier Berger.

– Mjøsbyen står overfor en spennende fremtid med planer om videre utvikling og vekst. Med vekt på bærekraft, innovasjon og samfunnsutvikling, vil regionen posisjonere seg som en leder innenfor både økonomisk og miljømessig utvikling i Norge. Det er målet vårt, avslutter Paul Berger.

Paul H. Berger leder sekretariatet i Mjøsbyen-samarbeidet.

Foto: Innlandet fylkeskommune

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen

Mjøsparken – en oase langs E6

Foto: Ringsaker kommune.

Mjøsparken i Brumunddal tilbyr et vell av opplevelser.

Aktivitetene og opplevelsene er gratis for alle, enten du vil skate, leke, spille petanque eller nyte sommerdagen på Mjøsas fineste badestrand.

Mjøstårnet, også kjent som verdens høyeste trehus, er et landemerke der det ruver ved E6 i Brumunddal.

Mjøsparken ligger rett ved. Den er ikke lett å se fra motorveien, men er et gigantisk parkområde som legger til rette for rekreasjon og opplevelser i fantastiske omgivelser.

– Mjøsparken har blitt en stor attraksjon. En magnet for tilreisende og en åpenbar bokvalitet for de som bor her eller vurderer å flytte hit. Her er alle velkommen, og det er fantastisk å se hvordan det myldrer i parken om sommeren, sier Jørn Strand, kommunedirektør i Ringsaker.

Mye å by på – både i og utenfor parken Området er enormt. Da Mjøsparken ble anlagt dekket den mer enn 82.000 kvadratmeter. Senere har den blitt utvidet med både amfi og hundepark, og allerede til sommeren kommer det mer. Det flotte anlegget har blant annet et stort skateanlegg, lekepark med minizipline og en fantastisk sandstrand. I tillegg inneholder den volleyballbaner, en nydelig sansehage og en rekke ulike aktivitetsområder for store og små.

– Mjøsparken har virkelig blitt en oase for aktive dager utendørs, og vi ser at folk koser seg her, forteller Trine Nordsveen, leder av parkavdelingen i Ringsaker kommune, og legger til at mange gjerne kombinerer en dag i parken med flere opplevelser i nærområdet.

– En kort rusletur langs elvepromenaden tar deg fra Mjøsparken til Brumunddal sentrum. Her finner du restauranter, kafeer og nisjebutikker. I Brumunddal blir du møtt med et hav av blomster om sommeren, noe vi har fått mange hyggelige tilbakemeldinger på, forteller hun.

Parklederen mener at området har noe for alle, og avslutter med et godt tips til de som reiser langs E6 med sine firbeinte venner i bil.

– Ved Mjøsparken ligger det en hundepark med flere

mindre inngjerdede områder hvor man kan slippe hunden løs, enten alene eller sammen med andre. Et stopp her bidrar til å gjøre reisen til en fin tur.

Mjøsparken Live Mjøsparken har et stort utendørs amfi som er bygget som en del av støyskjermingen mot E6. Amfiet har 2.100 sitteplasser, og med den store festivalsletta foran er det muligheter for å samle opp mot 20.000 mennesker her.

Amfiet sto klart våren 2023 og ble innviet med åpningskonsert med Hellbillies. Dette var en suksess, og det ble raskt et krav om at det måtte komme en ny konsert i 2024. Den 8. juni 2024 blir det festivalkveld med CC Cowboys, DDE, Emelie Hollow, Gaute Ormåsen, Cecilia Vennersten, Lill Regine Skaug og Randi Oline.

– Åpningskonserten med Hellbillies i 2023 trakk 5.300 publikummere, og nå gleder vi oss veldig til en ny runde. Mjøsparken er fantastisk, og dette blir ikke bare en konsert, men en festivalkveld. Aslak Haugen sa det i fjor; Mjøsparken er en av de fineste konsertarenaene i Norge. Jeg gleder meg stort. Vi har med noen av Norges beste og mest populære liveband gjennom årene. Det er bare å glede seg, sier kommunedirektør Strand.

Under festivalkvelden 8. juni åpner arrangementet allerede kl. 16.00, og det spilles musikk fram til kl.

00.30. Billettene ligger ute på Ticketmaster. De første 2.000 billettene ble revet unna på noen få dager, så det anbefales å sikre seg billetter i god tid for å få med seg årets Mjøsparken Live.

– Vi har sett noen fantastiske bilder fra Mjøsparken etter Hellbillies-konserten, og jeg har hatt gleden av å bo på Wood Hotel noen ganger. Fy fillern for en flott arena Mjøsparken er! DDE gleder seg veldig til å spille i Brumunddal 8. juni, sier Bjarne Brøndbo.

mjøsparken.no

9

Jernbanesatsing setter fart på byutvikling Slik ser arkitektene for seg nytt boligområde i Hamar.

Stor satsing på bedre togforbindelse gir grunnlag for spennende byutviklingsprosjekter i de to store byene i Mjøsbysamarbeidet. I både Lillehammer og Hamar er det duket for nye sentrumssatsinger i kjølvannet av Bane Nors satsinger i regionen.

S

tørst forventninger er det knyttet til Hamar, der dobbeltspor frem til Åkersvika er ventet å stå ferdig innen 2027. Prosjektdirektør Utbygging Midt, Per Vilnes, forteller at første del av utbyggingen på strekningen Venjar– Langset står ferdig, og at Kleverud–Sørli og Sørli–Åkersvika er i gang.

– Denne delen av strekningen skal stå klar til 2027, og vil medføre betydelige fordeler i form av økt kapasitet, større frekvens i avgangene og kortere reisetid mellom Oslo og Hamar, sier Visnes.

– Til sammen skal det bygges 29,7 ki-

10

lometer dobbeltspor, og dette er nok en utvikling som vil merkes godt, sier Vilnes.

I tillegg skal Hamar stasjon, Stange stasjon og stasjonen i Lillehammer oppgraderes, og det blir ny stasjon på Tangen.

– I sum er dette den største oppgraderingen vi har sett siden Gardermobanen, og vi arbeider også aktivt for å forlenge dobbeltsporet inn til Hamar. Målet her er å få formalisert investeringsbeslutningen i statsbudsjettet for 2025, slik at vi kan skape synergier i forlengelsen av det arbeidet som allerede er igangsatt, sier Vilnes.

Når det gjelder strekningen Hamar–Lillehammer, er planene om et gjennomgå-

ende dobbeltspor forlatt, men en oppgradering i form av økt kapasitet er likevel på planen.

– Bedre kapasitet på denne strekningen kan oppnås ved at vi får flere strekninger med dobbeltspor. På den måten er fortsatt ambisjonen å skape mulighet for to avganger per time, noe som vil øke attraktiviteten betydelig, sier Vilnes.

Byfornyelse i begge byer I forlengelsen av de mange jernbaneprosjektene er de to byene i full gang med planene om utbygging av sentrumsområdene og knutepunktutvikling i forbindelse med stasjonene.

– Knutepunktutvikling vil si at vi legger til rette for boliger og arbeidsplasser i nær tilknytning til jernbanen og øvrig kollektivtilbud, slik at flest mulig får muligheten til å reise med kollektivtrafikk, sykkel og gange, sier prosjektsjef Lars Eide i Bane Nor Eiendom.

– I Lillehammer utvikler Bane Nor Eiendom 18 000 kvadratmeter næringseiendom, med plass til 800 arbeidsplasser

i nær tilknytning til skysstasjonen. Her vil det bli lagt opp til samhandling, og deler av bygget er planlagt åpent for byens befolkning, med serveringstilbud og møteplasser, slik som lokaler for klubber og foreninger, sier han.

