Norwegian - Joseph and Asenath by E.W. Brooks

JOSEPH OG ASENATH Asenath søkes i ekteskap av kongens sønn og mange andre.

1. I det første overflodsåret, i den andre måneden, den femte i måneden, sendte Farao Josef for å dra rundt i hele Egypts land; og i den fjerde måneden i det første året, den attende i måneden, kom Josef til Heliopolis grenser, og han sanket korn fra det landet som havets sand. Og det var en mann i den byen ved navn Pentephres, som var en prest i Heliopolis og en satrap for farao, og høvdingen for alle faraos satraper og fyrster. og denne mannen var overmåte rik og meget vis og mild, og han var også en rådgiver for farao, fordi han var klok utover alle faraos fyrster. Og han hadde en jomfrudatter, ved navn Asenath, på atten år, høy og vakker og vakker å se over all jomfru på jorden. Men Asenat lignet ikke med jomfruene, egypternes døtre, men var i alle ting lik hebreernes døtre, høy som Sara og vakker som Rebekka og vakker som Rakel. og ryktet om hennes skjønnhet spredte seg til hele landet og til verdens ende, så på grunn av dette ønsket alle sønnene til fyrstene og satrapene å fri til henne, ja, og også kongenes sønner, alle unge menn og mektige, og det var stor strid blant dem på grunn av henne, og de forsøkte å kjempe mot hverandre. Og Faraos førstefødte sønn hørte også om henne, og han fortsatte å bønnfalle sin far om å gi ham henne til hustru og sa til ham: Gi meg, far, Asenat, datteren til Pentephres, den første mannen i Heliopolis til hustru. Og hans far Farao sa til ham: ''Hvorfor søker du av din side en hustru som er lavere enn deg selv når du er konge over hele dette landet? Nei, men se! datteren til Joakim, kongen av Moab, er forlovet med deg, og hun er selv en dronning og vakker å se på. Ta så denne til deg selv til hustru."

Tårnet der Asenath bor er beskrevet.

2. Men Asenat gjorde til intet og hånet hver mann, skrytende og hovmodig, og aldri hadde en mann sett henne, siden Pentephres hadde i huset sitt et tårn ved siden av, stort og høyt, og over tårnet var det et loft med ti kamre. Og det første kammeret var stort og meget vakkert og belagt med purpurstener, og dets vegger var belagt med edelstener og mangefargede steiner, og taket på det kammeret var også av gull. Og i det kammeret ble egypternes guder, som det ikke fantes noe av, gull og sølv, festet, og alle de Asenath tilbad, og hun fryktet dem, og hun ofret dem hver dag. Og det andre kammeret inneholdt også all Asenats smykker og kister, og det var gull i det, og mye sølv og gullvevde klær uten grenser, og utvalgte og kostbare steiner, og fine klær av lin og all smykken av hennes jomfrue. var der. Og det tredje kammeret var Asenats forråd, som inneholdt alt det gode på jorden. Og de resterende syv kammer okkuperte de syv jomfruer som tjente Asenat, og hver av dem hadde ett kammer, for de var like gamle, født samme natt med Asenat, og hun elsket dem høyt. og de var også overmåte vakre som himmelens stjerner, og aldri snakket en mann med dem eller et guttebarn. Nå hadde Asenats store kammer, hvor hennes jomfrudom ble fostret, tre vinduer; og det første vinduet var meget stort og vendte mot forgården mot øst; og den andre så mot sør, og den tredje så utover gaten. Og en gyllen seng sto i kammeret og så mot øst;

og sengen var lagt med purpurrødt stoff, vevd med gull, og sengen var vevd av karmosinrød og karmosinrød stoff og fint lin. På denne sengen sov Asenath alene, og aldri hadde mann eller annen kvinne sittet på den. Og det var også en stor forgård ved siden av huset hele veien, og en meget høy mur rundt forgården bygget av store rektangulære steiner. og det var også fire porter i forgården, dekket med jern, og hver av disse ble holdt av atten sterke unge menn væpnet; og det ble også plantet langs veggen vakre trær av alle slag og alle som bar frukt, og deres frukt var moden, for det var høsttiden; og det var også en rik vannkilde som sprang ut fra høyre side av samme gård; og under kilden var det en stor sisterne som tok imot vannet fra den kilden, hvorfra det gikk, som det var, en elv midt i forgården, og den vannet alle trærne i den forgården.

Joseph kunngjør at han kommer til Pentephres.

3. Og det skjedde i det første året av de syv overflodsår, i den fjerde måneden, den tjueåttende i måneden, at Josef kom til Heliopolis-grensen og samlet inn korn fra det området. Og da Josef nærmet seg den byen, sendte han tolv menn foran seg til Pentephres, presten i Heliopolis, og sa: «Jeg vil komme inn til deg i dag, for det er middagstid og middagsmat, og det er stor varme fra solen, og at jeg kan kjøle meg ned under taket på huset ditt." Og Pentephres, da han hørte disse ting, gledet seg med overordentlig stor glede og sa: "Lovet være Herren, Josefs Gud, fordi min herre Josef har ment at jeg var verdig."

Og Pentephres tilkalte tilsynsmannen for huset sitt og sa til ham: Skynd deg og gjør huset mitt klart og tilbered en stor middag, for Josef, Guds mektige, kommer til oss i dag. Og da Asenath hørte at hennes far og mor var kommet fra eiendommen til deres arv, gledet hun seg stort og sa: "Jeg vil gå og se min far og mor, for de er kommet fra vår arv." var høstsesongen). Og Asenat skyndte seg inn i kammeret hennes, hvor kappene hennes lå, og tok på seg en fin linkappe laget av karmosinrødt stoff og vevd inn i gull, og bandt seg med et gullbelte og armbånd om hendene hennes. og om føttene satte hun gyldne buskins, og rundt halsen hennes støpte hun en kostbar smykke og edelstener, som var pyntet på alle kanter, med navnene på egypternes guder overalt gravert på dem, begge på armbåndene og steinene; og hun satte også et diadem på hodet og bandt et diadem rundt tinningene hennes og dekket hodet med en kappe.

Pentephres foreslår å gi Asenath til Joseph i ekteskap.

4. Så skyndte hun seg og gikk ned trappene fra loftet sitt og kom til sin far og mor og kysset dem. Og Pentephres og hans hustru frydet seg over sin datter Asenat med overmåte stor glede, fordi de så henne utsmykket og pyntet som Guds brud. og de førte frem alt det gode som de hadde hentet fra sin arveeie, og ga dem til sin datter. og Asenat gledet seg over alt det gode, over sensommerens frukt og druer og dadler og over duene og over morbærene og fikenene, fordi de alle var vakre og behagelige å smake. Og Pentephres sa til sin datter Asenat: "Barn." Og hun sa: "Her er jeg, min herre." Og han sa til henne: "Sett deg ned mellom oss, så vil jeg tale mine ord til deg." "Se, Josef, Guds mektige, kommer til oss i dag, og denne mannen er hersker over hele landet Egypt, og kong Farao utnevnte ham til hersker over hele vårt land og konge, og han

ga selv korn til hele dette landet. , og frelser det fra den kommende hungersnød, og denne Josef er en mann som tilber Gud, og klok og en jomfru som du er i dag, og en mann mektig i visdom og kunnskap, og Guds ånd er over ham og nåde Herren er i ham. Kom, kjære barn, så vil jeg overgi deg til ham til hustru, og du skal være ham til brud, og han skal være din brudgom til evig tid." Og da Asenath hørte disse ordene fra faren hennes, ble det utøst en stor svette over hennes ansikt, og hun ble vred av stor vrede, og hun så skjevt på faren sin og sa: «Derfor, min herre far , taler du disse ordene? Ønsker du å gi meg over som fangenskap til en fremmed og en flyktning og en som er solgt? Er ikke dette sønnen til hyrden fra Kanaans land? Og han selv er blitt etterlatt av Er det ikke han som lå med sin elskerinne, og hans herre kastet ham i mørkets fengsel, og Farao førte ham ut av fengslet ettersom han tolket drømmen hans, slik også egypternes eldste kvinner tyder? men jeg vil gifte meg med kongens førstefødte sønn, for han er selv konge over hele landet.» Da han hørte dette, skammet Pentephres seg over å snakke videre til sin datter Asenat om Josef, for det svarte hun ham med skryt og vrede.

Joseph ankommer Pentephres' hus.

5. Og se! en ung mann av Pentephres' tjenere sprang inn, og han sa til ham: "Se, Josef står foran dørene til vår forgård." Og da Asenat hørte disse ordene, flyktet hun fra ansiktet til sin far og mor og gikk opp i loftet, og hun kom inn i kammeret sitt og stod ved det store vinduet og så østover for å se Josef komme inn i sin fars hus. Og Pentephres gikk ut og hans hustru og hele deres slekt og deres tjenere for å møte Josef. Og da portene til forgården som så mot øst ble åpnet, kom Josef inn sittende i Faraos andre vogn. og fire hester var i åk, hvite som snø med gullbiter, og vognen var laget av rent gull. Og Josef var kledd i en hvit og sjelden kjortel, og kappen som ble kastet rundt ham, var purpurfarget, laget av fint lin sammenvevd med gull, og en gullkrans var på hodet hans, og rundt kransen hans var det tolv utvalgte steiner, og over steinene tolv gylne stråler, og i hans høyre hånd en kongestav, som hadde en olivenkvist utstrakt, og det var rikelig med frukt på den. Da Josef var kommet inn i gården og dørene til den var lukket, og hver fremmed mann og kvinne ble værende utenfor gården, for portvaktene trakk seg til og lukket dørene, kom Pentephres og hans kone og alle deres slekt unntatt deres datter Asenat, og de bøyde seg for Josef på sitt ansikt på jorden; og Josef steg ned fra sin vogn og hilste dem med sin hånd.

