__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

SAMMEN SETTER VI STANDARDEN

Hamrer inn beste praksis

I

Jakter på kvalitetskriterier SIDE 12

I

Vi må tette kostnadsgapet SIDE 10

I

Sammen om dugnaden SIDE 4

I

Fremtidens samarbeidsform SIDE 28


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Dette er Bygg21 Bygg21 er et samarbeid mellom bygg- og eiendomsnæringen og statlige myndigheter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet finansierer og gir mandat til Bygg21s arbeid. Bygg21 er organisert med eget styre, et strategisk råd og seks arbeidsgrupper. Sekretariatet er lokalisert hos DiBK. Styret er gjenoppnevnt for perioden 2017–2019. Arbeidsgrupper I 2017 og 2018 vil seks ulike arbeidsgrupper avdekke potensialet innenfor seks mulighetsområder.

Gruppe 1 Næringens rolle i plan- og byggeprosesser Gruppe 2 Kunnskap om produktivitet og kostnadsutvikling

Gruppe 3 Kvalitet og bærekraft

Gruppe 4 Samhandlig i byggeprosjekter

To fluer i én smekk?

B

ygg21 er en dugnad der gode krefter i bygg- og eiendomsnæringen har gått sammen om å løfte kvaliteten og senke kostnadene på alle prosjektene i næringen. To fluer i én smekk? Er det mulig, tenker du kanskje. Beste praksis fra inn- og utland viser at ambisjonene er realistiske. Bruk av industrialisert produksjon og praksis, digitale og automatiserte løsninger, rett kompetanse på rett sted og bedre kommunikasjon og samspill er utelukkende positivt for næringens arbeid med kvalitet og bærekraft. Potensialet er stort for kombinasjonen økt kostnadseffektivitet og grønt skifte. Vårt mål om 20 prosent lavere kostnader er dessuten et viktig bidrag til bærekraft i seg selv. I dag består den norske byggesektoren av mer enn 300 000 personer som bygger og forvalter byggene som former landet vårt. Det er en stolt og skapende næring vi jobber med og for. Bygg21s viktigste oppgave er å identifisere beste praksis og sørge for at de gode løsningene spres raskt og blir brukt av alle i denne store og sammensatte næringen. I dette bilaget ser du hva vi mener med beste praksis – eksempler på ambisiøse og stolte utviklere, entreprenører, rådgivere og underleverandører som gjør det vi alle ønsker eller bør gjøre. Vi har løsningene. Vi må bare finne de beste – og dele og bruke dem. Enkelt, men likevel så vanskelig. Bygg21s konkrete ambisjon og mål er 20 % kostnadsreduksjon innen utgangen av 2020. Eksemplene i dette bilaget bidrar.

Bygg21s ambisjoner er formet over tid. Mange har vært involvert i nettverk og prosjekter helt tilbake til Byggekostnadsprogrammet. Nå er vi i full gang med leveransefasen. Departementets oppdrag er konkret. Styrets prioriteringer er rettet mot handling. Seks arbeidsgrupper er bedt om å levere konkrete anbefalinger og løsninger i løpet av kort tid. Arbeidsgruppene er små, men bredt sammensatt. De har de beste forutsetningene for å Bygg21s konkrete foreslå forbedringer og endringer der det har størst nytte ambisjon er 20 prosent for alle. Se faktaboks om arbeidsgruppene.

I

kostnadsreduksjon innen

Gruppe 5 Industrialisering av byggeprosjekter

Gruppe 6 Kompetanse som konkurransefortrinn

*Mørke felt angir grupper som skal levere sine anbefaler og løsninger i 2017 (gruppe 1, 2 og 3).

Du er velkommen til å delta i arbeidet for en bygg- og eiendomsnæring som hører hjemme i det 21. århundre.

WWW.BYGG21.NO

Vi håper du vil melde deg på i næringens endringsarbeid. utgangen av 2020. Du er selvsagt velkommen til å engasjere deg i arbeidet som arbeidsgruppene driver. Men om du deler det du er god på, er dét kanskje det viktigste og vanskeligste bidraget. Send innspill til oss med eksempler på prosjekter fra inn- og utland som representerer god praksis – eksempler på riktig kvalitet kombinert med gode miljøegenskaper og lave kostnader. Aktiv deling gjør hele næringen mer produktiv.

Vi håper du lar deg inspirere av de som setter en ny standard innenfor sitt område. Vi har presentert eksempler og ideer fra arbeidsgruppene som nå leverer anbefalinger og løsninger som kan bidra til å realisere næringens potensial. Den positive endringen skjer imidlertid ikke av seg selv. Den skjer fordi noen handler, endrer egen kultur og praksis og gjør ting på nye og mer konstruktive måter – med respekt for fag, tradisjon, samfunn og sluttbruker. Velkommen til en dugnad for det 21. århundre. Sammen er vi sterke. Sammen setter vi standarden.

I

Sissel Leire Styreleder Bygg21

I

Sverre Tiltnes Direktør Bygg21

Alle innrammede artikler er annonser.

ØMERKE ILJ T M

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i juli 2017.

Dronningens gate 12 | 1530 Moss www.markedsmedia.no

- makes you visible

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Sverre Tiltnes sverre@bygg21.no Tlf.: +47 90 75 88 67 www.bygg21.no

24

59

1 Trykksak

prosjektleder: Torgeir Dahl, torgeir@markedsmedia.no

omslagsfoto: Sverre Tiltnes

salg: tekst:

David Dutheil, david@markedsmedia.no

trykk:

Polaris Trykk

Lill-Torunn Kilde og Kjell Jørgen Holbye

repro:

Stibo Media, Sverige

grafisk form: Jessica Nystrøm

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777

2

9


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Lavutslippssamfunnet bygges i dag

Teleplan Eiendom er en av aktørene som fikk konseptutredningsstøtte i 2016

Omstillingen til lavutslippssamfunnet krever at vi går fra å se hva som er ideelt for det enkelte bygget til å se hva som er mest energi- og klimavennlig for et område som helhet, mener markedssjef Ole Aksel Sivertsen i Enova. Gjennom å støtte konseptutredninger bidrar Enova til områdeutvikling som er rustet for framtiden. planlegger et plusshus som skal forsyne andre bygg med overskuddsenergi. I det kombinerte bo- og næringsområdet Øyrane i Førde har en rekke aktører gått sammen for å se hvordan det er mulig å nyttiggjøre seg av alle tilgjengelige energiressurser i området. Innovasjon Sivertsen mener at den store interessen konseptutredningsprogrammet har blitt møtt med, gjenspeiler at de framtredende aktørene i både eiendom- og energibransjen er opptatt av å finne gode løsninger for framtidens bygg og energisystem. - Innovasjon strander dessverre altfor ofte på idestadiet. Når markedsaktørene får muligheten til å sette seg ned sammen og utarbeide en slik utredning, ser vi at de får et mye bedre beslutningsgrunnlag. Det tror vi øker sjansen for at innovative og gode løsninger faktisk blir tatt i bruk, sier Sivertsen.

- God ressursutnyttelse blir helt sentralt i lavutslippssamfunnet. Det gjelder også energiressursene våre. Når nye byområder skal planlegges er det viktig at vi har dette i sikte, slik at vi utnytter mulighetene som ligger i fortettingen til det fulle. De områdene vi utvikler i dag skal også være der i 2050, sier markedssjef for Bygg og energisystem i Enova, Ole Aksel Sivertsen. Samspill På veien mot lavutslippssamfunnet ønsker Enova å bidra til løsninger som fører til bedre samspill mellom bygg og det eksisterende energisystemet. - Da kan vi oppnå to ting. For det første kan vi for eksempel få utnyttet overskuddsenergi fra et bygg til å varme opp eller kjøle ned et annet. Det fører til at vi får utnyttet energien bedre, og får frigjort fornybar kraft til å kutte klimagassutslipp innen transport og industrien. For det andre bidrar slike løsninger til å ta ned effekttopper som oppstår når mange bruker mye strøm samtidig. Dermed kan vi unngå kostbare investeringer i kraftnettet, sier Sivertsen. Det finnes mange eksempel på slike løsninger i et etter hvert betydelig antall konseptutredninger Enova har støttet siden tilbudet ble lansert for ett år siden. I Teleplanbyen på Lysaker har Teleplan Eiendom sett på hvordan de kan utvikle en energi- og klimavennlig bydel gjennom blant annet smartgrid-teknologi som bidrar til effektutjevning. Mustad Eiendom står bak et annet prosjekt på Lysaker hvor de

For Enova er det å spre kunnskap fra disse konseptutredningene minst like viktig som å bidra til å realisere enkeltprosjekt. Derfor blir alle konseptutredningene lagt ut på enova.no etter hvert som de blir ferdige. - Da kan andre også høste erfaringer, kunnskap og inspirasjon til egne prosjekter. Forhåpentligvis bidrar det til den markedsendringen vi er ute etter hvor det å utforske hvilke energiløsninger som er optimale, blir en helt sentral del av et områdeutviklingsprosjekt. Ny utlysning Til nå har Enova støttet 27 konseptutredninger. I tillegg til områdeutviklingsprosjekter inkluderer dette utredninger som utforsker innovative tekniske løsninger inne i bygg og fasadeløsninger utenpå bygg. Nå er en ny utlysning ute som vil prioritere løsninger mellom bygg og energisystem. Støtteprogrammet er organisert som en konkurranse hvor de som blir tildelt midler kan få inntil 50 prosent av utgiftene dekket med en maksimum støttebeløp på 1 million kroner. Søknadsfristen er 1. september. - Vi vil utfordre så mange eiendomsmeglere og nettselskaper som mulig til å bli med i konkurransen om midlene, og benytte muligheten som en del av forberedelsene til den omstillingen både de som selskap og Norge som nasjon skal gjennom. Vi bygger lavutslippssamfunnet i dag, avslutter Sivertsen.

3


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Bygg21s strategiske råd Dette er Bygg21s strategiske råd: Strategisk råd består i dag av 21 ledere fra ulike deler av byggebransjen. Rådet skal drøfte og prioritere hvilke strategiske grep og tiltak som vil føre til at målene i Bygg21s strategi «Sammen bygger vi fremtiden» blir nådd. Strategisk råd skal diskutere temaene som Bygg21s styre ønsker råd om, men kan også gi selvstendige innspill og tilbakemeldinger til Bygg21s styre. Rådets bidrag vil, etter behandling i styret, bli en del av veiledningen og føringene som blir gitt til Bygg21s underutvalg og arbeidsgrupper.

Styret i Bygg21 Styret i Bygg21 består av: • Sissel Leire, leder og styreleder, Kruse Smith Eiendom AS og Kruse Smith Entreprenør AS • Stig Bech, nestleder og partner, Advokatfirmaet BA-HR • Siri Hunnes Blakstad, direktør, arkitektur, utvikling og analyse i ÅF Engineering/tegn_3 • Jon-Olav Sigvartsen, daglig leder, JOS-Bygg AS • Harald Nikolaisen, administrerende direktør, Statsbygg • Netten Østberg, divisjonsleder, Asplan Viak AS • Arne Giske, konsernsjef, Veidekke ASA

Bygg21s strategiske råd skal representere hele byggenæringens verdikjede på en kraftfull og effektiv måte.

Mandatet Bygg21 har som målsetting å realisere potensialet for en mer kostnadseffektiv bygg- og eiendomsnæring. Målet er 20 prosent lavere kostnadsnivå innen 2020. Samtidig skal man legge til rette for at næringen bedre kan løse utfordringer innen bærekraft, produktivitet og kostnadsutvikling.

4

LES MER OM VÅRE 82 TILLITSMENN OG -KVINNER I ST YRE, STRATEGISK RÅD OG ARBEIDSGRUPPER PÅ BYGG21 .NO.

Seks ledere for seks arbeidsgrupper. Alle gruppelederne presenterte sin gruppes foreløpige arbeid på statusmøtet for ledere i byggebransjen 15. juni, på Sentralen i Oslo. Fv: Kari Sandberg i EBA (gr. 2 ), Bård Frydenlund i AF-Gruppen (gr. 6), Tor Olaf Askjer i Norsk Eiendom (gr. 1), Karsten Hjertholm i Stor-Oslo Eiendom (gr. 4), Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse (gr. 3), Tonje Frydenlund i Snøhetta (gr. 5) – se side 2 for oversikt over gruppene.

Foto: Kristin Svorte.

Strategisk Råd består av: Daniel Siraj, konserndirektør, OBOS Anne Bruun-Olsen, adm. dir., Cushman & Wakefield Realkapital Bengt Herning, direktør, Virke Byggevarehandel Birger Bergesen, seksjonssjef, NVE Cathrine Vigander, partner, Element Arkitektur Eirik Gjelsvik, konsernsjef, Backegruppen Erik Winther, leder forretningsutvikling, Standard Norge Ellen Therese Rasmussen, nyutdannet ingeniør, UnionConsult Frank Ivar Andersen, daglig leder, Byggmesterfobrundet Per Skau, forbundssekretær, Fellesforbundet Hanne Rønneberg, konserndirektør, SINTEF Jon Karlsen, adm. dir., Glava isolasjon Jon Valen-Senstad, konsernsjef, GK Norge Katharina Bramslev, daglig leder, Grønn Byggallianse – GBA Liv Kari Skudal Hansteen, adm. dir., RIF – Rådgivende Ingeniørers Forening Marius Nygaard, professor, Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) Mona Ingebrigtsen, adm. dir., Oslo Areal Morten Grongstad, konsernsjef, AF Gruppen Morten Lie, direktør, DiBK – Direktoratet for byggkvalitet Ole-Petter Thunes, adm. dir., Rambøll Rune Knutsen, spesialrådgiver, Stavanger Kommune Thor Olaf Askjer, adm. dir., Norsk Eiendom Tom Kristiansen, adm. dir., Rema etablering Tonje Frydenlund, adm. dir., Snøhetta arkitekter Tore Strandskog, direktør næringspolitikk, Nelfo Torger Reve, professor, BI Øystein Thorud, adm. dir., Avantor

Sammen skal vi finne og bruke beste praksis. Bli med på dugnaden.