– I bakgården planlegges det mathall.

Høgskolen til sentrum?

Byplansjef Gunhild Stugaard i Lillehammer bekrefter at det er mye på gang i sentrum.

Ved stasjonen vil frigjorte arealer på Lurhaugen bli tilbudt Høgskolen på Lillehammer, som på den måten kan bidra til ytterligere vitalisering av området.

– Vi ønsker studentene velkommen til sentrum, sier Stugaard.

– Det er ikke endelig bestemt om høgskolen vil flytte inn her, men alternativt har kommunen planer om å utnytte arealene til boliger, sier Stugaard.

– Også Strandtorget, som ligger like i nærheten, er under utvikling med over 350 boliger i privat regi. Lillehammer står foran en spennende utviklingsfase, sier Stugaard.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen

Ill.: LPO Arkitekter.

Hamar med ny Mjøsfront På Hamar er det en rekke forskjellige prosjekter som utløses i strandsonen mot Mjøsa i forlengelsen av det planlagte dobbeltsporet. Byplanlegger Guro Vestvik forteller om en transformasjon av fronten mot Mjøsa, som skal tas fra biler og gis tilbake til befolkningen.

– Det er en del av en helhetlig strategi for Byutvikling som har vært drevet frem gjennom mange år, sier Vestvik, – der målet har vært å få folk inn i sentrum. Blant prosjektene her er Mjøsfronten, der det foreligger planer for et helt nytt område mellom Hamar og Mjøsa, sier hun.

– Dette er det mest sentrale området mellom sentrum og vannkanten, og vi ønsker både å koble byen tettere til Mjøsa og skape samlingspunkter for folk i alle aldre.

På Mjøsfronten har kortsiktige tiltak sommeren 2021 blitt videreført i årene etter, mens en mer helhetlig plan er under utvikling.

– Området skal utvikles etter ByLabmetoden, med innbyggerne på laget. Dette

Nytt næringsbygg i Lillehammer i regi av Bane Nor Eiendom.

vil medføre en revitalisering av hele området, sier Vestvik.

Og allerede kan Hamar vise til en positiv utvikling.

– Siden 2012 har målinger vist at vi har oppnådd målet om å trekke folk til sentrum, og at folk oppholder seg her mye lenger enn før. En samlet plan for sentrumsutvikling fungerer som rettesnor.

For sommeren 2021 ble hele området på nedre del av åttemetersplanet tilrettelagt for midlertidige tiltak. Hensikten var å aktivere området og teste konsepter for fremtidig utvikling.​Mjøsas møteplass skulle ha mat som en viktig ingrediens, og det ble tilrettelagt for et mangfold av streetfood-aktører hvor både stil og innhold skulle skape noe nytt i møte med innbyggere og gjester som kom til Hamar. ​ Møteplasser for alle – Et viktig prinsipp i utviklingen, er at Mjøsfronten skal være for alle, forteller Vestvik.

– Målet var å skape en atmosfære hvor arkitektur, estetikk, grønne miljøer,

sunn mat, kultur, sport og opplevelser dannet rammen for et attraktivt møtested.​ En rekke andre utviklingsprosjekter vil også sette sitt preg på Hamar de kommende årene. Espern er et nytt planlagt sentrumsnært boligområde, som nå er detaljregulert. Det samme gjelder Godsområdet, der Bane Nor Eiendom sammen med flere andre har utarbeidet detaljreguleringsplan for området på mjøssiden av Hamar stasjon.

– Her blir det tilrettelagt for ca. 550 boenheter og anslagsvis 1300 arbeidsplasser, med nær tilgang til vannet og stasjonen, og lokalgate med egen sykkelvei, sier Eide i Bane Nor Eiendom.

– Vis à vis Hamar stasjon er det foreslått

Ill.: DRMA.

å etablere egen science park, der kompetansemiljøer skal samles på ett sted. Også her vil det bli tilrettelagt for møtesteder for befolkningen, blant annet med åpent torg, sier Eide.

Alt i alt – de to byene ved Mjøsas bredder står overfor store transformasjonsprosjekter som følger opp nasjonale mål om bærekraftig utvikling.

– Investeringene i forbedret jernbaneinfrastruktur fungerer som en inspirasjon og motor for transformering og nyskaping i begge byene. Dette er en spennende utvikling som vil bety mye for hele regionen, sier Lars Eide i Bane Nor Eiendom avslutningsvis.

"I Lillehammer utvikler Bane Nor Eiendom 18 000 kvadratmeter næringseiendom, med plass til 800 arbeidsplasser i nær tilknytning til skysstasjonen."

11

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen

Elbuss-satsing

Foto: Innlandstrafikk.

Tommy Forseth er enhetsleder Rutetilbud i Innlandstrafikk.

I Hamar og Lillehammer har elektriske busser vært en del av bybildet i flere år, og busspassasjerene kan glede seg over utslippsfri transport. Fra 2025 er nullutslipp hovedregelen for alle busser som skal benyttes i offentlig transport.

D

et begynte med et pilotprosjekt i 2018, da to elbusser ble satt i drift i Lillehammer.

I 2020 fikk Hamar 20 elbusser på bybusslinjene, og Lillehammer fulgte etter i 2021 med 15 elbusser i ordinær drift.

Mer energi om vinteren – Pilotprosjektet ga oss nyttige erfaringer, både med tanke på energiforbruk og rekkevidde vinterstid, og framkommelighet på vinterveger, sier enhetsleder Rutetilbud Tommy Forseth i Innlandstrafikk.

Transportørene i Hamar og Lillehammer

12

har tilbudt elbusser fordi det er mulig å løse oppdraget med elbusser, men tilpasninger er nødvendig.

– Elbussene bruker nesten dobbelt så mye energi pr kilometer i kulde og ved utfordrende føreforhold, enn på en skyfri sommerdag. Elbussdriften må blant annet tilpasses kuldegrader og vinterføre, slik vinteren er i Innlandet, sier han – Med mer enn 500 busser i trafikk hver dag i hele Innlandet, legger vi stor vekt på stabil drift og punktlighet. At innbyggerne i Innlandet bruker kollektivtransporttilbudet er i seg selv et godt klimatiltak, i tillegg må vi gjøre vårt for å følge opp mål

om nullutslipp fra offentlig transport, sier Forseth.

60 prosent fossilfri I 2023 var over seksti prosent av kollektivtransporten i Innlandet fossilfri, og i årene fram mot 2030 vil Innlandet få flere og flere elbusser. Neste ut er Elverum allerede fra 2025. Hovedregelen er at busser i offentlig transport skal være nullutslippsbusser fra 2025. Dette innebærer at Innlandet fylkeskommune og Innlandstrafikk stiller krav om elbusser der dette er mulig. I bybusstrafikk i dag har Innlandet 38 elbusser i trafikk, 20 i Hamar og 18 i Lillehammer.

– Det er ikke nødvendigvis så enkelt at én dieselbuss kan byttes ut med én elbuss. Vi må vurdere flere driftsmessige og økonomiske hensyn samtidig. Oppgaven er å sørge for at lovpålagt skoleskyss kan gjennomføres, og vi må ha rammer som ellers bidrar til moderne, klimavennlig og pålitelig kollektivtransport i hele Innlandet, både før og etter 2030, avslutter Forseth.

