Kommentar: Hvordan rekruttere pasienter til kliniske studier?

Hvordan rekruttere pasienter til kliniske studier?

Forskning er nødvendig for å utvikle ny kunnskap og for å bedre kvalitet. Et svært viktig ledd i forskningsprosessen ved kliniske studier er rekruttering av pasienter – uten dem får vi ikke datamateriale, som er grunnlag for forskningen. Ulike forskningsprosjekter har ulike formål og søker ulike pasientgrupper. Rekrutteringen kan være utfordrende, og jeg erfarer ofte at rekrutteringsperioden varer lenger enn det som opprinnelig er planlagt.

Forskning er en av fire hovedoppgaver i sykehusene. Kreftklinikkens forskningsstrategi ved St. Olavs hospital har som mål at flest mulig pasienter skal få tilbud om deltakelse i kliniske studier, og at forskning skal være en naturlig del av arbeidsdagen for alle yrkesgrupper. Det er en god tanke, da det ofte kan være ressursbesparende, men i klinikken er det pasientens sykdom og behandlingen av den som er i fokus, mens forskningen kommer i andre rekke. Likevel kan man legge forholdene til rette for forskning ved hjelp av informasjon, godt samarbeid og god kommunikasjon mellom de ulike yrkesgruppene.

De fleste yrkesgrupper har høyt tempo i sin arbeidshverdag og begrenset med tid og ressurser, men med en god plan for rekruttering i forkant øker sjansen for å lykkes. Forut for et forskningsprosjekt må man legge en god plan for hvordan pasientrekrutteringen skal foregå, og man må avklare ansvarsområder. Man må tenke gjennom hvilke pasienter som er aktuelle for prosjektet, hvordan pasientene skal identifiseres, hvem som skal forespørre pasientene, og når og hvor de skal forespørres.

Det er viktig at de som faktisk skal rekruttere pasientene, også er med i denne planleggingen. Det er nemlig mye som kan se bra ut på papiret, men som ikke fungerer i praksis. Når man har kommet i gang med rekrutteringen, må planen evalueres for å se om man rekrutterer pasienter og om pasientgruppen man søker faktisk finnes. Dersom man ikke rekrutterer pasienter, må man se på hva som kan være årsaken til dette, og vurdere om den opprinnelige planen må endres, og eventuelt hva som må endres.

Pasientrekruttering er tidkrevende og må gå foran alt i en forskningshverdag – hver eneste pasient teller. Man må være der pasienten er, og droppe møter og andre avtaler.

«Et svært viktig ledd i forskningsprosessen ved kliniske studier er rekruttering av pasienter – uten dem får vi ikke datamateriale, som er grunnlag for forskningen.»

Forskning på alvorlig syke pasienter stiller ekstra store krav til etiske vurderinger, spesielt hos pasienter i en palliativ setting med kort forventet levetid. Pasientene er sårbare og ofte i en krisepreget situasjon, de kan ha perioder med redusert kognitiv funksjon, og de kan være avhengig av medisiner som kan påvirke allmenntilstanden. I tillegg kan pasienten være preget av sterke smerter eller andre plagsomme symptomer. Slike ting kan det være greit å vite om før man skal snakke med pasienten om et forskningsprosjekt. Det krever et godt samarbeid og god kommunikasjon med klinikken.

Før oppstart bør man også planlegge hvordan man skal gi informasjon om prosjektet til pasienten. Hvordan man presenterer studien, har mye å si for om man rekrutterer pasienter. Hvilket tidspunkt man spør på, og i hvilke omgivelser spiller også en stor rolle, samt hvilket kroppsspråk man bruker. Det kan være en fordel å først informere om forberedelse til behandling og selve behandlingen, og deretter introdusere forskningsprosjektet. På denne måten kan pasienten konsentrere seg mest om det som er viktigst for han/henne, samtidig som vi får litt tid til å tenke igjennom hvordan vi skal forespørre akkurat denne pasienten.