Sammen om dugnaden 15. juni var mange av Bygg21s tillitsmenn og -kvinner samlet til statusmøte i regi av Bygg21. Her fikk de støtte og viktig input både fra myndigheter og fagmiljøer.

I

tillegg til byggenæringens egne ledere kunne Sissel Leire, styreleder i Bygg21 og eier av Kruse Smith, ønske velkommen både Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Difi, Enova, SINTEF og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Statssekretær Bjørnar Laabak i KMD trakk i sitt innlegg en parallell til hoppsporten da han skulle forklare hvordan innovasjon og ny teknikk kan bli tatt imot. – Jan Boklöv er et av de beste eksemplene på beste praksis. Han fikk tre poeng i trekk for hvert hopp han gjorde, inntil alle de andre gikk over til hans stil, poengterte Laabak.

Han roste Bygg21 for arbeidet så langt og viste til hvordan arbeidet passet inn i Regjeringens fokus på det å fornye, forenkle og forbedre. Han nevnte spesielt nye TEK17, som trådte i kraft 1. juli. – Enklere regler er viktig både for de som skal bygge, og de som skal bo. En raskere prosess gir lavere kostnader, og vi ønsker oss billigere boliger for de som skal kjøpe, ikke for at næringen skal ta ut større utbytte. Bruk av beste praksis og en bred bransjedugnad vil skape effektivitet og lavere kostnader, noe som vil bidra både til bedre og billigere boliger, sa han. Han poengterte også viktigheten av at hele næringen deltar i Bygg21s arbeid.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

I dag er det rundt 17.000 aktive mestere i over 70 ulike fag i Norge. Av disse står byggfagene for nesten 80%.

Foto: Mesterbrevnemnda

Rett kompetanse gir gjennomføringsevne - Gode ledere i byggenæringen er det som skal til for å få lønnsomhet, sier daglig leder i Mesterbrevnemnda Johanne Wulfsberg-Gamre. På en byggeplass handler det om å få alle til å samarbeide optimalt. Det å få folk med ulik kompetanse, kulturer og nasjonalitet til å arbeide sammen som ett lag er avgjørende for et godt sluttprodukt. – Det handler først og fremst om å ha gode ledere ute på arbeidsplassen for å nå målet om kvalitet og økonomisk lønn-

Mesterbrevordningen

somhet. Vi vet at gode ledere er økonomisk fornuftig, sier Wulfsberg-Gamre. Personlig utvikling Mesterbrevordningen er et av flere næringspolitisk virkemiddel fra høyeste hold i Norge. – Sunn drift av håndverksbedrifter er en av hensiktene med mesterbrevordningen fra myndighetenes side. Mesterutdanningen er en skreddersydd lederutdanning for fagarbeidere. Mesterbrevet er den høyeste kompetansen for utøvende håndverkere. Wulfsberg-Gamre peker på at man ikke behøver å starte sin egen bedrift selv om man blir mester.

– Man kan for eksempel arbeide som prosjektleder i en annen bedrift. Mesterbrevet følger personen, så det å bli mester er en personlig utvikling. Som mester er mulighetene mange og det er et stort behov for kvalifiserte ledere på mange nivåer i bransjen.

kan utvikle seg videre. Folk som selv har fagbrev og som har erfaring fra bransjen. – Det er de som kjenner hvor skoen trykker. De er ute på arbeidsplassen og skjønner hva som er mest lønnsomt for bedrifter og samfunnet.

– Kompetansen kan også være relevant i leverandørkjeden, eller i kommunen, i undervisning, offentlig sektor eller i drift av store bygg. Mulighetene er mange, sier daglig leder i Mesterbrevnemnda.

– Mesterutdanning går nettopp på hvordan man best mulig driver en bedrift. Vi vet gjennom undersøkelser at mesterbedrifter gjør det bedre enn andre bedrifter. De har høyere omsetning og de går sjeldnere konkurs. Vi vet derfor at mesterbrevordningen bidrar til større bærekraft, sier daglig leder i Mesterbrevnemnda.

Mestere gjør det bedre Det å investere i kunnskap for bedrifter handler om å få med seg de beste fagfolkene som så

Mesterbrevnemnda:

Krav for å bli mester

Arbeidet med mesterbrevordningen er

• bestemmer hvilke fag som skal

regulert i Lov om mesterbrev i

omfattes av ordningen

• fag- eller svennebrev i det mesterfaget

håndverk og annen næring av 1986.

• bestemmer kravene til

du søker mesterbrev i

utdanning og praksis

• arbeidet i mesterfaget i minst 6 år eller minst

• bestemmer innholdet i

2 år etter fag- eller svenneprøve (praksisen bør

• sikre status, styrke rekrutteringen

mesterutdanningen

som ho vedregel ligge innenfor siste 10-årsperiode)

og opplæringen i håndverksfagene

• tildeler mesterbrev

• bestått mesterutdanningen, eller

• sikre etablering og sunn

• bestemmer om retten til å benytte mester

– tilsvarende godkjent utdanning, eller

drift av bedriftene

tittelen skal trekkes tilbake (ved mislighold

– på bakgrunn av realkompetanse, eller

• ivareta forbrukernes interesser

eller grov forsømmelighet)

– fått innvilget fritak for mesterutdanningen

• vedtar handlingsplan og budsjett

på grunnlag av annen utdanning

Formålet med ordningen er å:

For å kunne søke om mesterbrev må du ha:

Daglig leder i Mesterbrevnemnda Johanne Wulfsberg-Gamre.

Aktive mestere finner du på www.mesterregisteret.no. På denne siden kan du også sjekke om din håndverker er en mester eller ikke. Mestertittelen og mestermerket er lovbeskyttet. Les mer på www.mesterbrev.no

for virksomheten

5


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Ar

id s g r up

1

pe

be

Næringens rolle i planog byggeprosesser

Etterlyser strategi for tillit – Tillit er nøkkelen til effektivt samarbeid mellom bransjens aktører og myndighetene. Det mener Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom. Han leder arbeidsgruppen som skal identifisere muligheter til å doble effektiviteten i planog byggesaksprosesser i alle landets kommuner.

G

runnlaget for all byutvikling og prosjektutvikling legges i og rundt planprosessene. Kommer man skjevt ut i en planprosess, ja, så blir også byutviklingen deretter, sier Askjer.

Thor Olaf Askjer leder Arbeidsgruppe 1 i Bygg21. Han er til daglig leder for foreningen Norsk Eiendom. Han er tidligere administrerende direktør for JM Norge AS og er utdannet bygningsingeniør. – Bygg21 skal bryte opp kontraproduktive prosesser, slik at alle bygg og byer blir vakre og bærekraftige. Mitt bidrag i dette er å få arbeidsgruppens fantastiske kompetanse om planprosesser opp i en høyere syntese, sier han. Han har utfordret mange politikere til å etablere en «strategi for tillit». – Tendensen er å gjøre regelverket mer og mer rigid for å tette alle hull fordi man egentlig ikke har tillit til hverandre. Så svarer utbyggerne med å lete etter smutthullene. Vi må i stedet søke en fleksibilitet som likevel er tilstrekkelig forutsigbar for politikerne. Man må finne balansegangen, sier han. Askjer leder Bygg21s arbeidsgruppe for mer effektive plan- og byggesaker.

6

Rammene må være tydelige, men rommene innenfor rammene mer fleksible.

Arbeidsgruppe 1 Gruppen skal jobbe med næringens rolle i plan- og byggeprosesser og se på følgende spørsmål: • Hvordan skape effektive prosesser gjennom felles maler og veiledere for utbygger og kommune? • Hvordan få til balanserte utbyggingsavtaler?

– Utbyggerne og kommunene må bli gode sammen. Vi må bli mer effektive og samlende i hvordan reguleringsprosessen organiseres. Vi trenger samlende visjoner for hva vi vil. Byrdene må være balansert og i tråd med lovens intensjon. Og vi må aldri glemme at formålet med enhver plan- og byggesak er at de realiseres. Han får støtte av utbygger Jon-Olav Sigvartsen i Norgeshus-Jos Bygg. Han etterlyser omforente veiledere. – Rammene må være tydelige, men fleksible. Vi bør ikke bruke for mye tid på å tolke lover, regler og definisjoner, sier han.

• Hvordan jobber vi best med digitale søknader og automatisert behandling?


veidekke.no / veidekkebolig.no

Nyegaardskvartalet i Oslo På Storo i Oslo utvikler Veidekke rundt 250 boliger i Nyegaardskvartalet. Forventet salgsstart blir høsten 2017. Les mer på www.nyegaardskvartalet.no

Dette blir Norges største miljøsertifiserte boligprosjekt Skal vi nå målet om å redusere klimagassutslippene med 40 %, må vi gjøre jobben skikkelig. Veidekke er sitt miljøansvar bevisst, og tett samarbeid mellom Veidekke Eiendom og Veidekke Entreprenør i planlegging og produksjon gir resultater. Nyegaardskvartalet skal oppføres etter BREEAM-NORstandard, og når byggingen er i gang, blir dette en fossilfri byggeplass.

De som skal bo i Nyegaardskvartalet, vil få: • • • • • • •

Et godt inneklima En bolig bygget av giftfrie materialer Uteareal med stedsnære arter og biologisk mangfold Grønne takterrasser Nærhet til kollektivtransport, servicetilbud og tjenester Innendørs sykkelparkering med el-sykkellading Gode muligheter for el-billading

Veidekke bygger effektivt og miljøvennlig uten at det går på bekostning av kvalitet.

Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører og eiendomsutviklere. Selskapet utfører alle typer bygg- og anleggsoppdrag, vedlikeholder veier og produserer asfalt, pukk og grus. Involvering og lokalkunnskap kjennetegner virksomheten. Omsetningen er 30 milliarder kroner og halvparten av de 7 400 medarbeiderne eier aksjer i selskapet. Veidekke er notert på Oslo Børs, og har siden starten i 1936 alltid gått med overskudd. Veidekke – lokalt nærvær, skandinavisk styrke.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Ar

id s g r up

1

pe

be

Næringens rolle i planog byggeprosesser

Os kommune ble best i vest For tredje gang har Bergen Næringsråd utarbeidet en rapport over planprosessene i Bergensregionen. Os kommune ble best i test – for tredje gang.

O

s kommune er den kommunen som har hatt sterkest positiv utvikling fra første undersøkelse i 2012 til 2016, mens de andre kommunene i undersøkelsen fortsatt sliter med tidsfrister og saksbehandling. Os opplever en positiv økning i nyetableringer og får skryt for rask saksbehandlingstid. Hva gjør dere i Os kommune som andre kan lære av? Kommunalsjef Aina Tjosås oppsummerer det viktigste. – Det handler om åpenhet, kompetanse, trygghet i beslutninger, rik kommunikasjon og tydelighet. Grunnholdningen er å være på tilbudssiden. Vi snakker mye med utbygger underveis, slik at sakene slipper å gå frem og tilbake med mangler eller misforståelser i tekst per e-post. Vi er også ofte innom politikerne og sjekker ut ting med dem. Det er viktig å avklare forventninger, også hos fylket og fylkesmannen. Dette krever både en dyktig administrasjon og dyktige politikere, sier hun. Går saksbehandlingen for raskt? – Vi kunne noen ganger utredet den formelle bakgrunnen mer. Men da må vi også spørre oss om hva vi hadde oppnådd med en runde til. Saksbehandlingen må være trygg, men også bra nok. Faglige vurderinger kan gå ut på dato ettersom verden endrer seg, sier hun. Likevel innrømmer kommunalsjefen at de møter mange utfordringer. – Vi har mange små planer å forholde oss til, noe som gjør at det kan være vanskeleg å ha overblikket. Ideelt sett burde vi hatt flere større, overordnede planer som særlig sikrer infrastrukturen. Samtidig er vi opptatt av fremdrift og forutsigbarhet. Det blir en balansegang, sier Tjosås. Hun savner også bedre kompetanse på utbyggingsavtaler. – Bergen har en egen avdeling som jobber med dette – vi

8

har ingen. For mindre kommuner er det utfordrende å ha god nok kompetanse i møte med profesjonelle utbyggere. Her savner jeg felles maler for kommunene, sier hun. Hva kan så utbyggerne selv bli bedre på? – Utbyggerne må bruke kompetente konsulenter og tverrfaglige miljøer som ser på gjennomførbarheten fra starten av. Utbygger og konsulent må så stille opp hos kommunen og spørre hvilke tanker de har om området. Vi må se om vi har noen felles ambisjoner for området som vi kan bygge prosjektet rundt. På den måten kan vi bidra til å nå kommunens mål, sier Nancy Jøssang, leder for Ressursgruppe Byutvikling i Bergen. Rapporten peker også på andre forbedringspunkter for næringslivet. Som å sjekke at de ikke leverer planer de må regne med kommer tilbake, gjøre bedre forarbeid i forhold til kommunens føringer samt å være raskere til å rette opp påpekte feil og mangler. Når næringslivet så mener kommunene må bli tydelige i kravene, handler det meste kanskje om bedre kommunikasjon.

Det handler om åpenhet, kompetanse, trygghet i beslutninger, rik kommunikasjon og tydelighet.