Asenath ser Joseph fra vinduet.

6. Og da Asenath så Josef, ble hun sårt stukket i sjelen og hennes hjerte ble knust, og knærne hennes løsnet og hele kroppen hennes skalv og hun fryktet med stor frykt, og så stønnet hun og sa i sitt hjerte: «Akk meg elendig, hvor skal jeg, den elendige, gå bort, eller hvor skal jeg skjules for hans ansikt, eller hvordan skal Josef, Guds sønn, se meg, fordi jeg har talt ondt om ham? elendig, hvor skal jeg gå bort og skjule meg, fordi han selv ser hvert gjemmested og vet alt, og ingen skjulte ting slipper unna ham på grunn av det store lys som er i ham? Og nå må Josefs Gud være nådig til meg fordi jeg i uvitenhet har talt onde ord mot ham.Hva skal jeg, den elendige, følge etter?Har jeg ikke sagt: Josef kommer, hyrdens

sønn fra Kanaans land?Nå derfor har han kommet til oss i sin vogn som solen fra himmelen, og han gikk inn i huset vårt i dag, og han skinner inn i det som lys på jorden. Men jeg er uforstandig og frimodig, fordi jeg hånet ham og talte onde ord om ham og visste ikke at Josef er en Guds sønn. For hvem blant menn vil noen gang avle en slik skjønnhet, eller hvilken kvinnes livmor vil føde et slikt lys? Elendig er jeg og uforstandig, fordi jeg har talt onde ord til min far. La derfor nå min far gi meg til Josef som tjenerinne og trellkvinne, og jeg vil være i trelldom for ham for alltid.»

Joseph ser Asenath ved vinduet.

7. Og Josef kom inn i Pentephres hus og satte seg på en stol.

Og de vasket føttene hans og dekket et bord for ham hver for seg, for Josef spiste ikke sammen med egypterne, siden dette var en vederstyggelighet for ham. Og Josef så opp og så Asenat titte ut, og han sa til Pentephres: "Hvem er den kvinnen som står på loftet ved vinduet? La henne gå bort fra dette huset." For Josef fryktet, og sa: "Hun selv ikke også irritere meg." For alle konene og døtrene til fyrstene og satrapene i hele Egyptens land pleide å irritere ham for at de kunne ligge med ham. men også mange av egypternes hustruer og døtre, så mange som så Josef, ble bedrøvet på grunn av hans skjønnhet. og utsendingene som kvinnene sendte til ham med gull og sølv og dyrebare gaver, sendte Josef tilbake med trusler og fornærmelser og sa: «Jeg vil ikke synde i Herren Guds og min far Israels åsyn.» For Josef hadde alltid Gud foran sine øyne og husket alltid påbudene fra sin far; for Jakob talte ofte og formanet sin sønn Josef og alle hans sønner: "Bevar dere, barn, trygt fra en fremmed kvinne for ikke å ha fellesskap med henne, for fellesskap med henne er ødeleggelse og ødeleggelse." Derfor sa Josef: "La den kvinnen gå fra dette huset." Og Pentephres sa til ham: "Min herre, den kvinnen som du har sett stå på loftet, er ikke fremmed, men er vår datter, en som hater hver mann, og ingen annen mann har noen gang sett henne uten du bare i dag; og , hvis du vil, herre, skal hun komme og tale til deg, for vår datter er som din søster." Og Josef frydet seg med overordentlig stor glede, for at Pentephres sa: "Hun er en jomfru som hater hver mann." Og Josef sa til Pentephres og hans kone: "Hvis hun er din datter og er jomfru, la henne komme, for hun er min søster, og jeg elsker henne fra i dag som min søster."

Josef velsigner Asenath.

8. Da gikk moren hennes opp på loftet og førte Asenath til Josef, og Pentephres sa til henne: «Kyss broren din, for han er jo også jomfru som du i dag, og hater hver fremmed kvinne likesom du hater enhver fremmed mann ." Og Asenath sa til Josef: Vær hilset, Herre, velsignet av Gud, den Høyeste! Og Josef sa til henne: ''Gud som gjør alt levende, skal velsigne deg, jente." Pentephres sa da til sin datter Asenath: "Kom og kyss broren din." Da Asenath så kom opp for å kysse Josef, strakte Josef ut sin høyre side. hånden, og la den på brystet hennes mellom hennes to paps (for papsene hennes sto allerede frem som vakre epler), og Josef sa: "Det passer ikke for en mann som tilber Gud, som med sin munn velsigner den levende Gud, og spiser livets velsignede brød og drikker udødelighetens velsignede beger, og blir salvet med

uforgjengelighetens velsignede salvelse for å kysse en fremmed kvinne, som velsigner med sin munn døde og døve avguder og spiser fra deres bord kvelerbrødet. og drikker svikets beger av deres drikkoffer og blir salvet med ødeleggelsens salvelse; men mannen som tilber Gud, skal kysse sin mor og søsteren som er født av hans mor, og søsteren som er født av hans stamme og hustruen som deler sengen hans, som med sin munn velsigner den levende Gud. På samme måte er det heller ikke passende for en kvinne som tilber Gud å kysse en fremmed mann, for dette er en vederstyggelighet i Herrens øyne.» Og da Asenath hørte disse ordene fra Josef, ble hun så fortvilet og stønnet. og da hun så urokkelig på Josef med åpne øyne, ble de fylt av tårer.Og da Josef så henne gråte, fikk han svært ynkelig med henne, for at han var mild og barmhjertig og en som fryktet Herren. løftet sin høyre hånd over hodet hennes og sa: «Herre, min far Israels Gud, den Høyeste og den mektige Gud, som gjør alt levende og kaller fra mørket til lyset og fra villfarelsen til sannheten og fra døden til livet, velsign også du denne jomfruen og gjør henne levende og forny henne med din hellige ånd, og la henne ete ditt livs brød og drikke din velsignelses beger, og tell henne med ditt folk som du utvalgte før alt ble til, og la henne gå inn i din hvile som du bereder for dine utvalgte, og la henne leve i ditt evige liv til evig tid."

Asenath trekker seg tilbake og Joseph forbereder seg på å reise.

9. Og Asenat gledet seg over Josefs velsignelse med overmåte stor glede. Så skyndte hun seg og gikk alene opp på loftet sitt og falt på sengen i skrøpelighet, for det var i hennes glede og sorg og stor frykt; og en kontinuerlig svette ble utøst over henne da hun hørte disse ordene fra Josef, og da han talte til henne i Guds Den Høyestes navn. Så gråt hun med stor og bitter gråt, og hun vendte om i anger fra sine guder som hun pleide å tilbe, og avgudene som hun foraktet og ventet på at kvelden skulle komme. Men Josef åt og drakk; og han sa til sine tjenere at de skulle legge hestene i åk til deres vogner og gå rundt i hele landet. Og Pentephres sa til Josef: "La min herre overnatte her i dag, og om morgenen skal du gå din vei." Og Josef sa: "Nei, men jeg vil gå bort i dag, for dette er dagen da Gud begynte å lage alle sine skapte ting, og på den åttende dagen vender jeg også tilbake til deg og skal overnatte her."

Asenath avviser de egyptiske gudene og fornedrer seg selv.

10. Og da Josef hadde forlatt huset, dro også Pentephres og hele hans slekt til sin arv, og Asenat ble alene igjen med de syv jomfruer, sløv og gråtende til solen gikk ned. og hun verken spiste brød eller drakk vann, men mens alle sov, var hun alene våken og gråt og slo ofte på brystet med hånden. Og etter disse tingene reiste Asenat seg fra sengen sin og gikk stille ned trappene fra loftet, og da hun kom til porten, fant hun portinnen som sov med barna sine. og hun skyndte seg og tok ned forhengets lærdekke fra døren og fylte det med aske og bar det opp til loftet og la det på gulvet. Og derpå lukket hun døren forsvarlig og festet den med jernbolten fra siden og stønnet med stort stønn sammen med mye og veldig mye gråt.

Men jomfruen som Asenath elsket over alle jomfruene etter å ha hørt henne stønne, skyndte seg og kom til døren etter å ha

vekket også de andre jomfruene og fant den lukket. Og da hun hadde lyttet til stønn og gråt fra Asenath, sa hun til henne, stående utenfor: "Hva er det, min frue, og hvorfor er du trist?

Og hva er det som plager deg? Åpne for oss og la vi ser deg."

