KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE
NR/3/2020
NISJEPRODUKT MED STORT POTENSIAL Ove Inge Vågen og Svanøy Havbruk vil gi ørreten det kvalitetsstempelet fisken fortjener. S 4–8
EWOS Ø SIKRER VEKST OG KVALITET
SATSER TUNGT PÅ FREMTIDENS RAS-FÔR
SIKRER MORGENDAGENS FAGFOLK
STYRK SKINN HELSEN I VINTER
S10
S12
S17
S22
EWOS FORUM
INNHOLD S 03
LEDER
S 04
ØRRETPIONERENE PÅ SVANØY
S 09
SPÅR LYS FREMTID
S 10
EWOS Ø SIKRER VEKST OG KVALITET
S 12
SATSER TUNGT PÅ FREMTIDENS RAS-FÔR
S 16
LANSERER FULLSTENDIG KOMPOSTERBARE FÔRSEKKER I SKOTTLAND
S 17
SIKRER MORGENDAGENS FAGFOLK
S 18
LÆRER SJØMATBRANSJEN Å KJENNE
S 21
JOBBER FOR AVSKOGINGSFRI SOYA I HELE FORSYNINGSKJEDEN
S 22
STYRK SKINNHELSEN I VINTER
S 23
KOKKESTAFETTEN
PIONERER: FORUM har besøkt Svanøy Havbruk. FOTO: Egil Aardal
s2
EWOS FORUM
KUNNSKAP ER NØKKELEN Cargill skal sikre de beste løsningene for havbruks næringen gjennom kunnskap og ved å sette fisken først. Ny kunnskap gir oss muligheten til å utvikle nye produkter eller forbedre de vi allerede har, og dette skal komme fisken til gode.
NYE LØSNINGER handler også om at vi ikke alltid må finne opp hjulet på nytt. Mange ganger skjer utvikling ved å bruke noe kjent på en ny måte. Dette har vi gjort med EWOS COMPASS. Vi har, ved å overføre kunnskap fra en art til en annen, videreutviklet EWOS COMPASS til å designe fôr også til ørret, og lanserer denne høsten vårt nye ørretkonsept EWOS Ø. EWOS Ø gir deg som produserer ørret muligheten til å velge fôr som passer din produksjonsstrategi. ANDRE GANGER må vi finne opp hjulet, eller sagt med andre ord, skaffe oss ny kunnskap. Endring av produksjonsformer og teknologi er et godt eksempel på det. Overgang til produksjon av mer og større fisk i resirkuleringsanlegg krever ny kunnskap for å utvikle de rette løsningene for å dekke fiskens behov. Cargill er en verdensledende leverandør av fôr til gjennomstrømmingsanlegg, og vi skal i tråd med endringene som skjer i landbasert produksjon følge opp med kunnskap for å utvikle de beste løsningene til resirkuleringsanlegg.
Igjen er kunnskap nøkkelen, og derfor har vi investert i et nytt RASlaboratorium i Dirdal. Suksess med resirkulering handler om å skape gode vilkår for mikroflora og fisk samtidig. Med det nye laboratoriet kan vi studere hvordan fôret påvirker fisken, vannkjemi og kapasitet til biofilter i resirkuleringssystemet. HAVBRUKSNÆRINGEN har en imponerende innovasjonsvilje, og bærekraft og fiskevelferd er blitt viktige innovasjonsområder. Kunnskap og nye løsninger er viktig for kontinuerlig forbedring og utvikling mot stadig mer bærekraftig produksjon. For oss i Cargill er det viktig at dette aldri går på bekostning av laksens ernæringsbehov siden det igjen kan gå på bekostning av fiskevelferd. Slik vi ser det, sikrer riktig ernæring god velferd og god ressursutnyttelse samtidig. FOR OSS handler det rett og slett om å sette fisken først. Da skaper vi bedre resultater for fisken, for deg som havbruker og for miljøet.
Trude Hagland Technology Application Lead, CQN Nordsjøen
Redaksjon: Christina Hæraas, Hanne Dankertsen, Trude Hagland og Sigurd Tonheim, i samarbeid med Mannheimer AS. Grafisk produksjon: Bodoni AS
AKTUELT
VERDEN og havbruksnæringen er i rask endring, og dette påvirker markedsbehov som igjen påvirker behov for mer kunnskap og nye løsninger. Vi ønsker å være en pådriver for og leverandør av nye og bedre løsninger, og derfor jobber vi kontinuerlig med å tilegne oss ny kunnskap som brukes i produktutvikling. Kunnskap setter oss i posisjon til å levere de løsningene du som kunde trenger for å lykkes.
EWOS FORUM
Vi burde egentlig funnet et eget navn på norsk ørret som gir den det kvalitetsstempelet den fortjener. Ove Inge Vågen
AKTUELT FOTO: Harald Engevik
s4
EWOS FORUM AKTUELT
ØRRETPIONERENE PÅ SVANØY KINN: På den sørligste og frodigste øya i Kinn kommune ligger noen av havbrukets eldste røtter – og en egen evne og vilje til nyskapning. Tekst: Einar Olsson Foto: Egil Aardal
EWOS FORUM AKTUELT TETT PÅ: Christian Moises Nieto Bravo og Espen A. Rysjedal har kontroll.
På Svanøy i Kinn kommune, like sør for Florø, ligger Svanøy Havbruk AS. Selskapet driver primært med produksjon av stamfisk og matfisk av regnbueørret. Historien om fiskeoppdrett på Svanøy strekker seg tilbake tidlig 1970-tall, da Svanøy Stiftelse begynte sitt pionerarbeid innen fiskeoppdrett. Oppdrettsanlegget på Langøya var et av de første i Norge.
NÆRT SAMARBEID Opp gjennom årene har selskapet hatt flere eiere. Daglig leder Ove Inge Vågen ble ansatt som røkter i Fjord Seafood i 1998. Da selskapet etter hvert besluttet å legge ned oppdrettsvirksomheten på Svanøy, fikk han og Ola Sveen
s6
med seg noen lokale investorer, tok over stamfiskkonsesjonen og startet et nytt aksjeselskap i 2005. – Det var nok på en måte litt tilfeldig at vi endte opp med å satse på ørret. Da vi startet opp ønsket AquaGen seg en samarbeidspartner innen ørretoppdrett. Den dag i dag har Svanøy Havbruk et nært samarbeid med AquaGen hvor vi produserer stamfisk av elitemateriale, og rogn for salg til oppdrettsnæringen, forteller Vågen.