Planprosesser i Bergensregionen Rapporten er utarbeidet tre ganger siden 2012, av Asplan Viak for Bergens Næringsråd. Aktører i næringslivet har gitt sine vurderinger av samarbeidet med kommunene Os, Askøy, Fjell og Bergen gjennom oppstartsmøter, informasjon og materiell, planutarbeidelse, saksbehandling, tidsfrister, høring og offentlig ettersyn – og til slutt en samlet vurdering.

I

Aina Tjosås Kommunalsjef

I

Nancy Jøssang Byutvikling Bergen


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

/ Foto: Rune Bendiksen

NÅR FUNDAMENTET BLIR KUNST Noen tror kanskje at betong er noe som skal skjules bak en tapet eller en parkett. Men mulighetene er mange, og det vet Vivian. Hun har jobbet mye med å utvikle standarder for betong, som gjør det enklere å være innovativ med dette evighetsmaterialet. For når ting lages etter samme oppskrift, er det lettere å utvikle det til noe nytt. I Standard Norge skaper vi innovasjon gjennom å utarbeide standarder innenfor utrolig mange forskjellige områder, og vi trenger stadig flere flinke folk. Høres dette interessant ut? Les mer om hva vi gjør på www.standard.no/settstandarden

9


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Ar

id s g r up

2

pe

be

Kunnskap om produktivitet og kostnadsutvikling

Ingen europeiske land har sterkere kostnadsvekst enn Norge. Finland og Nederland balanserer EU-snittet. Kilde: Eurostat Construction Index.

Vi må tette gapet Tall fra EUs statistikkbyrå EUROSTAT viser at kostnadsutviklingen for nye boligbygg i Norge er høyere enn i noen andre land i Europa. Hva er årsaken og hva kan den norske byggebransjen gjøre for å tette gapet?

D

et er stort fokus på kostnader i hele næringen , og dette er et tema som har blitt diskutert lenge, sier Kari Sandberg, som er administrerende direktør i EBA, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg. Hun tror at strenge norske tekniske krav er en del av forklaringen, samtidig som vi har EØS-krav som i utgangspunktet skal være like i landene vi sammenligner oss med.

– Tallene viser at Norge drar ifra på kostnadssiden fra 2012, og da fikk vi fullt innslag av Tek 10. Særnorske krav blant annet til ventilasjon og energieffektivitet, brannsikring og tilgjengelighet bidrar til å øke kostnadsnivået for norske bygg, sier hun. – Dessuten vet vi at det er store avvik på områder som flislegging og VVS sammenlignet med Finland. En av forklaringene kan kanskje være nærheten til lavkostland i Øst-Europa, antyder Sandberg. At byggekostnadene øker, betyr ikke at entreprenøren sitter igjen med større marginer. Det er tomteprisene som øker, og prisen på sluttproduktet settes av markedet. I tillegg er det stort press på å få tak i flinke underentreprenører. Et annet område som kan forklare noe av avviket, er bruken av prefabrikkerte elementer i bygg, altså graden av industrialisering. Sandberg påpeker at dette er kommet lengre i mange EU-land enn i Norge, og ser økende industrialisering som en av de viktigste veiene til lavere kostnad. – Jeg tror vi må dit der mindre av arbeidet foregår på byggeplassen. Industrialiseringstrenden kommer i Norge

10

også, men vi har ikke kommet langt nok, sier Sandberg. – Det blir stadig viktigere å etablere gode prosesser og metodikk i stor skala. God planlegging og gjennomføring er alfa og omega. Entreprenørbedriftene som klarer dette, vil være fremtidens vinnere, mener Sandberg. – Da vil også feil kunne reduseres – og feil er ekstremt kostbare, poengterer hun. I tillegg preges Norge av byråkrati og papirvelde som krever mye administrasjon på byggeplassen.

foregå i alle leddene og skape muligheter til lønnsomhet for alle aktørene. Da blir det ikke bare ett ledd som tjener på det, sier Frydenlund.

Landskapsarkitekt Tonje Frydenlund, leder av Bygg21arbeidsgruppen «Industrialisering av byggeprosjekter», er enig.

Her mener Tonje Frydenlund byggenæringen har mye å lære av andre bransjer, både i Norge og i utlandet. Det kan være læring å hente fra dagligvarekjeders logistikksystemer, møbelprodusenters metoder for masseproduksjon med skreddersøm og bilprodusenters nullfeilsystemer.

– Bygg21 sitt mandat er effektivisering, bedre samhandling og kvalitet. Kostnadsoptimaliseringen skal ideelt sett

Det blir stadig viktigere å etablere gode prosesser og metodikk i stor skala.

Bygg21s egne undersøkelser fra byggeplasser viser at potensialet for modernisering av arbeidsprosessene fortsatt er stort. Eksempelvis foregår arbeid knyttet til varelogistikk, produktsøk og bestilling, i stor grad fortsatt på manuelt vis, med papir, blyant og telefon.

– Jeg ønsker at arbeidsgruppen skal kunne hente inspirasjon og informasjon fra næringer som har kommet lengre enn den norske byggenæringen når det gjelder industrialiserte prosesser. Vi skal gå bredt ut og finne beste praksis. Har du gode eksempler, så send dem til oss, oppfordrer Frydenlund. Bygg21 har som mål å redusere kostnadsnivået med 20 % innen 2020. Kari Sandberg mener det er ambisiøst, men gjennomførbart. – Det kommer stadig nye digitale verktøy. Det er allerede gjort mye arbeid, og vi kan komme til å oppleve at endringene kommer fort. Når kundene begynner å stille krav til effektivitet, kan det skje raske endringer. Norsk byggenæring er i stand til det, avslutter hun.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Ute med gode råd: Arbeidstilsynet jobber for å forebygge sykdom og skade hos arbeidstakere og skape helsefremmende bygg. F. v. overlege Tor Erik Danielsen og seniorrådgiver AlekFoto: Kristin Svorte sander Berthling Ribe. 

Positiv partner for helsefremmende bygg

- Vi er en myndighet å spille på for å få til gode løsninger – en positiv partner som gjerne deler vår kompetanse, sier seniorrådgiver og nasjonal koordinator for etatens byggesaksbehandling Aleksander Berthling Ribe i Arbeidstilsynet Østfold og Akershus.

Byggesak

• Dette skal blant annet følge søknaden • Kopi av kommunal søknad • Målsatte tegninger • Dokumentasjon på medvirkning fra arbeidstakerne og arbeidsgiver • Beskrivelse og dokumentasjon på ivaretakelse av arbeidsmiljøkrav i bygninger

Konkrete råd

• Ta hensyn til at arbeidstakere har ulike toleranser for støy, temperatur og avskjerming. • Velg kontorløsning basert på hvilke oppgaver som skal utføres, og hvem som skal utføre dem. • Hver arbeidsplass skal ha gode synsforhold, dagslys og utsyn. • Gulvarealet skal gi plass til gode og varierte arbeidsstillinger og bevegelser. • Arbeidsmiljøet i kontorlandskap skal evalueres som et ledd i det systematiske HMS-arbeidet.

A

rbeidstilsynet er opptatt av å ivareta det fysiske arbeidsmiljøet og fører derfor kontroll med bygg. Kontrollen foregår i første omgang i forkant av byggingen, på plannivå, før du som arbeidstaker kan begynne å jobbe på din nye eller ombygde arbeidsplass. – Ivaretakelse av noen grunnleggende fysiske forhold i bygninger er nødvendig for at vi som mennesker – og dermed også bedriftene – skal fungere best mulig. En av våre viktige oppgaver er derfor å sikre gode løsninger, i godt samarbeid med utbyggeren og arbeidsgiveren. Vi jobber forebyggende og bidrar gjerne med å øke kompetansen hos aktørene, sier Berthling Ribe. Byggesaksbehandlingen Arbeidstilsynet mottar årlig 4000–5000 søknader om samtykke. Slikt samtykke skal foreligge i tillegg til kommunal godkjenning. Et mål er å gi god veiledning i forkant og underveis, slik at viktige forhold blir ivaretatt, og saksbehandlingen blir mest mulig effektiv. – Vi hjelper gjerne til med å identifisere risikoforhold som utbygger og arbeidsgiver skal se etter, og hvordan man kan løse dem i tråd med regelverket, blant annet

via materiell på våre hjemmesider, sier Berthling Ribe. Hva er så de vanligste manglene dere ser i byggesaker? – Svært mange søknader er mangelfulle, og det er lite effektivt for alle parter. Det mangler ofte dokumentasjon som skal følge søknaden, og ulike viktige krav er ikke ivaretatt, for eksempel krav til dagslys og utsyn, sier han. Helsefremmende tilsyn Arbeidstilsynet utfører også tilsyn på arbeidsplassene. I kontorbedrifter kan åpne kontorlandskap være en utfordring. – Hvis åpne landskap ikke fungerer, kan de ende opp med sykdom for noen av de ansatte. Et dårlig fungerende kontorlandskap kan også føre til dårligere produktivitet, sier overlege Tor Erik Danielsen i Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet mener det er viktig at landskapene er godt planlagt. Dette bør gjøres i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og de ansatte. For at åpne landskap skal fungere godt, er det viktig at det legges opp til tilstrekkelig med areal, at det er mange nok stillerom, og at landskapet er tilpasset arbeidet som skal utføres. At slike forhold

er på plass, kan for eksempel forebygge dårlig luftkvalitet og uønsket støy. Arbeidstilsynet har utarbeidet informasjonsmateriell som kan brukes i forkant av bygging av åpne landskap (arbeidstilsynet.no). – Det er viktig å huske på at arbeidstakere har ulike behov og tålegrenser, for eksempel når det gjelder støy, temperatur og avskjerming. Husk at arbeidsmiljøloven også er en helselov, sier Danielsen. I næringseiendommer er det nå blitt populært med aktivitetsbaserte arbeidsplasser. – Her må utbyggeren og, ikke minst, arbeidsgiveren tenke på om arbeidsplassen passer til arbeidsoppgavene som skal utføres. Kanskje passer et slikt lokale bedre for selgere enn for forskere. Derfor er det viktig at den som igangsetter en byggesak, tenker på hva lokalene skal brukes til, og hvor mange som skal arbeide der, sier Danielsen.

11


Ar

id s g r up

3

pe

be

Jakter på kvalitetskriterier – Begrepet kvalitet befinner seg i en brytningstid, men for oss er eneste alternativ at både offentlige og private aktører setter føringer for og investerer i kvalitet, sa direktør Sverre Tiltnes på Bygg21s innspillworkshop om bærekraftig kvalitet.

A

rbeidsgruppen for kvalitet og bærekraft er en av seks arbeidsgrupper i Bygg21 og har som oppgave å bidra til bærekraftig konkurransekraft og gi anbefalinger som stimulerer til bygg med verdi for sluttbrukere og omgivelser. Formålet med dagens workshop var å komme frem til konkrete, retningsgivende og handlingsutløsende prinsipper for kvalitet. – Bærekraft handler ikke bare om grønne verdier. Vi skal jobbe både med miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft, presiserte Tiltnes i Bygg21.

Økonomisk bærekraft Ved økonomibordet ble lave livssykluskostnader, lave driftskostnader og kundetilfredshet viktige temaer. Det ble diskutert hvordan man bedre kan tilpasse byggene til de ulike brukerne, og hvilke kostbare enkeltfaktorer det var mulig å gjøre noe med. Foruten bedre materialvalg ble det også diskutert hvordan flerfaglig samarbeid tidligere i byggeprosessene kunne gi bedre økonomi. Deltakerne så et særlig potensial for bygg i sentrumsnære områder, der kort vei til trafikknutepunkt blant annet minsket behovet for graving og bygging av parkeringskjellere.

Foto: Kristin Svorte

Miljømessig bærekraft Da gruppene diskuterte miljømessig bærekraft, trakk de frem fokus på bruk av materialer som tåler ekstremvær, sirkulærøkonomi, bygg med rett levetid og fleksibilitet. Gruppene ønsket også at miljøplanleggingen skulle tidligere inn i planprosessene, og at fremtidens utbygging i enda større grad enn nå bør foretas med allerede eksisterende infrastruktur. Og alle var enige om en ting: Hold bilen unna.

12

Sosial bærekraft Under gruppearbeidet for sosial bærekraft ble den enkelte brukeren av bygget satt i fokus. Man diskuterte blant annet hvordan estetikk i skolebygninger kunne fremme læring, hvordan man kan bringe naturen inn i bymiljøer, og hvordan mennesker har behov for utsyn. For denne gruppen ble ivaretakelse av menneskelighet et viktig prinsipp. Mange la også vekt på hvordan bygget kunne stimulere til mer sosial omgang mellom brukerne, og tenke hele kvartaler i byplanleggingen, slik at man unngår enklaver basert på sosiale skillelinjer. Andre var også opptatt av hvordan bygg kan stimulere til fysisk fostring. For eksempel ved å legge trappen synlig og heisen mer bortgjemt, i stedet for motsatt.

I

Sverre Tiltnes Direktør Bygg21

Direktør Sverre Tiltnes utfordret deltakerne på innspillsworkshopen. – Har vi gått glipp av kvalitet og kostnadsgevinster fordi bransjen har gått så bra de siste årene? Det er ingen selvfølge at man må fire på kvaliteten når man reduserer kostnadene. Vi må få beste praksis ut i bransjen. Den har jo ingen verdi om den ikke blir brukt på bred basis, sa han.

Foto: Kristin Svorte

Kvalitet og bærekraft


Arbeidsgruppe 3

Foto: Kristin Svorte

Som en del av arbeidet med anbefalinger har Bygg21 opprettet arbeidsgruppen «Kvalitet og bærekraft». Gruppen utvikler prinsipper for kvalitet som vil være klargjørende i arbeidet med utvikling av bygg, områder og samfunn. Arbeidsgruppen skal gi sin anbefaling om hvilke kvaliteter som må ivaretas for brukere, eiere og samfunnet.