Og Asenath sa til henne, lukket inne: "Stor og alvorlig smerte har rammet hodet mitt, og jeg hviler i sengen min, og jeg er ikke i stand til å reise meg og åpne for deg, fordi jeg er skrøpelig over alle mine lemmer. Gå derfor hver av dere til sitt kammer og sov, og la meg være stille.» Og da jomfruene hadde gått, hver til sitt eget kammer, reiste Asenat seg og åpnet døren til soverommet sitt stille og gikk bort til sitt andre kammer, hvor kistene til hennes utsmykning var, og hun åpnet kassen sin og tok en svart og mørk tunika som hun tok på seg og sørget da hennes førstefødte bror døde. Etter å ha tatt denne tunikaen, bar hun den inn i kammeret sitt, og lukket igjen døren forsvarlig og satte bolten til fra siden. Så tok derfor Asenat av seg sin kongekåpe og tok på seg sørgekjolen, og løste gullbeltet sitt og bandt seg om med et tau og tok av seg tiaraen, det er mitre, fra hodet hennes, likeså diademet, og lenkene fra hendene og føttene hennes ble også lagt på gulvet.

Så tok hun sin utsøkte kappe og gullbeltet og gjæret og diademet, og hun kastet dem gjennom vinduet som vendte mot nord, til de fattige. Så tok hun alle sine guder som var i hennes kammer, gudene av gull og sølv som det ikke fantes tall på, og knuste dem i stykker og kastet dem gjennom vinduet til fattige menn og tiggere. Og igjen tok Asenat hennes kongelige middag og gjødselen og fisken og kvigekjøttet og alle ofrene til hennes guder og karene til drikkvinen, og kastet dem alle gjennom vinduet som så mot nord som mat for hundene. . 2 Og etter dette tok hun lærdekselet med askene og helte det ut på gulvet. og derpå tok hun sekk og bandt om lendene sine; og hun løste også nettet av håret på sitt hode og strødde aske over hodet hennes. Og hun strødde også askene på gulvet og falt på askene og slo stadig på brystet med hendene og gråt hele natten med stønn til morgenen. Og da Asenat stod opp om morgenen og så, og se! askene var under henne som leire fra tårene hennes, hun falt igjen på ansiktet på askene til solen gikk ned. Dermed gjorde Asenath i syv dager, og smakte ikke noe som helst.

Asenath bestemmer seg for å be til hebreernes Gud. 11. Og på den åttende dagen, da morgengryet kom og fuglene allerede kvitret og hundene bjeffet mot de forbipasserende, løftet Asenath hodet litt opp fra gulvet og askene som hun satt på, for det var hun overmåte trett. og hadde mistet kraften i lemmene fra hennes store ydmykelse; For Asenat var blitt trett og matt, og hennes krefter sviktet, og derpå vendte hun seg mot veggen og satt under vinduet som så mot øst. og hodet la hun på sin barm og tvinnet fingrene på hendene over sitt høyre kne; og hennes munn var lukket, og hun åpnet den ikke i løpet av de syv dager og i løpet av de syv netter hun ble ydmyket.

Og hun sa i sitt hjerte uten å åpne munnen: "Hva skal jeg gjøre, jeg den ydmyke, eller hvor skal jeg gå? Og hos hvem skal jeg igjen finne tilflukt heretter, eller hvem skal jeg snakke med, jomfruen som er en foreldreløs og øde og forlatt av alle og hatet? Alle har nå kommet for å hate meg, og blant disse til og med min far og min mor, fordi jeg foraktet gudene med avsky og slapp med dem og ga dem til de fattige. bli ødelagt av mennesker. For min far og min mor sa: "Asenat er ikke vår

datter." Men alle mine slektninger har også kommet for å hate meg, og alle mennesker, fordi jeg har gitt deres guder til ødeleggelse. Og jeg har hatet hver mann og alle som friet til meg, og nå i denne min ydmykelse er jeg blitt hatet av alle, og de gleder seg over min trengsel.Men Herren og den mektige Josefs Gud hater alle som tilber avgudene, fordi han er en nidkjær Gud og forferdelig, som jeg har hørt, mot alle som tilber fremmede guder, hvorfra han også har hatet meg, fordi jeg tilbad døde og døve avguder og velsignet dem. Men nå har jeg unngått deres offer, og min munn har blitt fremmedgjort fra deres bord, og jeg har ikke mot til å påkalle Herren, himmelens Gud, den Høyeste og mektige av den mektige Josef, fordi min munn er uren fra ofrene til avgudene. Men jeg har hørt mange si at hebreernes Gud er en sann Gud og en levende Gud og en barmhjertig Gud og ynkelig og langmodig og full av barmhjertighet og mildhet, og en som ikke regner med synden til et menneske som er ydmyk, og spesielt mot en som synder i uvitenhet, og ikke dømmer for lovløshet i tiden for lidelsen til et menneske som er plaget; følgelig vil også jeg, den ydmyke, være frimodig og vende meg til ham og søke tilflukt hos ham og bekjenne alle mine synder for ham og utøse min bønn for ham, og han vil forbarme seg over min elendighet. For hvem vet om han vil se denne min ydmykelse og min sjels ødemark og forbarme seg over meg, og også vil se min elendighets og jomfruelighets foreldreløse og forsvare meg? for det, som jeg hører, er han selv en far til foreldreløse og en trøst for de lidende og en hjelper for de forfulgte. Men i alle fall vil jeg også, den ydmyke, være frimodig og rope til ham. Da reiste Asenat seg fra veggen der hun satt, og reiste seg på kne mot øst og rettet øynene mot himmelen og åpnet munnen og sa til Gud: Asenaths bønn 12. Asenats bønn og bekjennelse: "Herre, de rettferdiges Gud, som skaper tidene og gir liv til alle ting, som ga livspusten til hele din skapning, som førte de usynlige ting ut i lyset, som skapte alle ting og åpenbarte ting som ikke viste seg, som løftet opp himmelen og grunnla jorden på vannet, som fester de store steinene på vannets avgrunn, som ikke skal senkes ned, men inntil enden gjør din vilje, for at du Herre, sa ordet og alle ting ble til, og ditt ord: Herre, er livet for alle dine skapninger, til deg flykter jeg for tilflukt, Herre min Gud, fra nå av vil jeg rope til deg, Herre , og for deg vil jeg bekjenne mine synder, for deg vil jeg utøse min bønn, Mester, og for deg vil jeg åpenbare mine lovløsheter. Spar meg, Herre, spar, for at jeg begikk mange synder mot deg, jeg gjorde lovløshet og ugudelighet, jeg har talt ting som ikke skal ytres, og det som er ondt i dine øine; min munn, Herre, er blitt vanhelliget på grunn av egypternes avgudsofre og fra deres guders bord. Jeg har syndet, Herre, jeg har syndet i ditt syn, både i kunnskap og uvitenhet, gjorde jeg ugudelighet ved at jeg tilbad døde og døve avguder, og jeg er ikke verdig til å åpne min munn for deg, Herre, jeg, den elendige Asenath-datteren til presten Pentephres, jomfruen og dronningen, som en gang var stolt og hovmodig og en som hadde fremgang i min fars rikdom fremfor alle mennesker, men nå en foreldreløs og øde og forlatt av alle mennesker. Til deg flykter jeg, Herre, og til deg bringer jeg min bønn, og til deg vil jeg rope. Fri meg fra dem som forfølger meg. Mester, før jeg blir tatt av dem; for som et

spedbarn som frykter noen, flykter til sin far og mor, og hans far rekker ut hendene og griper ham mot brystet, og det gjør du også. Herre, strekk ut dine ubesmittede og forferdelige hender over meg som en barnekjær far, og grip meg ut av den oversanselige fiendens hånd. For se! den eldgamle og grusomme og grusomme løven forfølger meg, for at han er far til egypternes guder, og gudene til avgudsgalene er hans barn, og jeg har kommet for å hate dem, og jeg slapp med dem, fordi de er en løves barn, og jeg kastet alle egypternes guder fra meg og utryddet dem, og løven, eller deres far, djevelen, prøver i vrede mot meg å oppsluke meg. Men du, Herre, fri meg fra hans hender, og jeg skal bli frelst fra hans munn, for at han ikke skal rive meg i stykker og kaste meg inn i ildflammen, og ilden kaste meg i storm og stormen overvinne meg i mørket. og kast meg i havets dyp, og det store dyr som er fra evighet til, sluker meg, og jeg går til grunne for alltid. Befri meg, Herre, før alt dette kommer over meg; Befri meg, Mester, den øde og forsvarsløse, for at min far og min mor har fornektet meg og sa: 'Asenat er ikke vår datter,' fordi jeg knuste gudene deres i stykker og slapp unna med dem, som å ha hatet dem fullstendig. Og nå er jeg foreldreløs og øde, og jeg har intet annet håp enn deg. Herre, eller en annen tilflukt sparer din barmhjertighet, du menneskevenn, fordi du bare er far til de foreldreløse og de forfulgtes forkjemper og de lidendes hjelper. Forbarm deg over meg Herre, og hold meg ren og jomfru, den forlatte og foreldreløse, for at du eneste Herre er en søt og god og mild far. For hvilken far er søt og god som du, Herre? For se! alle husene til min far Pentephres som han har gitt meg til arv, er for en tid og forsvinner. men husene til din arv, Herre, er uforgjengelige og evige."