SPISER MER Ørret er på mange vis ganske lik laks, og oppdrett av ørret har mange likhetstrekk
med lakseoppdrett. Noen fordeler peker seg imidlertid ut. – Vi nyter blant annet godt av litt kortere produksjonstid og at ørreten er noe mindre belastet med sykdom. Oppdrettsørret er som oftest litt mindre enn laksen, vanligvis ligger den på 3-4 kilo, forklarer Vågen. Ørretoppdrett bringer også med seg en del artsspesifikke utfordringer, og er en dyr fisk å ha i sjøen, blant annet fordi den bruker mer fôr. Ørreten er i tillegg veldig oksygenkrevende. Den er mer sårbar for mekanisk behandling og tåler litt mindre stress enn laksen.
EWOS FORUM
ONLINE: Egbert Klein har oversikt fra kontrollrommet.
SPENT PÅ NYTT FÔR Svanøy Havbruk begynte å ta i bruk fôr fra EWOS i slutten av juli i år, og de er spente på de nye ørretforene som ble lansert i høst. – Vi har opplevd problemer med fettgulping når vi har tatt i bruk standardfôr i merdene, derfor er det viktig at fôret er spesialtilpasset til ørretens behov. De seneste årene har det blant annet vært problemer med innfarging i hele oppdrettsindustrien. I Asia er de veldig opptatt av fargen på fiskefileten, så at fôret gir god innfarging er viktig. At Cargill bruker ressurser på å utvikle nye fôr viser at de tenker på ørreten, selv om det selvfølgelig er en liten del av det de driver med. RENHOLD: Vegard S. Bareksten er klar med kosten.
AKTUELT
KLAR TIL INNSATS: Frode Sandvik og Trond J. Fjellestad.
EWOS FORUM AKTUELT MAT PÅ VEI: Effektiv distribusjon fra fra fôrflåten til merdene.
Fôrkvaliteten har helt klart mye å si, både for fiskehelsen og for næringsinnholdet i sluttproduktet. – Heldigvis ser vi at det fremdeles er mer enn nok omega3 i oppdrettslaks- og ørret. I tillegg må vi sørge for god fiskehelse, minst mulig lus, og prøve å holde fiskens stressnivå så lavt som mulig. Gode lokaliteter, rene nøter og god røkting hjelper på dette, sier Vågen.
EKSPORTVEKST I begynnelsen av 2020 eksporterte Norge 4 900 tonn ørret til en verdi av 302 millioner kroner, en økning i volum på hele 39 prosent. Den sterke veksten i ørretproduksjonen har imidlertid ført til lavere pris for ørret enn for laks, og næringen sliter tidvis med å få tilgang til store og viktige internasjonale markeder. – For øyeblikket står vi i en situasjon hvor det er vanskelig å tjene penger. Det har sammenheng med at både Russland og etter hvert Hviterussland valgte å stenge døren for norsk oppdrettsfisk. De har hevdet at norsk laks og ørret inneholder forbudte og skadelige stoffer, og innførte også forbud mot transitt av norsk fisk til asiatiske markeder via Russland. Men nå har de gitt klarsignal for at produkter basert på norsk laks og ørret kan passere gjennom russisk territorium, så nå er det så smått i ferd med å åpne seg igjen.
s8
Ørret har absolutt et stort vekstpotensial. Det er et fantastisk produkt – på høyde med og bedre enn laks Ove Inge Vågen
SVANØY HAVBRUK » Startet i 2005 av Ove Inge Vågen og Ola Sveen
» Har i dag 14 arbeidsplasser på Svanøy
STORT POTENSIAL Oppdrettsørret blir ofte beskrevet som et nisjeprodukt. Likevel tror Ove Inge Vågen at vekstpotensialet innenfor denne næringen er stort. – Ørret har absolutt et stort vekstpotensial. Det er et fantastisk produkt – på høyde med og bedre enn laks, mener jeg. Det som gjør det litt vanskelig for oss er at «trout» er en fellesbetegnelse for mange ulike typer fisk ute i verden, så det er nok en del som forbinder navnet med fisk av dårlig kvalitet. Det er et reelt omdømmeproblem. Vi burde egentlig funnet et eget navn på norsk ørret som gir den det kvalitetsstempelet den fortjener.
» Spesialister på regnbueørret, med kunder i Europa, Asia og USA.
» Medlem/aksjonær i Salmon Group, et nettverk for små og mellomstore oppdrettere.
FLORØ
Svanøy
EWOS FORUM
Ørret er en merkevare som må bygges over tid Per Inge Tansø
VETERAN: Per Inge Tansø begynte på kaikanten hos Harald Skaar i 1981.
FLORØ: Per Inge Tansø og Skaar Norway tror norsk ørret går en lys fremtid i møte. TEKST: Einar Olsson FOTO: Egil Aardal
Per Inge Tansø har sendt laks og ørret til markeder verden over i en årrekke, og er en veteran i eksport-bransjen. – Jeg begynte på kaikanten hos Harald Skaar i 1981 og jobbet der frem til 1995 da jeg startet for meg selv. I 2004 innledet vi et samarbeid med Skaar Norway, og i 2005 kjøpte vi oss inn sammen med Svanøy Havbruk, forteller han.
I SKYGGEN AV LAKSEN Skaar Norway er et salgsselskap og eksportør av fisk med hovedkontor i Florø. Selskapets historie går tilbake til 1915, da Jon Skaar senior grunnla Skaar & Co. Selskapet vokste etter hvert til å bli en av de største eksportørene av laks og ørret i Norge. En av Skaar Norways hovedmålsettinger er å bygge opp posisjonen til fisken som ikke har fått like stor oppmerksomhet som laksen. – Ørreten har nok ikke hatt en like stor «hype» som laksen og har kanskje kommet litt i skyggen av den. Samtidig er ørreten et fantastisk produkt som er både rødere og finere enn laksen. Det er en merkevare som må bygges over tid.
