20: OST – IKKE FISK
Respons på endret etterspørselsmønster Figur 20.2
Resultatgrad før skatt for Kavlikonsernet 1900–2011 i prosent 10
KONSERNET
5 0 –5
15
2011
2000
1990
1980
1970
1960
1950
1940
1930
1920
1910
1900
–10
PRODUKSJONSLANDENE
10 5 0 –5
2011
2000
1990
1980
1970
1960
1950
1940
1930
1920
1910
1900
–10
15 10 5
2011
2000
1990
1980
1970
1960
1950
1940
1930
1920
1910
1900
0
15 10 5 0 –5 –10
1910
1920
1930
1940
1950
1960
1970
1980
1990
2000
1910
1920
1930
1940
1950
1960
1970
1980
1990
2000
2011
1900
–15
1900
15 10 5 0 –5 –10 2011
Økt velstand har også ført til at etterspørselsmønsteret har forandret seg. Vi bruker en stadig større del av inntekten vår på luksus, og mindre på nødvendighetsprodukter.4 For Kavli, med vekt på produksjon og salg av basis matprodukter, er dette en utfordring. Det er derfor viktig å sørge for produktinnovasjon, som gjør at man har et spennende sortiment til en hver tid. Det har Kavli maktet i sine vekstperioder. Da bedriften ble etablert i 1893, gikk den inn i et raskt voksende marked på fetevarer og delikatesser, som et resultat av sterk vekst i levestandarden på den tiden. Fra 1912 tok bedriften for alvor inn over seg fremveksten i fiskehermetikk, og var med på etablering av hermetikkfabrikk i Steinshamn på Romsdalskysten. Samtidig tok de tak i den betydelige veksten i levestandard og kjøpekraft ved å lansere verdens første påleggskaviar basert på torskerogn. Prisen på dette luksusproduktet var overkommelig for folk flest. Forbrukerne etterspurte i tillegg stadig mer smøreost i overgangen fra 1800- til 1900-tallet. Ulike varianter av krem- ost eksisterte allerede, men hadde særs kort holdbarhet og lot seg derfor bare i beskjeden grad frakte eller oppbevare. Kavli ønsket å møte etterspørselen gjennom produksjon av ost med god holdbarhet. Det ble eksperimentert på forskjellige måter uten særlig hell. Men da de bestemte seg for å gå for smørbar smelteost, lyktes de med Primula i 1924. Forbrukere, ikke bare i Norge, men i mange land, fikk dermed tilgang til holdbar smøreost. Det innledet en sterk vekst periode for bedriften. Omsetning av ost er i stor grad avhengig av nærings politikk, enten det er subsidier eller proteksjonisme. Olav og Knut Kavli skjønte at det derfor var viktig å etablere seg i utlandet for å sikre markedstilgang der. De foretok en rask oppbygging av selskaper i Østerrike, Storbritannia, Danmark og Sverige på 1930- og 1940-tallet. De tre siste var vellykkede. Omsetningen økte, ettersom Kavli imøtekom en betydelig etterspørsel i utemarkedene. Her var det viktig at de utenlandske fabrikkene skulle ha størst mulig selvstyre for selv å tilpasse seg etterspørselsforholdene i deres marked. Men også for å gi rom for håndplukkede med arbeideres talent. Det ga størst vekst og lønnsomhet.
Kilder: Kavliselskapene, Årsregnskaper 1893–2011, Kavlis arkiver, Bergen, Stockholm, København og Newcastle
291