Katharina Bramslev er daglig leder i Grønn Byggallianse. Hun leder også arbeidsgruppen for bærekraftig kvalitet i Bygg21. – Det behøver ikke være dyrt å bygge bærekraftig, det gjelder å tenke smart. Sirkulærøkonomi er en viktig faktor her, sa hun.

Hun skal nå lede arbeidet videre med utarbeidelsen av de ti prinsippene for bærekraftig kvalitet. Disse blir så spilt inn som inspirasjon for offentlige myndigheter, seriøse og samfunnsbevisste eiendomsutviklere og andre som har en rolle i å ta store beslutninger på vegne av nåværende og fremtidige generasjoner gjennom hvilke bygg de bygger og utvikler. – Men morgendagens regelverk kan ikke baseres på dagens løsninger. Da hindrer vi innovasjon. Derfor må vi ikke definere løsningene, men heller sette krav til kvalitet og funksjon. De enkelte prosjektene må finne de beste løsningene, sa Katharina Bramslev.

Foto: Kristin Svorte

Ringvirkninger – Byggsektoren påvirker ikke bare egen sektor, men også andre næringer, for eksempel innen industri og transport. Derfor er byggsektoren en viktig medspiller for dannelsen av hele, bærekraftige samfunnsstrukturer. Hvis vi for eksempel bestiller nullutslippsbetong, vil det påvirke produsentene til å produsere lavut­ slippsprodukter. Byggeiers bestillinger og syn på bærekraftige kvaliteter får følger, sa Katharina Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse og leder for arbeidsgruppen for kvalitet og bærekraft.

Deltakerne ble oppfordret til å skrive ned definisjoner på kvalitet. Dermed fremkom også disse spørsmålene: Hvilke kvaliteter må ivaretas i byggets omgivelser? Hva gjør folk syke? Hvilke markedsinsentiver fremmer kvalitet? Hvilken betydning har byggebransjen for klimautslippene? Hvilke insentiver trenger byggherren for at han/hunskal tenke langsiktig?

Bærekraft handler ikke bare om grønne verdier. Vi skal jobbe både med miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft. 13


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Ar

id s g r up

3

pe

be

Kvalitet og bærekraft

Kronikk av: Cathrine Vigander Arkitekt og partner, Element Arkitekter

Foto: Kristin Svorte

I I

Tor Erik Danielsen Overlege, Arbeidstilsynet

Helse i hvert bygg Har du hørt om sansenes arkitektur? Hvis ikke, er det på tide. Samfunnet bør i mye større grad ta hensyn til at byggene vi bor og jobber i, påvirker helse og pro­duktivitet. Bygninger, hus og rom kan bidra til vår følelse av tilfredshet og lykke.

B

idrar kontorplassen din eller produksjonslokalene dine til at du får gjort jobben din? Føler du deg komfortabel i rommene der du daglig tilbringer mange timer? Hus og omgivelser påvirker helsen vår. Det bør vi være oss bevisste ved planlegging av nytt eller rehabilitering av gammelt. Vi fortetter og urbaniserer. Det er viktig at vi ikke blir syke av det. Bor i en termos Teknikk og elektronikk har gjort det mulig å konstruere hus som er «perfekte» industrielle gjennomsnittsprodukter. De er helt tette, og luft og lys distribueres uten at man behøver – eller kan – åpne et vindu. Vi mener at synet på huset som en statisk, upåvirkelig enhet bør utfordres. Ingen vil bo i en termos. Moderne lufteanlegg krever gjerne at luften kan sirkulere fritt i hele huset. Hva gjør det med lyden og temperaturen i de enkelte rommene? Mange opplever at det selv i større hus er vanskelig å drive med adskilte aktiviteter i ulike soner av bygget. Samtidig som noen plages av sus fra lufteanlegget og for varme soverom. Primærrommene blir større, men hva med beboerens andre behov? Er det greit å måtte leve med sykkelen i stuen og julepynt og kofferter i klesskapet? Laget for gjennomsnittsmennesket Det er på tide å stille spørsmål. Hvordan måler vi for eksempel kvaliteten av

14

å kunne åpne et vindu og se på grønne trær i stedet for en tett vegg? Hvordan måler man kvaliteten av å få morgensol på kjøkkenet? Eller bo i en leilighet med stor takhøyde? Temperatur, luftfuktighet, luftstrøm og lys- og lydforhold er satt ut fra en gitt standard basert på en gjennomsnittsperson, og tar ikke hensyn til alder, kjønn, aktivitetsnivå eller andre personlige behov. Med automatiseringen har vi også fratatt individene muligheten til å ha følelsen av kontroll over egen komfort. Åpne kontorlandskap La oss ta eksempelet åpne kontorlandskap, som er en rimelig og fleksibel inndeling av rom som også gir mulighet til kontroll. De blir sett på som inkluderende, effektive og hyggelige. Men åpne landskap gir mer støy og flere avbrytelser og kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg, og de kan gå ut over produktivitet og energi. Vi mener det er viktig å bygge med fleksibilitet, slik at de som ikke trives i landskap, har mulighet til å jobbe for eksempel i cellekontorer. For å løse akustikkutfordringer i åpne landskap har man gjerne tydd til teppegulv. Dette løser støyproblematikken, men kan være en dårlig løsning for inneklimaet. Komfort er variasjon Forskning viser at kreativitet og produktivitet øker med en romsligere kom­ fortramme.

Med begrepet komfort mener vi ikke ensformighet og monotoni. Dynamikk og variasjon er viktige faktorer både på arbeidsplasser og i hjemmemiljøer. «We shape our buildings, and afterwards our buildings shape us.» Sitatet er av Winston Churchill. I dag støttes hans refleksjoner av arkitekter og leger. Det er på tide å se på hvordan bygninger og uteområder kan virke helsefremmende. Vi snakker om emosjonell bærekraft, der bygninger kan stimulere til produktivitet, verdighet og trivsel. Gode bygg gir god folkehelse og handler om mer enn å sikre fravær av sykdom. Det handler også om god samfunnsøkonomi.

Synet på huset som en statisk, upåvirkelig enhet bør utfordres. Ingen vil bo i en termos.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Bruk flinke folk Skal du pusse opp boligen din, bygge ut eller bygge nytt? Uansett hva du skal gjøre, så skal jobben gjøres skikkelig. Da må du finne og bruke de flinke fagfolkene. Sentral godkjenning er en kvalitetsordning som beskriver kompetansen og seriøsiteten til en bedrift. Bedrifter i byggenæringen som er sentralt godkjent, har kompetanse, erfaring og gode rutiner for kvalitetssikring tilpasset arbeidet de utfører i byggenæringen. For å se om håndverkeren har sentral godkjenning, se dibk.no GODKJENNINGSMERKENE ER ET KVALITETSSTEMPEL Bedrifter som har sentral godkjenning kan enten ha rødt godkjenningsmerke, eller sort godkjenningsmerke. Se etter et av disse merkene når du velger håndverker.

15


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Landsomfattende utfordrer

16


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

– Som statens byggherre ønsker vi å gå foran og både utfordre og utvikle byggebransjen, sier administrerende direktør Harald V. Nikolaisen i Statsbygg. Statsbygg trekker frem Kunst- og designhøgskolen i Bergen som et eksempel på en god kombinasjon av digital design, LEAN-produksjon og prefabrikkerte materialer. – Dette er en av Snøhettas arkitektoniske perler. Fasaden er helt unik i utrykket. Likevel er 85 prosent prefabrikert som moduler, sier administrerende direktør Harald V. Nikolaisen i Statsbygg. Han mener digitalisering og bruk av BIMmodeller vil bidra til grønnere bygg, mer presise materialvalg og bedre økonomi.

Han mener Statsbyggs strategiske samfunnsrolle gjør at de kan utgjøre en viktig forskjell. – Vi har 100 prosjekter gående i år. I fjor hadde vi prosjekter i alle fylker, på Svalbard og i utlandet. Vi har jo signalbyggene, men det er de mindre prosjektene det er flest av, og der det er enklest å drive utviklingsaktiviteter. Det er der innovasjonen skjer, sier han.

Han viser også til verktøyet klimagass.no, der alle kan regne på klimafotavtrykket til sitt eget byggeprosjekt. – Vi bidrar til økt kunnskap og har jobbet mye med kunnskap om materialers klimaegenskaper, fordi vi mener det er viktig å flytte kunnskapsfronten. Lokalisering av bygg er også veldig viktig i et klimaperspektiv. Går det for eksempel offentlig transport dit? spør han.

Går foran med kvalitetskrav Hva kan Statsbygg bidra med til bransjens mål om bedre kvalitet, økt bærekraft og reduserte kostnader? – Det er viktig ikke å bygge mer enn du trenger. Kan du bruke noe du har fra før, eller bygge om, er det mest bærekraftig. Vi er også opptatt av energieffektivisering og utfasing av fossilt brennstoff og satser på gode materialvalg, sirkulærøkonomi og gjenvinning. Dette blir lettere når vi jobber med prefabrikerte og standard moduler og digital sporing. Da vet vi hvilke elementer som befinner seg hvor i bygget, og om de kan brukes om igjen eller resirkuleres. Da kan vi kanskje også få en effektiv børs for brukte materialer, forklarer Nikolaisen. Statsbyggs oppgave er ikke bare å bygge bygg, men også å drifte dem. Gjerne i svært mange år. De har derfor et langsiktig perspektiv på sine prosjekter. – Når vi snakker bærekraft, må vi få inn levetidskostnadene i et livstidsperspektiv. Bygger du for høyest mulig pris i salgsøyeblikket eller langsiktig drift og vedlikehold? Der kan vi i Statsbygg bidra til bransjestandarder, sier han.

Satser på sol Statsbygg ser for seg en fremtid der de kan være en energiprodusent – der tak og vegger bidrar til energideling i lokale nettverk. – Vårt første solcellepanel var på Den norske opera og ballett, og lønnsomheten er forbedret ni ganger allerede. Prisen på solcellepaneler er nå kun en tredjedel av det den var da, og effekten er tre ganger så bra. Ingen annen teknologi har utviklet seg så raskt. Solceller og solfangere er det mye engasjement for hos våre ansatte på drift. Det er moro å se entusiasmen deres når de tilegner seg ny kompetanse om fornybar energi og energieffektivisering. De er veldig ivrige etter å prøve det ut, sier Nikolaisen. Enkelte av Statsbyggs bygg har allerede grønne sertifikater og kan selge strøm til nettet. – Det er ikke noe som kanskje skjer en gang i fremtiden. Vi lever med dette her og nå, sier han.

Innovasjon og delingskultur Hvordan skal dere bidra til å bedre beste praksis? – 95 prosent av vår omsetning skjer i leverandørleddet. Så vårt hovedbidrag er å være en krevende bestiller. Vi ser på hvilke krav vi stiller i funksjonsbeskrivelsene, for eksempel hvordan vi vektlegger andre faktorer enn pris. Hvis du tror kompetanse er dyrt, skal du prøve det motsatte. Samtidig som vi er avhengige av å kunne drive med pilotering, skal vi også være forutsigbare. Uforutsigbarhet er dyrt. Så innovasjon og pilotering tar vi ut i enkeltprosjekter, som så kan implementeres i andre prosjekter, slik at kunnskapen blir delt, sier han. Hva er den største utfordringen i bransjen for å nå målene om bedre kvalitet til redusert pris? – Den største utfordringen er å få med alle og finne ut hvordan vi skal få delt kompetansen til de som er langt fremme, med de andre. På den måten kan bransjen som helhet bli bedre. Hvis alle får løftet seg 20 prosent, vil det bli et bedre sted å jobbe, og vi får rekruttert de gode ungdommene for fremtiden. Vi jobber i en av Norges mest konkurranseutsatte bransjer – men deling av erfaringer og innovasjon må vi bli bedre på som helhet, sier han. Gir grønn kunnskap videre Statsbygg satser tungt på å minimere sitt eget klimafotavtrykk og deler gjerne kunnskapen med andre. – Vi jobber kontinuerlig med vårt grønne fotavtrykk og satser nå spesielt på fossilfrie byggeplasser, forklarer Nikolaisen.

Lange soningskøer og dårlig standard på fengselsbyggene førte til at Statsbygg og Kriminalomsorgen etablerte et standardkonsept for modulbygg i fengsler. Ullersmo og Eidsberg fengsler har nå fått to modulbygg hver. To til er underveis. – Satsingen på moduler har alene gitt en kostnadsreduksjon på 20 prosent, og vil sørge for at videre utbygging av norske fengsler vil gå raskere, sier administrerende direktør Harald V. Nikolaisen i Statsbygg.

17


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Ar

id s g r up

3

pe

be

Kvalitet og bærekraft

Fra økobygg til økokvarter

E

coquartiers-prosjektet Clichy Batignolles i Paris er et spennende prosjekt som har implementert bærekraft i vid forstand. Her bygges det nå nye boliger, næringsbygg og offentlige serviceinstitusjoner i randsonen av Paris. Man har anlagt infrastruktur og en stor park før man bygger bygningene, for å gjøre området attraktivt fra dag én. Det er et mål ikke å føle at man bor på en byggeplass i ti år, forklarer Bramslev, som leder Bygg21s arbeidsgruppe for bærekraft og kvalitet. Vil ha smartere planlegging Parken skal ha en verdi for alle. Den inneholder derfor både lekepark, skatepark, ligge-og-lese-benker, vill beplantning og områder for grønnsaksdyrking. Viktige byfunksjoner er spredt ut til de nye økodistriktene, og de ulike områdene skal ha hver sin identitet. Man har blant annet flyttet ut et stort bibliotek, et konserthus og tinghuset i Paris til disse økokvarterene. Vil ha mer sosial miks En inspirasjon har vært de gamle bygårdene i Paris sentrum, der første etasje inneholdt næring, den høye andreetasjen var forbeholdt overklassen, og leilighetene ble mindre og mindre oppover, med loftsleiligheter til studenter og fattige kunstnere øverst. – I Ecoquartiers krever kommunen at en tredjedel av leilighetene har en pris som gjør at for eksempel kommunalt ansatte lærere har råd til å bo der. Ved å bygge ulike leiligheter – til ulike priser og i ulike størrelser – innenfor det samme området legger man til rette for en sosial og aldersmessig miks. Ved å legge til rette for at

18

aktivitetsskapende aktiviteter flyttes inn på gateplan og lager liv mellom husene, vil man også legge til rette for aktiviteter og opplevelser, sier hun.