Vi er avhengige av bedre og mer varige relasjoner med kundene
AKTUELT
SPÅR LYS FREMTID
SKAAR NORWAY » En av de største eksportørene av norsk laks og ørret
» Hovedkontor i Florø » Eier 43% av aksjene i Svanøy Havbruk
» Skaar International GmbH ligger i Hamburg og Rostock i Tyskland
Per Inge Tansø
SUKSESSAMARBEID Skaar Norway er i dag spesialister på eksport av laks og ørret, og selger i tillegg sin egen ørret, produsert ved Svanøy Havbruk. – Dette samarbeidet har vært en suksesshistorie for oss og alle andre involverte. Vi ville aldri sikret oss så store markedsandeler eller fått like gode betingelser på egen hånd, slår Tansø fast. – Å eksportere laks er litt som å selge te i Kina – det er alltid nok av andre aktører som driver med akkurat det samme som deg. Ørret er et mer eksklusivt og nisjepreget produkt, og vi er avhengige av bedre og mer varige relasjoner med kundene. Det fører også til at vi opererer med mer langvarige avtaler.
TREGT MARKED Det siste året har bransjen vært preget av stor nervøsitet og en akutt mangel på tilgang til viktige markeder. Det er særlig større fisk som er vanskelig å få solgt.
– Prisnivået på ørret har det seneste året ligget 15-20 kroner under laksen, samtidig som vi har det samme utgiftsnivået. Det er klart at det går ut over marginene våre. Russland og Østen har vært selve motoren i ørretomsetningen, og noe av grunnen til nedgangen er nok at flymarkedet er mye roligere enn det pleier å være på grunn av korona-pandemien. Vi ser på eksportstatistikken at det har vært en ekstrem nedgang for flysendt fisk i år.
TROR PÅ REKYL Han tror imidlertid at markedet kommer til å få et stort oppsving når pandemien er over. – Etter den første smittebølgen i starten av året så vi at prisen på laks skjøt i været. Jeg tror at vi kommer til å se dobbel etterspørsel i en periode når alle lagrene er tomme. I tillegg er det potensial for å skape en tydeligere egen identitet for ørreten i de markedene hvor vi opererer.
EWOS FORUM
Vi mener ørret er verd å satse på. Synne Marte Andersen
AKTUELT
EWOS Ø SIKRER VEKST OG KVALITET BERGEN: Oppdrett av ørret er en mindre, men viktig del av oppdretts næringen i Norge. Nå lanserer Cargill nye ørretfôr – EWOS Ø kan hjelpe bransjen å ta steget opp på et nytt nivå. Tekst: Einar Olsson Foto: Silje Robinson
Cargill har de seneste årene arbeidet med å forbedre og utvikle spesialtilpassede fôr til ørret. Produktene EWOS BUILD og EWOS BRAVO, under paraplyen EWOS Ø, er det nyeste bidraget til ørret oppdrett. Der BUILD gir mest kostnadseffektiv produksjon, gir BRAVO høyest ytelse. EWOS Ø er et fôrkonsept med produkter tilpasset ørret fra utsett i sjø til slakt. – Ny kunnskap er avgjørende for å sikre høy kvalitet og god vekst på fisken, og vi har hatt som mål å opparbeide oss like mye kunnskap om ørret som vi har for laks. Vi mener ørret er verd å satse på, sier Synne Marte Andersen som jobber med produkt og produktutvikling i Cargill.
FORSKNINGSBASERT I senere år har Cargill gjennomført flere studier av ørreten, både gjennom feltforsøk hos kunder og i tankforsøk hos Cargill Innovation Center i Dirdal. Målet for disse studiene er å skaffe inngående kunnskap om hvordan ulike sammensetninger av næringsstoff påvirker ørretens vekst. Denne kunnskapen er vesentlig for utviklingen av den nye fôr-serien.
VERD Å SATSE PÅ: Synne Marte Andersen vil sikre høy kvalitet gjennom ny kunnskap.
s10
EWOS FORUM AKTUELT
VINN-VINN: EWOS Ø tilrettelegger for både rask vekst og lav fôrfaktor.
EWOS Ø vil blant annet hjelpe oppdrettere med å tilpasse produksjonen i henhold til behov og produksjonsstrategi, noe som igjen vil kunne bidra til å gjøre næringen både mer bærekraftig og lønnsom. Fôr-serien er utviklet for å maksimere tilvekst og redusere tid i sjøen for fisken. – Dette er et helt nytt fôrkonsept som er spesialutviklet for ørret. Noe av det viktigste er at det gir oppdretterne flere valgmuligheter, med tanke på veksthastighet og tilpasninger til MTB og slaktetidspunkt. I tillegg blir det lettere å tilpasse produksjonen til endringer i markedet. Oppdretterne kan holde igjen eller øke produksjonen i takt med behovet i markedet, forklarer Synne Marte Andersen. – Den siste tiden har vist oss hvor raskt store endringer kan skje i samfunnet, og da er det viktig å ha verktøy klare for å tilpasse seg raskest mulig.
SPISER DET MESTE Laks og ørret har ulik spiseadferd. Ørret er som kjent en ganske glupsk fisk som spiser det meste. Dette innebærer en viss fare for overspising, derfor har det vært viktig å tilpasse forholdet mellom protein og energi for å sørge for både raskest mulig vekst og lavest mulig fôrfaktor.
Foto: Thomas morel Photography
» Fra utsett og frem til fisken er 250 g anbefaler vi EWOS Ø ADAPT 80. Dette er et spesialutviklet utsettsfôr til ørret som brukes i den første fasen i sjø.
» Fra 250 gram kan oppdretter velge mellom EWOS BUILD og EWOS BRAVO for å tilpasse produksjonshastighet og fôrkost ut fra egen produksjonsstrategi. Både EWOS BUILD og EWOS BRAVO kommer i str. 250, 600 og 1500.
