IGS - FORSKNINGSSTRATEGI 2016-2019

FORSKNINGS-­ STRATEGI 2016-2019 INSTITUTT FOR GLOBAL HELSE OG SAMFUNNSMEDISIN, UNIVERSITETET I BERGEN

BEDRE HELSE, BEDRE SAMFUNN VISJON – INSTITUTT FOR GLOBAL HELSE OG SAMFUNNSMEDISIN

FORSKNINGSSTRATEGI 2016-2019 INSTITUTT FOR GLOBAL HELSE OG SAMFUNNSMEDISIN, UNIVERSITETET I BERGEN

FORORD Denne forskningsstrategien er utviklet av forskningsgruppene og sentrene ved ­Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS) gjennom første halvår av 2016.

Den overordnede strategien er u ­ tviklet i fellesskap gjennom diskusjoner, møter og e-poster, under ledelse av en arbeidsgruppe bestående av Trond Riise, Ole Frithjof Norheim, Berit Rokne, Bente E. Moen og Guri Rørtveit. De ­enkelte gruppene og sentrene har utviklet sine egne strategier, med innspill fra og dialog med resten av instituttet.

Forskningsgruppene og sentrene ved IGS har ulike format og størrelser. Noen ­består av ansatte fra flere institusjoner, mens andre består kun av IGS-ansatte.

Ph.d.-kandidater, forskelinjestudenter og masterstudenter er inkludert i de ulike gruppene, slik at vi sikrer sammenheng mellom utdanning og forskning. Forskjellene gir seg uttrykk i ulike strategier, og gruppene kan ikke sammenlignes ­direkte.

Alle strategiene er imidlertid laget for å understøtte den felles, overordnede institutt­strategien.

Strategiprosessen har gitt anledning til refleksjon om hva som er viktige mål for IGS, for gruppene og sentrene våre, hvordan vi er organisert og hvordan vi bidrar til bedring av helse. Strategien skal lede oss gjennom de neste fire årene der vi står overfor store endringer, med flytting til Helse­campus Årstadvollen som en av de viktigste.

IGS består av engasjerte medarbeidere med ypperlig forskningskompetanse. ­Dette gir seg uttrykk i høy publikasjonsrate og jevnlig artikler i de aller beste tidsskrift, i tillegg til utgivelser av bøker og stor deltakelse i den offentlige debatt. ­Dette er viktig fordi det betyr at forskningsresultatene som vi bidrar med er til å stole på, og politikere og samfunn for øvrig kan hente kompetanse fra vårt ­institutt.

Det er vi stolte av. Vi tror ambisjonene våre gjenspeiles i vår nye forskningsstrategi.

God lesning!

Bergen, 21. august 2016

Guri Rørtveit Instituttleder

3

INNHOLD INSTITUTTSTRATEGI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

FORSKNINGSGRUPPENE Allmennmedisinsk forskningsgruppe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Forskningsgruppe for fysioterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Forskningsgruppe for genetisk epidemiologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Forskningsgruppe for global helseantropologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Forskningsgruppe for globale helseprioriteringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Forskningsgruppe for global mental helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Gruppe for fenomenologisk helsefaglig forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Forskningsgruppe for helsetjenesteforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Forskningsgruppe for livsstilsepidemiologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Forskningsgruppe for praxeologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Forskningsgruppe for reproduktiv epidemiologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Forskningsgruppe for samfunnsfarmasi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

SENTRENE Senter for internasjonal helse (SIH) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health (CISMAC) . . . . . 24 Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

INSTITUTTSTRATEGI

FORSKNINGSSTRATEGI 2016-2019 INSTITUTT FOR GLOBAL HELSE OG SAMFUNNSMEDISIN, UNIVERSITETET I BERGEN

VISJON

BEDRE HELSE, BEDRE SAMFUNN Institutt for global helse og samfunnsmedisin vil bidra til bedre helse i alle deler av befolkningen, nasjonalt og globalt, og med særlig oppmerksomhet på å redusere ulikhet i helse.

VI GJØR DETTE GJENNOM Å FORSKE PÅ: • å rsaker og forekomst av helseproblemer gjennom studier basert på registre, ­helseundersøkelser og biobanker • befolkningens bruk og nytte av primærhelsetjenester • globale helseutfordringer • egenopplevd helse, livskvalitet og erfaringer med helsetjenesten • humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiv på helse og helsetjeneste

MÅL FOR INSTITUTTETS FORSKNING I PERIODEN: • Forskningen vår skal ha høy kvalitet • Forskningen vår skal ha stor relevans for samfunnet • Instituttet skal ha en ledende rolle ved Universitetet i Bergen for forskning på globale ­utfordringer • En sterk felles IGS-kultur skal utvikles gjennom tverrfaglig samarbeid på tvers av forskningsgruppene og ved bruk av spisskompetanse ved instituttet • Vi skal styrke internasjonalt forskningssamarbeid, inkludert samarbeid med forskere i lav- og middelinntektsland (LMIC) • Forskningen vår skal være synlig • Instituttet skal innta en ledende rolle i etableringen av en helseklynge på Årstadvollen • Instituttet skal ha nasjonal betydning gjennom ansvar for infrastrukturer for forskning på helseregistre, global helse og innen primærhelsetjenesten • Vi skal oppnå større grad av tilslag ved eksterne søknader • Våre forskere skal inneha høy forskningsetisk kompetanse og utøve selvkritisk ­forskningsetisk praksis • Vi skal ha mer brukermedvirkning i våre prosjekter

