Min arbeidsplass

Medisinsk strålebruk ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

TEKST: GUNNAR SAXEBØL, NILS HEIMLAND, ANDERS WIDMARK, TRUDE DAHL JØRGENSEN, TURI DANIELSEN OG INGRID ESPE HEIKKILÄ

Bakgrunn og historie Kort tid etter at røntgenstrålingen ble oppdaget i 1895, ble den tatt i bruk til medisinske formål. I Norge, som i mange andre land, var røntgenapparater i bruk rundt 1900-tallet, først til bildediagnostikk, og etter hvert også til ulike former for behandling. De første tiårene var bruken uregulert og mest basert på prøving og feiling. Etter hvert ble strålingens potensielt skadelige virkning på mennesker oppdaget.

På 1920–30-tallet kom det initiativ til at «noe måtte gjøres» for å regulere bruken. I 1935 foreslo overlege Torleif Dale ved Rikshospitalet, i et brev til medisinaldirektøren, at det burde opprettes «et fysisk laboratorium til kontroll av landets røntgenapparater». I brevet ble det gitt konkrete forslag til arbeidsoppgaver for laboratoriet, herunder dosimetri (i dagens terminologi), tilsyn med utstyr og bruken av dette (strålevern for pasienter og ansatte) og fagutvikling i strålefysikk og beslektede temaer.

I 1938 ga Stortinget samtykke til et fysisk laboratorium for kontroll av røntgenanlegg mv. på Rikshospitalet og «lov om bruk av røntgenstråler og radium mv.» ble vedtatt. Laboratoriet ble etablert året etter, under navnet Statens fysiske kontrollaboratorium, med tre ansatte. Dette var grunnlaget for det som i dag er Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

DSA er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og utfører oppgaver på vegne av HOD, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet. På området medisinsk strålebruk får vi oppdragene våre årlig gjennom statsbudsjettet og tildelingsbrevet fra HOD. Gjennom den løpende dialogen med HOD gir DSA innspill til viktige nasjonale satsinger på området medisinsk strålebruk og strålevern.

DSA er myndighet og kompetanseorgan for atomsikkerhet, all bruk av stråling, for naturlig stråling og for radioaktiv forurensing i miljøet, og forvalter strålevernloven, atomenergiloven og forurensningsloven. DSA har til sammen cirka 115 ansatte, fordelt på ti nasjonaliteter og med jevn kjønnsfordeling. Hovedarbeidsstedet er på Østerås i Bærum, men DSA har også en seksjon i Tromsø og en liten enhet litt sør for Kirkenes.

Seksjon medisinsk strålebruk er organisert under Avdeling strålevern og måletjenester. Seksjonen har ni ansatte med radiografi- eller fysikkfaglig bakgrunn. Den dekker forvaltningsoppgaver hovedsakelig mot sykehus, røntgeninstitutter og tannleger, men har også kvalitetssikringsoppgaver i stråleterapi.

Berettiget og optimalisert strålebruk Lov om strålevern og bruk av stråling trådte i kraft i 2000, og gjeldende strålevernforskrift er fra 2016. Strålevernforskriften er generell, og DSA har derfor utarbeidet veiledere til forskriften for hele strålevernområdet. På området medisinsk strålebruk kan nevnes Veileder 5 (diagnostikk og intervensjon), Veileder 6 (stråleterapi) og Veileder 10 (nukleærmedisin). Veilederne gjenspeiler DSAs forvaltningspraksis og skal være en hjelp til virksomhetene for at de skal etterleve kravene i forskriften.

Strålevernloven og -forskriften setter krav til at sykehus og røntgeninstitutter må ha godkjenning fra DSA for å anskaffe og bruke røntgenutstyr, MR, nukleærmedisinsk utstyr og stråleterapimaskiner. Ved inngangen til 2020 er det rundt 250 virksomheter som har godkjenning for medisinsk strålebruk i Norge. Når DSA behandler og utsteder godkjenninger, blir det vurdert hvordan sykehusene har DSAs hovedkontor ligger på Østerås i Bærum. FOTO: DSA

organisert strålebruken ved gjeldende avdeling, og hvordan de synliggjør at de er i stand til å ivareta berettiget og optimalisert strålebruk med god kvalitet til lavest mulig stråledose for pasient og arbeidstaker.

Utviklingen skjer fort i medisinsk strålebruk, og DSA får stadig nye og interessante arbeidsoppgaver og utfordringer. Det skal etableres protonterapi ved Oslo universitetssykehus og Haukeland universitetssjukehus. Dette medfører nye strålevernutfordringer fra planlegging av bygging, installasjon av utstyr og frem til klinisk drift. Dette er spennende og utfordrende prosjekter der DSA, i samhandling med utbyggere og fagmiljøet, etablerer ny forvaltningspraksis på et nytt strålevernområde. Både Sverige og Danmark ligger

Medisinsk strålebruk ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

«Min arbeidsplass» er en stafett der radiologiske avdelinger og virksom heter presenterer seg selv, og deretter utfordrer neste. Denne gangen er det de ansatte ved Seksjon medisinsk strålebruk (som det heter) i DSA som forteller om arbeidsplassen sin.

hakket foran oss i løypa på protonterapiområdet, så det er mulig å høste av deres erfaringer.