» EWOS Ø BUILD er et kosteffektiv alternativ for deg som fokuserer på lav fôrkost. Den dekker ørretens ernæringsbehov og er tilpasset for å gi god kvalitet på sluttproduktet.
» EWOS BRAVO vil gi opp til 12 % bedre tilvekst til 5 kg, sammenlignet med dagens EWOS SILVA, forventet reduksjon i fôrfaktor på 10 %, økt utbytte og høy kvalitet på sluttproduktet.
– Lav fôrfaktor er viktig, både økonomisk og i bærekraftsammenheng. Den mest effektive måten å redusere klimaavtrykket på er å utnytte ressursene bedre ved å få mest mulig ørret per kilo fôr. I motsetning til laksen kompenserer ørreten med å spise mer om den får et fôr med lavt energiinnhold. Dermed er den mindre avhengig av høyenergifôr enn laksen
for å vokse raskt, samtidig som det slår ut på en høyere fôrfaktor. Med EWOS Ø tilrettelegger vi for både rask vekst og lav fôrfaktor. Dette vil slå inn på bunnlinjen og være positivt for miljøet, med mindre utslipp av næringsstoffer på lokalitet og bedre utnyttelse av ressurser. Dette er det vi kaller vinn-vinn for oppdretter og miljø.
EWOS FORUM
AKTUELT
s12
EWOS FORUM
Vi har de ressursene som skal til for å utvikle fremtidens RAS-fôr Terje Utne
AKTUELT
SATSER TUNGT PÅ FREMTIDENS RAS-FÔR DIRDAL: Cargill har investert ti millioner kroner i et RAS-laboratorium ved forsknings- og utviklingssenteret i Dirdal. – Vi jobber med å utvikle fôr som gir bedre ytelse hos både fisk og resirkuleringssystemet, sier Terje Utne som arbeider med produkt og produktutvikling i Cargill og som leder den globale satsningen på utvikling av fôr til RAS. INGEN KOMPROMISSER: Technology
Application Manager Terje Utne og Trial Application Supervisor Jannicke Vigen setter fiskevelferd først.
TEKST: Lasse Bergesen FOTO: Benedicte Hide
EWOS FORUM AKTUELT
RAS - RESIRCULATING AQUACULTURE SYSTEM ELIMINERER TILFELDIGHETER: Separate systemer kan avdekke variasjoner.
Lakseprodusenter over hele verden investerer stort i resirkuleringsanlegg (RAS) for produksjon av smolt og storsmolt på land. Teknologien har flere fordeler, som redusert vannforbruk, mer kontroll på miljøparametere og mulighet til å produsere en større fisk før utsett. Samtidig øker kompleksiteten betydelig, og stiller store krav til kompetanse både hos de som drifter anlegget og underleverandører. Et fôr tilpasset både fisken og systemet sikrer god produksjon med bedre vannkvalitet og lavere risiko for nedsatt fiskevelferd.
RAS er viktig for kundene våre, og nå får vi mulighet til å samarbeide enda tettere med dem for å utvikle løsninger som vil sikre optimal drift og tilvekst. Terje Utne
– Vi har allerede et velfungerende RAS-fôr i EWOS CLEAR. Det nye RAS-laboratoriet gjør oss i stand til å utvikle enda bedre og mer bærekraftige fôr og kontinuerlig forbedre dem. Dette er viktig for kundene våre, og nå får vi mulighet til å utvikle fôr tilpasset deres unike behov og fremtidige krav, sier Terje Utne.
s14
INGEN KOMPROMISSER Når fisken skiller ut avfallsstoffer over gjellene og gjennom avføring, påvirker dette systemet og vannkvaliteten direkte. RAS er bygget for å ta hånd om disse avfallsstoffene, og riktig vannbehandling bidrar til å skape et stabilt og godt miljø for fisken. Kunnskap om samspillet mellom fôret, fisken og systemet er viktig for å finne den riktige balansen. Det handler om biologi og mikrobiologi, og det stiller høye krav til alle innsatsfaktorer. – I utviklingen av fôr tilpasset bruk i RAS, tar vi først og fremst hensyn til fiskens ernæringsbehov. Så gjør vi endringer og tilpasninger innenfor det spillerommet fisken gir oss, for å designe et fôr som sikrer best mulig vannkvalitet og stabil drift av systemet. Derfor gjør vi ingen kompromisser med tanke på fiskevelferden. Dette øker kompleksiteten, men vi kan endre en del faktorer i fôret som har stor betydning for systemet, uten at det påvirker fiskens velferd eller ytelse, sier Utne.
ELIMINERE TILFELDIGHETER Forskningslaboratoriet er bygget opp med separate resirkuleringsenheter som gjør det mulig å sammenlikne hvordan systemene påvirkes av forskjellige fôr.
» RAS gjør det mulig å utnytte vannressursene bedre og produsere betydelig mer fisk per liter vann enn i gjennomstrømmingsanlegg.
» Vannet i resirkuleringsanleggene gjennomgår flere renseprosesser, der fôr-rester, faeces og mikroorganismer blir fanget opp og tatt ut av sirkulasjon, før vannet føres tilbake til fiskekarene.
» Næringsinnholdet i slammet kan benyttes til andre formål som for eksempel gjødsel eller biogass.
» RAS-teknologien er betydelig mer avansert enn teknologien i gjennomstrømnings anlegg, og krever høyt kunnskapsnivå for å sikre god vannkvalitet og fiskevelferd.
– Slike replikantsystemer er nødvendig for å sammenligne hvordan resirkuleringssystemene påvirkes av ulike fôr, og ikke minst forstå hvorfor det oppstår variasjoner. Vi leter etter små forskjeller, og med denne metoden er vi sikre på at vi kan eliminere tilfeldige variasjoner, forteller Utne.
EWOS FORUM AKTUELT
TILRETTELAGT: Toppmoderne forskningsfasiliteter i Dirdal.