Foto: Sergio Grazzia/Paris Batignolles AMénagement

– I Norge har vi kanskje lagt mest vekt på miljø når vi har snakket bærekraft. I andre land og byer har man vært minst like opptatt av hvordan sosial miks og sosial medvirkning kan gi verdier. Vi bygger jo ikke bare bygg, men også byer og samfunn, sier Katharina Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse. I prosjektet Ecoquartiers i Paris legges det brede bærekraftsperspektiv til grunn for utviklingen. Prosjektet skal være sosialt, økonomisk og miljømessig holdbart på lang sikt.

Vil ha mer midlertidig bruk Fra København har Katharina Bramslev hentet ideer om midlertidige bygninger. – Gamle industriområder som venter på transformasjon, kan bli gode bygg for midlertidig aktivitet. Således kan de utgjøre attraktive områder også i utviklingsårene, sier hun. Og trekker frem Papirøen i København som et godt eksempel. De store, nedlagte lagerbygningene midt i havnen var tidligere stengt for allmennheten. I dag er området åpent for alle, og midlertidige leietakere har flyttet inn. – I dag vrimler det av folk her som nyter god mat i mathallene, og folk som koser seg på utekafeene ved sjøen, sier Bramslev. Vil ha mer demokrati Bramslev har hentet flere gode ideer fra København. – Da kommunen ønsket innspill fra brukerne på Østerbro, fant de på noe lurt for å unngå at bare «de sure, gamle gubbene» dukket opp på møtene, som de sa. De lagde fester for barn, med klovner og markeder, der småbarnsfamiliene kom, og de lagde partyer for ungdommen. Poenget var å få dem i tale for å høre hva man skulle bruke byrommene til. Man testet ut midlertidige anlegg som skapte både engasjement og eierskap, og lyktes bedre med transformasjoner, sier hun.

Skal skape fremtidens bygg I det videre arbeidet i gruppen for bærekraftig kvalitet skal Katharina Bramslev og resten av deltakerne jobbe både for miljømessige, sosiale og økonomiske kvaliteter i fremtidens bygg. – De byggene som ikke tar de nye tidene inn over seg, blir «skrapbygg» i fremtiden. Det er ingen som vil leie dem eller kjøpe dem. Det kommer trolig til å bli dårlige tider for kortsiktige profittjegere i byggebransjen, sier hun.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Har man høydeskrekk, er det kanskje lurt ikke å gå helt ut på kanten av taket. Fra bygda nede ved fjorden ser det ut som om servicebygget på toppen av Loen Skylift skal tippe utfor skrenten når som helst..  Foto: Himmelhøgt

– Herlig galskap! Salgsdirektør Bjarte Hauge i Jets Vacuum AS har akkurat tatt den nye gondolbanen Loen Skylift mer enn 1000 meter opp til toppen av fjellet Hoven i vakre Nordfjord og lener seg ut over rekkverket. Der åpner det seg det som oppleves som en avgrunnn, ned mot den vesle bygda Loen langt under oss. – Her har vi panoramautsikt til fjell, fjord og bre i alle retninger. Det må oppleves, og jeg skjønner godt at besøkstallene for første driftsmåned sprengte alle forventinger. Det er fantastisk å få være med og bidra i et så spesielt byggeprosjekt som dette, smiler Hauge mens han kikker ned. Her ute er det rått og bratt, faktisk så bratt at mange basehoppere og vingedraktflyvere har funnet veien hit og kastet seg utfor skrenten rett foran servicebygget på toppen. Kikker man opp på Hoven fra Skylift-stasjonen nede ved sjøen, ser det ut som om bygget står på vippen til å tippe utfor kanten når som helst. Men innendørs er det andre forhold som råder. – Her er det restaurant med høy standard og gode fasiliteter for å ivareta et stort antall besøkende hver eneste dag. Og der er det vi kommer inn i bildet. Utfordringen er at det naturlig nok er begrenset med vann her på toppen av fjellet. Med tusen turister i løpet av en dag er det altså ikke rom for å sløse bort vann på toalettbruk. Vakuumtoalettene våre, som bare bruker én liter vann, gjør at servicebygget har fullverdige

toaletter av høy standard som oppleves akkurat som vanlige toaletter – men har en brøkdel av vannforbruket, påpeker han. Hauge skryter av nordfjordingenes vilje til å satse på det mange mente var fri fantasi og høytsvevende tanker om gondolbane. Der andre bare ser håpløst drømmeri, er det noen som evner å gjennomføre slike byggeprosjekter med bravur. Det gjelder å ikke gi seg, mener han, og drar paralleller til eget selskap: – Jets Vacuum fylte 30 år i fjor og står sterkt på alle måter, men de første årene var vanskelige. Det enkleste hadde vært å gi seg når man møtte motstand, økonomisk og på andre måter. Men vi sunnmøringer er ganske like nordfjordingene på den måten. Vi gir oss ikke når det butter imot. Og i dag er sunnmørsbedriften vår blitt verdensledende på vakuumsanitærløsninger, forteller han. Kundene til Jets Vacuum trenger derimot ikke å ha risikovilje, skal vi tro Hauge. Vakuumtoalettene fra Sunnmøre er hyllevare hos mange rørleggere og er etterhvert så utprøvde og robuste at de tåler hard belast-

Når tåken letter, er det utrolige synsinntrykk å få med seg. På fjorden nedenfor passerer det cruiseskip hele sommeren på vei til og fra nabobygdena Olden.  Foto: Himmelhøgt

ning i tøffe driftsmiljøer, som cruisebåter, festivaler og andre steder der toalettene brukes hundrevis av ganger daglig. - Veldig mange av cruiseturistene som tar Skyliften hit, har brukt vakuumtoalettene våre om bord på skipet de ankommer med. Så kommer de til toppen og finner de samme toalettene helt her oppe på fjellet. Det sier noe om hvor fleksibel teknologien vår er, som kan brukes alle disse stedene, avslutter Hauge mens han kikker på fjellene utenfor.

19


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Stian Berger Røsland ønsker en mindre tilfeldig by- og områdeutvikling.

I

Norge betaler utbyggerne i mange tilfeller for byromskvalitetene som kommunene etterspør. Denne regningen ender da opp hos boligkjøperen eller leietakeren, sier den tidligere byrådslederen, i dag advokat i Advokatfirmaet Selmer Da, Stian Berger Røsland. Han etterlyser en diskusjon om hvem som skal bære byrden av offentlige kvalitetskrav i by- og uterommene. – Mye av verdiskapningen i eiendomsutvikling er den som skjer utenfor selve bygget som skal oppføres. Flere transformasjonsområder, blant andre Tjuvholmen og Vulkan i Oslo, viser at utbyggere lykkes godt med høy kvalitet både på bygg og byrom, helt ned til gatedekke, bymøbler og grøntdragene. Disse områdene har fått en helhetlig utvikling, og kostnadene er tatt av utbyggerne og deres kunder, sier Røsland. Røsland understreker at god og balansert byrdefordeling er kjennetegnet på forutsigbarhet og godt samspill mellom kommunene og utbyggerne.

20

Ar

be

id s g r up

1

pe

Ønsker forutsigbarhet for bedre bykvaliteter

Næringens rolle i planog byggeprosesser

Advokat Stian Berger Røsland jobber i Advokatfirmaet Selmer, der han er tilknyttet selskapets eiendomsavdeling. Han var tidligere politiker for Høyre (finansbyråd 20072009 og byrådsleder i Oslo 2009-2015).

– Vi må finne bedre metoder for byrdefordeling. Man kan av og til få inntrykk av at en utbyggers prosjekt ses på som en nyttig finansieringskilde for infrastrukturtiltak som det offentlige allerede ønsker seg. En slik tilnærming er ikke i tråd med loven og bidrar til en tilfeldig byutvikling. Vi må forsøke å se at aktørene ofte har mer sammenfallende interesser enn man tror. Ofte kan det bare være et spørsmål om å være bevisst på dette, avslutter han.

God og balansert byrdefordeling er kjennetegnet på forutsigbarhet og godt samspill mellom kommunene og utbyggerne.


ECOproduct En metode som vurderer byggevarens miljøegenskaper, og produktdatabase for miljøvennlige produktvalg. ECOproduct-databasen brukes av arkitekter, entreprenører og byggherrer med mål om å ta riktige materialvalg i byggeprosessen. ECOproduct benyttes som krav til materialvalg for BREEAM-NOR sertifisering. Det benyttes anerkjente, internasjonale standarder og referanser som grunnlag for vurderingen, i tillegg til enhver tid gjeldene norske myndighetskrav.

Helse og miljø

Krav til at det ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer innen REACH

Inneklima

Utslipp av helse- og miljøfarlige gasser til innemiljøet over 28 døgn

Drivhuseffekt

Totalt CO2-utslipp for produktet fra råvareuttak til ferdig byggevare

Ressursbruk

Energiforbruk og andel sekundære, fornybare og bærekraftige/ikke bærekraftige råmaterialer Les mer på byggtjeneste.no


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Ledige lokaler: HasleLinje

Det nye arbeidslivet på Oslos tak Verdier skapes der folk møtes. På HasleLinje har vi som mål å etablere møteplasser der idéer skapes og foredles, der relasjoner utvikles. HasleLinje er mer enn et kontorområde. Her bor det folk. Unge, gamle, barnefamilier og studenter. Her blir det forretninger, servicefasiliteter og serveringssteder av ulike slag. Et levende sted som begeistrer. På Hasle er vi opptatt av å velge bærekraftige løsninger som gagner både den ansatte og miljøet. Verden forandrer seg. Det gjør arbeidslivet også. Vi vil gjerne prøve ut nye, innovative løsninger for å møte nåværende og fremtidige krav til fleksibilitet, teknologi og bærekraft. Ved hjelp av smartbyggteknologi skal bygget tilpasse seg leietakernes behov. Vi tror smart også betyr enklere. Vi kaller det HasleSmart.

haslelinje.no

22

HasleLinje er eiet av Höegh Eiendom AS, AF Gruppen og Profier AS. Selskapene har en lang historikk innen utvikling av eiendom innen de fleste markedsområder. Vinmonopolets tidligere produksjonsanlegg transformeres til et nytt og levende bymiljø for bolig, næring og handel. Utviklingsprosjektet på Hasle er et av Oslos største. Området kan bebygges med inntil 173 000 kvm og vil bestå av 6000 arbeidsplasser og 750 boliger ferdig utviklet i 2023.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Ny hverdag i nytt bygg? Ved hjelp av smarte, bærekraftige og effektive kontorløsninger - vil vi skape de beste omgivelsene for en optimal arbeidshverdag, slik at våre leietakere skal kunne levere de beste resultatene. I Torgbygget inviteres de ansatte til en romslig personalrestaurant, hvor mat og trivsel står i fokus. Tilknyttet restauranten vil det også etableres soner for uformelle møter. Bygget får eget treningssenter og møteromsenter. Vårt mål for fellesfasilitetene i Torgbygget er at de skal være funksjonelle, spennende og i bruk gjennom hele dagen.

Torgbygget HasleLinje 3000 - 34 000 kvm kontor

Ta kontakt for mer informasjon: Christian Geelmuyden Utleiesjef M: 930 96 855 | E: crg@hoegheiendom.no | W: hoegheiendom.no

23


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Ar

id s g r up

4

pe

be

Foto: Kristin Svorte

Samhandling i byggeprosjekter

Første Beste Praksis–

hammer tildelt Tønsbergprosjektet

– Vi deler med glede ut den aller første Beste Praksis-prisen til Sykehuset i Vestfold HF og Tønsbergprosjektet, sa Arne Malonæs i Bygg21 (til venstre) til publikum under konferansen «Digitalisering av byggenæringen» i Oslo 8. juni. Prisvinner Inge Aarseth i Tønsbergprosjektet til høyre.

– Vart du skræmt no? spurte en smilende Arne Malonæs fra Bygg21 fra scenen i Folkets hus. – I alle fall overrasket, svarte Inge Aarseth i Tønsbergprosjektet da han fikk plantet en to kilos betonghammer i hendene.

D

ermed fikk Tønsbergprosjektet og Sykehuset i Vestfold HF tildelt den aller første Hammeren fra Bygg21, som bevis for sitt arbeid for beste praksis.

Vi har et ønske om å bidra til å effektivisere byggebransjen – samtidig som dette skal gi bedre og mer effektive løsninger både for prosjektet og sykehusets driftsorganisasjon, forteller Aarseth.

Seniorrådgiver Arne Malonæs i Bygg21 la i sin tale vekt på Tønsbergprosjektets ambisiøse mål for forbedring av informasjonslogistikk og digital samhandling.