I tillegg til satsing på protonterapi satses det også på utbygging av fotonterapi. Fire nye sykehus i Helse Sør-Øst skal etablere et stråleterapitilbud, Stavanger universitetssjukehus bygger nytt sykehus med strålebunkere, og enkelte andre sykehus ser på muligheten av å etablere stråleterapi for utvalgte pasientgrupper.

Innenfor nukleærmedisin utvikles det stadig nye nuklider til bruk på pasienter i diagnostikk og behandling. Dette kan gi nye strålevernutfordringer som vil kunne legge føringer for hvordan nukleærmedisinske avdelinger organiserer arbeidet, hvordan nukleærmedisinske enheter bygges, og hvor lenge nukleærmedisinske pasienter må ligge inne på sykehus i forbindelse med behandling. Et viktig tema vil være hvordan avdelingene sørger for at det ikke blir unødig utslipp av radioaktivitet til omgivelsene.

DSA deltar i systemet for innføring ev nye metoder i spesialisthelsetjenesten (se nyemetoder.no), og bidrar som fagekspert i utarbeidelsen av metodevurderinger for strålegivende utstyr og metoder som innebærer bruk av stråling. Metodevurderingene gir de regionale helseforetakene viktig kunnskap om effekt, om sikkerhetsmessige og økonomiske aspekter knyttet til innføring av nye medisiner og om utstyr og prosedyrer.

Kontroll gjennom tilsyn og overvåking En av DSAs viktige pålagte oppgaver er å kontrollere at krav i strålevernregelverket blir etterlevd i virksomhetene. Dette gjøres i hovedsak ved tilsyn. Det er

Hold Pusten 6/2019 DSAs erfaring at tilsyn ikke bare bidrar til kontroll av virksomhetene, men også gir mulighet for dialog og innblikk i virksomhetenes utfordringer og behov på strålevernsområdet. Tilsynene er oftest planlagte og følger en fastlagt mal for gjennomføring. De siste årene er det også gjennomført flere hendelsesbaserte tilsyn, enten alene eller i samarbeid med andre etater, for eksempel Helsetilsynet.

Blant andre viktige løpende oppgaver for oss som jobber med medisinsk strålebruk, er det pågående arbeidet, ledet av Helsedirektoratet (Norsk pasientregister – NPR), som har til hensikt å legge til rette for implementering av et system for automatisk virksomhetsrapportering og overvåkning av pasientdoser i røntgendiagnostikk, intervensjon og stråleterapi. DSA er ansvarlig for å etablere diagnostiske referanseverdier for røntgenundersøkelser

Bak fra venstre: Kristine Wikan, Trude Dahl Jørgensen, Ida Wendelbo Ormberg og Ingrid Espe Heikkilä. Foran fra venstra: Annette Andersen, Jan Frede Unhjem, Sverre Levernes, Nils Heimland, Anders Widmark og Turi Danielsen. FOTO: DSA

(basert på virksomhetenes innrapporterte representative stråledoser), og DSA følger opp virksomhetenes pålagte krav til å melde inn strålekilder i det nasjonale kilderegisteret (EMS), og følger opp varslede uønskede strålerelaterte hendelser i medisinsk virksomhet.

Seksjonen har også oppgaver i DSAs beredskapsorganisasjon for atomulykker. Dette arbeidet innebærer opplæring og deltagelse på nasjonale og internasjonalt ledede beredskapsøvelser i inn- og utland.

Kvalitetssikring i stråleterapi, KVIST KVIST-gruppen ved DSA jobber med kvalitetssikringsprosjekter innenfor stråleterapi i nært samarbeid med alle landets stråleterapiavdelinger. Fagmiljøet gir innspill til ønskede prosjekter via KVISTreferansegruppen, og KVIST-gruppen fasiliterer og koordinerer arbeidet i de ulike prosjektene. Arbeidet resulterer i anbefalinger som bygger på nasjonal konsensus. En viktig del av dette arbeidet er prosjekter som omhandler standardisering innen stråleterapi i Norge. For å kunne samarbeide på tvers av avdelinger og kunne bruke data fra pasientbehandlingen til å forbedre framtidens behandling er det viktig at stråleterapimiljøet i Norge «snakker samme språk». To aktuelle eksempler på slike prosjekter er utarbeidelse av et felles kodeverk for navngiving av ulike volumer og utarbeidelse av et inntegningsatlas for risikoorganer i stråleterapi. Slik standardisering er nyttig for eksempel ved kliniske studier på tvers av avdelingene, men bidrar også til kvalitetssikring på den enkelte avdeling. For eksempel vil nasjonale anbefalinger for hvordan risikoorganet «hjertet» skal tegnes inn, føre til mindre variasjon i hjerteinntegningene ved den enkelte avdeling, og dermed gi sikrere data for hvor mye dose hjertet får ved en gitt behandling.