SAMARBEID Cargill har i flere år samarbeidet med Fresh water Institute i West Virginia, USA, i forskning på fôr til bruk i RAS. Nå har Cargill også inngått et samarbeid med Marineholmen RASlab, et nystartet FoU-selskap tilknyttet ILAB og Universitetet i Bergen. Med toppmoderne
forskningsfasiliteter for RAS, er forholdene godt tilrettelagt for å utføre forsøk på neste generasjons fôr til bruk i RAS.
forskning har vi opparbeidet mye kunnskap om hvordan vi kan møte laksens ernæringsbehov gjennom variable oppdrettsforhold og endrede miljø- og helseutfordringer, sier Utne.
– Å utvikle fôr som gir smolten et best mulig utgangspunkt for livet i sjøen står høyt på agendaen vår. Gjennom flere tiår med
CARGILL INNOVATION CENTER » Cargill Innovation Center i Dirdal forsker på ernæring og ernæringsrelaterte områder for laksefisk, inkludert prosessteknologi for fôr og råvareutvikling.
» Målet er å utvikle fiskefôr av ypperste klasse fra trygge råvarer og utvikle metoder og produkter som legger til rette for bedre ytelse, helse og velferd hos fisken.
» Å finne nye kilder til marine råvarer og proteiner som kan bidra til fortsatt bærekraftig vekst i havbruksnæringen, er sentralt i arbeidet.
EWOS FORUM
LANSERER FULLSTENDIG KOMPOSTERBARE FÔRSEKKER I SKOTTLAND BERGEN: Etter to år med forskning og utvikling har Cargill lykkes med å utvikle hundre prosent nedbrytbare fôrsekker, og første forsen delse med laksefôr er levert til skotske oppdrettere.
AKTUELT
TEKST: Lasse Bergesen
– Oppdretterne har et sterkt ønske om å redusere miljøpåvirkningen, og en måte å gjøre det på er å redusere vår bruk av plast. Derfor har vi investert i en banebrytende, komposterbar emballasje som brytes fullstendig ned i naturen og ikke etterlater mikroplast eller andre skadelige rester. Dette er bra for kundene, vår virksomhet og ikke minst for det miljøet vi ønsker å etterlate til fremtidige generasjoner, sier Rosie Dreghorn, technology application manager for Cargill Aqua Nutrition i Skottland.
Vår visjon er å bli kvitt all plastemballasje Rosie Dreghorn
FØRSTE LEVERANSE: Wester Ross Salmon har tatt i bruk Cargills nye, komposterbare fôrsekker.
VELLYKKET LEVERANSE Det har tatt to år å ferdigstille de nye, komposterbare sekkene som er utviklet i samarbeid med Gaia BioMaterials UK og produsert og testet ved Cargills fabrikk i Westfield i Skottland. Det første fôrpartiet ble levert til Wester Ross Salmon i sommer. Sekkene klarte seg utmerket under transport og på anlegget. Kunden, som har flere pågående prosjekter for å redusere miljøpåvirkningen, har også gitt meget gode tilbakemeldinger. De tomme sekkene blir fraktet til et eksternt gjenvinningsanlegg i Abeerdeen, hvor de i
s16
Foto: Wester Ross Salmon
løpet av fire uker blir til kompost. Fôrsekkene er foreløpig tilgjengelige i 25-kilos størrelse, og utfyller Cargills eksisterende emballasjeportefølje med store 500-kilos sekker laget av 100 prosent resirkulerbart, men ikke komposterbart materiale. Cargill jobber nå videre med å teste teknologien i større kvanta.
PRISNOMINASJON – Vi er stolte over å ha fått til dette, men vi er på et tidlig stadium og har fortsatt en jobb å gjøre med å videreutvikle produktet. Vår visjon er å bli kvitt all plastemballasjen. Det vil være bra
for fisken, oppdretterne, miljøet og forbrukeren, sier Dreghorn. Cargills nye fôrsekker ble nominert til Environmental Impact Award og Innovation Award under Aquaculture UK Awards Ceremony som ble arrangert 16. september i år.
EWOS FORUM
POPULÆRT PROGRAM: Judith Tørvi berømmer bedriftene i sjømatclusteret for å gripe mulighetene trainee-ordningen gir.
BERGEN: Hvert år søker flere hundre kandidater seg til sjømatbransjens traineeprogram. Det svært populære programmet er blitt en viktig del av rekrutteringen til næringen. TEKST: Lasse Bergesen
Nåløyet er trangt, men for dem som får tilbud om traineestilling er veien til en fast jobb i sjømatbransjen kortet betraktelig ned. – Bedriftene i sjømatclusteret tar inn rundt 30 traineer hvert år. Antallet varierer mellom de enkelte bedriftene, noen tar én, andre tar mange. Ordningen er svært attraktiv for unge, nyutdannede med bachelor- eller mastergrad i ulike profesjoner. Det er flere hundre søkere hvert år, og vi har god tilgang på høyt kvalifiserte kandidater, sier Judith Tørvi som var med på å etablere og utforme programmet, og er Cargills representant i clusteret.
TILBYR FAST JOBB
BREDT SPEKTER
Trainee-ordningen er blitt en viktig del av rekrutteringen til sjømatbransjen. Mange går inn i faste stillinger når trainee-perioden på ett år er over. For Cargill sin del har det vært mulig å tilby de aller fleste fast jobb.
Noen av kandidatene har en akvakulturrettet utdanning i bagasjen, men næringen har behov for langt mer enn det, blant annet kandidater som har studert logistikk, supply chain, finans og kommunikasjon.
– Dette er en veldig fin måte å komme seg inn i sjømatbransjen på for dem som ikke har noen spesiell erfaring fra næringen, men har en bachelor eller master innen en fagdisiplin som matcher behovet til en av bedriftene i clusteret, sier Tørvi.
– Både vi og de andre bedriftene i clusteret har behov for et bredt spekter av fagkompetanse. Ikke bare akvakultur. Så her er det muligheter for alle som ønsker å arbeide i sjømatbransjen, sier Tørvi som berømmer bedriftene for å gripe mulighetene ordningen gir.