"Oppgaven er å sørge for at lovpålagt skoleskyss kan gjennomføres, og vi må ha rammer som ellers bidrar til moderne, klimavennlig og pålitelig kollektivtransport i hele Innlandet"

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen

Store ambisjoner for grønn innovasjon

Dette er de 14 prosjektene: • Raufoss industripark, Raufoss – Norges ledende hub for «green manufacturing».

Forestias og Moelvens fabrikker – Sirkulær biohub på Braskereidsfoss.

Foto: Ferskvann film v/Jens Petter Larsen

• Grundsetmoen industripark, Elverum – ny indutri-, transport og logistikkhub

• Heggvin næringspark, Hamar – Norges største datasenter • Industricluster Kongsvinger – unikt fungerende crossindustri-klynge

• Vekstprogram innen landbruksteknologi, Hamar – vekstprogram innen landbruksteknologi • Skjerven biohub, , Gjøvik – bedre utnyttelse gjennom samlokalisering

• Begna biopark, Valdres – ekspansjon av treklynge ved Bagna industriområde • Granli, Kongsvinger – realisering av internasjonal godsterminal, indistriell symbiose

• Sørli flerbruksterminal, Stange – fremtidens transportknutepunkt for bio • Sirkulære Solør – utvikler sirkulær økonomi i Solør-regionen ved å utnytte avfall og restprodukter til å skape nye produkter og tjenester.

• Frya næringspark 2.0, Ringebu – utvikle en bærekraftig og sirkulær økonomi i næringsparken ved å utnytte avfall og restprodukter til å skape nye produkter og tjenester.

• Nord-Østerdal miljøpark, Os i Østerdalen – utvikler lokalt energicluster

• Sirkula og Trehørningen, Hamar – avfallsgjenvinning og -forbrenning

• Tech Valley, Hamar, Gjøvik, Lillehammer – samlokalisering i kompetente klynger og miljøer, utvikling og anvendelse av ny teknologi for å løse problemstillinger og øke konkurransekraften i de sterke næringene.

Innlandsporteføljen er et samarbeidsprosjekt mellom Innlandet fylkeskommune, Statsforvalteren i Innlandet og Innovasjon Norge Innlandet. Målet er å løfte frem de viktigste grønne innovasjonsprosjektene i fylket – og derved bidra til grønn verdiskaping og eksport.

Innlandsporteføljen er et samarbeidsprosjekt mellom Innlandet fylkeskommune, Statsforvalteren i Innlandet og Innovasjon Norge Innlandet. Målet er å løfte frem de viktigste grønne innovasjonsprosjektene i fylket – og derved bidra til grønn verdiskaping og eksport.

– Innlandsporteføljen er en arbeidsmetode der vi fokuserer innsatsen vår rundt samarbeid, blant annet ved å utvikle biohuber. Konseptet heter industriell symbiose, der avfallet til en aktør blir en ressurs for en annen. Ved å bedre utnytte det vi kaller sidestrømmer, skaper vi merverdi for fabrikken – det være seg input i form av energiforbruk, trevirke eller andre innsatsfaktorer, sier rådgiver for Inlandsporteføljen Fredrik Holte Breien.

– Vi konsentrerer arbeidet rundt fire innsatsområder, eller det vi kaller verdiforslag, sier Breien. De fire er Den grønneste fastlandsindustrien, Nasjonal hub for landbruksindustri, Ledende sirkulære biohubber og Tech Vally.

Dette er innsatsområder som Innlandet har spesielt gode forutsetninger for å lykkes med, sier Breien. – Fylket har allerede veletablerte industriklynger, en utviklet treindustri og ikke minst er vi et viktig landbruksfylke, sier han. Tech Valley har fokus på utvikling og anvendelse av ny teknologi for å styrke konkurransekraften.

– Vi har som mål å etablere oss som nasjonalt ledende på disse områdene, sier Breien.

Ambisjonene er store. I tråd med fylkeskommunens regionale plan for klima, energi og miljø skal CO2utslippene kuttes med over 50 prosent samtidig som verdiskapingen skal øke med 40 mrd. og eksporten med 26 mrd. Derfor har også fylkeskommunen det grønne partnerskapet Klimapartnere Innlandet, der partnere forplikter å føre klimaregnskap for å ha oversikt over sine utslipp. Økningen i verdiskaping må skje samtidig

som utslippene går ned.

– Til sammen ønsker vi å skape 10 000 nye arbeidsplasser i fylket, så dette er hårete målsetninger som vi tror vi kan lykkes med, sier Breien.

Prosjektet startet i oktober 2022, og i tida etter dette har medlemmer i prosjektet snakket med og besøkt over 180 bedrifter, kompetansemiljø og klynger i hele fylket.

Sommeren 2023 la de frem resultatet av kartleggingen og presenterte hvilke prosjekter som er blitt valgt ut til å være en del av Innlandsporteføljen.

Porteføljen skal bestå av konkrete samarbeidsprosjekter som næringsliv, klynger og forskningsmiljø kan sette ut i livet på kort til mellomlang sikt, sier Breien. Porteføljen er også ment å etablere et viktig kunnskapsgrunnlag for en mer spisset og prioritert næringsutviklingsstrategi for hele Innlandet. Og det haster, mener Breien.

– Norges mål om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, lykkes med grønn verdiskaping og å øke eksporten med 50 prosent, krever regionale tiltak. Det er dette Innlandsporteføljen ønsker å bidra til, og her i fylket har vi både bioressursene og kompetansen for å utvikle løsninger og produkter som fører til redusert klimagassutslipp, avslutter Breien.

www.innlandsportefoljen.no

13

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen

Forsikringens svar på private banking Hos Ly Forsikring har forsikringstakerne egen rådgiver og kontaktperson, og blir fulgt tett opp med jevnlige besøk.

Dette er Ly Forsikring: • Spesialistselskap som satser mot bedriftsforsikringsmarkedet i Norge • 13 kontorer mellom Bodø i nord og Stavanger i sør

• Hovedfokus: Personrettet service og nærhet til kundene

– Vi er utrolig stolte over at kundene våre blir værende hos oss. Vi opplever at de som prøver vårt opplegg med Selective Insurance er veldig fornøyde, sier Terje Aabakken, gründer og administrerende direktør i Ly Forsikring.

At selskapet skåret høyt i kundeundersøkelser på nettopp oppfølging og personlig kontakt, er Aabakken svært fornøyd med. − Vi er den beste i markedet på nettopp dette, sier han med overbevisning.

Ny utfordrer Helt siden oppstart i 2013 har Ly Forsikring blitt godt tatt imot.

– Vi oppfatter oss selv som utfordreren på skadeforsikring til næringslivet i Norge, og har hatt 20-30% vekst hvert år, forteller gründeren stolt.

For forsikring går jo på tillit når alt kommer til alt, og Aabakken mener at den tette kundedialogen er viktig.

14

–Vi skal ha den beste rådgivningen og oppfølgingen av våre kunder. Vi må kunne nås også på kveldstid, og når det kommer skader - ja, det er nettopp da det er mulig å vise at vi står for det vi lover, sier han.

Spesialistselskap Det er naturligvis mye i en bedriftsforsikring som en ikke trenger å tenke på som privatperson, og Ly Forsikring har derfor valgt å spesialisere seg på bedriftsmarkedet.

– Det kan være avgjørende å få de riktige rådene når bedriften skal forsikres, sier Aabakken, og fortsetter: – Vi tilbyr en gratis analyse av bedriftens aktiva, risiko og forsikringsforhold, så kan kunden si ja takk eller nei takk. Dette viser seg ofte å være vel anvendt tid, og vi har ukentlig kunder som får ahaopplevelser. En lønnsom time, rett og slett! Vi veileder om muligheter, og forteller hva en mister ved å velge bort noe. Forsikring kan på den ene siden oppleves som kjedelig å forholde seg til, men på den andre siden er det utrolig viktig å få riktig forsikring på plass.