Asenaths bønn (fortsettelse) 13. "Besøk, Herre, min ydmykelse og forbarm deg over mitt foreldreløshet og ha medlidenhet med meg, den lidende. For se! Jeg, Mester, flyktet fra alle og søkte tilflukt hos deg, menneskenes eneste venn. Se! Jeg forlot alt det gode. jordens ting og søkte tilflukt hos deg.Herre, i sekk og aske, naken og ensom.Se, nå tar jeg av meg min kongelige kappe av fint lin og karmosinrødt stoff sammenvevd med gull og har tatt på meg en sort sørgekjole. Se, jeg har løsnet mitt gyldne belte og kastet det fra meg og omgjort meg med tau og sekk. Se, mitt diadem og mitt gjæringsbånd har jeg kastet fra hodet mitt, og jeg har stenket meg selv med aske. Se, gulvet i mitt kammer som ble belagt med mangefargede og lilla steiner, som tidligere var fuktet med salver og tørket med blanke linduker, er nå fuktet med mine tårer og er blitt vanæret ved at den er strødd med aske. Se, min Herre, fra askene. og mine tårer mye leire er blitt dannet i mitt kammer som på en bred vei.Se, min Herre, min kongelige middag og maten har jeg gitt til hundene.

Se! Jeg har også, Mester, fastet syv dager og sju netter og verken spist brød eller drukket vann, og min munn er tørr som et hjul og min tunge som horn og mine lepper som et potteskår, og mitt ansikt er krympet og mine øyne har sviktet fra å felle tårer. Men du, Herre min Gud, fri meg fra min mange uvitenhet, og tilgi meg for at jeg, som jomfru og uvitende, har gått vill. Se! nå vet jeg at alle de gudene som jeg før tilbad i uvitenhet var døve og døde avguder, og jeg knuste dem i stykker og ga dem til å bli tråkket på av alle mennesker, og tyvene plyndret dem, som var gull og sølv , og hos deg søkte

jeg tilflukt, Herre Gud, den eneste medfølende og menneskenes venn. Tilgi meg, Herre, for at jeg begikk mange synder mot deg i uvitenhet og har talt blasfemiske ord mot min herre Josef, og jeg visste ikke, den elendige, at han er din sønn.

Herre, siden de onde menn som ble tilskyndet av misunnelse sa til meg: 'Josef er sønn av en hyrde fra landet Kanaan,' og jeg, den elendige, har trodd dem og gått vill, og jeg har gjort ham til intet og talt onde ting. om ham, uten å vite at han er din sønn. For hvem blant menn fødte eller vil noen gang avle en slik skjønnhet? eller hvem andre er slik som han, vis og mektig som den helt skjønne Josef? Men til deg, Herre, overgir jeg ham, fordi jeg for min del elsker ham mer enn min sjel. Ta vare på ham i din nådes visdom, og overgi meg til ham som en trellkvinne og en trellkvinne, så jeg kan vaske hans føtter og rede hans seng og tjene ham og tjene ham, og jeg vil være en trellkvinne for ham for tider av livet mitt."

Erkeengelen Michael besøker Asenath.

14. Og da Asenath hadde sluttet å bekjenne til Herren, se! morgenstjernen steg også opp fra himmelen i øst; og Asenath så det og gledet seg og sa: "Har Herren Gud da hørt min bønn?

For at denne stjernen er en budbringer og forkynner av høyden på den store dagen." Og se! hardt ved morgenstjernen var himmelen revet og et stort og usigelig lys dukket opp. Og da hun så det, falt Asenat på hennes ansikt på askene, og straks kom det til henne en mann fra himmelen som sendte ut lysstråler og stilte seg over hodet hennes. Og mens hun lå på ansiktet, sa den guddommelige engelen til henne: "Asenath, reis deg." Og hun sa: "Hvem er det som kalte meg for at døren til mitt kammer er lukket og tårnet er høyt, og hvordan har han da kommet inn i mitt kammer?" Og han kalte henne igjen for andre gang og sa: Asenat, Asenat. Og hun sa: "Her er jeg, herre, si meg hvem du er." Og han sa: "Jeg er den øverste høvdingen for Herren Gud og høvdingen over hele den Høyestes hær: reis deg og stå på dine føtter, så jeg kan tale mine ord til deg." Og hun løftet ansiktet og så, og se! en mann i alle ting lik Josef, i kappe og krans og kongestav, bortsett fra at hans ansikt var som lyn og hans øyne som solens lys, og hårene på hodet som ildflammen fra en brennende fakkel , og hans hender og føtter som jern som skinner av ild, for det kom gnister både fra hans hender og fra hans føtter. Da Asenat så disse tingene, fryktet hun og falt på ansiktet hennes, hun kunne ikke engang stå på føttene, for hun ble veldig redd og alle hennes lemmer skalv. Og mannen sa til henne: Vær ved godt mot, Asenat, og frykt ikke, men reis deg opp og stå på dine føtter, så kan jeg tale mine ord til deg. Da reiste Asenat seg og reiste seg på hennes føtter, og engelen sa til henne: «Gå uten hindring inn i ditt andre kammer og legg til side den svarte kappen du er kledd i, og kast sekken fra lendene dine og rist ut askene fra ditt hode, og vask ditt ansikt og dine hender med rent vann og ta på deg en hvit urørt kappe og bind om dine lender med jomfrudommens lyse belte, det dobbelte, og kom tilbake til meg, så vil jeg tale til deg ordene som er sendt til deg fra Herren." Så skyndte Asenat seg og gikk inn i det andre kammeret sitt, hvori kistene hennes prydet, og åpnet kisten hennes og tok en hvit, fin, urørt kappe og tok den på seg, etter først å ha tatt av seg den svarte kappen og løsnet også tauet og sekken fra hennes lender og bandt seg i et lyst, dobbelt belte av hennes jomfruelighet, ett belte om hennes lender og et annet

belte om hennes bryst. Og hun ristet også askene ut av hodet og vasket hendene og ansiktet med rent vann, og hun tok den vakreste og fineste kappen og tildekket hodet.

Michael forteller Asenath at hun skal være Josefs kone.

15. Og derpå kom hun til den guddommelige høvdingen og stilte seg foran ham, og Herrens engel sa til henne: "Ta nå kappen av ditt hode, for du er i dag en ren jomfru, og ditt hode er som av en ung mann." Og Asenat tok det fra hodet hennes.

Og igjen sa den guddommelige engel til henne: "Vær ved godt mot, Asenath, jomfru og ren, for se! Herren Gud hørte alle ordene i din bekjennelse og din bønn, og han har også sett ydmykelsen og lidelsen av de syv dagene av din avholdenhet, for at mye leire har blitt dannet foran ditt ansikt på disse askene av dine tårer. Vær derfor ved godt mot, Asenat, jomfru og ren, for se, ditt navn er skrevet i boken liv og skal ikke utslettes for alltid, men fra denne dag skal du fornyes og omformes og bli frisk, og du skal ete livets velsignede brød og drikke en beger fylt med udødelighet og bli salvet med uforgjengelighetens velsignede salvelse. ved godt mot, Asenath, jomfru og ren, se, Herren Gud har gitt deg i dag til Josef til brud, og han skal selv være din brudgom til evig tid. Og ikke mer fra nå av skal du kalles Asenat, men ditt navn skal vær tilfluktsby, for at i deg skal mange nasjoner søke tilflukt og de skal overnatte under dine vinger, og mange nasjoner skal finne ly ved dine midler, og på dine murer skal de som holder fast ved Gud Den Høyeste ved omvendelse, holdes trygge; for den Anvendelse er den Høyestes datter, og hun selv bønnfaller Gud Den Høyeste for deg hver time og for alle som omvender seg, siden han er omvendelsens far, og hun selv er fullender og tilsynsmann for alle jomfruer, og elsker deg overmåte og og ber Den Høyeste for dere hver time, og for alle som omvender seg, vil hun gi et hvilested i himmelen, og hun fornyer alle som har omvendt seg. Og anger er overmåte skjønn, en jomfru, ren og mild og mild; og derfor elsker Gud, den Høyeste, henne, og alle englene ærer henne, og jeg elsker henne overmåte, for at hun selv er min søster, og som hun elsker dere jomfruer, elsker jeg dere også. Og se! for min del går jeg til Josef og vil tale til ham alle disse ordene om deg, og han skal komme til deg i dag og se deg og glede meg over deg og elske deg og være din brudgom, og du skal være hans elskede brud for alltid. Hør derfor på meg, Asenath, og ta på deg en brudekjole, den eldgamle og første kappen som ennå er lagt i ditt kammer fra fordums tid, og sett alt ditt utvalg som pryder deg også, og pryd deg som en god brud og lag deg selv klar til å møte ham; for se! han kommer selv til deg i dag og skal se deg og glede seg.» Og da Herrens engel i skikkelse av en mann var ferdig med å tale disse ordene til Asenat, gledet hun seg med stor glede over alt det som ble talt av ham , og falt ned på hennes ansikt på jorden og bøyde seg for hans føtter og sa til ham: «Lovet være Herren din Gud som har sendt deg for å fri meg fra mørket og føre meg fra avgrunnens grunnvoller ned i selve avgrunnen. lys, og velsignet er ditt navn til evig tid. Hvis jeg har funnet nåde, min herre, for dine øyne og vet at du vil gjøre alle de ord du har sagt til meg, så de blir fullbyrdet, la din tjenerinne tale til deg.» Og engelen sa til henne: « Si videre."