AKTUELT
SIKRER MORGENDAGENS FAGFOLK
EWOS FORUM
SEAFOOD TRAINEE » Traineeprogrammet er et tilbud til nyutdannede som i utgangspunktet er kvalifiserte for jobben og ønsker å teste sine teoretiske kunnskaper i praksis i en bedrift i en periode på inntil 12 måneder
» Bransjen ser etter nyutdannede bachelor- eller mastergradkandidater med ferdigheter som dekker hele verdikjeden innen havbruk og fiskeri
» Programmet organiseres
AKTUELT
av The Seafood Innovation Cluster, og kombinerer jobb i et sjømatfirma og et akademisk program på tolv dager fordelt på fire tre-dagers moduler
» Et nytt program starter årlig i august
» Søknader til programmet for 2021 kan leveres frem til 23. november 2020 på www.seafoodtrainee.no
ATTRAKTIVT FOR ALLE Stadig flere bedrifter ønsker nemlig å knytte seg til traineeordningen, ikke bare tradisjonelle sjømatbedrifter, men også virksomheter som bare har en litt løsere tilknytning til næringen. Det er et tegn på at ordningen også er attraktiv for arbeidsgiverne.
Her er det muligheter for alle som ønsker å arbeide i sjømatbransjen. Judith Tørvi
– Ordningen er blitt veldig attraktivt for bedriftene, og for unge, nyutdannede er det en kjempemulighet til å komme inn i bransjen og skaffe seg erfaring. Å lære resten av bransjen å kjenne er veldig nyttig å ha med seg i en stilling i Cargill, og ikke minst er det nyttig med nettverk. Alt dette hilser vi velkommen.
LÆRER SJØMAT BERGEN: Ekstraordinære tider stopper ikke Cargills fire traineer fra å bli kjent med sjømatbransjen. TEKST: Lasse Bergesen FOTO: Silje Robinson
Med Covid-situasjonen som bakteppe forløper trainee-tilværelsen på noe uvanlig vis for Solveig Bøysen Klyve (26), Anne Helene Tolås (25), Kristoffer Kämpe (26) og Kaja Moe (27). Men med god smittevernshåndtering er de likevel godt i gang med opplegget, som i utgangspunktet skal vare i et år. – Det er jo litt annerledes å jobbe i disse tider, men det fungerer bra. Jeg er blitt veldig godt
s18
tatt imot og alle gjør sitt beste for å håndtere situasjonen. Jeg har fått en innføring i hva de ulike avdelingene driver med og har dannet meg et bilde av helheten. Det er masse hyggelige folk her, og jeg gleder meg til å møte alle på kontoret når situasjonen normaliserer seg, sier Solveig.
SKJØNNER SAMMENHENGENE I Cargill er hun ansatt som formulerer, og jobber med å optimere fôr-resepter i henhold til fiskens næringsbehov, tilgjengelige råvarer, priser og kundenes ønsker.
Jeg skjønte fort at fôrproduksjon er mer komplisert enn folk flest tror. Solveig Bøysen Klyve
EWOS FORUM
SOLVEIG BØYSEN KLYVE » Alder: 26 » Utdannelse: Integrert master i bioteknologi fra NTNU i Trondheim. Fordypning i næringsmiddelkjemi og utnyttelse av marine ressurser.
» Fra: Voss
KRISTOFFER KÄMPE AKTUELT
» Alder: 26 » Utdannelse: Bachelor i bioteknologi med fordypning i biokjemi ved NMBU i Ås. Master i bioteknologi ved NTNU i Trondheim.
» Fra: Trondheim
TBRANSJEN Å KJENNE – Det er mange faktorer som skal tas hensyn til, ikke minst med tanke på bærekraft som vi er veldig opptatt av. Jeg skjønte fort at fôrproduksjon er mer komplisert enn folk flest tror. Det krever kontroll og mye arbeid, og du må møte markedets behov. Jeg ville gjerne jobbe med noe innenfor mat, og særlig sjømatnæringen har vekket min interesse de seneste årene. Derfor valgte jeg fag innen næringsmiddelkjemi, forteller Solveig, som føler hun absolutt får anvendt utdannelsen sin. – Kunnskapen fra studiene gjør at jeg skjønner mer av sammenhengen mellom råvarer, næringsinnhold og tekniske egenskaper, så det er et nyttig og relevant verktøy.
MØTER LIKESINNEDE Også Kristoffer Kämpe var fristet av sjømatbransjen og ikke minst trainee-opplegget i
Vi får mulighet til å bli kjent med sjømatbedrifter fra hele landet og får utvekslet erfaringer med andre traineer. Kristoffer Kämpe
Cargill som også gir mulighet til å bli kjent med hele bransjen. I regi av NCE Seafood arrangeres det fire samlinger i fire byer der de tre Cargilltraineene får møte andre traineer fra sjømatbedrifter over hele landet. Der får de innsikt i det meste som foregår i havbruksnæringen, fra avlsprogrammer, innovasjon og teknologi, til markedsføring og salg i Europa. – Vi får mulighet til å bli kjent med sjømatbedrifter fra hele landet og får utvekslet erfaringer med andre traineer, sier Kristoffer.
– Det er kjempespennende å møte likesinnede og snakke med folk som ikke bare driver med fôrproduksjon. Det er også nyttig å knytte kontakter, sier Solveig.
BAKTERIOFAGER For Anne Helene Tolaas er trainee-tilværelsen ekstra hektisk. Hun er nemlig i ferd med å avslutte profesjonsstudiet i fiskehelse på Universitetet i Bergen. Masteroppgaven om bakterier og bakteriofager – et virus som infiserer bakterier – skal leveres i november. Parallelt jobber hun 20 prosent i Cargill, men er klar for full innsats når masteroppgaven er levert. – Målet mitt med oppgaven er å lære mer om bakteriofager, og om disse organismene potensielt kan brukes i oppdrettssammenheng. De finnes naturlig i ethvert økosystem, og kan være anvendelige i vannbehandling,
EWOS FORUM
særlig i resirkuleringsanlegg og andre situasjoner der fisken er sårbar, forteller Anne.