Hva er dere spesielt gode på? – Vi prøver å utnytte teknologien best mulig. Vi arbeider blant annet med å etablere en ny løsning for informasjonslogistikk knyttet til BIM, som både vil hjelpe selve prosjektgjennomføringen og sykehuset i driftsfasen. I dette arbeidet har vi generell støtte fra sykehusets ledelse – som ønsker nytenkning og innovasjon. Det kan i den sammenhengen nevnes at i forbindelse med kontrahering av våre samarbeidspartnere – rådgivningsgruppen og entreprenører, la vi mer vekt på kompetanse og oppgaveforståelse enn pris, sa Aarseth.

– Prosjektet har etablert beste praksis gjennom å utfordre leverandørene til å ta i bruk standarder og metoder som gir alle i prosjektet mulighet til å følge produkter og løsninger i hele prosessen, fra planlegging til prosjektering, bygging og drift. Effektiv bruk av BIM ligger i bunn for hele prosjektet, sa han. Vil utgjøre en forskjell Inge Aarseth er prosjektleder for digital samhandling og tekniske grensesnitt i Tønsbergprosjektet. – Vi er veldig takknemlige for anerkjennelsen Bygg21 gir oss. Det er overraskende, og vi takker for tilliten. Vi tar dette tilbake til alle deltakerne i prosjektet og ledelsen ved sykehuset.

24

Beste praksis må deles I begrunnelsen for tildelingen la Bygg21 også vekt på betydningen av deling som forutsetning for at beste praksis skal komme mange til gode. – Vi mener at vi blir bedre ved selv å dele. Vi henter også kunnskap fra andre bransjer, for eksempel industri, ma-

ritime bransjer og olje- og gassbransjen, sa Aarseth, og fikk støtte fra Malonæs. – Vi må tenke som en klynge, der åpen kommunikasjon er en forutsetning for kompetansebygging. Også på denne måten er Tønsbergprosjektet en verdig mottaker av Bygg21s første hammer, sa Malonæs.

Vi arbeider blant annet med på å etablere en ny løsning for informasjonslogistikk knyttet til BIM.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Beste Praksis-hammeren skal synliggjøre praksisen vi alle bør ta etter.

Beste Praksishammeren Derfor deler vi ut Beste Praksis-hammeren. – Bygg- og eiendomsnæringen må finne, dele og ikke minst bruke beste praksis. På den måten kan vi redusere kostnadsnivået med 20 %. Beste Praksis-hammeren skal synliggjøre den praksisen vi alle bør ta etter, sier Sissel Leire, styreleder i Bygg21 og eier av Kruse Smith. Som en del av Beste Praksis kampanjen 2017–2019 vil vi anerkjenne de beste bidragene med Beste Praksis-hammeren. En begrunnet anerkjennelse som vil verdsette deg og ditt bidrag som ledestjerne på en håndfast og synlig måte. Bidragene vurderes etter relevans for formål og mål og ut fra nytte i Bygg21s oppdrag. Vi ønsker å anerkjenne små og store løsninger. Små og store bedrifter. Private og offentlig virksomheter.  Hvordan kan du bidra? Vil du hjelpe? Ta bilde av det du mener representerer beste praksis. Del med oss på Facebook eller Instagram med emneknaggen #Bygg21. Eller send en e-post til post@bygg21.no. Bygg21 vil kontakte utvalgte bidrag i etterkant for mer informasjon. 

Anerkjennelse: Statssekretær Bjørnar Laabak (til høyre) delte ut Beste Praksis-hammer (trofé) og diplom til Drammen Eiendom KF, representert ved (fra venstre) Rune Simensen og Trond Haugan. De mottok prisen som anerkjennelse for arbeidet med å redusere energibruken både i nye og eksisterende bygg med mer enn 50 prosent siden 1997.

25


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Hamrer inn beste praksis i Nannestad Nannestad kommune har dyktige og effektive saksbehandlere på byggesaker. Nå fikk de belønningen, prisen «Beste Praksis».

D

e er velutdannede og unge, ingeniørene Kjetil Hartvedt og Elisabeth Mo Wroldsen. I tillegg har de opparbeidet seg et godt rykte i byggebransjen på Øvre Romerike. I juni kom det synlige beviset på at de utfører et godt håndverk, Bygg21s pris «Beste praksis». – Vi håper at prisen kan inspirere andre til å følge i samme spor, gratulerte Sverre Tiltnes, programdirektør i Bygg21. Tellekantene i orden Her i Nannestad kommune holder virksomhetsleder for kommunal forvaltning Caroline Salberg i trådene. Med 12 500 innbyggere, en årlig befolkningsvekst på 3,2 prosent og et mål om å være Romerikes beste bokommune er hun nødt til å holde tungen rett i munnen. Frem til 2014 arbeidet kommunen med én til to reguleringsplaner i året. I 2016 hadde de ti reguleringsplaner og 329 godkjente byggesaker fordelt på 5,5 årsverk i plan- og byggesaksavdelingen. Likevel får de skryt. Hvordan får de det til? – Vi tvinges til å tenke effektivitet. Vi har egne sjekklister som alle følger, for å sikre likebehandling og forutsigbarhet. Utbyggerne erfarer hva vi krever, og blir gode på å levere. Det skal lønne seg å gjøre det lovlig og riktig, sier Salberg. Satser på kommunikasjon Salberg og teamet hennes praktiserer ikke telefontid, men siler i stedet mye med veiledning på telefon. Sentralbordet er også inne i prosessen, med en utvidet informasjonsrolle og tilgang til kartsystemer og moduler.

26

Kjetil Hartvedt og Elisabeth Mo Wroldsen tok i mot prisen på vegne av byggesaksavdelingen i Foto: Kjell Aasum Nannestad kommune. Prisen består av en artig hammer og et diplom.

– Alle som jobber med plan- og byggesaker, enten det er landbruk, natur og miljø, kart og oppmåling, saksbehandlere eller jurister, møtes én gang i uken. Her identifiserer vi mulige glipper, så ingenting faller i mellom. Det er mulig i en kommune der bare 14 personer er involvert, sier hun.

Vi håper at prisen kan inspirere andre til å følge i samme spor. Kompetanse og eierskap I dokumentsenteret har byggesaker førsteprioritet. Det gir en gjennomsnittlig behandlingstid på 15 dager og en 34. plass blant landets kommuner.

Begrunnelsen Nannestad kommunes byggesaksavdeling har etablert beste praksis idet de svarer på alle byggesøknader innen fristen på tre uker etter mottak av søknad. Gjennom tidlig dialog mellom kommunen og utbygger, gjensidig respekt og en løsningsorientert kultur blir fristen overholdt i alle byggesaker, selv om noen kan være uklare eller mangelfullt dokumentert. Byggesaksbehandlingen i Nannestad kommunen setter standard for andre med gode interne rutiner, god tilgjengelighet og god kommunikasjon og samhandling på tvers av områder.

– Selv i rekordåret 2016, med 50 prosent økning i antallet byggesaker, brøt vi ingen frister, sier Salberg. Hun kan ikke få rost staben sin nok. – Vi har høyt utdannede folk, som arkitekt og landskapsarkitekt, jurister, sivilingeniør og byggingeniører. De underskriver sine egne saker og står for dem. Det skaper kompetanse og eierskap til jobben. Eventuell usikkerhet håndteres gjennom lederoppfølging, maler, sjekklister og møter. Til sammen gir dette et godt arbeidsmiljø og godt samarbeid med utbyggerne, sier hun.

I

Caroline Salberg Virksomhetsleder Nannestad kommune


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Vakre Uranienborg skole i Oslo gjennomgår for tiden en full innvendig og utvendig rehabilitering. Ved innflytting i 2019 vil de tre byggene som er med i prosjektet, Foto: Undervisningsbygg Oslo KF være topp moderne, samtidig som de kjente historiske rammene er bevart. 

Optimal planlegging som konkurransefortrinn – Arbeidet med Uranienborg skole og TF-kvartalet på NMBU er interessant fordi det er krevende. Vi skal gjøre byggene topp moderne, men beholde tidstypisk arkitektur og historiske rammer. Det krever optimal planlegging, sier daglig leder Eivind Pettersen i Team Bygg. Team Bygg entreprenørforretning i Hønefoss har fått ansvaret for rehabiliteringen av «Hovedbygget» fra 1886, «Gymbygget» fra 1929 og «AKS-bygget» fra 1995 ved Uranienborg skole i Oslo på vegne av byggherre Undervisningsbygg Oslo KF. Bygge og bevare Bygningene skal gjennomgå en full innvendig rehabilitering, der blant annet alt av tekniske anlegg og innvendige overflater skal fornyes. Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås er det TF-kvartalet som skal fornyes og ivaretas, med sin typiske 60-tallsarkitektur. Her har Team Bygg totalentreprisen. – Alle bygg blir ferdige til slutt, men veien frem til et ferdig bygg er aldri lik, sier daglig leder i Team Bygg, Eivind Pettersen. Tellekanter Han mener grunnlaget for et vellykket

arbeid legges i starten av prosjektet. Det gjelder å ha tellekantene i orden og tenke effektivitet, bærekraft og kvalitet. – Byggherre og brukere må involveres. Man bygger jo for brukerne, ikke for prosjektet. For eksempel har vi lagt stor vekt på tidlig brukerinvolvering ved NMBU, som vi rehabiliterer mens det er i bruk. Tydelige mandater bidrar til en mer sømløs prosess i ettertid. Man må planlegge prosjekteringsfasen like godt som utbyggingsfasen, sier han. Teamet Team Bygg legger også stor vekt på god personkjemi. – Folk som trives sammen og har tillit til hverandre, samarbeider godt. Vi legger stor vekt på balanserte kontrakter og at man tør å stille krav til hverandre. Det er jo som regel misforståelser og ikke viljen det står på, om noe ikke lykkes, sier Pettersen.

Derfor legger han også stor vekt på å jobbe med mennesker med god møtekultur. – Man kommer forberedt til møtene og har tidsrammene og agendaen klare. Her definerer man også oppgaver og frister og overholder disse. Vi liker å jobbe i en stram og kost­nadsbesparende prosjektorganisasjon, sier Pettersen. Kvalitetskrav NMBU og arkitekten hadde tydelige krav til rehabiliteringen av TF-kvartalet re­ habiliteres. Her skulle det blant annet brukes massivtre i kantinen. Likeledes ble det stilt høye U-verdikrav til vinduer og fasade og energieffektivisering. Bygget skal også få solcellepaneler og sedum på taket. – Det er godt å jobbe med folk som har solid bestillerkompetanse og vet hva de vil, sier Pettersen. Han roser både NMBU og Undervisningsbygg for klar tale og gode samarbeidsegenskaper.

Eivind Pettesen er daglig leder i Team Bygg entreprenørforretning, som har spesialisert seg på bygging og rehabilitering av bygg i drift. Det betyr at de legger stor vekt på brukersamarbeid Foto: Team Bygg og sikkerhet.

27


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Digital samhandling på tvers av alle grenser Ar

id s g r up

5

pe

be

Tenk deg en digital plattform som syr sammen data fraprosjektdeltakernes ulike programvare  og gjør det mulig å samarbeide på tvers av fagområder og programvare i  sanntid. 

Industrialisering av byggeprosjekter

Jim Lynch er direktør for avdelingen Building Projects Group i Autodesk.

P

roject Quantum er en digital, skybasert plattform  som gjør det  mulig  å  delta  i samtidig prosjektering  uansett  hvor i verden prosjektet foregår. Hvilke muligheter gir ikke det for effektivt samspill mellom de beste på kloden! Samarbeid i skyen  På telefon fra USA forteller Jim Lynch, direktør for avdelingen Building Projects Group i Autodesk, om det grensesprengende arbeidet de er i gang med.    – Det er ingen hemmelighet at de fleste byggeprosjekter er mye mer rotete enn dagens  digitale  BIM-modeller  (Building Information  Modelling) vil ha oss til å tro. Med Quantum legger vi opp til kommunikasjon på tvers av fagområder og programvare fra ulike leverandører på alle stadier av prosjektet, forteller Lynch.  Quantum er verken en programvare eller et operativsystem, men en  skybasert  plattform som  gjør det mulig å utveksle data  i  sanntid  på tvers av ulike digitale arbeidsmiljøer. Det betyr at en endring i en programvare hos én av prosjektdeltakerne ett sted umiddelbart blir synlig for de andre deltakerne i prosjektet – selv om de jobber med ulike dataprogrammer. – Vi jobber med data, ikke filer. En av fordelene ved denne måten å jobbe på er at man kan redusere størrelsen på hver enkelt programvareapplikasjon som brukes i dette miljøet. Dermed øker man også hastigheten på arbeidet i store, komplekse prosjekter, forteller Lynch.   Globalisert samarbeid Arkitekter, ingeniører, designere, produsenter og underleverandører av alle typer vil ha sine egne digitale

28

arbeidsmiljøer innenfor systemet. På den måten vil det bli mulig å samarbeide over lange avstander – med eks­ pertteam i forskjellige deler av verden som har tilgang til dataene i sanntid.  Store  BIM-filer vil fremdeles spille en viktig rolle for mange prosjektdeltakere, for eksempel arkitekter og ingeniører. Men med Quantum kan andre faser i syklusen, fra design til konstruksjon, håndteres utenfor  Revit, med mer spesialiserte team og verktøy, forteller Lynch. Inspirasjon fra Norden Lynch var nylig på besøk  i Skandinavia, etter invitasjon

fra NTICADcenter  AS. Han  besøkte blant andre  Statsbygg og arkitektkontoret Nordic og ble imponert av det han så. –  Arkitektene i  Nordic gjør ting med vår programvare som selv vi kan lære mye av, forteller Lynch.   Autodesk og flere samarbeidspartnere jobber nå med å teste og utvikle Quantum-plattformen. De planlegger å slippe en pilot i løpet av 2017.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Sertifisering gir bærekraft og konkurransefortrinn

Skogbruket og primærindustrien i Norge har sertifisert sin produksjon av trevirke gjennom PEFC-ordningen. Men lengre ut i verdikjeden er det fortsatt mange som ikke er sertifisert. De går glipp av konkurransefordeler. – Etterspørselen etter sertifiserte produkter bare øker, og er blitt et konkurransefortrinn. Derfor vil vi oppfordre alle bedrifter som handler med treprodukter, til å sertifisere seg. Og når skogen og primærindustrien i Norge allerede er PEFC-sertifisert, er det god tilgang på sertifisert råstoff til bedriftene utover i verdikjeden, sier daglig leder Thomas Husum i PEFC Norge. PEFC er verdens største skogsertifiseringssystem, med nasjonale standarder i 39 land. Til nå har mer enn 750 000 skogeiere PEFC-sertifisert skogeiendommene sine, og nærmere 19 000 bedrifter lengre ut i verdikjeden innehar sporbarhetssertifikat. – Treprodukter har vist at de er konkurransedyktige på pris, i tillegg til at de har overlegne kvaliteter innen bærekraft og fornybarhet og er en vinner i en sirkulærøkonomi. Sertifiseringen sikrer at skogene våre blir forvaltet slik at skogressursene blir tatt vare på i all fremtid. Bærekraftig hogst innebærer at vi kan ta ut like mye tømmer i fremtiden som vi gjør i dag, og samtidig ta vare på miljøverdiene og sikre friluftsinteressene. Sertifiseringen sikrer også at menneskene som jobber i den trebaserte verdikjeden, blir ivaretatt – i alle land – sier Husum.