Og hun sa: "Jeg ber deg, herre, sett deg ned en liten stund på denne sengen, for denne sengen er ren og ubesmittet, for at en annen mann eller annen kvinne aldri satt på den, og jeg vil

sette foran deg et bord og brød, og du skal ete, og jeg vil også bringe deg gammel og god vin, hvis duft skal nå opp til himmelen, og du skal drikke av det og deretter dra avsted på din vei.» Og han sa til henne: « Skynd deg og ta det raskt."

Asenath finner en honningkake i stabburet hennes.

16. Og Asenat skyndte seg og dekket et tomt bord for ham; og da hun begynte å hente brød, sa den guddommelige engel til henne: "Bring også en honningkake til meg." Og hun sto stille og ble forvirret og bedrøvet over at hun ikke hadde en biekam i stabburet sitt. Og den guddommelige engel sa til henne: "Hvorfor står du stille?" Og hun sa: "Min herre, jeg vil sende en gutt til utlandet, fordi eiendommen til vår arv er nær, og han vil komme og bringe en raskt derfra, og jeg vil sette den frem for deg." Den guddommelige engelen sier til henne: "Gå inn i lagerhuset ditt, og du vil finne en biekam som ligger på bordet; ta den opp og før den hit." Og hun sa: "Herre, det er ingen biekam i lagerhuset mitt." Og han sa: Gå og du skal finne. Og Asenat gikk inn i forrådshuset hennes og fant en honningkake liggende på bordet; og kammen var stor og hvit som snø og full av honning, og den honningen var som himmelens dugg, og dens duft som livets lukt. Da undret Asenath og sa i seg selv: "Er denne kammen fra munnen til denne mannen selv?"

Og Asenat tok kammen og brakte den og la den frem på bordet, og engelen sa til henne: «Hvorfor sa du: Det er ingen honningkake i mitt hus, og se, du har brakt den til meg? " Og hun sa: "Herre, jeg har aldri lagt en honningkake i huset mitt, men som du sa, så er den blitt til. Kom dette ut fra din munn?

For at lukten av den er som lukten av salve." Og mannen smilte over kvinnens forståelse. Så kalte han henne til seg, og da hun kom, strakte han ut sin høyre hånd og tok tak i hodet hennes, og da han ristet på hodet hennes med sin høyre hånd, fryktet Asenath engelens hånd, for det kom gnister fra hendene hans på samme måte som glødende jern, og følgelig så hun hele tiden med mye frykt og skjelver på engelens hånd. Og han smilte og sa: "Velsignet er du, Asenath, fordi Guds usigelige mysterier er blitt åpenbart for deg, og salige er alle som holder fast ved Herren Gud i anger, fordi de skal spise av denne kammen, for denne kammen. er livets ånd, og dette har biene i gledens paradis laget av duggen av livets roser som er i Guds paradis og hver blomst, og av den spiser englene og alle Guds utvalgte og alle. Den Høyestes sønner, og den som spiser av det, skal ikke dø for evig." Så rakte den guddommelige engel ut sin høyre hånd og tok en liten bit fra kammen og spiste, og med sin egen hånd la han det som var igjen i Asenats munn og sa til henne: «Spis!» og hun spiste. Og engelen sa til henne: "Se, nå har du spist livets brød og drukket udødelighetens beger og blitt salvet med uforgjengelighetens salvelse; se, nå frembringer ditt kjød i dag livets blomster fra Den Mestes kilde. Høye, og dine bein skal bli fete som sedrene i Guds gledes paradis, og utrettelige krefter skal opprettholde deg; derfor skal din ungdom ikke se alderdom, og din skjønnhet skal ikke svikte for alltid, men du skal være som en mur. morby av alle." Og engelen egget opp kammen, og mange bier reiste seg fra cellene i den kammen, og cellene var tallløse, titusener av titusener og tusenvis av tusen. Og biene var også hvite som snø, og deres vinger som purpurrød og karmosinrød og som karmosinrød; og de hadde også skarpe stikk og skadet ingen. Da omringet alle disse biene Asenath fra føtter til hode,

og andre store bier som deres dronninger reiste seg fra cellene, og de kretset rundt på ansiktet hennes og på leppene hennes, og laget en kam på hennes munn og på hennes lepper som en kammen som legg deg foran engelen; og alle disse biene spiste av kammen som var på Asenats munn. Og engelen sa til biene: Gå nå hjem til deg. Da reiste alle biene seg og fløy og dro til himmelen; men så mange som ønsket å skade Asenat, falt alle ned på jorden og døde. Og derpå strakte engelen sin stav over de døde biene og sa til dem: "Stå opp og gå også dere til deres sted." Så reiste alle de døde biene seg og dro inn i forgården som grenset til Asenats hus og tok bolig på de fruktbærende trærne.

Michael drar.

17. Og engelen sa til Asenat: "Har du sett dette?" Og hun sa: Ja, min herre, jeg har sett alt dette. Den guddommelige engel sier til henne: "Slik skal alle mine ord og fint lin vevd sammen med gull, og en krone av gull var på hodet til hver enkelt av dem, mange som jeg har talt til deg i dag." Da rakte Herrens engel for tredje gang ut sin høyre hånd og rørte ved siden av kammen, og straks kom ild opp fra bordet og fortærte kammen, men bordet skadet ikke en skvett. Og da det kom mye duft fra kammens brenning og fylte kammeret, sa Asenath til den guddommelige engel: "Herre, jeg har syv jomfruer som ble oppdratt med meg fra min ungdom og ble født på en natt med meg , som venter på meg, og jeg elsker dem alle som mine søstre. Jeg vil kalle dem, og du skal også velsigne dem, likesom du velsigner meg." Og engelen sa til henne: "Kall på dem." Da kalte Asenat til seg de syv jomfruene og stilte dem foran engelen, og engelen sa til dem: «Herren, Gud, Den Høyeste skal velsigne dere, og dere skal være tilfluktsstøttene for syv byer og alle de utvalgte i den byen som bor. sammen skal hvile på deg for alltid." Og etter disse tingene sier den guddommelige engel til Asenat: "Ta bort dette bordet." Og da Asenath snudde seg for å fjerne bordet, gikk han straks bort fra øynene hennes, og Asenath så som en vogn med fire hester som gikk østover til himmelen, og vognen var som en ildflamme, og hestene som lyn. , og engelen sto over den vognen. Da sa Asenath: "Dum og tåpelig er jeg, den ydmyke, for det jeg har talt som at en mann kom inn i mitt kammer fra himmelen! Jeg visste ikke at Gud kom inn i det; og se, nå går han tilbake til himmelen for å hans plass." Og hun sa i seg selv: "Vær nådig, Herre, mot din tjenestepike, og skån din tjenerinne, for for min del har jeg i uvitenhet talt uvitende for deg."

Asenaths ansikt er forvandlet.

18. Og mens Asenat ennå talte disse ordene til seg selv, se! en ung mann, en av Josefs tjenere, sa: "Josef, Guds mektige mann, kommer til deg i dag." Og straks kalte Asenat opp tilsynsmannen for huset hennes og sa til ham: "Skynd deg og gjør i stand huset mitt og lag en god middag, for den Josef, Guds mektige mann, kommer til oss i dag." Og tilsynsmannen for huset da han så henne (for hennes ansikt var viknet fra de syv dagers trengsel og gråt og avholdenhet) bedrøvet og gråt. og han tok tak i hennes høyre hånd og kysset den ømt og sa: "Hva er det med deg, min frue, at ditt ansikt er så krympet?"

Og hun sa: "Jeg har hatt store smerter rundt hodet mitt, og

søvnen vek fra øynene mine." Så gikk husets tilsynsmann bort og gjorde i stand huset og middagen. Og Asenat husket engelens ord og hans påbud, og skyndte seg og gikk inn i hennes andre kammer, hvor kistene til hennes utsmykning var, og åpnet sin store koffert og tok frem sin første kappe som et lyn for å se og ta den på seg. og hun bandt seg også med et lyst og kongelig belte som var av gull og edelstener, og på hendene satte hun gullarmbånd og på føttene gullbukser og en dyrebar pynt om halsen og en gullkrans om hennes hode; og på kransen som på dens forside var det en stor safirstein, og rundt den store steinen var det seks kostbare steiner, og med en meget vidunderlig kappe dekket hun hodet sitt. Og da Asenath husket ordene til tilsynsmannen for hennes hus, fordi han sa til henne at ansiktet hennes var krympet, ble hun overmåte bedrøvet og stønnet og sa: «Ve meg, den ydmyke, siden ansiktet mitt er krympet. Josef vil se meg slik, og jeg skal bli tilintetgjort av ham." Og hun sa til sin tjenerinne: "Bring meg rent vann fra kilden!" Og da hun hadde brakt det, helte hun det ut i kummen, og bøyde seg ned for å vaske ansiktet og så sitt eget ansikt skinne som solen, og øynene hennes som morgenstjernen når den står opp, og kinnene hennes som en himmelstjerne, og hennes lepper som røde roser, hårene på hodet hennes var som vintreet som blomstrer blant hans frukter i Guds paradis, halsen hennes som en alsidig sypress. Og Asenath, da hun så disse tingene, undret seg over synet og gledet seg med overordentlig stor glede og vasket ikke ansiktet sitt, for hun sa: "Sånn skal jeg ikke vaske av meg denne store og vakre skjønnheten." Tilsynsmannen for huset hennes kom da tilbake for å si til henne: "Alt er gjort som du har befalt." og da han så henne, ble han veldig redd og ble grepet av skjelving i lang tid, og han falt for føttene hennes og begynte å si: "Hva er dette, min frue? Hva er denne skjønnheten som omgir deg som er stor og forunderlig? Har Herren, himmelens Gud, utvalgt deg til brud for sin sønn Josef?