Forskning er frivillig, og det er opp til hver enkelt pasient å bestemme hvorvidt vedkommende ønsker å delta i et forskningsprosjekt eller ikke. Helsepersonell skal ikke ta avgjørelsen på vegne av pasienten. Alle pasienter som er aktuelle for et forskningsprosjekt skal få tilbudet om å delta. Det er krav om individuelle samtykker, og pasienten skal få betenkningstid. Ved informasjon er det viktig å understreke at forskning er frivillig, og at pasienten når som helst kan trekke seg uten at det får betydning for videre behandling.

Min erfaring er at de aller fleste pasientene ønsker å delta i forskning, men det handler om når, hvor og hvordan man informerer. Mange pasienter finner det meningsfullt å bidra til forskning, og vil gjerne hjelpe andre selv om det ikke alltid kommer til nytte for dem selv. n post@holdpusten.no

Trude Camilla Frøseth er studiekoordinator og forskningsmedarbeider ved Kreftklinikken på St. Olavs hospital. Hun er utdannet stråleterapeut og har en master i helsefag. Hun er også medlem av NRFs forbundsstyre. FOTO: TONE RISE

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Her treffer du over 3000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m. Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Foto: Adobe Stock

Etterutdanning: Fagkurs Stråleterapi

Palliasjon

21. og 22. april 2020 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum

Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått ny og oppdatert kunnskap om palliativ strålebehandling, fra lokal kontroll til smertelindring. Deltageren skal også ha fått belyst seneffekter etter behandling, psykososial ivaretakelse og biologiske faktorer ved behandlingen, samt avansert dosepainting. Deltageren skal også ha fått et spesielt bredt innblikk i strålebehandling av de eldste pasientene, med utfordringer knyttet til selve aldringsprosessen.

Målgrupper: Stråleterapeuter, radiologer, onkologer og andre med interesse.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs

Barn fra topp til tå

18.–20. mars 2020 i Oslo sentrum

Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse

Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått ny og oppdatert kunnskap om hvordan barn skiller seg fra voksne pasienter, både teoretisk og praktisk, slik at barnet ivaretas på best måte.

Deltageren skal ha fått utviklet kompetansen om undersøkelser av barn og strålevern, optimalisering, bildediagnostikk og barnemishandling, samt kunne benytte, vurdere og kvalitetssikre prosedyrer basert på kunnskapsbasert praksis.

www.radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs Mammografisymposium 23.–24. april 2020 Thon Hotel Opera i Oslo

Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått presentert resultater fra nye studier og kunnskap knyttet til screening, diagnostikk, behandling og seneffekter av brystkreft. Deltageren skal også ha fått avsatt tid til diskusjoner og refleksjon knyttet til det radiograffaglige arbeidet med screening samt til diagnostikk av brystkreft. Rammen er fremtiden og kunnskapsbaserte kostnadseffektive prosedyrer, både for kvinnene og de yrkesgruppene som er involvert.

Målgrupper: Radiografer som arbeider med mammografi og mammografiscreening. Kurset er fortrinnsvis ment som påbygning til basiskurset i mammografi, men alle med interesse er velkommen.

www.radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs

Skjelettundersøkelser kunnskapsbasert praksis

6.–8. mai på hotell Opera i Oslo

Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse

Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått styrket og utviklet sin kompetanse, som ligger til grunn for å utføre skjelettundersøkelser med beste metode og resultat. Deltageren skal også ha fått en innføring i hva kunnskapsbasert praksis er og hva det kan innebære i praksis, samt ha fått ferdigheter i bruk av denne metoden profesjonelt.

Deltageren skal ha fått en utvidet forståelse for hvordan kvaliteten på undersøkelser og prosedyrer lokalt kan forbedres, samt ha fått en innføring i hvordan de kan gjennomføre kvalitetsstudier på sin arbeidsplass.

radiograf.no/fagkurs