Issuu

Nr. 1/2022

Vintervakkert landskap - som byr på opplevelser! S

nøen ligger som et slør over Selbusjøen og snart er vinterferien her,- dager som kan fylles med opplevelser. Vi blir aldri for gamle til å leke i snøen! Ta fram skøytene, akebrettet, sparken og lag din egen «vinteropplevelse.» Eller hva med en trugetur? Husk at BUA i Selbu låner ut gratis utstyr.

Selbu finner du oppkjørte skiløyper mil etter mil, og flotte naturopplevelser venter enten du er på treningstur eller bare vil nyte den vakre naturen. Trygge vann gir muligheter for isfiske, og er du heldig fanger du dagens middag.

INNHOLD Velkommen til VinterSelbu! 3 Sørungen er mitt fristed 4 Med hoppski og gitar i bagasjen 8 Et flerkulturelt kjøkken 12 Vibekes fargerike univers 16 Skiløyper i Selbu - kart 20 Starta yrkeskarrieren i Selbu 22 TONE - et mangfold av muligheter 26 Med fantastisk utsikt over Selbusjøen 28 Fra garasjen på Mosletta til butikk i Mebond 30 Midt-norsk mester i luftig svev 31 Selbu kommune i fremste rekke 32 Motorsport - en idrett uten innbytterbenk! 34 Selbu Husflidslag 36 Selbu Snøscooterklubb 38

vinterens magasin får du møte en engasjert hopptrener på internasjonalt nivå, en amatørfotograf, motorsportutøvere, en restauranteier, en «pensjonert» fotballspiller og mange flere med tilknytning til Selbu.

T K

akk til næringslivet for annonser, og til ordfører og Selbu Trykk for et godt samarbeid og en flott jobb! os deg med magasinet, hjemme i sofakroken eller på hytta!

Inga Petrine Grøtte

Angående Selbumagasinets fremtid: Mange lesere har spurt om de ikke skal betale for magasinet. Svaret har vært at intensjonen er at det skal være gratis, men nå åpnes det for at de som ønsker det kan bidra til en mer forutsigbar økonomi for magasinets fremtid. Et frivillig beløp til Selbumagasinet kan settes inn på konto 4280 16 40804 eller VIPPS til #543586 «Merk Selbumagasinet.»

På forhånd tusen takk!

Utgave: 1/2022 Opplag: 3400 Ansvarlig redaktør: Inga Petrine Grøtte Annonsesalg: Inga Petrine Grøtte Layout og trykk: Selbu Trykk AS Forsidebilde: Unni Margrethe Haarstad «Vorfjellet»

Send gjerne ris og ros til selbumagasinet@gmail.com - så får vi se hva som skjer videre.

På tur fra Vekta til Selbuskogen sammen med sønnen Simen

Velkommen til Vinter-Selbu!

Selv om januar har vært preget av veldig mye vær har været også gitt grobunn for vinterlige aktiviteter i Selbu. Allerede i god tid før jul ble det presentert skispor av ypperste kvalitet rundt om i kommunen, snøscooterløypene har åpnet, alpinsesongen er allerede godt i gang og det er også laget skøyteløkker på både islagte vann og på idrettsplasser.

Og nettopp vinteraktiviteter er noe Selbu har vært god på, men som vi kan og bør bli enda bedre på i årene fremover. For mange, spesielt med utviklingen i værforhold, er vinter noe som kan fortone seg like eksotisk som det for oss er å dra til sydligere breddegrader for å få sol og varme. Det å kunne skape vinteraktiviteter til glede for både tilreisende, hyttefolk og ikke minst

fastboende, bør være et viktig og overordnet grep for Selbu som destinasjon de kommende årene, og ikke minst kan vi konstatere at vi allerede er på god vei mot å nå denne målsettingen. For det er få, om noen kommuner i Trøndelag, som kan måle seg med det nettverket av skispor Selbu har, nær sagt rett utenfor stuedøra. Hele fem spormaskiner er fordelt på et område fra Draksten til Øverbygda, og alle disse gir nær sagt perfekte forhold til langrennsløpere som frekventerer løypenettet. I tillegg har vi i Selbuskogen Skisenter, et av Norges beste og mest snøsikre skisenter, og i sum gir dette et langrennstilbud få kommuner kan matche. De siste årene er det også utviklet flere snøscooterløyper i kommunen, et tilbud vi vet mange er opptatt av og mange har stor glede av å frekventere. Alpinbakken i Saaslia er også et godt tilskudd på aktivitetsfronten,

samt en økende interesse for skøyter, der det ulike steder i Selbu legges til rette for skøyteløkker med uorganisert aktivitet. Alt dette i sum gir mange gode argumenter for både bosetting og hyttebosetting i Selbu, i tillegg til at det styrker Selbu som besøksdestinasjon. Med en beliggenhet bare en knapp halv time fra Trondheim Lufthavn Værnes vil et rikt tilbud av vinterlige aktiviteter også være en attraksjon sett i forhold til både nasjonal og internasjonal turisme. Vi gleder oss uansett over alt det vi kan tilby av vinterlige aktiviteter i dag, og ser også at flere og flere opplever det «Vinter-Selbu» kan presentere. Derfor er det å håpe at årets etterjulsvinter gir oss mange flotte utfartsdager, og at både langrennsski, snøscooter, slalåmski og skøyter blir flittig brukt i tiden fremover! Ole Morten Balstad Ordfører

Gertrude Mulders: 4

Sørungen - vårt

Siden påska 2013 har Gertrude og mannen PålAnders Brønstad tilbragt mange helger og ferier på hytta i Skjeftesosen. Her får Gertrude tid og mulighet til å utfolde seg kreativt med sitt kamera. – Vi forelska oss helt i området, sier de begge. Ekteparet, som bor på Stjørdal, bestemte seg for å kjøpe seg hytte med «kort» kjøreavstand. Da var Selbu perfekt og ved Sørungen fant de sitt drømmested. Nå, som de begge er pensjonister,

blir oppholdene på hytta lengre og de er oftere i Selbu. – Her får vi jo tak i det meste, sier en smilende Gertrude. Det eneste vi ikke fant i Selbu var en ny minnebrikke til fotoapparatet. Ellers er vi så fornøyd med at det er helårsveg til hytta om vinteren og takknemlig for at veilaget sørger for god brøyting. I tillegg roser de Sørungen hytteforening som bidrar med god informasjon, og som sammen med Vikvarvet idrettslag tilrettelegger for gode skispor vinterstid.

Kunstneriske aner Gertrude vokste opp med en far fra Nederland. Otto Mulders var kunstner. Han malte, laget skulpturer og keramikk, så fokuset på estetikk har vært der fra barnsben av. – Han involverte meg i kunsten og lærte meg å se etter det som var vakkert, blant annet i naturen, i landskap med små og store detaljer. Flere har kommentert at de kan se at jeg er inspirert av hans måte å komponere bilder på noe jeg selvsagt ikke kan benekte.

fristed! Når startet fotointeressen din? – Den startet nok i min ungdom, sier den pensjonerte arkitekten, men etter studiene ble det familieliv og da ble det en lengre pause. Gertrude elsker å eksperimentere med kameraet, - med stemninger, linjer og lys. Gjennom Stjørdal

fotoklubb hørte hun om fotografering med kamerabevegelse, og etter det har hun gradvis utviklet bruken av disse teknikkene, f.eks. ved å riste på kameraet eller bevege det horisontalt eller vertikalt. Det er bare fantasien som setter grenser her, ifølge Gertrude.

De fantastiske fotoene hennes ligner mer på malerier og akvareller; kjempespennende fotokunst, spør du meg. Gertrude nyter den fantastiske utsikten mot Sørungen. På klare dager ser hun også Bringen, Fongen og Skarvan. Kameraet er

nesten alltid med på tur. Det samme er filter for å tvinge kameraet til lengre lukkertid, stativ bruker hun sjelden. – Jeg har en forkjærlighet for landskap med myrer, vann og trær der furua er mitt favoritttre. Her - midt i naturen med store og små landskap, finner jeg inspirasjon til min kreative fotoglede, avslutter

en engasjert Gertrude. – Det er viktig å ha det artig og gjøre det du har lyst til! Se mer? FB: @Gertrudes fotoside IG: @gertrudemulders

GERTRUDES FOTOTIPS

Kamerabevegelse: En fellesbetegnelse for ulike måter å bevege kameraet på mens man fotograferer. Det kan være horisontale, vertikale, diagonale og bølgende bevegelser, eller man kan bruke zoom eller riste kameraet. Teknikkene kan benyttes til forenkling og abstrahering av motiv, til å få fram stemninger og linjer, gjøre bildene mer "maleriske" eller impresjonistiske.