Joseph kommer tilbake og blir mottatt av Asenath.

19. Og mens de ennå talte dette, kom en gutt og sa til Asenat: "Se, Josef står foran dørene til vår forgård." Så skyndte Asenat seg og gikk ned trappene fra loftet sitt med de syv jomfruene for å møte Josef og stod i forhallen til huset hennes. Og da Josef kom inn i forgården, ble portene lukket, og alle fremmede ble værende utenfor. Og Asenat gikk ut fra forhallen for å møte Josef, og da han så henne, undret han seg over hennes skjønnhet og sa til henne: Hvem er du, jente?

Fortell meg det raskt. Og hun sa til ham: "Jeg, Herre, er din tjenerinne Asenath; alle avgudene har jeg kastet bort fra meg, og de gikk til grunne. Og en mann kom til meg i dag fra himmelen og ga meg livets brød, og jeg spiste og Jeg drakk en velsignet beger, og han sa til meg: 'Jeg har gitt deg som brud til Josef, og han selv skal være din brudgom for alltid, og ditt navn skal ikke hete Asenath, men det skal hete "City of Tilflukt," og Herren Gud skal herske over mange nasjoner, og gjennom deg skal de søke tilflukt hos Gud, den Høyeste.' Og mannen sa: 'Jeg vil også gå til Josef, så jeg kan tale disse ord for hans ører om deg.' Og nå vet du, Herre, om den mannen har kommet til deg og om han har talt til deg om meg.» Da sa Josef til Asenath: ''Velsignet er du, kvinne, av Gud, den Høyeste, og velsignet er ditt navn for alltid, for at Herren Gud har lagt grunnvollene til dine murer, og den levende Guds

sønner skal bo i din tilfluktsby, og Herren Gud skal være konge over dem til evig tid. For den mannen kom fra himmelen til meg i dag og sa disse ord til meg om deg. Og kom nå hit til meg, du jomfru og ren, og hvorfor står du langt borte? "Så rakte Josef ut hendene og omfavnet Asenat og Asenath Josef, og de kysset hverandre i lang tid, og begge levde igjen i sin ånd. Og Josef kysset Asenat og ga henne livsånden, så andre gang han ga henne visdommens ånd, og den tredje gangen kysset han henne ømt og ga henne sannhetens ånd.

Pentephres kommer tilbake og ønsker å forlove Asenath med Josef, men Josef bestemmer seg for å be Farao om hånden hennes.

20. Og da de hadde holdt hverandre rundt i lang tid og flettet hendenes lenker sammen, sa Asenath til Josef: "Kom hit, Herre, og gå inn i huset vårt, for det har jeg gjort i stand til huset vårt og en god middag." Og hun tok tak i hans høyre hånd og førte ham inn i huset sitt og satte ham på stolen til hennes far Pentephres; og hun kom med vann for å vaske føttene hans. Og Josef sa: "La en av jomfruene komme og vaske føttene mine." Og Asenath sa til ham: Nei, herre, for fra nå av er du min herre og jeg er din tjenerinne. Og hvorfor søker du dette, at en annen jomfru skal vaske dine føtter? for at dine føtter er mine føtter, og dine hender mine hender, og din sjel min sjel, og en annen skal ikke vaske dine føtter.» Og hun tvang ham og vasket føttene hans. Da tok Josef tak i hennes høyre hånd og kysset henne ømt. og Asenat kysset hans hode ømt, og derpå satte han henne ved sin høyre hånd. Hennes far og mor og hele hennes slekt kom da fra sin arvedel, og de så henne sitte sammen med Josef og kledd i et bryllupstøy. undret seg over hennes skjønnhet og frydet seg og priset Gud som gjør de døde levende. Og etter dette spiste og drakk de, og alle hadde jublet, og Pentephres sa til Josef: "I morgen vil jeg kalle alle fyrstene og satrapene i hele landet Egypt, og du skal holde et bryllup for deg, og du skal ta min datter Asenat til hustru.»

Men Josef sa: «I morgen går jeg til kongen Farao, fordi han selv er min far og utnevnte meg til hersker over hele dette landet. og jeg vil tale til ham om Asenat, og han skal gi meg henne til hustru.» Og Pentephres sa til ham: «Gå i fred!»

Joseph gifter seg med Asenath.

21. Og Josef ble den dagen hos Pentephres, og han gikk ikke inn til Asenat, fordi han pleide å si: "Det passer ikke for en mann som tilber Gud å ligge med sin hustru før han giftet seg."

Og Josef stod tidlig opp og dro til Farao og sa til ham: "Gi meg Asenat, datter av Pentephres, presten i Heliopolis, til hustru."

Og Farao gledet seg med stor glede, og han sa til Josef: "Se, har ikke denne vært forlovet med deg til hustru fra evighet av?

La henne derfor være din hustru fra nå av og til evig tid." Da sendte Farao og kalte på Pentephres, og Pentephres brakte Asenat og stilte henne foran Farao. og Farao, da han så henne, undret seg over hennes skjønnhet og sa: ''Herren, Josefs Gud, skal velsigne deg, barn, og denne skjønnheten din skal forbli til evig tid, for at Herren, Josefs Gud, utvalgte deg til brud for ham. Josef er som den Høyestes sønn, og du skal kalles hans brud fra nu av og til evig tid." Og etter disse tingene tok Farao Josef og Asenat og satte gullkranser på deres hoder, som var i

hans hus fra gammelt av og fra gammelt av. i gamle tider, og Farao satte Asenat ved Josefs høyre hånd, og Farao la sine hender på deres hoder og sa: «Herren, Gud, Den Høyeste skal velsigne dere og mangfoldiggjøre dere og prise og prise dere til evig tid.» Da snudde farao dem om for å møte hverandre og førte dem munn til munn, og de kysset hverandre.Og Farao holdt et bryllup for Josef og en stor middag og mye drikking i syv dager, og han kalte sammen alle Egyptens høvdinger og alle kongene i Egypten. nasjoner, etter å ha forkynt i landet Egypt og sagt: "Hver mann som skal gjøre arbeid i løpet av de syv dagene av bryllupet til Josef og Asenat, skal visselig dø."

Og mens bryllupet pågikk, og når middagen var endte, gikk Josef inn til Asenat, og Asenat ble unnfanget ved Josef og fødte Manasse og hans bror Efraim i Josefs hus.

Asenath blir introdusert for Jakob.

22. Og da de syv år med overflod var gått, begynte de syv hungersår å komme. Og da Jakob hørte om hans sønn Josef, kom han til Egypt med hele sin slekt i det andre hungersnødåret, i den andre måneden, den enogtyvende i måneden, og slo seg ned i Gosen. Og Asenat sa til Josef: ''Jeg vil gå og se din far, for din far Israel er som min far og Gud. Og Josef sa til henne: ''Du skal gå med meg og se min far.» Og Josef og Asenat kom til Jakob i landet Gosen, og Josefs brødre møtte dem og æret dem på deres ansikt på jorden. begge gikk inn til Jakob, og Jakob satt på sengen sin, og han var selv en gammel mann i en lystig alder.Og da Asenat så ham, undret hun seg over hans skjønnhet, for Jakob var overmåte vakker å se og hans alderdom som ungdommen til en vakker mann, og hele hodet hans var hvitt som snø, og hårene på hodet hans var alle svært tykke, og skjegget hans var hvitt til brystet, øynene hans lystige og glitrende, hans sener og hans skuldre og armer som en engel, lårene og kalvene og føttene som en kjempe. Da Asenat så ham slik, undret hun seg og falt ned og bøyde seg på hennes ansikt på jorden. Da sa Jakob: Josef: "Er dette min svigerdatter, din kone? Velsignet skal hun være av Gud, den Høyeste." Da kalte Jakob Asenat til seg og velsignet henne og kysset henne ømt, og Asenat strakte ut hendene hennes og tok tak i Jakobs nakke og hang om halsen hans og kysset ham ømt.