FOTO: Sindre Karlsen

PEFC – produkter av tre fra norske, sertifiserte skoger

Innovasjon er en god idé satt i produksjon Men det er også tusen små forbedringer gjort gjennom mange år, basert på tilbakemeldinger fra arkitekter, entreprenører og byggmestere. Slik sikrer vi at den gode ideen fortsetter å bli et bedre vindu, skyvedør, balkongdør og ytterdør.

levetid

for aluminiumsbekledde produkter

garanti

mot sopp og råte

Alu

Tre

levetid

for treprodukter

garanti

mot sopp og råte

www.nordan.no

29


Foto: Kristin Svorte

Norgeshus Jos-Byggs system er utviklet av Norgeshuskjeden for medlemmene. Det er et instrumentbord som styrer alle prosjektene. Hos Norgeshus Jos-Bygg signeres alt digitalt og lagres i skyen. – Og det beste er at hvis teknologien ikke virker, får du fri, ler Jon-Olav Sigvartsen i Norgeshus Jos-Bygg.

Jon-Olav Sigvartsen i Norgeshus Jos-Bygg ønsker velkommen inn i sin digitale verden. Papirløst og sømløst samarbeider han med kunden, håndverkerne og arkitekten. Selv signeringen av kontrakter skjer digitalt.

B

ose-anlegget sender ut behagelig musikk i showrommet, som er dekket av store lerreter på veggene som viser tegninger av de siste byggeprosjektene. Ute på gulvet står det montere med de mestselgende eneboligmodellene. Det er enten funkis eller herskapshus som gjelder om dagen. Kunder på flyttefot – Det er viktig å kunne visualisere godt, for vi selger ting som ikke er bygget ennå. Her kan kunden studere tilvalg og interiør i stor skala, forklarer Sigvartsen og peker på storskjermene. Han styrer lyd, lys og bilder fra nettbrettet eller mobilen.

Ar

id s g r up

5

pe

Digital deling

be

Industrialisering av byggeprosjekter

gearbeidet. De standardiserte dokumentene henter dataene selv. Så man slipper å skrive dem inn. – I prosjekthotellet kan du se om dokumentene er overført til underleverandørene, og sikre at det er siste versjon som brukes. Her er det ingen som reiser ut på byggeplassene med nye tegninger. Alle som jobber på prosjektet, har tilgang til alle dokumentene, så vi sender ikke dokumenter på e-post, sier Sigvartsen. Hver natt oppdateres oversikten over ressursbruk, både for varer, tjenester og timer. Her foretar man også avvikshåndtering, boligrapportering til prognosesenteret og integrasjon av møter i Outlook-kalenderen.

Oppe i skyen lagres all informasjon, om hvem som er hvor på jobb, hvilke ressurser som brukes på hvilken byggeplass, når varer blir levert, og hvilke avvik som oppstår. Gutta sørger også for fotodokumentasjon med nettbrett. Fra digitaliseringen startet i 2012, tredoblet selskapet omsetningen på fire år.

– Det eneste papiret vi har her i bygget, er toalettpapir, sier han.

Sigvartsen viser frem en hustegning på Smartcap-en. – Snekkeren og rørleggeren kan sitte her i rommet og snakke med kunden og arkitekten på Skype. Her tegner vi forslag på skjermen og lagrer alt i kundens mappe i skyen. Tegningene er aldri ute av mappen, og vi skriver aldri ut, forklarer Sigvartsen. Flyt i byggeprosessen Det digitale møterommet effektiviserer også selve byg-

30

Foto: Kristin Svorte

Norgeshus Jos-Bygg, med sine 28 ansatte, holder til på Dal i Eidsvoll kommune. Privatkundene er ofte på flyttefot til Gardermoen, men har ennå ikke kommet dit. Inne i møterommet kan arkitekten, kunden og utbyggeren møtes uten å måtte være i samme rom.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Når det nye Munchmuseet står ferdig i 2020, har Oslo fått et nytt ikonbygg, reist med omtanke for fremtidens klima og miljø. 

Foto: Tove Lauluten/Kultur- og idrettsbygg Oslo KF

– Vi må ta bedre vare på byggene – og miljøet Det sier direktør Eli Grimsby i Kultur- og idrettsbygg i Oslo (KID). Hun leder et av Oslos nyeste kommunale foretak, som skal bygge, eie, leie ut, vedlikeholde og forvalte kultur- og idrettsbygg i Oslo.

D

et innebærer også bygging av det som skal bli en av våre nyeste kulturskatter, det nye Muchmuseet i Bjørvika. – Munchmuseet er et Future Built-prosjekt, med passivhusstandard. Det er et forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet og har fått drøyt 13 millioner kroner i støtte fra Enova. Her har vi tenkt miljø fra starten av, både når det gjelder materialvalg og arkitektonisk utforming. Et viktig grep er også å sørge for ulike soner i bygget, der krav til lys og temperatur er ulike, slik at vi kan spare energi, forklarer Grimsby. Fossilfrie byggeplasser er standard Selv med høyprofilerte byggeprosjekter

som Munchmuseet og Deichmanske bibliotek er KID like opptatt av prosesser og resultater ved kanskje mindre kjente anlegg. – Vi er stolte av å ha medvirket til å skape landets aller første fossilfrie byggeplass, ved byggingen av Lambertseter flerbrukshall. Nå er dette blitt standardkrav ved våre byggeplasser. Nye Jordal Amfi bygges også fossilfritt, og vil i tillegg bli landets mest energieffektive ishall, sier direktør Eli Grimsby. Kultur- og idrettsbygg har også en viktig oppgave i å ta vare på eldre bygg i byen. – Vi ønsker å ta bedre vare på de gamle idrettsanleggene og kulturskattene våre enn vi har gjort til nå. Vi har ansvaret for viktige bygg som Vigelandsmuseet, Bislett

stadion og Holmenkollen nasjonalanlegg, som må tas vare på på en bærekraftig måte, sier hun. Samarbeid Kultur- og idrettsbygg Oslo KF ble opprettet i 2015, og med 60 ansatte er veien fra beslutninger til iverksettelse kort. – Med en liten organisasjon er det viktig å jobbe godt sammen og gjøre gode anskaffelser i samarbeid med de beste og mest innovative fagmiljøene. Vi samarbeider godt og bredt både med forskningsmiljøer, rådgivningsmiljøer og entreprenører. Vår størrelse gjør også at vi kan snu oss raskt og respondere på de høye ambisjonene politikerne i Oslo har for miljø og klima, sier Grimsby.

Norges største byggherre vil ha bedre vilkår

V

i må slutte å sløse bort skattepengene, sier Jarle Kvalvik, direktør for prosjekt og utbygging i Bergen kommune og medlem av Norsk Kommunalteknisk Forenings nettverk av landets ti største bykommuner. NKFs storbynettverk representerer til sammen Norges største byggherre og møtes to ganger i året. En viktig oppgave er å sørge for å få bedre verdiskapning for pengene. Som en del av dette arbeidet har nettverket jobbet frem viktige forbedringspunkter i sin samhandling med byggebransjen. Må få kontroll på feil og mangler – Bare i Bergen kommune har vi de siste fem årene hatt 500 millioner kroner i utgifter til feil og mangler. Det er det samme som det koster å bygge ni nye barnehager. Dette er et ansvar som påligger både byggherre, rådgivere og utbyggere. Vi mener at særlig rådgiverbransjen må ta et større ansvar her. Det blir mye ansvarsfraskrivelse

når prosjektene viser seg å sprekke økonomisk, sier Kvalvik. Må jobbe for bedre tillit Han mener det bør jobbes med å øke tilliten mellom partene i bransjen. – Slik det er nå, blir uoverensstemmelser ofte forsøkt løst ved at man sender jurister foran. Det er ikke produktivt og skaper ikke tillit, sier Kvalvik. Han mener loven om offentlige anskaffelser er bra når det går bra, men for svak når noe går galt. – Slik loven er i dag, har den ikke gode nok juridiske løsninger til å komme ut av et forhold som ikke er i det offentliges interesse, sier Kvalvik. Et annet eksempel er dumping av priser. – Vi har eksempler på rådgivningsbyråer som halverer prisen i tilbudene og spekulerer i å tjene inn pengene igjen på feil i tilbudet. Det er et eksempel på et tillitsproblem vi må rydde opp i, sier han.

Må utarbeide bedre standarder Nettverket er også opptatt av å få til bedre og tydeligere standarder. – Det er viktig å få inn tydelige krav til ansvar. Den ansvarsbegrensningen som finnes i reglene i dag, dekker i mange tilfeller ikke skaden som er oppstått. Det blir for lett å gjøre prosjekteringsfeil og så skyve ansvarsbegrensningen i standarden foran seg. Likeså ønsker vi å heve beløpene som kan kreves hvis standarden ikke følges, sier Kvalvik. Han mener det er et stort potensial for å utarbeide bedre standarder hvis offentlige byggherrer samkjører seg i forhold til krav ene som stilles. – Jeg tror de gamle entreprisene vil forsvinne, og nye, mer detaljerte kontrakter tvinger seg frem. Dette vil bidra til at vi både blir tydeligere bestillere, og at ansvaret for leveransen blir tydeligere, sier Kvalvik.

Illustrasjon: estudio Herreros / Kultur- og idrettsbygg Oslo KF

Eli Grimsby, direktør i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF.

Jarle Kvalvik, direktør for prosjekt og utbygging i Bergen kommune.

31


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Ar

id s g r up

6

pe

be

Noen suksesskriterier for rett kompetanse

Kompetanse som konkurransefortrinn

Arbeidsgruppen skal levere sine anbefalinger og løsninger i 2018, men allerede nå har gruppen diskutert noen viktige suksesskriterier: • Forslagene må stå seg godt over tid og være robuste i forhold til forventet teknologisk- og digital utvikling. • At vi har definert tydelige krav til de mest sentrale funksjonene i prosjektene. • At vi har fått bred aksept og eierskap hos målgruppene og at det stimulerer til aktiv bruk. • At vi har hjulpet både engangs- og flergangsbyggherrer til å etterspørre rett kompetanse til sine prosjekter. • At majoriteten av byggherrene bruker anbefalt løsning og metodikk. • At modell/metodikk kan benyttes i alle typer prosjekter, store, komplekse, små og enkle – med god effekt. • At vi har et system som oppmuntrer leverandørene til å satse på kompetanseutvikling i egen virksomhet.

– Mest stolt når vi skaper verdier som et kollektiv

• At kompetanseutvikling blir så viktig at det er et naturlig tema i styrerommene på lik linje med økonomi. • At vi har etablert en felles metode i bransjen for å dokumentere kompetanse (Sertifisering). • At prosjekter kan gjennomføres med god kvalitet, uavhengig av enkeltpersoner. • At kompetanse virkelig blir et konkurransefortrinn for leverandørene. • At vi har synliggjort betydningen av rett kompetanse for å sikre kvalitet og resultat, både teknisk og økonomisk.

Det sier konserndirektør Bård Frydenlund i AF Gruppen. Han leder arbeidsgruppa «Kompetanse som konkurransefortrinn» og er diplomøkonom med Master of Management-grad fra BI, men utdanningsløpet startet med det han betegner som et feilskjær med 1. avdeling jus.

H

an fullførte likevel, og det tok ikke lang tid før Bård Frydenlund fant interesse i den første jobben han fikk hos Statkraft Anlegg. Der var han med på Svartisen-utbyggingen i sine hjemtrakter i Nordland. Siden har han vært involvert i store prosjekter i hele landet. I 2000 startet han i AF Gruppen. Nå som han skal lede Bygg21s arbeidsgruppe, som skal gjøre det enklere å etterspørre kompetanse i byggeprosjekter, reflekterer han over hva solid kompetanse innebærer. – Jeg er opptatt av at folk utfyller hverandre, ikke bare faglig, men også som personligheter. Du kan ha to perso-

32

ner med samme fag- bakgrunn, en som er fryktelig god på å planlegge og en annen som er god på å gjennomføre – det perfekte tospannet – så lenge de respekterer hverandres ulikheter og kompetanse, sier Frydenlund. Samtidig ser han at det er blitt mer krevende å premiere kompetanse på en objektivt god måte. – Bransjen har blitt påvirket av ufaglært arbeidskraft og kunden er ofte mest opptatt av pris. Hvis det er sånn, for å sette det på spissen, at en taxisjåfør fra Øst-Europa kan komme hit med en hammer og sag og bli verdsatt likt med en norsk fagarbeider, da er det noe som er feil.