Gruppen har også en viktig rolle i planleggingen av programmet til det årlige Stråleterapimøtet. Dette møtet er et tverrfaglig stråleterapiforum som bidrar til gode diskusjoner og til å danne grunnlaget for et tettere samarbeid i miljøet.

Norske sykehus rapporterer årlig inn

KVIST-arbeidet skaper positive holdninger til kvalitetssikring og bidrar til økt kommunikasjon mellom stråleterapisentrene og de ulike faggruppene som er involvert i stråleterapi.

data for sin stråleterapivirksomhet til DSA. Innrapporterte stråleterapidata benyttes til nasjonale sammenstillinger og brukes av ledere i stråleterapiavdelingene og helsemyndighetene.

Internasjonalt samarbeid DSAs myndighetsoppgaver gir mulighet for et utstrakt internasjonalt samarbeid. Innenfor medisinsk strålebruk har det vært et formalisert nordisk samarbeid siden 1978. Representanter fra de nordiske strålevernmyndighetene møtes årlig, og har felles nordiske strålevernsprosjekter. Et pågående prosjekt er innsamling av representative stråledoser for barneradiologi, og utarbeidelse av diagnostiske referanseverdier. Resultater fra disse arbeidene

I 2018 hadde representanter fra DSA, eller Statens strålevern, som det da het, en befaring ved Dansk Center for Partikkel Terapi i Århus. – Vi fulgte danskene i deres arbeid med å etablere protonterapi, både fra myndighetssiden og fra sykehussiden, sier Ingrid Espe Heikkilä, som er på bildet (t.h.) sammen med kollega Trude Dahl Jørgensen

På området medisinsk strålebruk har Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet til oppgave å redusere negative virkninger av strålebruken ved å legge føringer på virksomhetene som sikrer berettiget og optimalisert strålebruk til lavest mulig stråledose.

publiseres oftest som «Nordic Statements». Lederne for de europeiske strålevernmyndighetene (HERCA) har også et formalisert samarbeid med flere viktige strålevernprosjekter i medisinsk strålebruk der vi bidrar. DSA representerer Norge på en rekke møter og arbeidsgrupper i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Når tema er medisinsk bruk av stråling, representerer vår seksjon DSA.

Kalibrering av måleutstyr og måling av skjerming DSAs laboratorieseksjon utfører måletjenester og kalibrerer detektorer for dosimetri innen strålevern og medisinsk strålebruk. Målingene kvalitetssikres gjennom deltagelse i sammenligningsmålinger der resultatene sammenlignes med andre laboratorier i Europa. Det er viktig for DSA å ha høy målekompetanse både for å kunne gjennomføre kartlegging av strålingsnivåer i samfunnet og miljøet, i beredskapssammenheng og for å vurdere kvaliteten på andres resultater.

Nasjonalt register over stråledoser til yrkeseksponerte Strålevernforskriften setter krav til at alle yrkeseksponerte personer skal få kartlagt sin stråledose. Det er virksomheten som er ansvarlig for at dette gjøres. DSA har vært med å utarbeide og implementere et nasjonalt yrkesdoseregister. Registeret ble lansert i 2018, og vil på sikt gi en samlet oversikt over doser fra ioniserende stråling til arbeidstakere i Norge, uavhengig av om en arbeidstaker har hatt ulike arbeidsgivere.

Oppsummering Gjennom DSAs mandat og arbeidet på strålevern- og kvalitetssikringsområdet har direktoratet god kunnskap om utvikling

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU i Trondheim, Unilabs Røntgen Bergen og Universitetet i Sørøst-Norge.

og trender i bildediagnostikk, intervensjon, stråleterapi og nukleærmedisin. Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet, samarbeidet med andre etater i helseforvaltningen og dialogen med profesjonsforeningene og virksomhetene, gir anledning til å sette lys på viktige strålevernutfordringer og legge til rette for forsvarlig og kvalitetssikret strålebruk.

DSA har et bredt internasjonalt samarbeid innenfor hele myndighetsområdet. Dette gir en god oversikt over internasjonale føringer og trender, og bidrar til at Norges arbeid på stråleverområdet er harmonisert og avstemt med andre europeiske land.

Vår seksjon arbeider tverrfaglig og har søkelys på å dele, lære av hverandre og gjøre hverandre gode. For tiden er vi tre personer med radiograf/stråleterapeutbakgrunn og seks med fysikkbakgrunn. I tillegg er det jurister i avdelingen som gir støtte i forvaltningssaker. Dette bidrar til en bred og god faglig plattform i gruppen og gjør DSA til en interessant arbeidsplass. n post@holdpusten.no