Kundene skal både vite hva de må ha, og hva de kan ha.

Selective Insurance – Som Selective Insurance bedrift oppnår du svært gode betingelser. Denne statusen oppnår bedrifter som posisjonerer seg som gode og lønnsomme skadeforsikringskunder. Vi premierer kunder som har et verdifokus som gjør at de forvalter menneskelige og materielle verdier med stor respekt, sier Aabakken.

Han mener mange bedrifter er underforsikret i forhold til hva som kan dukke opp.

– Hvor lang tid tar det å få en ny spesialistmaskin,

for eksempel?

Avbruddsforsikring og driftstap – der er det mange som beregner for lave tall. Det er utrolig mye som spiller inn. I tillegg er det viktig at de ansatte i bedriften vet hvilken forsikring de har, da kan man slippe ubehagelig samtaler, sier Aabakken. Årlige besøk og fast kontaktperson Hos Ly Forsikring får alle forsikringstakere en egen rådgiver og porteføljeforvalter. Deres team har høy kompetanse og bred erfaring innen alle forsikringstekniske områder.

Hvorfor har de så valgt å lokalisere seg rundt om i hele landet?

– Det er fordi vi skal være tilgjengelig for kundene våre. Vi kommer ut på besøk årlig, og har en gjennomgang i forsikringene, sier Aabakken.

Han er klar på at rådgiverne er deres egne autoriserte ansatte, og det er ingen provisjon inne i bildet.

Han mener den lave kundeavgangen har sammenheng med tett oppfølging.

– Kundene våre er glad i konseptet når de først har det.

– Ja, vi har en kostbar kundebetjening, for å bevare og følge dem godt opp. Vi gjør det ordentlig, avslutter Terje Aabakken.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen

På Gjøvik finnes egen elbysykkelordning.

Foto: Alexander Rostad, Gjøvik kommune.

Vi satser på sykkel Sykkelbynettverket i Innlandet arbeider kontinuerlig for å øke bruken av sykkel som fremkomstmiddel. Bedre og mer sammenhengende sykkelveier skal bidra til at flere tar sykkelen fatt.

S

ykkel er et bærekraftig og effektivt transportmiddel som i tillegg er bra for folkehelsen, fastslår Stig Floberghagen, som er mobilitetsrådgiver i Innlandet fylkeskommune og koordinator for Sykkelbynettverket.

– I nettverket arbeider vi for å legge til rette for mer bruk av sykkel i form av utvikling av hovedveinettet for sykkel, men vi arbeider også med informasjonstiltak og andre tiltak for å fremme bruken av sykkel, sier han.

stimuleringsmidler og tilskuddsordninger.

– Mange av de tiltakene som har størst effekt, er kostbare, særlig når det gjelder bygging av infrastruktur. Her ville det vært veldig nyttig med en statlig tiltakspakke som støtte i arbeidet, både for fylkeskommunen og enkeltkommunene, sier han.

Sykkelinfrastruktur med god standard er en forutsetning for at satsningen på økt sykling ikke skal skje på akkord med nullvisjonen for drepte og hardt skadde i vegtrafikken.

Økonomien er viktig Nettverket består av kommunene Gjøvik, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Elverum og Kongsvinger, samt Statens vegvesen og Innlandet fylkeskommune. Kommunene bruker nettverket til å utveksle erfaringer og ideer, og samarbeidet er forpliktende gjennom en gjensidig sykkelbyavtale alle har undertegnet på.

– Siden oppstarten i 2020 har vi fått på plass mye, men økonomien setter grenser, sier han.

I en fylkeskommune med begrenset økonomi etterlyser Floberghagen statlige

Sykkel sentralt i planleggingen Økt bruk av sykkel er et mål som deles av kommunene i samarbeidet. Roar Skotvoll er prosjektleder for sykkelby-prosjektet i Lillehammer kommune. Han forteller om stor interesse blant politikerne, som har innarbeidet målet om økt sykkelbruk i Lillehammers kommuneplan.

– Kommuneplanen støtter målet om at økt trafikk skal tas med sykkel, kollektiv eller gange. Dette er også tatt inn i gatebruksplanen for Lillehammer sentrum, sier han.

– I tillegg er jo vår deltakelse i sykkelby-

satsingen et tydelig tegn på at dette er noe vi tar på alvor, legger han til.

Også Skotvoll peker på svak økonomi som et hinder for gjennomføring av kostnadskrevende tiltak.

– For å nå målene (flere som velger å bruke sykkel i byen, at det skal være trygt, enkelt og praktisk å bruke sykkel i byen) kreves langsiktighet og kontinuitet i arbeidet lokalt. Det tar tid å bygge opp om en kultur for sykling, og det tar tid før en ser virkninger av arbeidet med tilrettelegging, sier Skotvoll.

– Sånn jeg ser det, har vi lyktes når det føles praktisk og trygt å ta med barna på sykkeltur i byen. Men når det ikke finnes statlige ordninger for finansiering, må vi slå oss til tåls med at det vil ta lang tid å nå egne og nasjonale mål for sykkelbruk, sier han.

Sykling er topp!

En av de som bruker sykkel til daglig, er sykkelentusiast Eli Rogneby. Til daglig benytter hun sykkel til og fra hjemmet på Lena til jobben som avdelingsleder i videregående skole i Gjøvik, en tur på ca. to mil.

– Det er kanskje litt langt, men du verden for en god start på dagen! sier Rogneby.

– Sykkelturen og dusjingen tar en time, med bil bruker man tretti minutter. Så det er ikke så mye tid ekstra som går med, poengterer hun.

– Dessuten har det å sykle så mange fordeler – både helsemessig og det å få tømt hodet før en travel arbeidsdag. Det gir et kick å få opp pulsen, det er sterkt å anbe-

fale, sier hun.

– Dessuten er dette området vidunderlig vakkert og veldig fint å sykle i.

Og Rogneby har klare meninger om hva som må til for å få flere til å ta tohjulingen fatt.

– Det er helt avgjørende at sykkelveiene er brede nok, og at de er sammenhengende. Trygghet er viktig, og små detaljer, som høye kanter og for eksempel utplasserte konteinere, kan ødelegge flyten og gjøre at det føles utrygt å sykle. Når man vil sykle fort – og det gjør man når man driver transportsykling – er god sikt viktig, og for eksempel innkjøringer til boliger og krappe svinger kan lett bli til hinder, sier hun.

– Det er mange strekninger som er gode, men samlet sett gjør sykkelveinettet det vanskelig å være syklist, dessverre.

Det trenger å bli rustet opp.

I sentrum er det enda viktigere å tilrettelegge, mener hun.

– Det kan hende at det vil gjøre det vanskeligere å bruke bilen, men hvis man mener noe med målet om å øke bruken av sykkel, må man stenge veier og skape trygge omgivelser for syklistene. Det vil nok skape frustrasjon, men det må nok til om vi mener alvor, sier hun.

Hun mener også at opplæring er viktig.

– Jeg har hørt at sykling i bymiljø, gange og kollektivbruk er en del av kjøreopplæringen i Nederland. Det gjør at trafikantene behersker alle roller i trafikken, og det skaper gjensidig forståelse og større trygghet. Det burde være en smal sak å få til her i Norge også – jeg kan godt ta på meg den jobben, smiler hun.

15

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen

Norges første komplette energistasjon På Innlandsporten finnes det hydrogen, biogass, lading og diesel for tungtransport.

Innlandsporten, som er lokalisert ved Tangen, vil bli Norges første komplette energistasjon, og representerer et viktig skritt mot en bærekraftig og mangfoldig fremtid for transportsektoren.

D

ette er en milepæl for grønn næringstransport i Norge og vil gjøre det enklere for transportsektoren å gå over til grønt drivstoff, sier prosjektleder Lotta Maria Möllerfalk i Innlandet fylkeskommune og Østlandssamarbeidet.

– Per i dag er stasjonen operativ på biogass, mens el-lading og hydrogen etter all sannsynlighet kommer på plass i løpet av 2024 – aktørene er på plass, sier Möllerfalk.

Innlandsporten er et ambisiøst prosjekt som kombinerer flere energibærere for å betjene et bredt spekter av kjøretøyer.

Visjonen bak stasjonen er å tilby et omfattende utvalg av drivstoffalternativer, samtidig som man adresserer behovene til både lette og tunge kjøretøyer. Dette prosjektet har som mål å skape en helhetlig tilnærming til energiforsyning for transportsektoren, og lokaliseringen er svært gunstig.

16

– Dette er et viktig område, og Innlandsporten ligger midt i transportkorridorene E6 og riksvei 3 mellom Oslo og Trondheim, understreker Möllerfalk.

Bensinstasjon, el-lading, hydrogen og biogass En av nøkkelfaktorene som skiller Innlandsporten fra konvensjonelle bensinstasjoner er mangfoldet i tilbudte energibærere. Stasjonen inkluderer følgende: Innlandsporten har en konvensjonell bensinstasjon for å betjene fossildrevne kjøretøyer. Dette sikrer at tradisjonelle kjøretøyer fortsatt har tilgang til konvensjonelle drivstoffalternativer.

For elbileiere tilbyr Innlandsporten elladestasjoner for rask og effektiv lading, både for lette og tunge kjøretøyer.

Biogass er en fornybar energikilde som produseres fra organisk materiale. Innlandsporten har en dedikert fyllestasjon for biogass, som er et miljøvennlig alterna-

Foto: Østlandssamarbeidet.

tiv for kjøretøyer som kan kjøre på denne bærekraftige gassen. Også hydrogen er et lovende drivstoff for fremtiden.

Innlandsporten vil tilby en fyllestasjon for hydrogen, som gir støtte til kjøretøyer som bruker brenselcelleteknologi. Dette representerer et viktig skritt mot utviklingen av hydrogenbasert transport.

– Her kan sjåfører også benytte tiden det tar å lade til å strekke på beina, spise et lettere måltid eller besøke toalettet, sier Möllerfalk.

– Det finnes jo mange steder som tilbyr ett av energialternativene, men her vil alle teknologiene være samlet, legger hun til.

– Og selv om det foreløpig ikke er utbredt med el-drevne tungtransportkjøretøyer, er dette på sterk fremmarsj. Ladestasjonen vil bidra til at flere lastebileiere kan satse på denne teknologien, sier hun.

– Det er avgjørende å få på plass infrastrukturen om bransjen skal ha mulighet for å gå over på elektrisk drevne kjøretøyer.

Fremme Bærekraft og Mangfold Innlandsporten representerer ikke bare en teknologisk nyskapning, men også et skifte mot en mer bærekraftig og mangfoldig energiforsyning for transportsektoren.

Ved å tilby ulike energibærere tar stasjonen hensyn til forskjellige drivstoffbehov og understreker viktigheten av å tilpasse

seg en stadig skiftende transportsektor.

– Dette prosjektet er i tråd med Norges ambisjoner om å redusere klimaavtrykket og fremme fornybare energikilder. Ved å støtte utviklingen og implementeringen av alternative drivstoffteknologier, legger Innlandsporten grunnlaget for en grønnere fremtid, sier Lotta Maria Möllerfalk.

– I møte med globale utfordringer knyttet til klimaendringer og behovet for å redusere avhengigheten av fossile brensler, viser Innlandsporten vei som en modell for bærekraftig transportinfrastruktur.

Dette er ikke bare en energistasjon, men en visjon for en grønnere og mer mangfoldig fremtid på veiene, sier Möllerfalk avslutningsvis.

"Dette er ikke bare en energistasjon, men en visjon for en grønnere og mer mangfoldig fremtid på veiene"

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen

Dette er Oljesentrene rundt Mjøsa Engens oljesenter på Hamar Hernes Oljesenter på Øyer Beck Oljesenter på Lena/Kraby

Totalleverandører av drivstoff, smøreolje, kjemiprodukter og biooljer

Over 50 års fartstid i bransjen, og leverer over hele Innlandet og deler av Oslo

3 egne depoter, og 14 selvbetjente stasjoner for flytende energi Høy servicegrad og leveringsdyktighet

www.oljesenter.no

Reduser CO2 med inntil 90% fra en dieselmotor allerede i dag

Bruker du det biobaserte drivstoffet HVO i en eksisterende dieselmotor, reduserer du CO2 utslippet med inntil 90 %.

Har vi glemt at bruk av HVO er en mulighet, spør Ingvar Schjerpen, økonomileder ved Engens Oljesenter.

Bedriften har jobbet med flytende energi i 50 år, og etterlyser HVO og andre flytende bioprodukter i klimadebatten.

– Vi selger en del biodrivstoff hos oss, men vi burde solgt en mye større andel av det, sier han. HVO er fornybar diesel fremstilt av biologisk materiale.

– Det dekker så og si det samme behovet som dagens diesel, og kan benyttes i eksisterende dieselmotorer allerede i dag. HVO har en høy klimanytte med CO2reduksjon helt opp mot 90 %.

Schjerpen mener helt klart at det trengs flere alternativer enn bare strøm som energikilde i fremtiden. Vi har tro på at flytende biodrivstoff er en del av løsningen.

– Ikke alle steder egner seg for strøm, og ofte mangler ladeinfrastruktur. Der vil flytende energi være et langt bedre alternativ, sier han. Tenker da på anleggs-områder uten strøm, hytter på fjellet og på større utstyr hvor strøm som energikilde pr i dag ikke lar seg gjennomføre.

– Spør du busselskaper og kollektivkunder etter denne vinteren, vil nok en buss på HVO få en høyere stjerne enn en elektrisk, avslutter Ingvar Schjerpen.

Gjør avfall om til business 230 tonn avfall ble reddet i fjor. Norges første ombrukskjøpesenter, Resirkula, går så det suser.

Delvis gjemt bak paller fulle av ski og snowboard står Hans Christian Johnson og klargjør brukte langrennsski som snart skal settes ut for salg i butikken Resport og Fritid, som er del av ombrukskjøpesenteret Resirkula.

– I 2023 solgte vi blant annet 1089 snowboard, langrenn- og alpinski, 921 par staver og 630 par med skøyter. Det er travelt, og vi jobber på for å sette i stand nok varer til kundene, sier Hans Christian, daglig leder for Resport og fritid, som, i motsetning til resten av sportsbransjen, opplever en økning i omsetning på vinterutstyr.

Bryter med den tradisjonelle gjenbrukshallen Våren 2020 åpnet Sirkula IKS Norges første, og foreløpig eneste, kretsløpspark like utenfor Hamar. Sirkula er et interkommunalt renovasjonsselskap som har ansvar for å håndtere husholdningsavfallet i eierkommunene på best mulig måte. Med den nye kretsløpsparken sørger selskapet for at gjenbrukbart avfall får leve videre i kretsløpet, med høyere verdi enn da det kom inn ved anleggets gjenvinningsstasjon.

Kretsløpsparken består nemlig ikke bare av en gjenvinningsstasjon med eget ombruksmottak.

Her finner man også kjøpesenteret Resirkula, hvor Sirkula leier ut lokaler til selvstendige aktører som driver business basert på varer som andre folk vil

kvitte seg med. Dette er varer som ellers ville gått til gjenvinning eller energiutnytting, og med det tapt seg i verdi. Nå tar heller fagkyndige til seg produktene- vasker, reparerer og redesigner dem før de selges i de respektives butikker.

– Vårt overordnede mål er å minske mengdene med avfall ved å få mer til ombruk. Men det er vel så viktig for oss å fremheve at disse ombruksvarene faktisk har en verdi, både for sluttkunden og for de som ønsker å drive forretning basert på ombruk.

Varer må settes i stand og selges for det de faktisk er verdt! Derfor har vi laget et handelskonsept som bryter med den tradisjonelle gjenbrukshallen sier Maria Sætersdal Remøe, leder for Resirkula.

Resirkula er ikke bare en populær arena for gjenbrukshandel, men bidrar også til å bygge opp et fagmiljø innen reparasjon og redesign, i alt fra elektronikk til møbler, søm og sportsutstyr. For Resirkula er det også viktig å inspirere folk til å reparere og ta vare på tingene sine. Resirkula arrangerer derfor jevnlige kurs og har også etablert systua «Sy-den» hvor det holdes sy- og reparasjonskurs. Sy-den er samlokalisert med UFF second hand.

– Vi tror det er en holdningsendring på gang når det kommer til å handle brukt. Det kommer nok både av trangere økonomiske tider og en høynet status for gjenbruk, sier Maria Sætersdal Remøe.

Disse bedriftene er del av Resirkula:

• Melkespannet kalkmaling & redesign • Lille karusell • Resport og fritid • Re: elektro • Grønne saker • Bite’ti • UFF second hand • MjøsAnker arbeid og inkluderingsbedrift

17

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen

Ruster opp Brumunddal 18

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen

Foto: Ringsaker kommune.

Brumunddal har gjennomgått en transformasjon de siste årene.

De siste årene har Brumunddal, kommunesenteret i Ringsaker kommune, gjennomgått en rivende utvikling.

Særlig har sentrumsområdet og koblingen ned til Mjøsa fått en solid ansiktsløftning – og mer skal det bli.

M

ålet er at Brumunddal, som er en ung by, skal være en attraktiv by både for tilreisende og fastboende, sier samfunnsplanlegger Ole R. Strandbakke i Ringsaker kommune.

– Satsingen går tilbake til 2007. Vi har tatt tak i funksjonelle behov og samtidig jobbet målrettet for å bygge attraktivitet, og i dag er byen i rivende og positiv utvikling, sier han.

– Den store transformasjonen begynte med at hovedfartsåra ble flyttet ut av sentrum. Deretter fikk bykjernen en solid overhaling og fremstår i dag som totalforandret med innbydende torg og smågater, puls og stemning, sier Strandbakke.

Promenade mot Mjøsa Den senere tiden er det området mellom Brumunddal sentrum og Mjøsas bredd som har stått i fokus for arbeidet. Her går det en turvei, og langs elven Brumunda er lagt inn forskjellige natur- og kulturopplevelser og møteplasser langs det som er blitt en promenade mot vannet. I tillegg er det bygd sykkelvei med fortau langs veinettet, i tråd med Mjøsbysamarbeidets mål om at økt trafikk skal tas med gange, kollektivt og sykkel.

– Det er både sosiale og klimamessige bærekraftsmål som ligger til grunn for satsingen vår, sier Strandbakke.

– Ringsaker er en del av Mjøsbyen, og vi tar de forpliktelsene på det største alvor. Nå er strekningen blitt oppgradert på en måte som både skaper møteplasser og gir påfyll, og ikke minst har gjort den mye mer tilgjengelig og attraktiv for både gående og syklende, sier han.

– Dessuten er Mjøsa en viktig del av byens identitet, og med de grepene vi har tatt, knytter vi oss enda tettere til denne perlen, der vi også har Mjøstårnet og den praktfulle Mjøsparken (se egen sak).

Næringseiendom tilgjengelig Midt mellom sentrum og Mjøsstranda ligger jernbanestasjonen. Togstasjonen skal fornyes, blant annet med forbikjøringsspor, slik at både gods- og persontrafikk kan skje miljøvennlig på bane. I området mellom stasjonen og sentrum er det store arealer som er i ferd med å transformeres.

– Her legger vi til rette for kontorarbeidsplasser nærmest stasjonen, for å gjøre det enkelt å pendle både nordover til et nytt Mjøssykehus i Moelv og til Lillehammer, og sørover mot Oslo. Det er store næringsarealer tilgjengelig for utvikling, og nærheten til E6 og jernbane og koblingen til sentrum, Mjøstårnet og Mjøsparken gjør arealene attraktive, sier Strandbakke.

Samfunnsplanleggeren avslutter med å understreke viktigheten av å legge til rette for at folk trives.

– Vi skårer høyt på koselighetsfaktoren,

nærhet til naturen og tette relasjoner mellom innbyggerne. De siste årene har vi opplevd økende tilflytting, og vi tror det kommer til å fortsette i tråd med at hele regionen utvikler seg. Trivsel er stikkordet, og vi er levende opptatt av at folk skal trives i byen vår. Det er den viktigste motivasjonen bak arbeidet, sier Strandbakke.

Stor tro på Brumunddal Forretningsmann og eiendomsutvikler Arthur Buchardt vokste selv opp i Brumunddal, og har lagt igjen sitt hjerte i byen – blant annet i form av Mjøstårnet, verdens høyeste trebygning med 18 etasjer og en høyde på 85,4 meter. Han er enig i at byen har gjennomgått en rivende utvikling siden årtusenskiftet.

– Brumunddal har utviklet seg fra et ganske stygt og trist sted til et levende, vakkert og innholdsrikt bysentrum, sier han.

– Det har skjedd trinnvis og planmessig, og er et glimrende eksempel på byutvikling på sitt beste, noe som må til for at

Arthur Buchardt.

folk skal bosette seg og trives, understreker Buchardt.

Den positive utviklingen var en viktig inspirasjon bak Mjøstårnet.

– Både det at jeg har røtter her og som følge av den rivende utviklingen i byen, slo jeg til da jeg fikk tilgang til en tomt nede ved Mjøsa. Jeg hadde satt meg inn i det grønne skiftet, og jeg vet hva industrien i Ringsaker er god for. Målet var å lage noe som svarer ut begge deler, og som kan være et utstillingsvindu for en av Norges aller flotteste regioner, sier Buchardt. Og med internasjonal omtale og NY Design Award har han oppnådd det han ville.

– Dette er et konkret eksempel på hva det å utnytte muligheter, lokale råvarer og kompetanse kan skape, sier Burchardt, som ikke har tenkt å gi seg. Han har sitt hjerte i Mjøsbyen og eier blant annet Alpinco, som er eierselskapet bak alpinanleggene på Kvitfjell og Hafjell.

– Jeg har fortsatt mange planer i regionen, avslutter Buchardt.

Foto: Ringsaker kommune

19

Fremtidsbydel i Elverum

Foto: Andreas Kokkvoll.

Den nye bydelen Ydalir, som er planlagt utbygd de neste 10–15 årene, vil bli et av verdens beste steder å bo, fastslår Anna-Thekla Tonjer, som er prosjektleder i Elverum Vekst for bydelsutviklingen. Det skal sosial og klimamessig bærekraft sørge for.

D

et skal bygges mellom 800 og 1000 boenheter i bydelen, mens den nye barneskolen og barnehagen allerede står ferdig.

– Dette er planlagt som en nullutslippsbydel, kall det gjerne Skoghovedstaden Elverums utstillingsvindu, sier hun.

– Ideen ble født allerede i 2005, og nå har vi helhetsplanen på plass og har ferdigstilt både skolen og barnehagen i massivtre.

– Elverum er skogskommunen fremfor noen, så det å bygge i tre faller veldig naturlig, samtidig som det har en rekke gunstige effekter, sier Tonjer.

Ydalir er planlagt med mangfold av boliger. Eneboliger, tomannsboliger, rekkehus, lavblokk og høyblokk – noe for enhver smak.

– Boligene skal bygges med lave energiog vedlikeholdskostnader, økt andel av tre

20

i byggene og med fokus på inneklima og trivsel, sier Tonjer. Gode bomiljøer med tilpassede enheter for eldre vil bli noe av tilbudet. Tunløsninger, parsellhager, og fellesarealer, men også vern om privatlivet.

– Sånn må det bli når man har ambisjon om å bygge verdens beste bomiljø, smiler Tonjer.

Del av forskningssenter Bydelen ligger på østsiden av riksveg 25 i retning Trysil, kun én til to kilometer fra Elverum sentrum. I løpet av hele utbyggingsperioden snakkes det om investeringer på rundt tre til fire milliarder kroner.

– Ydalir er en del av forskningssenteret FME-ZEN (Zero Emission Neighbourhoods) i regi av Sintef og NTNU, forteller Tonjer. Det å utvikle bydeler etter nullutslippsvisjonen er et viktig skritt for å møte klimamålene, så dette er et prosjekt av nasjonal betydning, fastslår hun.

Foto: Nordbolig

– Samtidig vil miljøsatsingen også få veldig positive konsekvenser for beboerne lokalt, legger hun til.

– Sosial integrering og aktivitetstilbud er viktig, og skolen har en rekke fellesfunksjoner. Her er det kantine, kjøkken, musikkrom og sløydsal som er et tilbud for bydelen. Skolen kan ses på som et samfunnshus og blir Ydalirs hjerte, sier hun.

Deling sentralt I tillegg vil det bli tilrettelagt for en delingskultur, der beboerne kan dele på ressurser som fellesleilighet, sykler, biler og verktøy.

– Det er ingen grunn til at alle skal ha masse verktøy liggende i boden, eller ekstra soverom de ikke bruker i hverdagen, sier Tonjer.

"Gode bomiljøer med tilpassede enheter for eldre vil bli noe av tilbudet. Tunløsninger, parsellhager, og fellesarealer, men også vern om privatlivet."

– Flere av utbyggerne planlegger med en ekstra leilighet til utleie. I tillegg ligger området rett over veien for en Byggmakker, og her vil beboere kunne låne og leie utstyr til rabattert pris. Vi legger også til rette for en felles deleordning for bil og sykkel, sier hun.

Forventer vekst Flere og flere oppdager bokvalitetene i Elverum, som har vært i vekst gjennom mange år og har en jevn tilflytning. Dette er en vekst Tonjer forventer at vil vedvare i de kommende årene.

– Elverum er blant annet forsvarskommune som sammen med Åmot kommune utgjør Hærens tyngdepunkt i sør. Det trekker folk til byen vår, og vi er optimistiske med hensyn til vekst. De første utbyggerne er allerede på plass, men hele området vil nok ikke stå ferdig før om ca. femten år, anslår hun.

Når det gjelder økonomi, vil dette bli et boområde for bedrestilte?

– Nei, dette blir en bydel for alle. Inngangsbilletten vil muligens bli noe høyere enn gjennomsnittet, men driftskostnadene vil jo bli mye lavere, sier Tonjer.

– I tillegg får du deleløsninger og fellesskap på kjøpet, som gjør at du ikke trenger å eie så mye selv. Dessuten vil Sparebank1 Østlandet innvilge grønne boliglån til gunstig rente, så dette er et tilbud som vil treffe de fleste, avslutter hun.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen

Elverum - byen i skogen – urbant nok!

Elverum er en kommune i Sør-Østerdal med 21 800 innbyggere - en del av den flerkjernede Mjøsbyen, med 100 000 arbeidsplasser og 200.000 innbyggere – alt innenfor reiseavstand på 30-45 minutter.

Elverum har vært i jevn vekst gjennom mange år – folk flytter til, blir her og trives. Vi har 10 500 arbeidsplasser, innen legemiddelog næringsmiddelindustri, Elverum sykehus, Forsvaret, Høgskolen i Innlandet, ELVIS – Elverum videregående skole, alle typer handelsog servicenæringer og håndverksbedrifter m.m.

Vi har grunnskoler som skårer høyt på nasjonalt nivå og barnehager i frisk luft med stor boltreplass. I Elverum har vi hjerterom for alle!

Ingen kjeder seg på fritida her i Elverum. Skog med tilrettelagte skiog turløyper og jaktterreng finner du rett utenfor døra.

Nedoverski? – Trysilfjellet er 1 time unna. Glomma renner bred gjennom byen. På hver sin side av elva ligger småbyen vår, med store rekreasjonsområder med museer, badeplasser, bruer og parker. Vi lesker oss på Norges beste drikkevann. For deg som drømmer om livet på landet - her er mulighetene mange, innenfor korte reiseavstander til byen.

Et mangfold av arrangementer og frivillige organisasjoner står til disposisjon for et bredt spekter av interesser. Vi har kulturskole, et rikt festival- og musikkliv, Ungdommens hus og idrettsarrangementer i fleng - håndballag i Norgestoppen og Festspillene i Elverum. Nattugle? - Byen vår byr på kaféer, puber og restauranter med både lokale og eksotiske smaker.

I Mjøsbyen er mulighetene mange, i Elverum er det godt å bo og leve. Velkommen til Elverum, velkommen til oss!

«Hvis du er på utkikk etter en by å bo i der folka er hyggelige og hjelpsomme, barnehage, skole og fritidsaktiviteter finnes rett i nærheten, kulturog idrettsarrangementene er mange - der friluftsliv, jakt og fiske er en del av pakka, boligprisene moderate og Gardermoen innen rekkevidde på vel 1 time - da er du hjertelig velkommen til oss!»

Lillian Skjærvik, ordfører i Elverum.

For mer info se: Elverum kommune – www.elverum.kommune.no Elverum Vekst – www.elverumvekst.no Mjøsbyen – www.mjosbyen.no FINN – www.finn.no/eiendom

21

Foto: Øyvind S. Endal. Ill. Urban Power.

I Mjøsparken planlegges det et bredt aktivitetstilbud til folk i alle aldre.

Gjøviks indrefilet –– Mjøsstranda Da det ble oppdaget metangass i grunnen på Huntonstranda i Gjøvik, måtte planene om storstilt boligutbygging skrinlegges. Nå skal deler av området utvikles til et gedigent friareal for Gjøviks befolkning, med kultur, musikk og naturopplevelser i skjønn forening.

D

ette er Gjøviks indrefilet, sier kommunalsjef samfunnsutvikling Line Renee Ramsrud.

– Området kobler byen vår til Mjøsa, som vi er så glad i, med Mjøspromenade, båthavn, kulturtilbud og et yrende folkeliv, sier hun.

