Kavli – et industrieventyr

Page 278

KAVLI – ET INDUSTRIEVENTYR

Vibecke og Dick Krommenhoek overtok som ledere for Frelses­ armeen i Norge, Island og Fær­ øyene 1. februar 2013. Foto: Frelsesarmeen

Det var ofte lokale institusjoner med et nasjonalt ansvar som ble tilgodesett. For eksempel støttet man nasjonalarven etter Ole Bull gjennom museet på Lysøen og det nasjonale musikklivet gjennom Festspillene i Bergen. Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen, som har fått betydelig støtte, har en klar landsdelsoppgave å skjøtte. En praktisk begrunnelse for den geografiske konsentrasjonen var at fondsstyret la ned mye og samvittighetsfullt arbeid i både å vurdere søknadene og ikke minst å følge dem opp i ettertid. I tillegg var det i tråd med Kavli-familiens vilje å ha fokus på Bergen og omegn. Fondet var lenge meget tilbakeholden med å gi støtte til aktiviteter utenfor Norge. Den første tildelingen som gikk til utlandet, var til Solgården i Spania i 1978 for behandling av reumatiske lidelser. Institusjonen ivaretok særlig nordmenn i utlandet. Det samme kan sies om sjømannskirkene, som har fått støtte en rekke ganger etter 1980.4 Det kom til et varig skifte i denne politikken på 2000-tallet. Man har i den senere tid lagt vekt på allmennyttige tiltak i de land konsernet har egne produksjonsenheter. I tillegg har man støttet flere tiltak i utviklingsland. Et eksempel på slik støtte er den Strømmestiftelsen fikk til å drive skoleutviklingsprosjekter i Burkina Faso i Afrika på begynnelsen av 2000-tallet.

Populær bidragsyter Fram til 1980 var både antall søknader og innvilgete tildelinger få. Deretter økte antallet søknader, og styret begynte å tildele midler til mange og små formål i tillegg til noe få store. Antall innvilgete søknader nådde toppunktet i 1998 med 105. I 2001 behandlet styret 474 søknader, senere har dette tallet gått ned. Det skyldes Tildelinger og avslag på fondssøknader 1962–2012 År

Innvilget

Avslått

Søknader i alt

1962

0

0

0

1965

2

0

2

1970

1

0

1

1975

0

0

0

1980

1

0

1

1985

15

4

19

1990

32

23

55

1995

50

65

115

2000

66

379

445

2005

27

331

358

2011

33

347

380

2012

34

403

437

Kilde: Hjorth, Erik Bernhard, «Kavlifondets allmennyttige virksomhet», Notat og O. Kavlis og Knut Kavlis Allmennyttige Fond, Årsmeldinger 1990–2011, Kavlis arkiver, Bergen, samt opplysninger fra Inger Elise Iversen.

278


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.