Selbu Bygde-og Hytteservice SA Du finner oss ved Fv705!

store og små arbeidsoppdrag. Disponerer mye arbeidsfolk med mangfoldig kompetanse og stor maskinpark. Vi tar oppdrag for Ta kontakt for en uforpliktende prat! Tlf 930 50 160 Les mer om oss på www.bygdeservice.no Selbubygdeservice

ALT AV HENGERE til bil, båt og skuter

KJELKER OG PULKER til snøskutere

Salg og service Mobil: 951 54 450

Din nærmeste økonomiske rådgiver. Regnskap • Rådgivning • Eierskifte Taksering og eierskifte landbruk

T: 73 81 19 00 | Selbu | Stjørdal | Tydal selburegnskap.no

Christian Meyer:

Med hoppski og gitar i 8

Året var 1977 da Christian så dagens lys og prøvde sangstemmen på Orkdal Sanitetsforenings sykehus 22.oktober. Siden har han både sunget og hoppet til de store høyder. De siste ti årene har han vært hopptrener for det norske kvinnelandslaget som har høstet mange seire og gode plasseringer. Sammen med foreldrene, Turid og Helge, flyttet han til Bergen, videre til Lampeland og Åfjord, som følge av foreldrenes studier og yrkesvalg. Han kom til Selbu som 3.klassing i 1986 og fattet interessen for hopp gjennom kamerater. Klassekameraten Tom Nissestad med bror Atle og Morten Dyrdal hoppa mye i Lekåbakken. Christian så på og tenkte at det så mye råere ut å hoppe med hoppski enn med slalåmski! Han fikk sine første Åsnes-ski av foreldrene og prøvde sitt første hopp på hoppski ved hytta på Hemnekjølen. Deretter gikk ferden fra skulbakkinj på Bell til Trøabakken i Innbygda, og videre til Bolmotrøa i Øverbygda. Mellomste Bolmotrøa er fortsatt en en av hans favorittbakker. Når starta interessen for hopp? – Det var en gang på 80-tallet. Jeg har alltid likt følelsen av å fly, og jeg ble tidlig fascinert av finnen Matti Nykänen som jeg leste om i blader og aviser. Stor var gleden da jeg i 1990 fikk oppleve han i skiflyging i Vikersundbakken. For en 13-åring var det veldig stort å se han på nært hold, og til og med få autografen hans. – De fleste i kameratgjengen min slutta dessverre med hopping,

Christian ble nummer 12 i nyttårshopprennet i Garmisch Partenkirchen.

men pappa fikk meg inn i «Hoppteam» i Trondheim med tidligere storhopper og trener Robert Selbekk Hansen. Med god støtte og kjøring fra mor og far skulle jeg nå som 14-åring få lære skihopping på ordentlig. Det var ikke så mange som satsa på toppidrett i Selbu, men jeg kjente på den gode støtta i Selbu. Jeg husker godt en artig samling i Selbu/ Stugudalen der det var stas å få hilse på tidligere storhoppere som Hans Olav Sørensen, Bjørn Wirkola, Rolf Åge Berg og Trond Gøran Pedersen med flere. Det ble en fin happening der pappa sto i bresjen sammen med Hans Olav og Jon Inge Sørensen. Samlingen het «Hoppende glade» tror jeg, som var en mix av landslag og yngre lovende hoppere. Når Christian ser tilbake på sin karriere poengterer han at han startet veldig sent i en alder av 13 år. De fleste er rundt seks til sju år

når de starter. – Da jeg hoppa 33,5 m i Bolmotrøa hoppa jevnaldrende Tommy Ingebrigsten 118 m i Kløvstein. Da jeg var 14 debuterte jeg i en 60 m bakke og når jeg ble 15 hoppa jeg i en 90 m bakke der den personlige rekorden ble på 95 m. I 1993 flyttet Christian til Trondheim for å gå på idrettslinja ved Heimdal videregående skole. Han trivdes godt, men syntes det var veldig godt å komme tilbake til vennegjengen og kjæreste i Selbu de helgene han hadde fri. 16 år gammel vinner han sitt første Norgescuprenn med personlig rekord, 116 m, i storbakke i Granåsen. 17 år blir han tatt ut på landslaget og på sommeren vinner han uoffisielt NM på plast på Lillehammer foran Espen Bredesen og Tommy Ingebrigtsen. Progresjonen var stor - når han er fylt 17 klarer han

bagasjen altså å slå jevnaldrende, til tross for at han starta sin hoppkarriere sent. I 95-97 blir han tatt ut til A-landslaget, deretter blir det to år på B-landslaget før han igjen er på plass i A-stallen i 19992000. Siste del av hopp-karrieren, i 2001-2004, er han tilbake på B-landslandslaget. Hans siste utenlandshopp ble som frivillig i Oberstdorf, der han kvitterte med hele 188 m i skiflygingsbakken Heini Klopfer Schanze. Hva er din største opplevelse i hoppbakken? – Det må være fra ståstedet som trener, da Maren Lundby tok OL-gull i 2018. Det var en lang «reise» fra 2011 der vi hadde jobba beinhardt over flere år, med mange flere nedturer enn oppturer. Når «Ja vi elsker» ble spilt på stadion, vi inntok det øverste trinnet på pallen, og mottok gullmedaljen, må jeg erkjenne at det oppstå noen tårer, sier en rørt trener. Meyer starta som hopptrener for det norske kvinnelandslaget i 2011. Det beste resultatet året før var en 19. plass. En merittert trener advarte han «det her må du ikke rote deg borti, det kan bli vanskelig å komme tilbake som trener hvis du starter å trene damer.» Dette trigga Christian som bestemte seg for å vise han, - da skal jeg i alle fall få det til! Og hvis vi ser på merittlista må vi bare slå fast at det har han virkelig gjort! – Bortsett fra at vi har et fantastisk hopplandslag med veldig flinke folk i arbeid, vil jeg gi mye av æren til min flotte kone Elisabeth for at det går bra på jobben min. Hun holder «fortet” på hjemmebane på Væretrøtoppen. Vi er heldige som har to friske, flotte gutter,

Skihopper: fra 1990-2004. Hoppet internasjonalt fra 1995. 1994/95: - Junior Norgesmester - 5.pl junior VM 1998/1999: - Deltok i 22 verdenscuprenn - 6.plass i Zakopane som beste - 17.plass i den tysk-østerrikske hoppuke - sølv i NM normalbakke indviduelt - Lengste hopp 188m (langrennski 28,5m) Trener: - 32 World Cup seire (Maren Lundby 30, Anette Sagen 1 og Eirin Maria Kvandal 1) - 2018: OL Gull Pyeongchang - Maren Lundby - 2021:VM Gull storbakke Oberstdorf - Maren Lundby - 2019: VM Gull liten bakke Seefeld - Maren Lundby - 2015: VM Sølv Falun: Mix team - 2021: VM Sølv Oberstdorf: Mix team - Tre sammenlagtseiere i World Cup på rad - Maren Lundby i sesongen 2017/18, 2018/19, 2019/20. Hun er eneste utøver sammen med Adam Malysz som har klart denne bragden i historien. - Idrettsgallaen 2020: «Årets forbilde» Maren Lundby - Idrettsgallaen 2021: «Årets navn» Maren Lundby OL som trener: - 2014 - Sochi - 2018 - Pyeongchang - 2022 - Beijing Utmerkelser: - 2021: «Årets trener» ved Trøndersk idrettsgalla - 2021: Æresmedlem Selbu IL

Bak: Jermund Lunder, Christian Meyer og Henning Stensrud Foran: Silje Opseth, Ingebjørg Saglien Bråten, Thea Minyan Bjørseth, Maren Lundby, Anna Odine Strøm og Eirin Kvandal

som er født på samme dag med to års mellomrom. Når jeg er ute og reiser slipper jeg å være bekymra, - jeg vet de har det bra, og at ikke minst Elisabeth har det bra. Hva mener du er de viktigste egenskapene en trener bør ha? – Her er det nok mange veier som fører frem, men det vi har hatt med oss gjennom alle de år er å sette utøveren i sentrum. Som trenere er vi er støttespillere, ikke troféjegere for egen vinning. Hvordan vi best mulig kan utdanne våre utøvere til å ta selvstendige valg for egen utvikling, er sentralt hos oss. Å unne og beundre hverandre suksess, er en kunst i et prestasjonsteam som konkurrerer. Ved inderlig å unne en lagkamerat suksess vil gi deg mangegangen tilbake. Det tilføres positiv energi i gruppa som inspirerer og motiverer til å gi flat pedal over tid. Å inneha en sterk dedikasjon til sporten er viktig. Man må mene hva man gjør fra bunnen av hjertet og gjennom det utvikle en sterk faglig kompetanse som sørger for at vi ligger i forkant av utviklingen på verdensbasis. Slutter denne sulten vil resultatene fort droppe er vår erfaring.

Elisabeth og Christian med sønnene Markus og Lukas på Galdhøpiggen

– Ha det artig! Dyrk det daglig og finn et miljø som ønsker det samme som deg. Å løfte sammen Både du og din trenerkollega med andre over tid gir en god Alexander Stöckl har en karriere «drive» og mulighet for utvikling. i musikken, blir det noe tid til Mål utviklinga di mot deg selv opptredener? og la deg imponere av deg selv. – Ja, gitaren er ALLTID med, Ikke mål deg opp mot andre hele og det hender vi tar fram tiden, for du vet aldri hva som instrumentene og musiserer ligger bak deres utvikling. Når sammen, både for de norske og de utøvere begynner å trene like andre hopplandslagene. Jeg trenger mye jevner det seg ofte ut, jmfr. avkoblingen gitaren gir meg, det er min egen historie. Gi aldri opp, min «gode bok», da er det lettere - den som har nok tålmodighet for meg å tenke på andre ting enn og klarer å holde på over tid, skihopping, sier Meyer, som ikke vinner som oftest til slutt, avslutter Kjersti Græsli fra dalføret er nå utelukker at musikken kan få mer den engasjerte treneren. Som i aktiv i hoppsporten, har dere hatt plass i hans liv i fremtiden. skrivende stund er på vei til OL i kontakt? Beijing, samt utarbeider ny kontrakt –Ja, selvfølgelig. Kjersti er en av Hvilke råd har du til unge gutter fram mot VM på hjemmebane i beste hoppjentene vi har i landet og jenter som ønsker å satse på 2025. allerede, og jeg er veldig imponert skihopp? over satsingen hennes som krever en stor porsjon «guts» og stahet. Far og tidligere kombinertløper Ola Morten Græsli gjør en formidabel innsats. Vi sender litt videoer oss imellom når det gjelder hoppteknikk. Det er imponerende og givende med så dedikerte folk, men det blir en utfordring når en må reise til Stjørdal, Skatval, Trondheim eller Tolga for å trene i hoppbakken. Et rekruttanlegg i Neadalen hadde vært en drøm for utøvere som ønsker å prøve seg i hoppbakken.

To muntre trubadurer

BLÅMUGGOSTENE OG SALATOSTENE FRA TINE MEIERIET SELBU

TINEs eneste anlegg som produserer blåmuggost

KIWI SELBU 07 - 23 HUSK

Topp kundeservice. 700 m2 butikk og utstilling. Alt innen byggevarer og trelast. Faglig råd og hjelp til ditt byggeprosjekt. Levering hjem eller hent ferdig pakket hos oss.

UTKJØRING

LÅN AV HENGER

FERDIG PAKKET

Det får vi til Tlf: 73 81 04 40 E-post: post@xlbyggselbu.no

xl-bygg.no

Hverdager: 07:00-17:00 Lørdag: 09:00-14:00

Bjørkhov Café & Restaurant 12

Et flerkulturelt kjøkken Tyrkiske Ozgur Zorlu kom til Norge som 26-åring. Han vokste opp i byen Fatsa ved Svartehavet; i provinsen Ordu som er en av Tyrkias 81 provinser. I oktober 2015 startet han sin egen restaurant i Selbu sentrum. På den varierte menyen finner vi spennende matretter fra Italia, Mexico, Storbritannia, Kina og Norge, - her finner en retter som kan friste de fleste «ganer.»

Han forteller at hans filippinske kone, Jinky, var litt skeptisk i begynnelsen, men at hun etter hvert fant venner i Selbu. I dag jobber hun i barnehage her og trives kjempegodt.

Bakgrunn Zorlu har jobbet mye i restaurantbransjen i turistområdene Marmaris og Antalya sør i Tyrkia. Han tok sin utdanning innen «Hotelmanagement» fra universitet i Tyrkia, men som mange andre utenlandske utdannelser ble den ikke godkjent i Norge. Da var det bare å brette opp armene og starte på nytt igjen. Han «hoppet» rett - Flere venner fortalte at det var tøft å starte restaurant i Selbu, men inn på andre året i matfag ved Steinkjer videregående skole. Etter da jeg så lokalet tenkte jeg at her det jobbet han ved Quality hotel, vil det gå bra. Etter tre måneder men plutselig dukket muligheten kjøpte familien hus og flytta fra til å starte sin egen restaurant opp,Stjørdal. Fra den dagen ble jeg da ble kursen endret og han dro til nesten selbygg. Jeg har ikke noe Selbu. slekt i Norge, men jeg lager slekta mi sjøl, ler Ozgur.

Hvordan har det gått siden oppstarten? – Det har gått bra. Jeg må takke selbyggene; de ønsker at Bjørkhov skal overleve. Under koronatiden ble det jo skjenkestopp og mange avlysninger, men da støttet mange kunder oss med å kjøpe «take away,» - noe vi er veldig takknemlig for. Ellers savner vi Selbumartna´n og er spent på hvordan sommeren 2022 blir. Zorlu har tre faste ansatte: en kokk, en pizza-baker, en servitør, i tillegg til seg selv og en på tilkalling. Hva med andre arrangement? – Vi håper at vi snart kan satse på flere sosiale kvelder med musikk, god mat og drikke. Vi planlegger også å åpne en «helge-pub» i lokalene til Sørensen etter hvert. De planene stoppet på grunn av koronaen. Den kreative restauranteieren, som er ekspert på lutefisk,

håper han slipper flere permitteringer fremover. Han er også spent på hvordan Selbu sitt nye sentrum vil bli og er bekymret for ev. et nytt, lignende etablissement. Han mener at det ikke går med to restauranter i Selbu sentrum, til det er kundegrunnlaget for lite. Ozgur Zorlu er opptatt av kvalitet i sitt internasjonale kjøkken og henter også ingredienser fra utlandet til sine mange kjøtt- og fiskeretter.

– Jeg liker selbygger godt og håper det er gjensidig, smiler trebarnsfaren Ozgur Zorlu.

ÅPNINGSTIDER Ved den flotte peisen på Bjørkhov finner du i dag årstallet 1870 risset inn i treverket. Det er sannsynligvis fra den tida brødrene John og Peder Dahl kjøpte bruket av Petter Sten og grunnla landhandel her. Bruket lå øde på slutten av 1860-åra og i 1876 kjøpte handelsmannen og rørosingen Gustav Christopersen det som i dag er Bjørkhov for 1650 spesidaler. Fra da ble bruket kalt Kristoffersgarden. Christophersen døde i 1934 og i 1935 tok Oskar Bjørnsen Fuglem og Borghild Johan-Arntsdatter Vikan over handelen. De drev her til Fuglem bygde ny forretningsgård i 1956. Kilde: Selbuboka bind 2 og 4, Kjell Haarstad og Per O.Rød

mandag-torsdag 1100 - 2200 fredag og lørdag 1100 - 2300 (åpent til kl. 0100 ved behov) søndager 1300 - 2200

TA-MED-HJEM

73 81 77 70

Pizza - Pasta - Kebab Fiskeretter - Kjøttretter

Er du på utkikk etter en entreprenørbedrift? Trenger du hjelp og veiledning innen graving, veibygging, VA-anlegg eller massetransport?

EU-kontroll

Kyllo Maskin AS er en entreprenørbedrift med stor fleksibilitet.

På klimaanlegg

• • • •

Vi har meget lang erfaring innen entreprenørbransjen, ansatte med høy kompetanse, en moderne og variert maskinpark og vi er opptatt av kvalitet og pålitelighet.

• • •

Fjellsprengning VA-anlegg Veibygging Dammer og kraftverk Gravetjenester og grunnarbeid Massetransportog formidling Snøbrøyting

AC-service

Flushing

Av automatgirboks

Service

På alle bilmerker

Reparasjon

Av alle typer biler

Mob: 970 14 222 E-post: john.tore@kyllomaskin.no Mob: 950 31 880 E-post: firmapost@kyllomaskin.no

På biler inntil 7.500kg

Mob: 938 55 327 E-post: trond.ole@kyllomaskin.no

Vi tilbyr en billig og enkel løsning! • Uten riving • Bedre virkning enn tradisjonell isolering • Effektiv og rask isolering Vi utfører isoleringsarbeid med moderne innblåsningsutstyr. Ta kontakt for nærmere informasjon, befaring og pristilbud. Selbuveien 2032, 7580 Selbu - Tlf. 915 49 127 - post@kulsethblåseisolering.no www.kulsethblåseisolering.no

Vibekes fargerike I Kulviksvingen; vegg i vegg med Neadalen Kunstforening, finner vi Vibeke Furan i full aktivitet på bakrommet en vakker vinterdag. Her produseres lys i utallige former og fargetoner. Når vi kommer inn i butikken bugner det av lys i alle regnbuens farger. Innimellom vokslysene finner vi også spennende interiørartikler - her finnes noe for enhver smak. Vibeke er utdannet både blomsterdekoratør og hudpleier, og har holdt på med kreative aktiviteter helt siden ungdommen. Etter å ha jobbet som selvstendig næringsdrivende i hudpleiebransjen i noen år savnet Vibeke å få være mer kreativ, med et ønske om å bruke hendene på en annen måte. – Jeg husker jeg satt i en pause på jobben og formet figurer av voks som jeg brukte til voksbehandlinger i hudpleien. Jeg satt i min egen «boble», uten noen plan på hva jeg skulle forme, plutselig hadde jeg laget ett hjerte. Ettersom jeg er litt spirituell av meg tok jeg det som ett tegn på hva jeg skulle gjøre.

Det var startskuddet for kursendringen. Hun begynte å lete etter informasjon og kurs om lysstøping, men fant lite om emnet. Da var det bare å begynne og prøve og feile på kjøkkenbenken hjemme. Det ble mye «gris» og rot overalt så hun forflyttet seg raskt ned i kjelleren, og etter hvert til Kulvik Velvære, der hun har sin hudpleiesalong. – Helt tilfeldig fikk jeg kontakt med en mann som hadde drevet lysstøperi i mange år. Han lærte

meg mye. Jeg trodde jeg ble utlært etter en liten stund, men der tok jeg grundig feil. Dette er ett fag som de fleste andre fag og som det tar lang tid å lære. Etter hvert har jeg testet ut ulike vokstyper, veker og farger. Mange ganger har jeg vært frustrert over resultatet, men trinnvis har jeg lyktes i å få til både den formen og fargen jeg har ønsket. Samtidig er det viktig å få lyset til å brenne pent. Nettbutikk og en ansatt Når pandemien kom måtte også

univers Vibeke tenke nytt. "Det handler om å ikke gi opp", sier Vibeke med et glimt i øyet. Påska 2021 startet hun en nettbutikk, - noe hun er stolt over. Butikken har lokal henting, men kan også bringe varer i dalføret og sender pr. post til andre steder i Norge. Jeg er veldig heldig og takknemlig som har god hjelp av Helle Aspaas. Hun har jobbet her siden oppstarten for fire år siden og er veldig dyktig på å sette opp utstillingene i butikken. Er det mange lysstøperi i Norge? – Det er få lysstøperi igjen i Norge i dag, men jeg synes det er bra vi forsøker å holde på næringen i stedet for å importere lys fra andre land i Europa. Samtidig tror jeg pandemien har påvirket oss i retning av å handle mer lokalt. Hvem er kundene dine? – Kundene våre er i hovedsak fra Neadalsføret, men vi har også folk fra både Trondheim, Stjørdal og Malvik som tar turen innom, ofte i kombinasjon med en kaffestopp på en av bygdas serveringssteder. I tillegg har jeg en liten utstilling på min tidligere arbeidsplass på Stjørdal, en på Østlandet og en på Vestlandet. – Nå er det påska og våren som står for tur med masse herlige farger, sier en sprudlende Vibeke. Hun er i ferd med å «klekke ut» nye lys og planer samtidig som hun håper hytteturistene i dalføret stikker innom på vei til hytta. FB: Kulvik velvære Instagram: vifuselbu https://vifu.no

NATURMØTEPLASSEN PÅ ÅRSØYA I SELBU

SELBU

STIEN

Prøv vår nye PIZZAOVN!

TRONDHEIM - SELBU - STJØRDAL 73 91 76 70 www.abes-trafikkskole.com

Besøk vår gårdsbutikk midt i Lykkelandet Selbu Vi tilbyr lokale råvarer, tradisjonsmat etter sesong, botanisk mat, vår egen hudpleieserie Landlig velvære og lokalt strikk og søm. Åpent torsdag, fredag og lørdag kl. 12-17

Velkommen

Selbuvegen 1932, skiltet med HANEN-skilt fra fv705 Tlf. 984 48 725 Berge Gård i Selbu

sisselbondekone

NYBYGG - OPPGRADERING BETONG - HYTTER

Gratis befaring og uforpliktende pristilbud på ditt prosjekt. Ta kontakt på post@jrbygg.no Selbu/Tydal: 920 43 187 Stjørdal/Malvik: 917 20 406 For katalogbestilling: www.jrbygg.no

Forhandler av

Vinteraktivitet i Selbu

Fotballspilleren Karen:

Starta yrkeskarrier Hva var mest spennende med jobben? - Kultursjef-stillingen var sammensatt. På den ene siden har du kommunal forvaltning og på den andre siden har du et Hvordan ble så denne energiske fantastisk bredt kontaktnett. Å dama, som er rett på sak og kjapp lære seg og kjenne Selbu med syv i replikken, møtt av selbyggen? levende grender med samfunnshus – De var nok noe skeptisk i og aktivitet, det var kjempeartig starten, humrer Karen. Men når å oppleve, bemerker den folk hadde lært meg å kjenne, og tidligere kultursjefen. Ikke minst forhåpentligvis fant ut at jeg ikke dugnadsinnsatsen, en dugnadsånd var så verst, opplevde jeg de som som var helt annerledes enn beskyttende og at de passet litt på, hva jeg kjente til fra min egen smiler Karen. storbyoppvekst. Et eksempel er der folk gikk sammen om å bygge – Jeg bodde i et fantastisk hus rett Hvilke utfordringer møtte du i veglys - det var og er fremdeles helt nedenfor samfunnshuset Gimle din første jobb? utenkelig i Trondheim. med en nydelig utsikt utover Selbusjøen, helt strålende, mimrer – Selv om jeg var oppvokst i Trondheim, 7,5 mil fra Selbu, Av krevende saker husker en entusiastisk Karen. opplevde jeg en utprega hun spesielt en; «Vern av Kvernfjellsområdet.» Her hadde Men hvorfor søkte en nyutdannet dialektbruk av de som jobba i kommunen. Det var en interessant administrasjonen og politisk byjente seg til Selbu? ledelse forskjellig ståsted og – Jeg syntes det var litt spennende. erkjennelse hvor forskjellige dialektene er selv om det er en dermed ulikt syn på saken. Hun Jeg kjente jo litt til kommunen relativ kort avstand. De brukte roser og mener hun lærte mye av fra før på grunn av at familien andre navn på folk enn det som sto ordførerne Albert Uglem og Helga hadde kjøpt det lille småbruket, i telefonkatalogen og det var ikke Renå. Brattåsen i Flora, som hytte tidlig alltid like enkelt. At Gunnar Aune på 60-tallet. Jeg tenkte det var het Gunnar Barogara – hvordan I en fase hvor kommunen ønsket perfekt med en jobb ikke langt skulle jeg vite det? Det måtte man tydeliggjøring og struktur på fra Trondheim, da jeg fremdeles bare lære seg, ler Karen! overordnet planlegging og hadde planer om å spille fotball rapportering søkte Karen jobben for Trondheims-Ørn. Men, jeg oppdaga fort at det ikke ble en

24 år gammel dro Karen Espelund fra Trondheim til Selbu for å starte i sin første jobb. Den kjente midtbanespilleren, fra Trondheims-Ørn og Norges landslag, begynte som kultursekretær etter endt diplomstudium. Etter noen måneder ble stillingen oppgradert til kultursjef, og da hun fire år senere avslutta sin yrkeskarriere her var det som kommuneplanlegger.

åtte til fire jobb da store deler av kulturlivet skjer etter klokka fire. Da «trappa» jeg ned litt og spilte på midtbanen for damelaget til Selbu i ett år.

ren i Selbu som kommuneplanlegger, - og fikk den. – Jeg var sekretær for prosessen med den såkalte HVPUreformen der ansvaret for psykisk utviklingshemmede ble overført fra fylkeskommunen til kommunene. Institusjoner ble nedlagt og de som hadde bodd der, ble etter hvert flyttet over til alminnelige boliger i sine hjemstedskommuner. Jeg var også sekretær for utvalget som for første gang skulle vurdere om Selbu skulle ta imot flyktninger – den gangen tamiler. Dette er kunnskap jeg har hatt stor nytte av. Med største selvfølgelighet har hun beholdt sin kunderelasjon til Selbu Sparebank. – Jeg kjente alle banksjefer fra Nils Bank si tid, folka som jobba der, og noen har jeg spilt fotball med. Jeg er evig takknemlig for at jeg har fått muligheten til å jobbe både i en liten kommune og i en stor by som Trondheim, noe som ble en styrke for meg da jeg skulle starte å jobbe som Fylkesdirektør for regional utvikling for SørTrøndelag fylkeskommune

Yrkesliv:

Kultursjef/kommuneplanlegger for Selbu kommune Spesialrådgiver for Kommunenes sentralforbund Leder av bystyresekretariatet for Trondheim Kommune Fylkesdirektør for regional utvikling for Sør-Trøndelag fylkeskommune • Fylkesdirektør for kultur og folkehelse for Trøndelag fylkeskommune • Administrerende direktør for Museene i Sør-Trøndelag   • • • •

Utmerkelser:

• Kniksens hederspris 2009 for å ha gjort en helt spesiell prestasjon eller som over tid har gjort en særlig fortjenestefull innsats i eller for norsk toppfotball. • Idrettsgallaens hederspris 2022 Hun ble tidenes første og eneste kvinnelige generalsekretær i Norges Fotballforbund (NFF). Den første kvinnelige visepresident i NFF og den aller første kvinne i UEFA-styret (the Union of European Football Associations.

Selbu står nå foran en spennende fram sin egen kulturarv og sentrumsplanlegging og videre kulturhistorie; spesielt strikkinga utbygging. Har du noen tanker og kvernsteinindustrien. rundt dette arbeidet? Strikkinga blir fort en litt – Jeg tror det er viktig hvordan en bortgjemt skatt på museet sånn klarer å utvikle et sentrum som óg som det er nå. Veldig synd at har egne kvaliteter. Ikke bare fordi strikketradisjonen ikke lot seg det ligger langs en bilvei og at det videreføre kommersielt i moderne er butikker der. Tror kommunen design, der lå det et stort potensial. gjør noe rett når de legger opp til medvirkning og får inn synspunkter fra innbyggerne. – Denne personen har brutt Hva trengs av felles lokaler og barrierer, vunnet vanskelige uteområder, hvilke tjenester kamper og skapt jordskjelv skal ligge hvor? Hva gjør en i den mannsdominerte, med sentrumsområdet? internasjonale idretten. «Spennende,» sier den forhenværende Statsminister Jonas Gahr Støre, kommuneplanleggeren. Idrettsgallaen 2022 – At de involverer alle lokale aktører i prosessen, tror jeg er helt rett. I tillegg så tror jeg en samlet tilrettelegging for Bevissthet rundt sin egen historie boligbygging i Tømra-området og tradisjon er kjempeviktig. En er lurt, - det legger til rette for annen av Selbu sine kvaliteter er at arbeidspendling både til Stjørdal det er mye uberørt natur og delvis og Trondheim. nasjonalpark med Selbusjøen som en stor attraktivitet midt i. I tillegg Hvilket potensial har Selbu som så er det gjort mye spennende kulturkommune? med den flotte tilrettelegginga – Selbu må ta vare på og løfte av Årsøya som fritidsområde.

Kommunen skal ha noe å leve av, men i høyeste grad ha noe å leve for; altså kulturperspektivet. Det er viktig at man ikke bygger ned den kompetansen i kommuneorganisasjonen. Når du ser tilbake på ditt yrkesliv; og i de fleste jobbene som leder; hvilke egenskaper tenker du en leder bør ha? – Du må like å snakke med folk, å reise noen problemstillinger og lytte til hva folket mener om dem, mener administrerende direktør i museene i SørTrøndelag - MIST. De fleste feriene er Karen på småbruket i Flora. – Jeg og min søster overtok hytta etter våre foreldre. Min far var student ved NTNU og fikk et sterkt forhold til Roltdalen og det var en av årsakene til at de kjøpte småbruket i Flora i 1961. For oss ble det veldig naturlig å begrave våre foreldre på kirkegården i Flora, avslutter en tankefull Karen. Foto: Privat.

Mer enn et trykkeri

GJELBAKKEN 10, 7580 Selbu www.selbutrykk.no post@selbutrykk.no 73 81 04 80

P R E M I U M

GJELBAKKEN 10, 7580 Selbu www.selbutrykk.no post@selbutrykk.no 73 81 04 80

K V A L I T E T

Tidløse og vakre vegger i naturens egen fargepalett En del av I nnt re K je l ds t ads PA NE L P LU S S + s e r i e

inntre-kjeldstad.no

TONE - et mangfold av mu 26

Ved første øyekast kan en tenke seg at TONE har noe med musikk å gjøre, men det er ikke tilfelle denne gangen. TONE står for Tverrfaglig opplæringskontor i Neadalen. På kontoret ved Selbu videregående skole traff jeg daglig leder Hanne Sundal Kulseth. Hele 26 fag er godkjent for lærlingeløp i Nedalsføret så her er mulighetene mange, forteller en engasjert Hanne. – Du finner et vidt spekter av muligheter og kan ta fag/svennebrev i disse fagene: Trelastfaget, limtreproduksjon, produksjonsteknikk, industrimekaniker, automasjon, tømrerfaget, kontor- og administrasjon, helsearbeiderfaget, barne-og ungdomsarbeiderfaget, dataelektronikk, produksjonselektronikkfaget, bilfaget - lette kjøretøy, biloppretterfaget, billakkeringsfaget, frisør, logistikk, vei-og anleggsfag, fjell-og bergveggsfag, anleggsmaskinkjørerfaget, rørlegger, hestefag, kokkefaget, institusjonskokk, trevare - og bygginnredningsfaget, betongfaget, medie- og grafikerfag. – Ellers er det første året vi har lærlinger i dataelektronikk og i trevare - og bygginnredningsfaget; henholdsvis på Norbit og ved Tydal trappefabrikk. Hvor mange lærlinger har dere totalt? Pr. i dag har vi 36 lærlingekontrakter med ulike løp. De fleste av bedriftene i dalføret er medlemmer i TONE. Vi synes

Daglig leder Hanne Sundal Kulseth i Tømrerhallen.

det er viktig og er glad for at bedriftene bruker det lokale kontoret. Er det vanskelig å knytte til seg veiledere? – Nei, jeg syns ikke det. Det går greit, men det kan være ulik organisering i hver enkelt bedrift. For å bli en godkjent lærebedrift må bedriften ha en faglig leder med fag-/svennebrev eller ha lang arbeidserfaring innen faget. Bedriften har også egen veileder eller flere som har ansvaret for opplæringa og lærlingen. Faglig leder og veileder kan være den samme personen. Er det noen fag som er mer populær enn andre? – Ja, helse og oppvekstfag er

populært. Det er synd vi har så få lærlingeplasser her; tre plasser står til rådighet i helsesektoren i Selbu og Tydal. Men mange av elevene har ofte helge- og sommerjobb i helsesektoren; og da lærer de veldig mye. Hva med næringslivets behov? – Dalføret har stort behov for tømrere og mange bedrifter ønsker seg lærlinger. Vi sliter også med å få tak i lærlinger innen trelastfaget som tilbys ved Inntre Kjeldstad. I tillegg er det flere muligheter innenfor bilfag, billakkering, bilskade, kokk, veg og anleggsfaget. Hva gjør bedrifter som kan tenke seg å være lærebedrift? – De er hjertelig velkomne til å

uligheter ta kontakt med meg. Det første vi gjør er å fremme en søknad til Trøndelag fylkeskommune etter å ha kartlagt bedriftens kompetanse innen ønsket fagområde. Bedriften må kunne dekke de angitte læreplanmål for det enkelte fag. Når bedriften er godkjent som lærebedrift kan en lærekontrakt opprettes. I noen tilfeller er det slik at kandidaten ikke greier å nå alle kompetansemålene på ordinær tid. Da oppretter vi en opplæringskontrakt. Lærekandidaten vil da gå ut med en grunnkompetanse i stedet for et fag- eller svennebrev, avslutter Hanne Sundal Kulseth.

VEIEN TIL FAGBREV - ulike løp Søknadsfrist: 1. mars

Opplæring i skole Skole: 2 år og bedrift Bedrift: 2 år vanligste løp Opplæring i skole Skole: 1år og bedrift Bedrift: 3 år * mest læretid Opplæring i skole Skole: 0 år og bedrift Bedrift: 4 år ** - Mest læretid Opplæring i skole Skole: 3 år og bedrift Bedrift: 1 1/2år mest teori Opplæring i skole Skole: 2 år og bedrift Bedrift: 2 1/2år lengre læretid Alle lærlinger må ha bestått sine fellesfag for å kunne gå opp til en fag-/svenneprøve. * Det første året må lærlingen møte på skolen for å ta fellesfag på vg2 (to dager pr uke) ** De to første årene må lærlingen møte på skolen for å ta fellesfag på vg1 og vg2 (to - tre dager pr uke)

19-årige Soma Matsuo, fra byen Ōita sør i Japan, kom til Tydal som 13-åring. Etter hvert ble det hybelliv og videregående skole. Det første året gikk han på elektrofag i Selbu, deretter ble det data + elektronikk; først ved Strinda og så ved Fosen vgs i Bjugn. Undertegnede må nok innrømme at jeg er mektig imponert over Soma sin omstillingsevne og språkkompetanse. I tillegg til morsmålet japansk, behersker han norsk og engelsk meget godt. For øyeblikket jobber han med en robot som skal programmeres til gjentagende arbeidsoppgaver. Han trives veldig godt i Norbit EMS og fremhever at de har er et godt arbeidsmiljø der de ansatte blir godt ivaretatt. Rundt juletider skal han ta fagprøven. Etter det satser han på en jobb; kanskje ved Norbit? Han utelukker heller ikke at det kan bli videre høyskolestudier i framtida. Hos Røset AS finner vi 20-åringen Ola Jostein Avelsgård som tar svennebrev i betongarbeid. Ola Jostein, som er oppvokst i Innbygda i Selbu, har vært elev ved Selbu videregående skole. Han har lang fartstid hos Røset på tross av sin unge alder. Det er snart fire år siden han var med på sitt første prosjekt der og på ettersommeren -21 tok han svennebrev i tømrerfaget. At han nå er i ferd med å ta sitt andre svennebrev er ikke så vanlig, da de fleste nøyer seg med ett. Selv mener han at han står sterkere med kompetanse i to fagfelt. Som tømrer har han en variert hverdag, men med betongfaget kan han i tillegg utføre arbeid på bruer, i tunneler, damanlegg og på generelle betongkonstruksjoner. Han har han vært med på prosjekter både i Selbu, Malvik og Tydal, men jobber nå med restaurering av det gamle sykehjemmet i Selbu som skal romme døgnbemannede omsorgsboliger. Han trives kjempegodt med arbeidsoppgavene og sammen med sine kolleger i Røset, men ser ikke bort fra at det blir mer skolegang. På gården Stugudal Øvre finner vi 19 år gamle Maja Stamnes-Larsen fra Valderøya på Sunnmøre. Maja har drevet med hester siden hun var 9 1/2 år. Etter å ha gått på Gjermundnes landbruksskole, i Vestnes, fikk hun via en av sine lærere nyss om at det var en ledig «hestejobb» i Tydal. Maja, som tenkte å ha en 1/2 års jobb før Forsvaret tenkte «hvorfor ikke» og endte opp som lærling i hestefaget, - et godt stykke hjemmefra. Hun trives veldig godt og syns Stugudalen er en fin plass med masse trivelige folk. Hos An-Magritt Morset Hegstad får hun drive med stall på heltid med opptil 16 hester på boks og flere stående ute på utegang. Forsvaret må nok vente i 1 1/2 år til hun er ferdig med fagbrev nå, så får hun se hva fremtiden bringer. Om det blir hest som yrkesvei eller hobby er hun litt usikker på - da hun muligens tenker på universitetsstudier litt lenger fram i tid.

Med fantastisk utsikt over Selbusjøen

Vi tok turen opp til Botten boligfelt en kald og fin vinterdag i januar. Her er det full aktivitet og vinduer settes inn i et nytt hus som har en formidabel utsikt utover Selbusjøen. For Julseth & Rønsberg Bygg er det det andre huset de setter opp på kort tid i Botten boligfelt. Daglig leder Ole-Håkon Julseth og byggeleder Geir Ove Rønsberg er tømrere begge to. De ble kjent med hverandre og jobba sammen i en annen bedrift før de starta for seg selv i 2007. De ønsket begge å skape noe for seg selv. I etableringsfasen drev de også med graving av tomter i en periode, men etter hvert fant de ut at de ville fokusere kun på snekring.

område; Stugudalen, Tydal, Selbu, Stjørdal, Malvik og til Ranheimsområdet i Trondheim. Vi driver en god del med rehabiliteringsarbeid og hytter, men synes det er veldig artig med nybygg. Vi forhandler Systemhus, nevner Rønsberg, som forteller at de leverer Byggeleder Geir totalentreprise i Ove Rønsberg samarbeid med tar seg av kontorarbeidet. andre firmaer på elektriker- og rørleggertjenester.

Hvordan har koronaperioden påvirket dere? – Vi har heldigvis berga bra for permitteringer. Folk har ofte feriert hjemme i denne perioden og har hatt ønsker om å komme i gang med ulike prosjekter, ofte litt impulsivt. Det som har vært utfordringa er de store prisoppgangene på materiell i løpet av det siste året. Det har ført til at vi har måtte ta forbehold om prisjusteringer på prosjektene, men det håper vi stabiliserer seg framover, avslutter to muntre karer i Julseth & Rønsberg Bygg.

Hvor mange ansatte har dere? – Vi har seks fulltidsansatte tømrere totalt. For øyeblikket er to i arbeidsstokken i militæret, så vi skulle gjerne fått inn et par til akkurat nå. Julseth kan fortelle at de er godkjent lærebedrift og at de ofte har lærlinger, men ikke akkurat pr. nå. Hvilke steder er det aktuelt for dere å jobbe? – Vi har prosjekter over et vidt

Ronny Thyholt i stigen, mens Petter Fremo til venstre og daglig leder Ole-Håkon Julseth, til høyre, holder et godt tak i vinduet

Vi leverer elektriske installasjoner til:

tid til deg

- Næring og industri - Landbruk - Hytter - Bolig - Smarthus

– Elkontroll forsikring - Brannvarsling landbruk - I tillegg har vi salg og montering av Toshiba varmepumper og lampebutikk

www.eidemelektro.no

Tid til en prat

K. Eidem Elektro AS 7580 Selbu Tlf 73 81 99 80 firmapost@eidemelektro.no

K. Eidem Elektro AS, Tydal tydal@eidemelektro.no

10 MIL MASKINPREPARERTE TURLØYPER PÅ NORD- OG ØSTSIDEN AV SELBUSJØEN Løypenettet dekker Strandbyggfelet, Selbuskogen Skisenter, Ytteråsen og inn til naturparkgrensa sør for Litjskarven. Status løypekjøring: www.skisporet.no I helgene er det servering på Selbuskogen Skisenter og Vardebu.

Selbustrand Skispor

Fra garasjen på Mosletta til butikk i Mebond! Vi tok turen til Motorsenteret i Selbu og Tydal en ruskete vinterdag i januar. Her traff vi daglig leder Tommy Guldseth Aftret og hans medarbeidere, i tillegg til to ivrige, arbeidsomme ungdomsskoleelever fra Selbu ungdomsskole. Aftret kan fortelle at det var John Inge Sørensen som startet som Polaris-forhandler i dalføret, men at han etter en tid ønsket yngre krefter inn. Senvinteren 2016 gikk de sammen med Ole Johan Moslet og Per Einar Sæther og starta AS (aksjeselskap). De drev butikken på hobbybasis på kveld og helg fram til i februar 2018. Deretter ble Fra venstre Emil Eggan, Magnus Guldseth Aftret og Tommy Guldseth Aftret Aftret den første og eneste ansatte i et års tid før de økte til to ansatte våren 2019. – Jeg hadde så og si null erfaring med drift, da jeg tidligere har jobba som tekniker og på verksted. Det har vært veldig lærerikt og jeg angrer ikke et sekund på det, det er vel dette en kaller» Learning by doing,» ler Tommy.

ATV OG SNØSCOOTER

Hva selger dere? – Det går mest i kjøretøy som ATV og snøscootere, ulike maskiner og utstyr til primærnæringa, men det går også en del høytrykksvaskere og støvsugere. Vi har nå også utvida varesortimentet på klesfronten fra utebekledning til gensere, t-skjorter og bodyer til barn, humrer Aftret. Hvordan har koronaen påvirket dere? – Vi har hatt veldig bra salg av ATV og snøscooter i denne perioden og i fjor sommer tok det veldig av. Utfordringa nå er å få leveranser, da containere i båter har stått i kø og blitt forsinka i flere havner sør i Europa. Aftret kan fortelle at kundegruppa består primært av bønder og bedrifter, men også hytteeiere og privathusholdninger. Akkurat i det vi nærmer oss slutten på intervjuet, ringer det i dørklokka og to

Selbuvegen 1688, 7580 Selbu. tlf: 911 01 237

blide karer kommer tuslende inn i butikken. Arbeidslivsfag Eivind og Morten Kulseth er nå klar for sin jobb-økt i faget arbeidslivsfag. 14-åringene, fra Selbu ungdomsskole, kommer hit etter skoletid hver onsdag og torsdag gjennom hele skoleåret. De forteller at de trives godt her med varierte arbeidsoppgaver i lag med trivelige folk. Så godt trives de at de kommer hit og jobber flere dager i uka. Akkurat denne dagen klargjør de en scooter ved å sette på skia, justerer styret, fyller syre på batteriet og bensin på tanken. Om de velger dette som yrkesvei vet de ikke pr. nå, - de har ikke tenkt så mye på det enda. Motocross-talentet Morten

Midt-norsk mester i luftig svev!

Selv om Motorsenteret ligger ved siden av Sørensen bakeri i Mebonden er det fullt mulig å få service lenger opp i dalføret. I Stugudal´n bistår fremdeles den første Polarisforhandleren i dalføret, John Inge Sørensen. http://www.motorst.no/ FB: Motorsenteret Selbu og Tydal AS IG: motorsenteretselbuogtydal

Ungdomsskoleelevene Morten og Eivind Kulseth klargjør ny scooter.

Kulseth fra Selbu Motorsport klubb har allerede nådd langt til tross for sin unge alder. 14-åringen gikk seirende ut av sin klasse MX85, 13-14 år, høsten 2021. Morten starta med sporten for rundt fire år siden. Sesongen starter når snøen er borte, som oftest i april og varer uti oktober måned. Morten forteller at han trener tre til fire ganger i uka, som oftest på klubbens egen bane Damvollen i Vikvarvet, men også på baner andre steder i Midt-Norge. Når treningen blir gjennomført i Hemne eller på Aukra må pappa Hans Morten være med som sjåfør. Løpene er som oftest annenhver helg, så sesongen er ganske intens. – Det er viktig å bli god på flere baner, sier Morten, – og da må en trene på ulike underlag flere steder. Hva syns du er vanskeligst når du kjører? – Det er nok svingene, svarer Morten, som også nevner at sikkerhetsutstyr som hjelm, knebeskyttere, cross-sko, hansker, nakkekrage, nyrebelte, brynje

foran brystet og bak ryggen, er viktig å ha i denne «risikosporten.» Selv fikk han et lårbeinsbrudd i september 2020 og da ble det rolige øvelser hjemme og litt på treningssenter. «En kjedelig tid», husker Morten. Hva er målet nå som du har blitt midt-norsk mester i din klasse? – Det er å øke treningsmengden med 10 %, å bli blant de tre beste på Østlandscup, i tillegg til pallplassering i alle Midtnorskrundene og i NM, sier den lovende utøveren som er lykkelig eier av en 85 cm3 KTM. Foto: Hanne Sundal Kulseth

Modernisering av telenettet 32

Selbu kommune i fremste rekke Selbu har vært langt framme, ja, i toppen i både Trøndelag og Norge, når det gjelder fiber og mobiltelefoni, forteller Pål Magnar Dahlø, prosjektutvikler i Nord Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). Rådgiver Kjell Ivar Bye fra Avdeling samferdsel, seksjon mobilitet i Trøndelag fylkeskommune, kan informere om at det nå er kun to områder i bygda som gjenstår. Dahlø roser Selbu kommune med ordfører, Ole Morten Balstad i spissen, som sammen med Roar Uglem i Selbu Vekst, har en meget offensiv tilnærming til problematikken. – De ønsker virkelig et mobilog fastnett for de som bor og oppholder seg i Selbu, inkludert næringslivet, fastslår Dahlø. Bye informerer om at de nå har to anbudsrunder som skal lyses ut i løpet av mars og april der både Øverbygda og et område mellom Tømra og Mebond er med. – De to store konkurrentene i Trøndelag er NTE og Telenor, i tillegg til flere små leverandører. Det settes av penger på statsbudsjettet som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fordeler til fylkene basert på blant annet dekningsgrad og husstander. Videre er det opp til fylkeskommunen å finne en god fordeling på disse midlene i Trøndelag. Kostnad pr. husstand er førende for hva vi går videre med av prosjekt, de som har minst skal få først, presiserer Bye. NTE sin satsing har vært

Joar Pynten, avdelingssjef leveranse og prosjektutvikler Pål Magnar Dahlø – begge fra Nord Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE)

todelt. På den ene siden bidrar NTE kommersielt innenfor sin investeringsramme og på den andre siden deltar NTE i fylkeskommunen sine anbudsrunder. Telenors kobberkabler skal nå erstattes med enten fiber eller mobilt bredbånd. Når fasttelefonen forsvinner kan vi snakke via mobiltelefon eller IP-telefon, IP står for internettprotokoll, og da snakker en via internett; altså gjennom en digital «fasttelefon». I tillegg kan en bruke mange ulike apper som en telefon, ofte med bilde, for eksempel Snapchat eller FaceTime. De fleste er opptatt av mobilitet og

høy hastighet, sier Dahlø. Kommunen må dekke 25% av kostnaden på prosjektet. Status i dag er at Selbu passerer 1100 abonnenter på fiber, dette inklusive Draksten og sørsiden av Øverbygda som begge snart er ferdigstilt. Da gjenstår resten av Øverbygda og strekningen fra Tømra til og med Flønes, minus Molia. – Her satser vi også på at vi kan komme langt med planlegging neste år, men mulig utbygging blir først i 2023, poengterer Dahlø. Bye kan fortelle at de også har fått

Kart over mobilmaster i Selbu

oppgradert 4G-sendere i noen områder, blant annet i Flora, der dette ser ut til å fungere meget bra. - Når det gjelder hytteområder jobber vi intenst med å få til en ny mobilsender på Vekta i Innbygda. Da har vi fått på plass sendere på Høgda på Selbustrand, Sørungen, Hersjøen og forhåpentligvis snart Vekta.

fjell, eksisterende strømkabler, veianlegg og private vannrør, men at en grunnrettsavtale og god kontakt med grunneiere kan avdekke dette. Han roser grunneierne som er veldig velvillig til å få til utbygging. I tillegg er kart fra fylkesarkeologen med fornminner et viktig dokument under en slik prosess.

Hvilke praktiske utfordringer kan dere møte på? Joar Pynten, avdelingssjef leveranse NTE, forteller at de under arbeidet kan møte på

Når det gjelder dekning fra mobilmastene (se kart) er det forskjellig dekningsgrad ut fra hvilken operatør du har og hvor du står i forhold til masta,

UTVIKLINGA FRAM TIL 5G

Rådgiver Kjell Ivar Bye fra Avdeling samferdsel, seksjon mobilitet i Trøndelag fylkeskommune

avslutter Kjell Ivar Bye fra Trøndelag fylkeskommune.

G står for generasjon og hver generasjon er definert av ulike standarder. Nummeret før bokstaven G viser oss hvilken generasjon nettet er. Høyere tall innebærer at hastighet og volum øker og at teknologien gir flere muligheter for brukeren.

Tredje generasjon - 3G, er starten på et raskere mobilnett, samt nye muligheter innen multimedia; som f.eks. det å laste ned en video fra internett, E-post, bildedeling og andre funksjoner. Smarttelefoner begynte å komme i salg.

1G - Dette var første generasjon mobil-nettverk som ble lansert på slutten av 70-tallet. Det var analog teknologi og kun mulig å ringe med mobiltelefonen. Talekvaliteten opplevdes ofte som dårlig.

Da den fjerde generasjonen kom, 4G, ble det rask hastighet, høy kvalitet og forbedret sikkerhet. IP-telefoni ble mulig, både over 4G og etter hvert wifi.

2G - Andre generasjon fikk mobiltelefonene en oppgradering. Telefoner og nettverket ble digitalt. GSM-standarden kom på banen og gav muligheter for å sende meldinger og etter hvert mindre datamengder.

5G Rent datanett med mulighet for gigabytehastigheter, samt en rekke nye funksjoner over mobilnettet. Kilde: Tel Tech Insight

Motorsport

- en idrett uten innbytterbenk! Selbu motorsportklubb driver med motorsport både sommer og vinter. Klubben har 30 aktive medlemmer i alderen 8 – 50 år, samt flere støttemedlemmer. De fleste utøverne driver med motocross/kjører cross sykkel, men vi har også noen som kjører snowcross med både snøscooter og ATV. Vi har utøvere som deltar både på NM, Østlandscup og i Midtnorsk mesterskap. Vi er opptatt av at barn og unge skal få en meningsfull fritid. Ikke alle ønsker å drive med tradisjonelle idretter som fotball, håndball, langrenn osv.. Vi ser ofte at barn som faller utenfor disse idrettene finner seg godt til rette innen motorsporten. Her opplever de et unikt felleskap der det er rom for alle. Vi jobber og motiverer for at ungdommer skal få noe meningsfullt å drive med på fritida si. Utøverne opplever mestring og framgang i denne

sporten, og da på sitt nivå. Dette gir også økt selvbilde. Forskning viser at motorsport gir positive ringvirkninger på andre arenaer som for eksempel skole, der flere unge kan slite med konsentrasjon. I motocross blir de tvunget til å

Mikkel Rønsberg

trene opp denne ferdigheten, noe som er svært viktig i forhold til sikkerhet. Vi legger vekt på trivsel og at alle skal føle tilhørighet.

Aldergrense/størrelse på crosssykkel: Opptil fylte 5 år: inntil 60 cm³ Opptil fylte 10 år: inntil 85 cm³. Opptil fylte 14 år: inntil 125 cm³. Opptil 16 år: fri cm³. Hvor? Det er kun tillatt å kjøre motocross og snøscootercross på egne godkjente baner. Lisens: For å kunne kjøre motorsykkel/ ATV eller snøscooter må man ha lisens. Det finnes ulike typer lisens. For de som ønsker å prøve idretten, finnes en kom-og-prøvlisens. Kontakt gjerne klubben angående dette. Bane Klubben har en egen bane på Domvollene i Vikvarvet. I tillegg oppfordres utøverne å oppsøke andre baner for å trene på ulike underlag og utforming.

Aktiviteter • Klubben arrangerer en til to treningssamlinger pr. år. • To treninger pr. uke om sommeren • Styrketrening en gang i uka på vinteren. • Vi arrangerer «Kom- og prøvedag» på våren. • Vi samarbeider også med Tydal Motorsykkelklubb om treningssamlinger. Konkurranser Fra en er fem år kan en delta på konkurranser/løp. Det arrangeres fem til seks runder i Midtnorsk mesterskap, NM individuelt/lag, og andre cuper/løp rundt om i landet. Utleie av utstyr Klubben har kjøpt inn to crosssykler som nybegynnere kan låne dersom de er nysgjerrige på sporten. I tillegg har vi sikkerhetsutstyr som kreves for å kunne kjøre. Vi har stor forståelse

Snorre Lundemo

Børge Rønsberg

Joakim Trondsetås

for at mange vil prøve sporten før de kjøper en sykkel for å se om interessen er der. Hva kreves av foreldre? • Være tilstede på trening og ved kjøring. Miljø • Et unikt miljø. • Plass til alle. • Hjelper hverandre. • En idrett som passer for hele familien. Vi ønsker å vise fram den fantastiske sporten vår og ønsker alle nye medlemmer velkommen! Kontaktinfo: Selbu Motorsportklubb Haldor Kvello, tlf 97669123 Facebook: Selbu MK Foto: Hanne Sundal Kulseth

Selbu husflidslag 36

Selbu husflidslag ble stiftet 15. april 1975, så det er «godt, voksent» lag vi snakker om. Vi har sju æresmedlemmer og omkring 80 betalende medlemmer, inkludert et styre på sju personer. På agendaen står ulike arrangement året rundt.

Selbu Husflidslag har vært delaktig i prosjektet «Selbubunaden inn i fremtiden», der husflidslagets oppgave har vært å organisere kurs og drifte Husflidsstua i Kvellovegen 3.

Vi arrangerer strikkekvelder kl. 19. første onsdag i hver måned. Sted varierer litt, da vi prøver å fordele arrangementene rundt omkring i bygda. Strikkekveldene er åpen for alle interesserte, både medlemmer og ikke-medlemmer. Her er du velkommen uansett alder, med eller uten strikketøy. På enkelte kvelder inviterer vi noen utenfra for å presentere nyheter blant annet innen garn, for å gi litt ekstra inspirasjon til våre strikkere. Disse kveldene serverer vi kaffe med litt attåt, og vi har loddsalg med mange fine premier.

I høst har vi hatt kurs i søm av Selbubunad noe som har vært svært populært. Husflidslaget vil tilby bunadskurs årlig. Vi arrangerer også salgskvelder med strikkekafe, noe som er et tilbud til våre medlemmer som her får en arena for å selge sine produkter. I tillegg til dette har vi kjørt temakvelder hvor vi inviterer en kursholder i f.eks. søm, hekling eller andre håndarbeids-teknikker. Her er det bare å sende oss en melding om det er noe du har ønske å lære mere om. Vi hadde for eksempel en temakveld om

Selve bunadsprosjektet er et samarbeid mellom husflidslaget, Selbu Husflidcentral og Selbu Bygdekvinnelag.

hekling/strikking av julepynt i desember. Besøk gjerne vår FB-side hvor vi legger ut informasjon om våre aktiviteter. For Selbu Husflidslag Karin Brattgjerd Langseth Foto: Bjørg Astrid Kolset Larsen

Alt innen sanitær- og VVS-produkter!

ENTREPRENØR I SELBU 952 06 118

krister@neaentreprenor.no

www.neaentreprenor.no

MARKISER – SCREENS - INTERIØRGARDINER – GARASJEPORTER

TA KONTAKT FOR GODE

VINTERPRISER!

- SLIPP BLENDENDE LYS - BEHAGELIG INNETEMP.

- IKKE TV-GJENSKINN - DEKORATIV BOLIG - REDUSERT INNSYN

GRATIS BEFARING

• • • •

WEB-TVstreaming Filmproduksjon Dronefotografering Videoovervåkning post@fjelltv.no

911 50 200 fasadeprodukter.no

SOLSKJ ERMING – GARASJEPORTER

Selbu Snøscooterklubb Selbu snøscooterklubb er klubben for alle snøscooterinteresserte i Selbu og omegn. Klubben har i dag oppunder 200 betalende medlemmer, derav mange hytteeiere. Det er ingen aldersgrense for å være medlem og det finnes tre medlemskategorier; hovedmedlem, familie-, samt ungdomsmedlemsskap. Som medlem får en flere medlemsfordeler blant annet rabatter hos flere forhandlere. Snøscooterklubben arrangerer «Snøscooter og fritidsmesse» på B.Langseth Arena hvert år. En vellykket messe ble arrangert i slutten av januar måned. En av hovedoppgavene til klubben er tilrettelegging av

snøskuterløyper, rydding, merking, og slodding. På dugnadsplanen i år står oppsetting av klubb-lavvo med tilhørende servering, sannsynligvis en helg ved Sørungen (løype B) og Dragstsjøen. En annen populær utflukt er når vi blir engasjert av pensjonistforeninga til å kjøre

pensjonister fra dalføret på tur. Her stiller mange av klubbens medlemmer opp. Et populært tiltak som gir mange eldre en flott naturopplevelse. På klubbens FB side finner du løypekart og regler og forskrifter for bruk av løypene, samt åpning og stenging av løypenettet i Selbu. Vi ser gjerne at flere ungdommer blir engasjert i kubben; i tillegg ytrer damene i klubben at de kunne tenkt seg at de var flere av samme kjønn. Velkommen til Selbu snøscooterklubb! Leder Knut Ivar Furan FB: Selbu Snøscooterklubb og Snøscooterløyper i Selbu v/ Selbu Snøscooterklubb

Returadresse: Inga Petrine Grøtte, Selbuvegen 1874, 7580 SELBU

ÅPENT: 7-23

SELBU