Og etter disse de spiste og drakk. Så gikk både Josef og Asenat til huset sitt, og Simeon og Levi, Leas sønner, førte dem alene, men sønnene til Bilha og Silpa, Lea og Rakels tjenerinner, sluttet seg ikke til da de førte dem frem, fordi de misunnet og avskyr dem. Og Levi var til høyre for Asenath og Simeon til venstre for henne. Og Asenat tok tak i Levis hånd, fordi hun elsket ham over alle Josefs brødre og som en profet og en tilbeder av Gud og en som fryktet Herren. For han var en forstandig mann og den Høyestes profet, og selv så han brev skrevet i himmelen og leste dem og åpenbarte dem for Asenat i det skjulte; for Levi selv elsket også Asenat høyt. og så hennes hvilested i det høyeste.

Faraos sønn prøver å få Simeon og Levi til å drepe Josef.

23. Og det skjedde mens Josef og Asenat gikk forbi, da de gikk til Jakob, så Faraos førstefødte sønn dem fra muren, og da han så Asenat, ble han sint på henne på grunn av hennes overlegne skjønnhet. Da sendte Faraos sønn bud og kalte Simeon og Levi til seg; og da de kom og stilte seg foran ham, sa Faraos

førstefødte sønn til dem: «Jeg for min del vet at dere i dag er mektige menn over alle mennesker på jorden, og med disse høyre hender av dere ble shekemittenes by styrtet. , og med deres to sverd ble 30 000 krigere hugget ned, og jeg vil i dag ta dere til meg som følgesvenner og gi dere mye gull og sølv og tjenende menn og tjenerinner og hus og stor arv, og stride på min side og gjøre meg godhet for det fikk jeg stor tross av din bror Josef, siden han selv tok Asenat til hustru, og denne kvinnen var forlovet med meg fra gammelt av. Og kom nå med meg, så vil jeg kjempe mot Josef for å drepe ham med mitt sverd, og jeg vil ta Asenat til hustru, og dere skal være for meg som brødre og trofaste venner. Men hvis dere ikke hører på mine ord, vil jeg drepe dere med mitt sverd. Og da han hadde sagt dette, trakk han frem sverdet sitt og viste dem det. Og Simeon var en dristig og dristig mann, og han tenkte å legge sin høyre hånd på sverdet sitt og trekke det fra sliren og slå Faraos sønn fordi han hadde talt harde ord til dem. Levi så tanken på hjertet hans, fordi han var en profet og tråkket med foten på Simeons høyre fot og trykket på den, og undertegnet ham at han skulle slutte med sin vrede. Og Levi sa stille til Simeon: "Hvorfor er du sint på denne mannen? Vi er menn som tilber Gud, og det passer ikke for oss å gjøre ondt med ondt." Da sa Levi åpent til Faraos sønn med mildhet i hjertet: "Hvorfor taler vår herre disse ordene? Vi er menn som tilber Gud, og vår far er en venn av Gud Den Høyeste, og vår bror er som en Guds sønn. Og hvordan skal vi gjøre dette onde å synde for vår Guds og vår far Israels og vår bror Josefs øyne?

Og hør nå mine ord: Det er ikke passende for en mann som tilber Gud å skade noen i og hvis noen ønsker å skade en mann som tilber Gud, da hevner ikke den som tilber Gud seg på ham, fordi det ikke er noe sverd i hans hender. Og pass deg for å si mer disse ordene om vår bror Josef. Men hvis du fortsetter i ditt onde råd, se, våre sverd er trukket mot deg. Da trakk Simeon og Levi sverdene fra slirene sine og sa: Ser du nå disse sverdene? Med disse to sverdene straffet Herren shekemittenes ondskap, som de gjorde til tross for Israels barn ved vår søster Dina, som Sikem, sønn av Hamor uren." Og Faraos sønn, da han så sverdene trukket, fryktet og skalv over hele kroppen hans, fordi de glitret som en flamme av ild, og øynene hans ble mørke, og han falt på sitt ansikt på jorden under deres føtter. Så rakte Levi ut sin høyre hånd og tok tak i ham og sa: «Stå opp og frykt ikke, bare vokt dere for mer å si noe ondt ord om vår bror Josef.» Så gikk både Simeon og Levi ut foran hans ansikt.

Faraos sønn konspirerer med Dan og Gad for å drepe Josef og gripe Asenat.

24. Faraos sønn fortsatte da å være full av frykt og sorg fordi han fryktet Josefs brødre, og igjen ble han overmåte gal på grunn av Asenats skjønnhet, og sørget sterkt. Da sier hans tjenere i hans øre: Se, Bilhas sønner og Silpas sønner, Lea og Rakels, Jakobs hustruer, er i stor fiendskap mot Josef og Asenat og hater dem; disse skal være for deg i alt etter din vilje." Da sendte Faraos sønn straks bud og kalte dem, og de kom til ham i den første time av natten, og de stod foran hans nærhet, og han sa til dem: ''Jeg har lært av mange at dere er kjempemenn. Og Dan og Gad, de eldste brødrene, sa til ham: «La min herre nå tale til sine tjenere hva han vil, så dine tjenere kan høre og vi kan gjøre etter din vilje.» Da gledet Faraos sønn

seg med overmåte stor glede og sa til sine tjenere: «Driv deg nå for en liten stund fra meg, for det har jeg hemmelig tale å holde med disse mennene.» Og de trakk seg alle tilbake. Da løy Faraos sønn, og han sa til dem: «Se! nå er velsignelse og død foran dine ansikter; tar dere derfor velsignelsen fremfor døden, fordi dere er mektige menn og vil ikke dø som kvinner; men vær modige og hev dere på fiendene deres. For jeg har hørt Josef din bror si til Farao min far: Dan og Gad og Naftali og Aser er ikke mine brødre, men barn av min fars tjenerinner.

Jeg venter derfor på min fars død og vil utslette dem fra jorden og alt deres utløp, for at de ikke skal arve med oss, fordi de er barn av tjenestekvinner. For disse solgte meg også til ismaelittene, og jeg vil gi dem tilbake etter det de har gjort ugudelig mot meg; bare min far skal dø ." Og min far Farao roste ham for disse tingene og sa til ham: "Du har talt godt, barn. Ta derfor fra meg mektige menn og gå mot dem etter det de har gjort mot deg, så vil jeg være en hjelper for deg. " Og da Dan og Gad hørte dette fra Faraos sønn, ble de meget urolige og bedrøvet, og de sa til ham: «Vi ber deg, Herre, hjelp oss, for fra nå av er vi dine slaver og tjenere og skal dø sammen med deg ." Og Faraos sønn sa: "Jeg vil være en hjelper for dere hvis dere også vil lytte til mine ord." Og de sa til ham: "Befal oss hva du vil, og vi vil gjøre etter din vilje." Og Faraos sønn sa til dem: "Jeg vil drepe min far Farao i natt, for Farao er som Josefs far og sa til ham at han ville hjelpe mot dere; og dere dreper Josef, og jeg vil ta meg Asenath til hustru. , og dere skal være mine brødre og medarvinger til alle mine eiendeler. Gjør bare dette." Og Dan og Gad sa til ham: «Vi er dine tjenere i dag, og vi vil gjøre alt du har befalt oss. Og vi har hørt Josef si til Asenat: Gå i morgen til vår arv, for det er årstid, og han sendte seks hundre mektige menn i krig med henne og femti forløpere. Hør derfor på oss, og vi vil tale til vår herre.» Og de talte til ham alle sine hemmelige ord. Så ga Faraos sønn de fire brødrene fem hundre mann hver og utnevnte dem til deres høvdinger og ledere. Og Dan og Gad sa til ham: «Vi er dine tjenere i dag, og vi vil gjøre alt det du har befalt oss, og vi vil dra ut om natten og ligge på lur i ravinen og gjemme oss i sivkrattet. og ta med deg femti bueskyttere på hester og gå en lang vei foran oss, og Asenath vil komme og falle i våre hender, og vi vil felle mennene som er med henne, og hun selv skal flykte foran med sin vogn og fall i dine hender, og du skal gjøre med henne som din sjel vil, og etter disse ting vil vi også drepe Josef mens han sørger over Asenat; likeså skal vi også hans barn drepe for hans øyne.» Da Faraos førstefødte sønn hørte dette, gledet han seg overmåte, og han sendte dem ut og to tusen stridende menn med dem. Og da de kom til ravinen, gjemte de seg i sivkrattet, og de delte seg i fire kompanier, og de tok posisjon på den andre siden av ravinen, som i den forreste del av den fem hundre mann på denne siden av veien. og på den, og på den nærmeste side av ravinen, ble resten igjen, og de selv tok plass i sivkrattet, fem hundre mann på denne siden og på veien; og mellom dem var det en bred og bred vei.

Faraos sønn drar for å drepe faren sin, men blir ikke innlagt. Naftali og Asher protesterer til Dan og Gad mot konspirasjonen.