FUNGERER GODT I Cargill jobber hun sammen med Kristoffer på avdelingene for produktutvikling og kunde oppfølging. – Det som er fint er at jeg får brukt fiskehelsekompetansen min, samtidig som jeg får utfordringer på nye arenaer. Forventningene er innfridd så langt, selv om situasjonen er litt annerledes siden kontoret ikke er åpent som vanlig. Jeg er imponert over hvor godt det fungerer og jeg gleder meg til situasjonen normaliseres og jeg kan bli bedre kjent med kollegene, sier Anne.
AKTUELT
For henne, som bare har jobbet 20 prosent så langt, er det litt tidlig å gjøre seg opp en mening om hva hun kunne tenke seg å jobbe med dersom hun skulle få tilbud om fast jobb etter endt trainee-opphold. For de to andre er det noen fagområder som peker seg ut. – Så langt synes jeg resirkuleringsanlegg virker veldig interessant. Der tror jeg forståelsen min for små biologiske prosesser absolutt kan komme til nytte, sier Kristoffer. – Det tar tid å komme inn i alt, men jeg synes det jeg driver med nå er veldig spennende og kan godt tenke meg å fortsette med det, sier Solveig.
ANNE HELENE TOLAAS
FORSØKSLEDER
» Alder: 25
For Kaja Moe ble inngangen til trainee-programmet annerledes. Hun fikk nemlig fast jobb som forsøksleder ved Cargills forskningssenter i Dirdal før hun tok del i trainee-programmet.
» Utdannelse:
– Jeg kom inn i ettertid fordi Cargill ønsket å se hvilke erfaringer vi kunne trekke ut av det. Litt av poenget er å knytte kontakter og bli kjent med andre folk i bransjen, sier Kaja.
» Fra: Bergen
I Dirdal er hun er en av flere forsøksledere som koordinerer og leder ulike forsøk. Jobben innebærer også mye kommunikasjon med forskere, fôrfabrikken, teknikere og de som steller fisken til daglig og sørger for optimale forhold. Kaja lager også rapporter i forkant og etterkant og arrangerer møter i tilknytning til forsøkene. – Jobben er spennende og absolutt relevant for utdannelsen min. Forskning er første prioritet, men også produksjonen er interessant. Nå er jeg et sted midt imellom, og det er bra.
s20
Profesjonsstudiet i fiskehelse ved Universitetet i Bergen
KAJA MOE » Alder: 27 » Utdannelse: Profesjonsstudiet i fiskehelse ved Universitetet i Bergen
» Fra: Bærum
FOTO: Privat
EWOS FORUM
JOBBER FOR AVSKOGINGSFRI SOYA I HELE FORSYNINGSKJEDEN Norsk laks har i mange år spist fôr med soyaproteinkonsentrat som er avskogingsfritt og sertifisert. Nå jobber næringen for at leverandørene av soya til norsk havbruk blir avskogingsfrie i hele sin verdikjede. Tekst: Lasse Bergesen Foto: Silje Robinson
– ProTerra-sertifiseringen er en forsikring om at det ikke har forekommet avskoging før dyrking av soya som brukes til fiskefôr. Det er bra, og det er enda bedre om vi kan ha en bredere avskogingsfri status, der leverandørene er avskogingsfrie i hele virksomheten sin, altså også for soya som ikke går til fiskefôr, sier leder for bærekraft i Cargill Aqua Nutrition, Lindsay Pollock.
Alle de norske fôrprodusentene har mål om å oppnå 100% avskogings- og konverteringsfrie leverandører så fort som mulig. Gjennom en dialoggruppe ved navn «Aquaculture Dialogue on Sustainable Soy Sourcing from Brazil» samarbeider leverandører, fôrselskaper og ProTerra for å oppfordre til at SPC-leverandørene blir avskogingsfri i hele forsyningskjeden, ikke bare råvarene som går til fiskefôr, og at de forplikter seg til en dato der dette skal være gjennomført. – Dette arbeidet omfatter altså mer enn bare SPC som havner i fiskefôret. The Aquaculture Dialogue on Sustainable Soy Sourcing from
Brazil jobber for at leverandørene skal være avskogingsfrie i hele sin virksomhet, sier Lindsay.
CARGILLS VIRKSOMHET I BRASIL I høst publiserte miljøvernorganisasjonen Mighty Earth en rapport med en rekke påstander om Cargills virksomhet i Brasil. Det norske Regnskogfondet har i etterkant kontaktet Cargills kunder i Norge og oppfordret dem til å ekskludere Cargill fra fôrkontrakter. – Cargill er en stor soyaaktør i Brasil. Da skulle man tro at Cargill Aqua Nutrition kjøper soya fra morselskapet Cargill, men slik er det ikke. Årsaken er at Cargill ikke produserer SPC. Cargill Aqua Nutrition kjøper SPC fra de samme tre brasilianske, sertifiserte leverandørene som resten av norsk fôrbransje kjøper fra, sier Lindsay.
JOBBER MÅLRETTET Cargill jobber for å finne langsiktige løsninger for å få slutt på avskoging, der løsningene balanserer miljøhensyn og hensynet til levekårene for bøndene. Dette er en kompleks utfordring som krever både investeringer, initiativer og partnerskap. Når det gjelder forsyningskjeden til Cargill totalt sett, altså soyaproduksjon som ikke går til fiskefôr, var 95,68% av soyavolumene i Brasil for året 2018-19 avskogings- og konverteringsfrie. De gjenstående 4,32% er lovlig avskoging, og selskapet jobber målrettet for å få slutt på avskoging i hele sin forsyningskjede – akkurat som SPC-leverandørene til havbruk gjør. Cargill jobber tett sammen med bønder i Brasil for å få til dette. Målet er å få helt slutt på landomlegging og lovlig avskoging innen 2030. – Soya er et komplekst tema, og vi vil gjerne oppfordre kunder som har spørsmål eller ønsker å diskutere temaet til å ta kontakt med oss, sier Lindsay. MÅLRETTET: Bærekraftsjef Lindsay Pollock jobber for at leverandørene skal være avskogingsfrie i hele sin virksomhet.
AKTUELT
En samlet norsk fôrbransje har utelukkende kjøpt ProTerra-sertifisert, ikke-genmodifisert soyaproteinkonsentrat (SPC) fra nøye utvalgte leverandører i Brasil siden 2014. Sertifiseringen garanterer at det ikke har foregått landomlegging etter 2008.
