Pris til fremad

Pris til fremadskuende radiolog

Radiologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus med radiolog Aslak Aslaksen i spissen mottok før jul Helse Vests utdanningspris. TEKST: TONE AGUILAR

– Dette er en fin belønning for noe jeg har jobbet med og trodd på i mange år, sier Aslaksen til Hold Pusten.

Han fikk prisen, som ble utdelt for første gang i fjor, for arbeidet han har gjort med å utvikle utdanninger innen kvalitetsforbedring, helseledelse og helseinformatikk.

Fokus på kvalitet – Jeg begynte å jobbe med kvalitetsforbedring på 1990-tallet, forteller Aslaksen, som i tillegg til å lede Radiologisk avdeling i Helse Bergen er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.

– Da var det en kvalitetsbevegelse i Norge, og jeg så et behov for å få opplæring i dette fordi det var en ny måte å tenke på som forholdsvis få hadde kunnskaper om.

Derfor utviklet Aslaksen, sammen

«Aslak har stor arbeidskapasitet og evne til å utvikle pedagogiske tilbod som er framtidsretta i tett dialog med viktige samarbeidspartar», uttalte administrerende direktør i Helse Bergen, Eivind Hansen, etter pristildelingen, ifølge Helse Vests nettsider. FOTO: SILJE KATRINE ROBINSON

Pris til fremadskuende radiolog

med John Øvretveit fra Nordiska hälsovårdshögskolan i Göteborg, en videreutdanning i kvalitetsforbedring i helsetjenesten. Denne ble en realitet i 1998 ved Universitetet i Bergen og var den første i sitt slag i Norge. Utdanningen eksisterer fortsatt, og hittil er det 434 helsearbeidere har tatt den.

«Utdanningstilbudet er sentralt for gjennomføring av forbedrings- og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Vest og i

«Endringer i IKT kommer ofte først til radiologisk avdeling.»

andre helseforetak landet over», heter det i Helse Vests begrunnelse for å gi prisen til Aslaksen.

Videreutdanningen er beregnet på de som har en bachelorutdanning innen helsefag og minimum 2-3 års erfaring. – Vi ville gjennom utdanningen gi helsefagarbeidere kunnskaper som gjorde at de kunne være prosjektledere og tilretteleggere for kvalitetsprosjekter i helsetjenesten, forklarer prisvinneren. Han forteller videre at man på 90-tallet var vant til at kvalitet var et faglig prosjekt som kun hadde med kvaliteten på faget man utøvde å gjøre.

I videreutdanningen Aslaksen innførte, var organisasjonsmessig og pasientopplevd kvalitet også essensielle. – I dag er kvalitetsforbedring blitt mainstream innen ledelse i helsetjenesten, men det har tatt tid før det ble mainstream å være opptatt av kvalitet og pasientsikkerhet, som jo er to sider av samme sak.

Spydspiss Senere har Aslaksen også stått i spissen for en master i helseledelse, kvalitetsforbedring og helseøkonomi som startet opp i 2006 ved Universitetet i Bergen. – Dette er en erfaringsbasert master, sier han.

Studentene har ofte 10-15 års erfaring fra helsevesenet, og de bruker egne erfaringer aktivt i undervisningen.

– Det siste kurset jeg var med og utvikle, var i helseinformatikk, meddeler Aslaksen.

Kurset har blitt tilbudt siden høsten 2018.

– Helseinformatikk er et viktig område, fortsetter radiologen.

– Og det er svært aktuelt for radiografer, da det er veldig mange radiografer som har fått seg jobb som systemadministratorer og forvaltere av IKTsystemer, legger han til.

Han fremhever at radiologien er en spydspiss når det gjelder å ta i bruk ny teknologi innen helsetjenesten.

– Endringer i IKT kommer ofte først til radiologisk avdeling, sier Aslaksen og trekker blant annet frem RIS/ PACS-systemer, som han karakteriserer som den største IKT-suksessen innen helsetjenesten.

– De har bidratt til en rasjonalisering og effektivisering av de radiologiske avdelingene, og vi hadde aldri fått unna så mye arbeid uten et godt RIS/PACSsystem som vi har nå.

– Og kursene i helseinformatikk fører til at man får medarbeidere med en kompetanse som er nyttig ved innføring av nye systemer og ved innkjøp av disse, fortsetter radiologen.

Videre peker radiologen på at utdanning og kompetanse innenfor IKT også er viktig med hensyn til å lære IKT-språket.

– Det er av stor betydning at dette ikke bare blir et språk IKT-folk skjønner, da de kanskje ikke forstår helsetjenesten så godt, og IKT har stor innvirkning på hvordan helsetjenesten blir drevet.

Satser på IKT En av de nye kursene Aslaksen ser for seg, kan være en master i helseinformatikk.

– På grunn av betydningen dette faget har, så tror vi det i framtiden vil være behov for å styrke dette området ytterligere, sier han.

Og nettopp visjoner for hvordan helsevesenet kan og bør imøtekomme framtidens krav, har bidratt til at Aslaksen har utviklet utdanninger som har kommet helsesektoren til nytte. «Utdanningstilbudene han har utviklet, reflekterer framtidens behov i helseforetakene og er en viktig del av løsningen på de utfordringene vi står overfor», står det videre i juryens begrunnelse for pristildelingen.

Helseinformatikk og IKT er følgelig områder han ønsker å satse på med tanke på nye kurs og utdanningstilbud, men han understreker:

– Vi ønsker å gå forsiktig frem, fordi folk betaler selv for kursene, og vi er avhengig av det er et marked rett og slett. n post@holdpusten.no