Christian Meyer:
Med hoppski og gitar i 8
Året var 1977 da Christian så dagens lys og prøvde sangstemmen på Orkdal Sanitetsforenings sykehus 22.oktober. Siden har han både sunget og hoppet til de store høyder. De siste ti årene har han vært hopptrener for det norske kvinnelandslaget som har høstet mange seire og gode plasseringer. Sammen med foreldrene, Turid og Helge, flyttet han til Bergen, videre til Lampeland og Åfjord, som følge av foreldrenes studier og yrkesvalg. Han kom til Selbu som 3.klassing i 1986 og fattet interessen for hopp gjennom kamerater. Klassekameraten Tom Nissestad med bror Atle og Morten Dyrdal hoppa mye i Lekåbakken. Christian så på og tenkte at det så mye råere ut å hoppe med hoppski enn med slalåmski! Han fikk sine første Åsnes-ski av foreldrene og prøvde sitt første hopp på hoppski ved hytta på Hemnekjølen. Deretter gikk ferden fra skulbakkinj på Bell til Trøabakken i Innbygda, og videre til Bolmotrøa i Øverbygda. Mellomste Bolmotrøa er fortsatt en en av hans favorittbakker. Når starta interessen for hopp? – Det var en gang på 80-tallet. Jeg har alltid likt følelsen av å fly, og jeg ble tidlig fascinert av finnen Matti Nykänen som jeg leste om i blader og aviser. Stor var gleden da jeg i 1990 fikk oppleve han i skiflyging i Vikersundbakken. For en 13-åring var det veldig stort å se han på nært hold, og til og med få autografen hans. – De fleste i kameratgjengen min slutta dessverre med hopping,
Christian ble nummer 12 i nyttårshopprennet i Garmisch Partenkirchen.
men pappa fikk meg inn i «Hoppteam» i Trondheim med tidligere storhopper og trener Robert Selbekk Hansen. Med god støtte og kjøring fra mor og far skulle jeg nå som 14-åring få lære skihopping på ordentlig. Det var ikke så mange som satsa på toppidrett i Selbu, men jeg kjente på den gode støtta i Selbu. Jeg husker godt en artig samling i Selbu/ Stugudalen der det var stas å få hilse på tidligere storhoppere som Hans Olav Sørensen, Bjørn Wirkola, Rolf Åge Berg og Trond Gøran Pedersen med flere. Det ble en fin happening der pappa sto i bresjen sammen med Hans Olav og Jon Inge Sørensen. Samlingen het «Hoppende glade» tror jeg, som var en mix av landslag og yngre lovende hoppere. Når Christian ser tilbake på sin karriere poengterer han at han startet veldig sent i en alder av 13 år. De fleste er rundt seks til sju år
når de starter. – Da jeg hoppa 33,5 m i Bolmotrøa hoppa jevnaldrende Tommy Ingebrigsten 118 m i Kløvstein. Da jeg var 14 debuterte jeg i en 60 m bakke og når jeg ble 15 hoppa jeg i en 90 m bakke der den personlige rekorden ble på 95 m. I 1993 flyttet Christian til Trondheim for å gå på idrettslinja ved Heimdal videregående skole. Han trivdes godt, men syntes det var veldig godt å komme tilbake til vennegjengen og kjæreste i Selbu de helgene han hadde fri. 16 år gammel vinner han sitt første Norgescuprenn med personlig rekord, 116 m, i storbakke i Granåsen. 17 år blir han tatt ut på landslaget og på sommeren vinner han uoffisielt NM på plast på Lillehammer foran Espen Bredesen og Tommy Ingebrigtsen. Progresjonen var stor - når han er fylt 17 klarer han