Opprinnelig var området tiltenkt en ny bydel med boliger og næring, men funn av metangass i grunnen satte en effektiv stopper for prosjektet. Det måtte tenkes nytt.

Kultur og natur i skjønn forening – Per i dag finnes det ingen effektiv og rimelig nok metode for å fjerne gassen, som er et resultat av en lang industrihistorie her på Gjøvik, sier Ramsrud.

– Kommunen kastet seg rundt. Det ble snart klart at området egner seg ypperlig

22

som et friområde til glede for byens innbyggere, så vel som tilreisende, sier hun.

Resultatet er en prosjektskisse som gir en pekepinn om hva innbyggerne kan forvente seg. Danske Urban Power, som kjente området godt på forhånd gjennom den planlagte bydelsutviklingen, snudde seg rundt og tenkte nytt sammen med kommunens folk.

– Visjonen er å etablere et friområde under overskriften «Natur møter kultur», der konserter, verksted, menneskemøter og arrangementer kan gå hånd i hånd med båtliv, bading og andre spennende aktiviteter, sier Ramsrud.

– Det blir en grønn oase mellom sentrum og Mjøsa.

Toårig prosjekt Det er ansatt en prosjektleder, som gjennom Bylab, det vil si i dialog med innbyg-

gerne, skal løfte prosjektet opp og fram.

– Gjennom Bylab spør kommunen innbyggerne, hva vil dere ha mer av, hva har byen behov for.

– Prosjektet skal få lov til å utvikle seg over tid, slik at vi kan fange opp de gode ideene fra byens innbyggere og ta dem med i utviklingsplanene, sier Klynderud.

Det blir uansett en trinnvis prosess frem til området står ferdig, sier han.

Det finnes allerede elementer på plass i området, blant dem basketbaner, seilbåthavn og badeplass i Fredevika.

– Befolkningen er allerede klar over at det fins et tilbud på Gjøvikstranda. Nå blir det spennende å se hva vi kan få til i fremtiden, sier Klynderud, som nå har som oppgave å skape konkrete planer i det

toårige prosjektet.

På innbyggernes premisser – Blant de konkrete tiltakene vi ser for oss i perioden, er blant annet en gjenbruksløsning for fabrikkhallen som står igjen på området, og som vi tenker oss som en nøkkellokasjon for kultur og møter mellom mennesker, sier Klynderud.

– Da boligprosjektet måtte skrinlegges, var det en skikkelig kalddusj. Men det har faktisk vist seg at innbyggerne heller vil ha en fritidspark. Det er utrolig inspirerende og gjør arbeidet med området veldig spennende. Ambisjonene er høye – dette skal bli et trekkplaster for Gjøvik, både for tilreisende, og for folk som har lyst til å flytte hit.

"Visjonen er å etablere et friområde under overskriften «Natur møter kultur», der konserter, verksted, menneskemøter og arrangementer kan gå hånd i hånd med båtliv, bading og andre spennende aktiviteter."

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen

- makes you visible

m a r ke d s m e d i a . n o

Blant Mjøsbyens leverandører:

23

MP

L E T T Ø KO

NCE

SY ST

KO

Hele bilaget er en annonse utgitt av Mjøsbyen

K

ET

EM

LÆ

RIN

GS

FA

BR

IK

KE

Et unikt samarbeid på tvers av bedrifter og miljøer, som utgjør et av landets fremste industriog kompetansemiljøer.

For å sørge for at konkurransekraften opprettholdes og styrkes i møte med fremtiden, har sterke aktører samlet seg under samme tak i Bygning 5 i Raufoss Industripark.

NCE Manufacturing er navet og overbygningen i økosystemet. Industriklyngen består av 60 små, mellom- og store industribedrifter, som totalt teller 4000 ansatte, og omsetter for over 13 milliarder norske kroner.

Sammen med seg har de Norsk Katapultsenter (MTNC), Læringsfabrikken og innovasjonsog nyskapingsaktøren Vaager Innovasjon.

-Vi har fokus på et aktivt samspill mellom industri, forsknings- og utdanningsinstitusjoner for kompetanse- og teknologiutvikling, forskning og nyskapning. Målet er å videreutvikle en delingskultur for aktørene i nettverket, gjennom å skape møteplasser og inspirasjon for arbeid med effektivisering, automatisering og digitalisering, sier Emma Østerbø, leder i NCE Manufacturing.

«Katapulten» Manufacturing Technology Norwegian Catapult Centre (MTNC), på folkemunne kalt «katapulten» på Raufoss, er et testsenter hvor næringslivet kan teste ut ny teknologi og nye løsninger.

I klyngen bidrar dette til at bedrifter raskere, rimeligere og bedre evner å utvikle idéer fra konseptstadiet til markedsintroduksjon.

24

N

UN

M M A

E

ML

TA

SA

ET

DER S

VAAGER

-Hensikten med katapulten er å sørge for at produkter som utvikles, blir produsert i Norge, sier Østerbø.

Hvert Katapultprosjekt er unikt. Man ser hvor kunden er i prosessen og hva de har behov for.

Basert på behovet skreddersys et prosjekt hvor det hentes inn eksperter på relevante områder.

Og området er vareproduksjon.

M TN C

-Vårt bidrag tilpasses den enkelte gründer og bedrifts behov. Vi er med hele veien fra idémyldring, via selskapsetablering, søknadsskriving, ansettelser, innhenting av eksperthjelp, bygging av forretningsmodeller, finansiering, emisjoner, due-diligence ved oppkjøp og mye mer, sier Schjerpen.

Katapulten tilbyr lokaler, utstyr og kompetanse, der bedrifter/gründere kan teste, simulere eller visualisere teknologier, produkter eller tjenester.

Kompetansen Læringsfabrikken er klyngens kompetansevirksomhet med yrkesfaglig opplæring og etter- og videreutdanning i samarbeid med Innlandet Fylkeskommune, Raufoss VGS, OFII og Fagskolen Innlandet.

Innovasjonsbedriften Vaagers rolle i økosystemet er å være en sterk bidragsyter til en voksende innovasjonskultur.

De har et rendyrket fokus på innovasjon, særlig rettet mot fagområdene vareproduserende industri og IT-sikkerhet.

-Dette skal være en møteplass for bedrifter, fagfolk, fagskolestudenter, lærlinger, elever og ungdomsskoleelever. Her får man tilgang til avansert teknologi, 1500 kvadratmeter med utstyr for over 110 millioner kroner, sier Mette Foss Dalseg, leder for Læringsfabrikken.

-Vi skal være en tydelig og synlig aktør i Norges innovasjonssystem. Vår ambisjon er å utgjøre en forskjell for bedriftene vi jobber med og være en aktiv partner for gründeren eller entreprenøren, sier Aksel Schjerpen, daglig leder i Vaager.

Utstyret åpner opp for læring, eksperimentering, utvikling og testing på en helt annen måte enn i et klasserom. Elever og lærere får også tilgang til hundrevis av fageksperter og øvrig utstyr. Læringsfabrikken er unik i Norge og viktig i arbeidet med å utvikles fremtidens fagarbeidere.

Vaager har to hovedprogrammer rettet mot hvert sitt segment.

De har Vaager Oppstart som er et egenutviklet program for etablerte bedrifter, i tillegg har de Vaager Vekst som er skreddersydd for små og mellomstore bedrifter.

-Her blir man en del av et verdensledende industrimiljø med kompetanse og innovativ industriteknologi. Skal industrien bli smartere og grønnere, må også fremtidens kompetanse sikres, sier Dalseg.