25. Da stod Faraos sønn opp samme natt og kom til sin fars sovekammer for å drepe ham med sverdet. Hans fars vakter

hindret ham i å komme inn til faren og sa til ham: "Hva befaler du, herre?" Og Faraos sønn sa til dem: "Jeg ønsker å se min far, for det skal jeg samle årgangen fra min nyplantede vingård." Og vaktene sa til ham: "Din far lider smerte og lå våken hele natten og hviler nå, og han sa til oss at ingen skulle komme inn til ham selv om det er min førstefødte sønn." Og da han hørte dette, gikk han bort i harme og tok straks femti monterte bueskyttere og gikk bort foran dem, slik Dan og Gad hadde sagt til ham. Og de yngre brødrene Naftali og Aser talte til sine eldste brødre Dan og Gad og sa: «Hvorfor gjør dere igjen ugudelighet mot din far Israel og mot din bror Josef? Og Gud bevarer ham som et øyeeple. solgte dere ikke Josef en gang, og han er i dag konge over hele Egypts land og matgiver.

Derfor, hvis dere igjen ønsker å gjøre ondskap mot ham, vil han rope til Den Høyeste, og han vil sende ild fra himmelen og den skal fortære deg, og Guds engler skal kjempe mot deg."

Da ble de eldste brødrene opprørt mot dem og sa: «Og skal vi dø som kvinner? Og de gikk ut for å møte Josef og Asenat.

Konspiratørene dreper Asenaths vakter og hun flykter.

26. Og Asenat stod opp om morgenen og sa til Josef: "Jeg går til arven vår som du har sagt, men min sjel frykter overmåte for at du skiller deg fra meg." Og Josef sa til henne: "Vær ved godt mot og vær ikke redd, men gå heller bort med glede, i redsel for ingen som helst, for at Herren er med deg og han selv vil bevare deg som et øyeeple fra alle ond. Og jeg vil gi meg mat og gi til alle mennene i byen, og ingen skal omkomme av sult i Egypts land. Så dro Asenat av sted, og Josef for å gi mat. Og da Asenat nådde ravinens sted med de seks hundre mann, kom plutselig de som var sammen med Faraos sønn, ut av bakholdet sitt og gikk i strid med dem som var med Asenat, og hugget dem alle ned med sverdene deres og hele hennes forløpere drepte de, men Asenat flyktet med vognen hennes. Da visste Levi, Leas sønn, alt dette som en profet og fortalte sine brødre om Asenats fare, og straks tok hver av dem sitt sverd på sin lår og sine skjold på sine armer og spydene i sine høyre hender og forfulgte etter Asenath med stor fart. Og mens Asenath flyktet før, se! Faraos sønn møtte henne og femti ryttere med ham, og da hun så ham, ble Asenat grepet av meget stor frykt og skjelve, og hun påkalte Herren sin Guds navn.

Mennene med Faraos sønn og de med Dan og Gad blir drept; og de fire brødrene flyktet til ravinen, og sverdene deres ble slått av hendene.

27. Og Benjamin satt sammen med henne på vognen på høire side; og Benjamin var en sterk gutt på omkring nitten år, og over ham var usigelig skjønnhet og kraft som en løveung, og han var også en som fryktet Gud overmåte. Da sprang Benjamin ned fra vognen og tok en rund stein fra ravinen og fylte hånden hans og kastet mot Faraos sønn og slo hans venstre tinning og såret ham med et alvorlig sår, og han falt halvveis ned fra hesten sin på jorden. død. Da løp Benjamin opp på en klippe og sa til Asenats vognmann: ''Gi meg steiner fra ravinen. sønn, alle steinene synket inn gjennom templene deres. Da forfulgte sønnene til Lea, Ruben og Simeon, Levi og Juda, Issaskar og Sebulon etter mennene som hadde ligget på lur mot Asenat og falt på dem uforvarende og hugget dem alle

ned. og de seks mennene drepte to tusen og syttiseks mann.

Og Bilhas og Silpas sønner flyktet fra sitt ansikt og sa: "Vi er omkommet i våre brødres hånd, og Faraos sønn er også død ved Benjamins hånd. gutten og alle som var med ham, omkom ved gutten Benjamins hånd. Derfor, kom, la oss drepe Asenat og Benjamin og flykte til kratt av disse siv.» Og de kom mot Asenat med dragne sverd dekket med blod. Da hun så dem, ble Asenat fryktelig og sa: «Herre Gud, som gjorde meg levende og reddet meg fra avgudene og dødens fordervelse, likesom du sa til meg at min sjel skal leve for alltid, fri meg nå også fra disse onde menn.» Og Herren Gud hørte Asenats røst og straks sverdene av motstanderne falt fra sine hender på jorden og ble forvandlet til aske.

Dan og Gad blir spart på Asenaths bønn.

28. Da Bilhas og Silpas sønner så det merkelige mirakel som var utført, fryktet de og sa: "Herren kjemper mot oss for Asenats vegne." Så falt de ned på sitt ansikt på jorden og bøyde seg for Asenath og sa: "Vær barmhjertig over oss, dine tjenere, for at du er vår elskerinne og dronning. Vi gjorde onde gjerninger mot deg og mot vår bror Josef, men Herren gjengjeldt oss etter våre gjerninger. Derfor ber vi, dine tjenere, forbarm deg over oss de ydmyke og elendige og fri oss fra våre brødres hender, for at de vil gjøre seg til hevnere over det som er gjort mot deg, og deres sverd er mot oss. Vær derfor nådig mot dine tjenere, frue, foran dem." Og Asenath sa til dem: «Vær ved godt mot og vær ikke redde for brødrene deres, for at de selv er menn som tilber Gud og frykter Herren; men gå inn i kratt av disse sivene inntil jeg vil blidgjøre dem på deres vegne og hold igjen deres vrede på grunn av de store forbrytelsene som dere av deres side har våget å begå mot dem.

Men Herren ser og dømmer mellom meg og dere." Da flyktet Dan og Gad inn i sivkrattet; og deres brødre, Leas sønner, kom løpende som hjorter med stor hast mot dem. Og Asenat steg ned fra vognen som var hennes skjulte, og gav dem sin høyre hånd med tårer, og de selv falt ned og bøyde seg for henne på jorden og gråt med høy røst. og de fortsatte å be sine brødre, sønnene til tjenestepikene, om å drepe dem. Og Asenath sa til dem: "Jeg ber dere, skån deres brødre og gjeng dem ikke ondt med ondt. For Herren reddet meg fra dem og knuste deres dolker og sverd fra hendene deres, og se, de har smeltet og ble brent til aske på jorden som voks fra ild, og dette er nok for oss at Herren kjemper for oss mot dem. Derfor sparer dere deres brødre, for de er deres brødre og blodet til deres far Israel. Og Simeon sa til henne: "Hvorfor taler vår frue gode ord på vegne av hennes fiender? Nei, men vi vil heller hugge dem ned lem fra lem med våre sverd, fordi de tenkte ut onde ting om vår bror Josef og vår far Israel og mot deg, vår elskerinne, i dag." Da strakte Asenath ut sin høyre hånd og rørte ved Simeons skjegg og kysset ham ømt og sa: "Ikke på noen måte, bror, gjeng ondt med ondt til din neste, for at Herren vil hevne dette til tross. De selv, vet du, er din neste brødre og din far Israels ætt, og de flyktet langt borte fra ditt ansikt. Gi dem derfor tilgivelse! Så kom Levi bort til henne og kysset hennes høyre hånd ømt, for han visste at hun var ivrig etter å redde mennene fra deres brødres vrede, så de ikke skulle

drepe dem. Og de var selv nærme i sivbedet, og hans bror Levi visste dette, og han fortalte det ikke til sine brødre, for han fryktet at de i sin vrede skulle hugge ned sine brødre.

Faraos sønn dør. Farao dør også og Josef etterfølger ham.

29. Og Faraos sønn reiste seg fra jorden og satte sig opp og spyttet blod av hans munn; for blodet rant ned fra tinningen hans og inn i munnen hans. Og Benjamin løp bort til ham og tok hans sverd og trakk det fra Faraos sønns slire (for Benjamin hadde ikke sverd på låret) og ønsket å slå Faraos sønn på brystet. Så løp Levi bort til ham og tok i hånden hans og sa: «I ingen måte, bror, gjør dette, for at vi er mennesker som tilber Gud, og det er ikke passende for en mann som tilber Gud å gjøre ondt for ond, eller for å trampe på en som har falt, eller for å knuse hans fiende helt til døden. Og sett nå sverdet tilbake på hans sted, og kom og hjelp meg, og la oss helbrede ham for dette såret, og hvis han lever, han skal være vår venn og faren hans Farao skal være vår far." Så reiste Levi Faraos sønn opp fra jorden og vasket bort blodet fra ansiktet hans og bandt et bind over såret hans og satte ham på hesten hans og førte ham til farao hans far og fortalte ham alt som hadde skjedd og hendt. Og Farao reiste seg fra sin trone og bøyde seg for Levi på jorden og velsignet ham. Så, da den tredje dagen var gått, døde Faraos sønn av steinen som han ble såret med av Benjamin. Og Farao sørget overordentlig over sin førstefødte sønn, hvorfra Farao ble syk og døde i 109 år, og han overlot sitt diadem til den helt skjønne Josef. Og Josef regjerte alene i Egypt i 48 år; og etter dette ga Josef diademet tilbake til Faraos yngre barn, som lå ved brystet da den gamle Farao døde. Og Josef var siden far til Faraos yngre barn i Egypt til hans død, og priste og priste Gud.