TETT SAMARBEID
EWOS FORUM
EWOS DERMIC
AKTUELT
STYRK SKINNHELSEN I VINTER VINTER I ANMARSJ: Riktig ernæring har stor betydning når vanntemperaturen er lav.
Foto: Johan Wildhagen
BERGEN: Vintersår er et stort velferdsproblem for fisken, i tillegg til at det gir redusert pris og dårligere driftsresultat. Derfor anbefales EWOS DERMIC nå når vinteren står for døren. TEKST: Hans Brundtland
– Vi gjennomførte forrige vinter et storskalaforsøk på Gråttnes som er en av Cargill Innovation Centers lokaliteter. Her ble det dokumentert at EWOS DERMIC økte superiorandelen ved å redusere andel fisk som ble nedklasset på grunn av sår og skader i skinnet, sier Trude Jansen Hagland som er ansvarlig for produkt og produktutvikling i Cargill. – Dette samsvarer godt med resultatene fra våre tidligere forsøk der det er bevist at EWOS DERMIC forbedrer sårhelingsevnen med 40 prosent. I tillegg kommer mange tilsvarende tilbakemeldinger fra kunder og fiskehelsepersonell ute i felt.
VÆRE FØRE VAR Det var mye vintersår på laksen forrige vinter, og flere selskaper rapporterte at dette var en sentral årsak til redusert pris og driftsresultat. Det gjelder nå å være føre var og styrke fisken inn mot og gjennom kommende vinter. Slim og skinn er viktige deler av fiskens forsvar mot det ytre miljø. De utgjør en fysisk, kjemisk
s22
og immunologisk barriere mellom fisken og vannet. Vannet inneholder skadelige mikroorganismer, og det er derfor svært viktig for fiskens velferd at skinnet er intakt. Håndteringer og behandlinger kan resultere i sår og skader på skinn- og slimlaget. Alle former for skader eller slitasje i skinnet kan være en inngangsport for bakterier og virus, som igjen kan føre til sykdom.
Siden lansering i 2018 har EWOS DERMIC fortsatt å bevise at dette produktet styrker sårhelingsevnen og skinnhelsen til fisken.
temperaturer. Dette øker risikoen for vintersår, konstaterer Hagland. – God ernæringsstatus hos fisken er viktig i en utfordrende produksjonshverdag. Siden lansering i 2018 har EWOS DERMIC fortsatt å bevise at dette produktet styrker sårhelingsevnen og skinnhelsen til fisken, sier Hagland. – I Cargill setter vi fisken først. Vår kunnskap om ernæring og evne til å lære raskt gjør oss i stand til å møte fiskens behov gjennom varierende produksjonsbetingelser, skiftende miljøforhold og helseutfordringer. Slik sikres god fiskevelferd og høy produktivitet på en bærekraftig måte. Det er godt for fisken, oppdretteren, miljøet og til syvende og sist, for forbrukeren.
Trude Jansen Hagland
FISKEN FØRST – Å bevare god skinnhelse har stor betydning for hvordan fisken klarer seg gjennom vinteren fordi sår og skader heles dårlig ved lave
DERMIC: Vi får gode tilbakemeldinger fra kunder, sier Trude Hagland. Foto: Vidar Langeland
EWOS FORUM
EWOS DERMIC GIR: » Styrket fiskevelferd » 40 % forbedret sårheling » Styrket skinnhelse » Redusert skjelltap » Bedre vekst og fôrinntak » Økt lønnsomhet
HVORFOR EWOS DERMIC? 9 Håndtering, og termiske og mekaniske behandlinger øker risiko for sår og skader i skinn- og slimlag.
9 Sår og skader i skinnet om vinteren øker risiko for utvikling av vintersår.
SYDLANDSK FAVORITT MED GRØNN SAUS AKTUELT
9 I tillegg til å sette fiskevelferden i
9 EWOS DERMIC styrker skinnhelsen igjennom vinteren.
Denne gangen er det kjøkkensjef Jørgen Fjeldberg fra Søtt & Salt Lanternen som disker opp i kokkespalten. Han serverer skinn- og benfri lysing med en spennende saus og ditto grønt tilbehør. Lysingen er fast og fin i kjøttet og en god matfisk. Siden fisket etter lysing er relativt begrenset langs kysten vår, er den ikke den hyppigste gjesten på norske middagsbord, men lenger sør i Europa er den betydelig mer ettertraktet.
OPPSKRIFT
;
Beregn 160 g porsjonert lysing uten skinn og bein
Fremgangsmåte
; ;
Renskjær fisken og ha på salt
;
Kjør varm olje (50 grader) og gressløk i en blender i fem minutter. Sil av væsken.
; ;
Kok småpoteter i saltet vann til de er møre.
; ;
Bland blåskjellsaus og grønn olje.
Kok blåskjell i eplesider og ha på fløte. Sil vesken og la det koke litt inn. Smak til med salt.
Stek fisken i solsikkeolje i stekepanne med fettsiden ned. Stek ca. 4-5 minutter, ha i brokkolini og en spiseskje smør. Snu fisken og la den hvile i smøret i ca. fire minutter. Anrett fisken og grønnsakene, pynt gjerne med grønne urter, for eksempel, dill, og brønnkarse.
Saus:
; ; ;
1 kg blåskjell 2 dl eplesider fra Hardanger 4 dl kremfløte
Grønn olje:
; ;
1 bunt gressløk 1 dl solsikkeolje
Tilbehør
; ; ; ;
4 stk brokkolini Små poteter Grønne urter Smør, salt, sitron
JØRGEN FJELDBERG, kjøkkensjef Søtt & Salt
KOKKESTAFETTEN
fare, kan sårene føre til dødelighet og nedklassing av kvaliteten på sluttproduktet, og bidra til negativt omdømme for næringen.
Returadresse: EWOS AS, Postboks 4 Sentrum, 5803 Bergen
TID FOR ØRRET Vi lanserer nye ørretfôr. Les mer om EWOS Ø på ewos.no