Ordninger for å dokumentere faglig kompetanse og erfaring er noe av det gruppa skal jobbe med. Frydenlund mener myndighetene har gjort et smart trekk ved å legge mer ansvar på hovedentreprenørene for å hindre useriøse tilstander. – Dette er et ansvar vi ikke hadde før. Vi må nesten drive med politivirksomhet noen ganger. Hvis vi har med oss en useriøs underentreprenør er det vi som er ansvarlige. Om også alle byggherrer stiller klare krav til seriøsitet, vil det føre til økt rekruttering av de rette folkene som er opptatt av yrkesstolthet.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

SØRKEDALSVEIEN 8, OSLO

MUNCH BRYGGE, OSLO

VÅLERENGA STADION, OSLO

SKÅRER SYD, LØRENSKOG

SØLVPARKEN, KONGSBERG

MEGLERGÅRDEN, BEKKESTUA

FRYSJAPARKEN, OSLO

LØRENVEIEN 55-65, OSLO

STOR-OSLO EIENDOM BIDRAR TIL BYGG21-DUGNADEN Bygg21-dugnaden er et viktig løft for bransjen vår. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt spesifikke oppdrag som styret i Bygg21 har omgjort til mål for seks ulike arbeidsgrupper. Stor-Oslo Eiendom er stolte over å kunne bidra i dette arbeidet ved å lede arbeidsgruppen ”Samhandling i byggeprosjekter”. Stor-Oslo Eiendom utvikler og bygger i hele østlandsområdet. Siden 2001 har Stor-Oslo Eiendom vokst jevnt og trutt. Vi har 29 ansatte med bred og komplementær kompetanse innen eiendom og økonomi. I 2017 står vi bedre rustet enn noen gang, med eiendomsutvikling som vår klare kjernekompetanse. Sammen med våre investorer utvikler vi nå en stor portefølje med eiendommer konsentrert rundt logistikk, bolig og næring.

www.soeiendom.no

OM FUTUREBUILT FutureBuilt er et tiårig program som går fram til 2020. Målet er å realisere 50 forbildeprosjekter – både områder og enkeltbygg – som skal redusere klimagassutslipp med minimum 50 prosent innen områdene transport, energibruk og materialbruk. Programmet er et bredt partnerskap mellom Oslo, Bærum, Asker og Drammen kommuner, Kommunalog moderniseringsdepartementet, Enova, Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund.

FutureBuilt2017 konferansen med befaring til Ulsholtveien 31. Utbygger: Stiftelsen Betanien. Arkitekt: Haugen & Zohar Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

Ambisiøse utbyggere velger FutureBuilt FutureBuilt er utstillingsvindu for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen. Du må yte litt ekstra, men til gjengjeld blir du synlig som en innovativ aktør i bransjen. I tillegg får du prioritert saksbehandling, reduserte gebyrer og faglig bistand.

FutureBuilt skal stimulere utbyggerne til å strekke seg litt lenger. Helt frivillig forplikter utbyggerne seg til å levere bygg med høyere kvalitet og lavere klimagassutslipp enn det byggeforskriftene krever. Gevinsten er både godt omdømme og markedsmessige fordeler. Om du har et byggeprosjekt – nybygg eller rehabilitering, enkeltbygg eller kvartal – i Oslo, Bærum, Asker eller Drammen, kan det i teorien bli et FutureBuilt-prosjekt.

Her er noen kontrollpunkter for å vurdere om ditt prosjekt er egnet for FutureBuilt: 1. Nærhet til kollektivknutepunkt 2. Høye ambisjoner for klima og miljø 3. Høye ambisjoner for kvalitet på arkitektur og bymiljø 4. Ambisjoner om å være innovativ i valg av løsninger Dersom du tror du har et aktuelt prosjekt kan du gjerne kontakte oss på futurebuilt@futurebuilt.no.

33


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

“A fool is a man who knows the price of everything, but the value of nothing” (Oscar Wilde)

Byggenæringen må slå på lyset - det trengs en kulturendring for å kunne optimalisere verdiskaping i prosjekter! Forskningsprosjektet OSCAR som handler om verdi for eiere og brukere av bygninger, er inne i sin sluttfase. Arbeidet så langt gir klare anbefalinger til myndigheter, aktørene i byggenæringen og akademia for tiltak på veien mot å realisere verdi for bruker, eier og samfunnet. Den viktigste er at det trengs en kulturendring i hele verdikjeden for å nå dette.

F

Samfunnet står overfor store endringer, innen klima, urbanisering og digitalisering, for å nevne noen hovedtrender. Den teknologiske utviklingen «tvinger» frem endringer i hvordan prosjektene vil gjennomføres i fremtiden, spesielt digitalisering med sine nye muligheter for effektivisering og kontroll gjennom livsløpet.

Ferdigstillelsesattest trenger ikke å bety at man er ferdig. OSCAR viser at en bygning som ressurs ikke har noen verdi i seg selv, kun gjennom måten ressursen blir utnyttet på. Selve verdiskapingen er derfor et resultat av menneskelige aktiviteter. Det er få som har kunnskap om hvordan bygg påvirker den menneskelige aktiviteten og en tydelig anbefaling er derfor systematisk evaluering av bygg i bruk. For å slutte sirkelen vet vi at historisk sett er de fleste opptatt av lavest mulig investering. Men investering har

34

Grunnleggende prinsipp: Utforme «Gode bygg for et bedre samfunn» Dette er det grunnleggende prinsipp med utgangspunkt i Stortingsmelding 28 (20112012). For å lykkes med dette må vi oppnå fornøyde brukere som igjen gir fornøyde eiere. Dette vil bidra til et bedre samfunn. Prinsipp 1: Byggene skal være gode over tid Dette innebærer at de må tilfredsstille vekslende krav fra bruker og eier over tid. Begrep som tilpasningsdyktighet, livsløpsplanlegging og – økonomi skal ha en sentral plass i gjennomføringsprosessen. Prinsipp 2: Prosjekttilpasset kompetansekollegium i tidligfase Riktig sammensatt kompetanse til rett tid skal hurtig kunne bringe idé om et prosjekt frem til visualisert beslutningsunderlag. Prinsipp 3: Sikker overføring av forutsetninger for verdiskaping fra tidligfase til bruksfase «OSCAR-broen» mellom tidligfase og bruk, skal gjennom klar informasjonsflyt, beslutningsporter og kvalitetssikring, ivareta interessentperspektiv i alle faser. Dette omfatter eier-, bruker-, utøver-, FM (facilities management) og myndighetsperspektivet. Prinsipp 4: Aktivisere erfaring fra bruk i tidligfase

OSCAR peker på et klart behov for styrking av BAE-næringens virkemidler nasjonalt og anbefaler at: • det opprettes et permanent nasjonalt BAEkompetansesenter. • det innføres minimum 5 års garantitid for å kunne avdekke byggefeil og mangler som ikke oppdages før etter at bygget har vært i bruk en god stund.

Utvikling av verdifulle bygg krever at vi ser utenfor vår egen prosjektnavle og tenker livsløpsøkonomi og bruk over tid. Bygninger skal være støtte til kjernevirksomheter og derfor må byggenæringens aktører kjenne til og inkludere kjernevirksomheten på en riktig måte. Det er også viktig at aktørene som drifter bygningen er med på å legge premisser for hvordan driften kan optimaliseres for å dekke brukers behov og redusere kostnadene mest mulig. Feil beslutninger i tidligfase kan forringe verdien i hele bruksperioden. Funn fra OSCAR viser at aktørene i næringen ønsker gjennomføringsmodeller som tilrettelegger for åpenhet og samarbeid der målet er å oppnå god samhandling til prosjektets beste. Funn viser imidlertid også at virkemidler og insentiver for å oppnå dette ofte er mangelfulle i norske prosjekter. Potensialet for forbedring av gjennomføringsmodellene i norsk BAE-næring er stort.

OSCAR-prinsippene

OSCAR-rapportene gir i tillegg til dette en rekke konkrete anbefalinger til næringens aktører og de kan lastes ned på OSCAR hjemmeside www.oscarvalue.no. For mer detaljer og samtale ta kontakt med prosjektledelsen i OSCAR: OSCAR-prosjektet og prosjektets partnere, som til sammen representerer den totale verdikjeden i livsløpet. OSCAR er et FoU-prosjekt initiert av Multiconsult. Det er støttet av Norges Forskningsråd og eksterne partnere, både med finansielle midler og med egen innsats for perioden 2014-2017.

en konsekvens både for drift, renhold og mulighetene for fremtidig ombygging. Dette har igjen stor innvirkning på leietakers totale kostnader. Det betyr at vi må ha livsløpet høyt på dagsorden ved planlegging av bygget, enten det er nybygg eller oppgradering av eksisterende bygninger. OSCAR utvikler praktiske metoder og verktøy for å sikre verdi for eier, bruker og samfunnet gjennom bygningers livsløp. Disse vil lanseres våren 2018.

Anne Kathrine Larssen: mob 950 23 058 anne.kathrine.larssen@multiconsult.no Svein Bjørberg: mob 915 35 547 svein.bjorberg@multiconsult.no


Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21

Mye å hente på logistikk og digitalisering av byggeplassen

– Planlagte bestillinger, digitalisering og byggeplasslogistikk kan alene få oss i mål med å spare 20 prosent av byggekostnadene innen 2020, sier prosjektleder Helge Kokslien i Virke Byggevarehandel. Han henviser til Bygg21s målsetting om å spare 20 prosent av kostnadene i byggebransjen, samtidig som kvalitet, produktivitet og bærekraft skal økes. Kokslien er prosjektleder for en arbeidsgruppe i Virke som jobber med standarder og digitalisering i byggevarehandelen.

Økt produktivitet – Sammen med blant andre BEAst og entreprenører i Sverige har vi utviklet en nordisk standard, NeB Supply Material, for digital samhandling mellom byggeplass og vareleverandører. En undersøkelse fra Bygg21 viser at dagens varebestillinger i all hovedsak skjer via telefon eller e-post, og at det går med svært mye tid på byggeplassene til å vente på varer, flytte varer og lete etter varer når de skal monteres. En undersøkelse fra Sverige viser for eksempel at gips flyttes mellom fem og sju ganger på byggeplassen før den brukes, og at en håndverker bare bruker halvparten av tiden sin til effektivt, verdiskapende arbeid. Dette kan vi gjøre noe med, sier Kokslien.

Bedre økonomi og bærekraft I følge en beregning fra Bygg21 kan de ti største entreprenørene i Norge spare 3,5 milliarder kroner hvert år ved å planlegge og digitalisere. – Erfaringer fra byggevarehandelen viser at vi bruker 90 prosent mindre tid til håndtering når vi bestiller digitalt fra våre vareleverandører. Digitale bestillinger gjør at vi bare trenger å behandle avvik på fakturaen, resten godkjennes automatisk. NeB Supply Material åpner for tilsvarende digital samhandling mellom entreprenørene og byggevarehandelen, i tillegg til at standarden inneholder informasjon om bruk og merking av varer på byggeplass (byggeplasslogistikk). – Målet er at entreprenørene skal kunne planlegge varebestillingene bedre og sende digitale bestillinger med informasjon om hvor og når varene skal brukes på byggeplassen. Byggevarehandelen kan da levere varene «just in time» på byggeplassen – sampakket og merket i henhold til bruk. Dette vil gjøre byggeplassene mer effektive. Digitalisering gir også helt nye muligheter til å etterkomme krav innen miljø, sporbarhet og bærekraft og vil sikre en bedre sirkulærøkonomi, sier Kokslien. Virke Byggevarehandel har fått utarbeidet rapporten «Digital samhandling med entreprenører, byggmestre, boligprodusenter og byggevareindustrien», som forsøker å belyse problemstillinger og samtidig peke på veien videre for å nå digitale målsetninger. Rapporten er tilgjengelig på http://bit.ly/2tx9GWX.

Vi arbeider for bærekraft og kvalitet

ELEMENT ARKITEKTER AS element.no facebook.com/elementarkitekter

35


Du bygger

– Vi tar oss av resten

Velg BREEAM-partner ut fra 3 kriterier: Erfaring, erfaring og erfaring!

Diagonale-prosjektet i Bjørvika er på 41700 m2 BTA. Dette er Veidekke sitt prosjekt, og Optimera leverer byggevarer. Bygget har oppnådd BREEAM-NOR, VERY GOOD.

Et BREEAM-prosjekt krever helt spesiell håndtering fra byggevareleverandøren. Optimera har både systemene og erfaringen.

Optimera kan levere trelast og plateprodukter som er sertifisert etter PEFC og FSC I MinOptimera kan du velge miljøprofil per prosjekt, som sikrer at du får de rette produktene I MinOptimera kan du søke etter produkter med EDP, ECOproduct og svanemerke Alle BREEAM-prosjekter merkes spesielt slik at våre salgsmedarbeidere kan være ekstra på vakt Vi kan levere verktøy- og festemiddelcontainere som kun inneholder godkjente kjemiske produkter Dokumentasjonen er helautomatisert og leveres fortløpende slik breeamrevisoren etterspør

optimera.no

Profile for D Z I G N

Bygg21 2017  

Bilaga i DN Norge juli 2017

Bygg21 2017  

Bilaga i DN Norge juli 2017

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded