Med hoppski og gitar i bagasjen

Året var 1977 da Christian så dagens lys og prøvde sangstemmen på Orkdal Sanitetsforenings sykehus 22.oktober. Siden har han både sunget og hoppet til de store høyder. De siste ti årene har han vært hopptrener for det norske kvinnelandslaget som har høstet mange seire og gode plasseringer.

Sammen med foreldrene, Turid og Helge, flyttet han til Bergen, videre til Lampeland og Åfjord, som følge av foreldrenes studier og yrkesvalg. Han kom til Selbu som 3.klassing i 1986 og fattet interessen for hopp gjennom kamerater. Klassekameraten Tom Nissestad med bror Atle og Morten Dyrdal hoppa mye i Lekåbakken. Christian så på og tenkte at det så mye råere ut å hoppe med hoppski enn med slalåmski! Han fikk sine første Åsnes-ski av foreldrene og prøvde sitt første hopp på hoppski ved hytta på Hemnekjølen. Deretter gikk ferden fra skulbakkinj på Bell til Trøabakken i Innbygda, og videre til Bolmotrøa i Øverbygda. Mellomste Bolmotrøa er fortsatt en en av hans favorittbakker.

Når starta interessen for hopp?

– Det var en gang på 80-tallet. Jeg har alltid likt følelsen av å fly, og jeg ble tidlig fascinert av finnen Matti Nykänen som jeg leste om i blader og aviser. Stor var gleden da jeg i 1990 fikk oppleve han i skiflyging i Vikersundbakken. For en 13-åring var det veldig stort å se han på nært hold, og til og med få autografen hans. – De fleste i kameratgjengen min slutta dessverre med hopping,

Christian ble nummer 12 i nyttårshopprennet i Garmisch Partenkirchen.

men pappa fikk meg inn i «Hoppteam» i Trondheim med tidligere storhopper og trener Robert Selbekk Hansen. Med god støtte og kjøring fra mor og far skulle jeg nå som 14-åring få lære skihopping på ordentlig. Det var ikke så mange som satsa på toppidrett i Selbu, men jeg kjente på den gode støtta i Selbu. Jeg husker godt en artig samling i Selbu/ Stugudalen der det var stas å få hilse på tidligere storhoppere som Hans Olav Sørensen, Bjørn Wirkola, Rolf Åge Berg og Trond Gøran Pedersen med flere. Det ble en fin happening der pappa sto i bresjen sammen med Hans Olav og Jon Inge Sørensen. Samlingen het «Hoppende glade» tror jeg, som var en mix av landslag og yngre lovende hoppere.

Når Christian ser tilbake på sin karriere poengterer han at han startet veldig sent i en alder av 13 år. De fleste er rundt seks til sju år når de starter. – Da jeg hoppa 33,5 m i Bolmotrøa hoppa jevnaldrende Tommy Ingebrigsten 118 m i Kløvstein. Da jeg var 14 debuterte jeg i en 60 m bakke og når jeg ble 15 hoppa jeg i en 90 m bakke der den personlige rekorden ble på 95 m.

I 1993 flyttet Christian til Trondheim for å gå på idrettslinja ved Heimdal videregående skole. Han trivdes godt, men syntes det var veldig godt å komme tilbake til vennegjengen og kjæreste i Selbu de helgene han hadde fri. 16 år gammel vinner han sitt første Norgescuprenn med personlig rekord, 116 m, i storbakke i Granåsen. 17 år blir han tatt ut på landslaget og på sommeren vinner han uoffisielt NM på plast på Lillehammer foran Espen Bredesen og Tommy Ingebrigtsen. Progresjonen var stor - når han er fylt 17 klarer han

Med hoppski og gitar i bagasjen

altså å slå jevnaldrende, til tross for at han starta sin hoppkarriere sent. I 95-97 blir han tatt ut til A-landslaget, deretter blir det to år på B-landslaget før han igjen er på plass i A-stallen i 19992000. Siste del av hopp-karrieren, i 2001-2004, er han tilbake på B-landslandslaget. Hans siste utenlandshopp ble som frivillig i Oberstdorf, der han kvitterte med hele 188 m i skiflygingsbakken Heini Klopfer Schanze.

Hva er din største opplevelse i hoppbakken?

– Det må være fra ståstedet som trener, da Maren Lundby tok OL-gull i 2018. Det var en lang «reise» fra 2011 der vi hadde jobba beinhardt over flere år, med mange flere nedturer enn oppturer. Når «Ja vi elsker» ble spilt på stadion, vi inntok det øverste trinnet på pallen, og mottok gullmedaljen, må jeg erkjenne at det oppstå noen tårer, sier en rørt trener.

Meyer starta som hopptrener for det norske kvinnelandslaget i 2011. Det beste resultatet året før var en 19. plass. En merittert trener advarte han «det her må du ikke rote deg borti, det kan bli vanskelig å komme tilbake som trener hvis du starter å trene damer.» Dette trigga Christian som bestemte seg for å vise han, - da skal jeg i alle fall få det til! Og hvis vi ser på merittlista må vi bare slå fast at det har han virkelig gjort!

– Bortsett fra at vi har et fantastisk hopplandslag med veldig flinke folk i arbeid, vil jeg gi mye av æren til min flotte kone Elisabeth for at det går bra på jobben min. Hun holder «fortet” på hjemmebane på Væretrøtoppen. Vi er heldige som har to friske, flotte gutter,

Skihopper: fra 1990-2004. Hoppet internasjonalt fra 1995.

1994/95: - Junior Norgesmester - 5.pl junior VM 1998/1999: - Deltok i 22 verdenscuprenn - 6.plass i Zakopane som beste - 17.plass i den tysk-østerrikske hoppuke - sølv i NM normalbakke indviduelt - Lengste hopp 188m (langrennski 28,5m)

Trener:

- 32 World Cup seire (Maren Lundby 30, Anette Sagen 1 og

Eirin Maria Kvandal 1) - 2018: OL Gull Pyeongchang - Maren Lundby - 2021:VM Gull storbakke Oberstdorf - Maren Lundby - 2019: VM Gull liten bakke Seefeld - Maren Lundby - 2015: VM Sølv Falun: Mix team - 2021: VM Sølv Oberstdorf: Mix team - Tre sammenlagtseiere i World Cup på rad - Maren Lundby i sesongen 2017/18, 2018/19, 2019/20. Hun er eneste utøver sammen med Adam Malysz som har klart denne bragden i historien. - Idrettsgallaen 2020: «Årets forbilde» Maren Lundby - Idrettsgallaen 2021: «Årets navn» Maren Lundby

OL som trener:

- 2014 - Sochi - 2018 - Pyeongchang - 2022 - Beijing

Utmerkelser:

- 2021: «Årets trener» ved Trøndersk idrettsgalla - 2021: Æresmedlem Selbu IL

Bak: Jermund Lunder, Christian Meyer og Henning Stensrud Foran: Silje Opseth, Ingebjørg Saglien Bråten, Thea Minyan Bjørseth, Maren Lundby, Anna Odine Strøm og Eirin Kvandal

som er født på samme dag med to års mellomrom. Når jeg er ute og reiser slipper jeg å være bekymra, - jeg vet de har det bra, og at ikke minst Elisabeth har det bra.

Hva mener du er de viktigste egenskapene en trener bør ha?

– Her er det nok mange veier som fører frem, men det vi har hatt med oss gjennom alle de år er å sette utøveren i sentrum. Som trenere er vi er støttespillere, ikke troféjegere for egen vinning. Hvordan vi best mulig kan utdanne våre utøvere til å ta selvstendige valg for egen utvikling, er sentralt hos oss. Å unne og beundre hverandre suksess, er en kunst i et prestasjonsteam som konkurrerer. Ved inderlig å unne en lagkamerat suksess vil gi deg mangegangen tilbake. Det tilføres positiv energi i gruppa som inspirerer og motiverer til å gi flat pedal over tid.

Å inneha en sterk dedikasjon til

sporten er viktig. Man må mene hva man gjør fra bunnen av hjertet og gjennom det utvikle en sterk faglig kompetanse som sørger for at vi ligger i forkant av utviklingen på verdensbasis. Slutter denne sulten vil resultatene fort droppe er vår erfaring.

Kjersti Græsli fra dalføret er nå aktiv i hoppsporten, har dere hatt kontakt?

–Ja, selvfølgelig. Kjersti er en av beste hoppjentene vi har i landet allerede, og jeg er veldig imponert over satsingen hennes som krever en stor porsjon «guts» og stahet. Far og tidligere kombinertløper Ola Morten Græsli gjør en formidabel innsats. Vi sender litt videoer oss imellom når det gjelder hoppteknikk. Det er imponerende og givende med så dedikerte folk, men det blir en utfordring når en må reise til Stjørdal, Skatval, Trondheim eller Tolga for å trene i hoppbakken. Et rekruttanlegg i Neadalen hadde vært en drøm for utøvere som ønsker å prøve seg i hoppbakken.

Elisabeth og Christian med sønnene Markus og Lukas på Galdhøpiggen

Både du og din trenerkollega Alexander Stöckl har en karriere i musikken, blir det noe tid til opptredener?

– Ja, gitaren er ALLTID med, og det hender vi tar fram instrumentene og musiserer sammen, både for de norske og de andre hopplandslagene. Jeg trenger avkoblingen gitaren gir meg, det er min «gode bok», da er det lettere for meg å tenke på andre ting enn skihopping, sier Meyer, som ikke utelukker at musikken kan få mer plass i hans liv i fremtiden.

Hvilke råd har du til unge gutter og jenter som ønsker å satse på skihopp?

– Ha det artig! Dyrk det daglig og finn et miljø som ønsker det samme som deg. Å løfte sammen med andre over tid gir en god «drive» og mulighet for utvikling. Mål utviklinga di mot deg selv og la deg imponere av deg selv. Ikke mål deg opp mot andre hele tiden, for du vet aldri hva som ligger bak deres utvikling. Når utøvere begynner å trene like mye jevner det seg ofte ut, jmfr. min egen historie. Gi aldri opp,

- den som har nok tålmodighet og klarer å holde på over tid,

vinner som oftest til slutt, avslutter den engasjerte treneren. Som i skrivende stund er på vei til OL i Beijing, samt utarbeider ny kontrakt fram mot VM på hjemmebane i 2025.

To muntre trubadurer

BLÅMUGGOSTENE OG SALATOSTENE FRA TINE MEIERIET SELBU

TINEs eneste anlegg som produserer blåmuggost

KIWI SELBU 07 - 23

HUSK

Topp kundeservice. 700 m2 butikk og utstilling. Alt innen byggevarer og trelast. Faglig råd og hjelp til ditt byggeprosjekt. Levering hjem eller hent ferdig pakket hos oss.

UTKJØRING

Tlf: 73 81 04 40 E-post: post@xlbyggselbu.no

LÅN AV HENGER FERDIG PAKKET

Det får vi til

xl-bygg.no

Hverdager: 07:00-17:00 Lørdag: 09:00-14:00