KAVLI – ET INDUSTRIEVENTYR
Ekstern hjelp
218
1995
1992
1990
1988
1986
1984
1982
1980
1978
1976
1974
1972
1970
1968
1966
1964
1962
Utredningen representerte et grundig arbeid av framtredende juridisk ekspertise. Likevel fikk den begrenset betydning for det videre forløpet i saken. Årsaken var at det ikke lenger først og fremst dreide seg om uenighet om forståelse av lovverk eller styringsstruktur. Nå dreide saken seg først og fremst om manglende tillit. I media verserte en rekke sterkt negative oppslag om Kavli i halvannet år i 1993 og 1994. Fondsstyret oppfattet det som en regelrett svertekampanje mot dem, iscenesatt av Arildsen. Han fastholder på sin side at han aldri satte i gang noen slik mot noen.36 For den utenforstående leser må det ha fortonet seg nesten som en borgerkrig. To uker etter at den juridiske utredingen forelå, varslet advokat Mevatne at direkReidar Lorentzen tøren og representanter for de ansatte ville fortsette kampen. Den 22. oktober 1993 har vært styremedlem i Kavli anla han søksmål mot fondsstyret. I stevningen krevde han at blant annet at Hjorth Holding AS fra 1994 hvorav skulle fratre plassen sin i fondsstyret og at utnevnelsen av Bergesen jr. som Dreyers styreleder frem til 2006. Han etterfølger skulle oppheves. Noen dager etterpå, 28. oktober 1993, fremmet advokat har også vært styremedlem i Christian Mevatne på vegne av Arildsen en begjæring til Fylkesmannen med krav Kavlifondet siden 2000 og styre om granskning av fondet. Grunnlaget for denne var bl.a. en påstand om at rekrutleder her siden 2008. Han har teringen av medlemmer til styret var i strid med vedtektenes §4. Fylkesmannen i bred ledererfaring fra Norge Rogaland ble settefylkesmann i saken. og utlandet. Lorentzen har Fondsstyret innså senhøstes 1993 at det ikke var nok å håndtere saken juridisk utført en rekke oppdrag innen med de prosedyrer som fulgte av granskningskrav og søksmål. Det trengtes annen ledelse og foretaksutvikling eksperthjelp også. Øynene falt i den sammenheng på Reidar Lorentzen. Han var og er forfatter av ledelses- og siviløkonom, hadde lang erfaring som leder i næringslivet og var ekspert på ledelse strategibøker. og bedriftsutvikling. Fremst av alt ble han sett på som en person med høy integritet. Han kom utenfra og hadde evne til å opptre nøytralt.37 Lorentzen oppdaget raskt at konflikten hadde utartet til å bli langt mer en tillitskonflikt enn en interessekonflikt. Han var derfor opptatt av å finne brohoder på begge sider som gjorde det mulig å gjenopprette tilliten.38 Det var nettopp det han maktet. Hans kompetanse og anseelse kom senere til uttrykk Figur 15.2 ved at han ble valgt inn både i konsern- og fondsstyret, Allmennyttige tildelinger i prosent av en tid som medlem og en tid som leder i begge to. Begge overføringer til Kavlifondet 1962–1995 parter aksepterte han som en uhildet person som var løs100 ningsorientert. På de ansattes side fikk han gehør blant 90 80 annet hos Mathias Turøy, Per Magne Syre og Rune Nyheim, 70 tillitsvalgte som forstod at de måtte inngå kompromisser 60 for å begrave stridsøksen. De hadde alle stor kompetanse 50 gjennom fartstid i forskjellige posisjoner i selskapet og 40 hadde opparbeidet tillit både hos fagforeningen og hos 30 20 ledelsen. De ble derfor nøkkelpersoner for å komme frem 10 til en akseptabel løsning som sikret arbeidsro for fremtiden. 0 Nyheims tillit kommer klart frem ved at han fortsatte å være de ansattes representant i styret selv etter han hadde gått Kilde: O. Kavli og Knut Kavlis allmennyttige fond, Årsregnskaper 1962–1965, gradene opp til fabrikksjef. Kavlifondets arkiver, Bergen