skuende radiolog Regjeringen har lagt frem sin KI-strategi

Nasjonal strategi for KI

VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND

Daværende digitaliseringsminister Nikolai Astrup inviterte 14. januar til et frokostmøte i Kommunal- og moderniseringsdepartementet der han la frem regjeringens etterlengtede strategi for kunstig intelligens (KI). KI er en teknologi som allerede har fått stor betydning for samfunnsutviklingen, som vil få langt større betydning fremover, og som kan gi oss helt nye verktøy for å løse samfunnsutfordringer, forbedre offentlige tjenester og bidra til økt verdiskaping i næringslivet.

KI innebærer også utfordringer, særlig knyttet til validering, etikk og personvern. En overordnet strategi fra regjeringen har lenge vært etterspurt. Frokostseminaret der strategien ble presentert, var da også fulltegnet i lang tid på forhånd og det var lang venteliste for å få plass.

Regjeringen har mottatt en rekke høringsinnspill under arbeidet med strategien, og fra flere hold pekes det på en del forutsetninger det må tas hensyn til i det videre arbeidet med utvikling og implementering av KI, blant annet innen helsesektoren. For å bedre utnytte mulighetene med bruk av KI må det gis gode rammevilkår fra myndighetene: Kunnskapen må økes (utdanning og opprettelser av stillinger i skjæringspunktet teknolog/helsepersonell, for eksempel), reguleringer må tilpasses (tilgang på helsedata, personvern, datasikkerhet et cetera), og det må stimuleres til økt digitalisering, endringsvillighet og innovasjon i helsesektoren.

Regjeringens målsetninger med KI Definisjon på KI Det er flere ulike definisjoner på kunstig intelligens men regjeringen tar i denne strategien utgangspunkt i EUs ekspertgruppes definisjon og definerer KI slik:

Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål. Enkelte KI-systemer kan også tilpasse seg gjennom å analysere og ta hensyn til hvordan tidligere handlinger har påvirket omgivelsene. Hva var så hovedinnholdet i strategien som digitaliseringsministeren la frem?

I innledende del av strategidokumentet vies det stor plass til innføring i hva KI er, om prinsipper og eksempler på bruk. Senere poengteres også viktigheten av å øke kompetansen om KI både i befolkningen generelt, i grunnskolen og i høyere utdanning. Rapporten er omfattende, men omtales likevel av digitalilseringsminister Astrup å kun være et startpunkt. Han fremhevet også at den må følges opp gjennom konkrete bevilgninger i kommende budsjetter. Med strategien har regjeringen en europeisk tilnærming til temaet, men den skal først og fremst gi retning og overordnede prinsipper nasjonalt.

forutsetninger som gjør at vi kan lykkes med kunstig intelligens: • høy grad av tillit i befolkningen, både til næringsliv og offentlig sektor • digitalt kompetent befolkning og næringsliv • godt utbygd infrastruktur, og gode registerdata med lange tidsserier • godt utviklet digital forvaltning og offentlige virksomheter som er kommet langt med digitalisering, og som har kapasitet og kompetanse til å eksperimentere med nye teknologier • trepartssamarbeidet, som sikrer at

arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter samarbeider om omstilling

Om data Data, og forvaltningen av data, er et viktig utgangspunkt for kunstig intelligens. Om dette sier strategien:

Regjeringen vil legge til rette for at Norge skal ha infrastruktur for kunstig intelligens i verdensklasse, i form av digitaliseringsvennlig regelverk, gode språkressurser, raske og robuste kommunikasjonsnett og tilstrekkelig regnekraft. Det skal legges til rette for deling av data innenfor og på tvers av bransjer og sektorer.

Oppsummering av regjeringens meninger om KI Kunstigintelligens som utvikles og brukes i Norge, skal bygge på etiske prinsipper og respektere menneskerettighetene og demokratiet.

Forskning, utvikling og bruk av kunstig intelligens i Norge skal bidra til ansvarlig og pålitelig kunstig intelligens.

Utvikling og bruk av kunstig intelligens i Norge skal ivareta den enkeltes integritet og personvern.

Digital sikkerhet skal bygges inn i utvikling, drift og forvaltning av løsninger som bruker kunstig intelligens.

Tilsynsmyndigheter skal føre kontroll med at systemer basert på kunstig intelligens på sitt tilsynsområde opererer innenfor prinsippene for ansvarlig og pålitelig bruk av kunstig intelligens.

Norge har et gunstig utgangspunkt I strategien fremheves det at Norge er i en gunstig posisjon, med en rekke

Etikk og ansvarlighet For at utvikling og bruk av KI skal kunne defineres som pålitelig og tillitvekkende, henviser regjeringen til EU-kommisjonens ekspertgruppe, som sier at den må være lovlig, etisk og sikker. Med utgangspunkt i dette har ekspertgruppa foreslått syv prinsipper for etisk og ansvarlig utvikling av kunstig intelligens som regjeringen vil legge til grunn for ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens i Norge.

Regjeringen legger også opp til at KI skal kunne prøves ut i ulike settinger, hvor Datatilsynet får en rolle i såkalte regulatoriske sandkasser, for å teste ut ulike løsninger og algoritmer med tanke på å avdekke misbruk knyttet til personvern og etikk.

Rapporten er på drøye 70 sider. Du finner den ved å gå på regjeringen.no og så klikke på «Dokument» i menyen øverst, og så går til oversikten over rapporter, planer og strategier. n hakon@radiograf.no

Engasjerte lesere fra A til Å

Relevant innhold, bokstavelig talt

Du fi nner oss alle i Fagpressen

Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner. Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.