7

8 VIRKEMIDLER FOR Å NÅ INSTITUTTETS MÅL – VI VIL: KVALITET • Vektlegge kvalitet i forskningen, blant annet gjennom støtte til arbeid som kan publiseres i høyt rangerte tidsskrift • Rekruttere og videreutvikle fremragende forskere, veiledere og forskningsledere • U tvikle kjernefasiliteter og infrastruktur ved instituttet og bruke dem aktivt ved å legge inn ressurser til dette i søknader • Vektlegge teori- og metodeutvikling • Ø ke samarbeidet med sterke eksterne partnere, slik som Folkehelseinstituttet, Uni Research, Christian Michelsen Institutt, Høgskolen i Bergen og Helse Bergen • Legge grunnlag for søknad om nytt Senter for fremragende forskning

RELEVANS • Forskningen ved instituttet skal støtte opp under utdanningene som vi har ansvar for gjennom å inkludere masterstudenter og ph.d.-kandidater i større grad i forsknings­ gruppene • Delta aktivt på arenaer der vi møter sentral forvaltning nasjonalt og internasjonalt • Bidra til implementering av forskningsresultatene våre og til politiske anbefalinger og retningslinjer, samt være synlig i politiske prosesser • Delta aktivt på samarbeidsarenaer med kommuner i vår region, spesielt med Bergen kommune • Utvikle et sterkt miljø for humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning på helse og helsetjeneste • Støtte videre utvikling av Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS)

GLOBALE UTFORDRINGER • Støtte Senter for internasjonal helse (SIH) sin breddefunksjon for hele fakultetet/UiB, og bruke SIH som et kompetansemiljø for prosjekter ved IGS • Utvikle et sterkt miljø for forskning på migrasjonshelse • Bidra til at SIH får en sentral rolle i nytt nasjonalt samarbeid om global helse

FELLES IGS-KULTUR • Etablere incentiv til forskningsgrupper som aktivt etablerer samarbeid internt ved IGS • S pisskompetanse-miljøer skal brukes aktivt av andre forskningsgrupper og gi råd innenfor sitt kompetanseområde • F orskerskolene ved IGS skal gå gjennom en omlegging og evalueres. De skal være ­ attraktive faglige og sosiale møteplasser for ph.d.-kandidatene

FORSKNINGSSTRATEGI 2016-2019 INSTITUTT FOR GLOBAL HELSE OG SAMFUNNSMEDISIN, UNIVERSITETET I BERGEN

INTERNASJONALISERING • Oppmuntre til publisering med internasjonale samarbeidspartnere • Legge til rette for søknader med internasjonale partnere • Legge til rette for utveksling og forskningsopphold utenlands • Styrke samarbeid med forskere i lav- og middelinntektsland (LMIC) • Legge til rette for at ph.d.-komiteer kan ha et utenlandsk medlem, innen gitte rammer • L egge til rette for tilsetting av internasjonale professor II knyttet til forskningsgruppene gjennom ekstern finansiering

SYNLIGHET • Utvikle en kommunikasjonsplan • Anerkjenne og premiere populærvitenskapelig formidling fra våre ansatte

HELSEKLYNGE PÅ ÅRSTADVOLLEN • Ta en ledende rolle i utformingen av helseklyngen • Arbeide aktivt for å utvikle eksisterende og etablere nytt samarbeid ved Årstadvollen

INFRASTRUKTURER • A ktivt støtte utviklingen av og bruke den nasjonale infrastrukturen for helseregiste­r­ forskning som ligger ved IGS • A rbeide for å bli koordinatormiljø for en nasjonal infrastruktur for forskning i primær­ helsetjenesten: Praksisbasert forskningsnettverk i primærhelsetjenesten • Bidra til utvikling av et Nasjonalt universitetsnettverk for alders- og sykehjemsmedisin

EKSTERN FINANSIERING • A rbeide sammen for å skape økonomisk handlingsrom ved IGS. Dette vil føre til at forskningsaktivitet i større utstrekning kan støttes strategisk • Styrke den administrative støtten til søknader om eksterne midler • Etablere faglige prosesser som kan bidra til bedre søknader • Bruke søknader til å utvikle internt samarbeid

FORSKNINGSETISK KOMPETANSE • S ette forskningsetiske problemstillinger under debatt og skape arenaer hvor forsknings­ etiske spørsmål drøftes • E tablere felles undervisning i forskningsetikk for forskere og master/ph.d.-kandidater ved IGS

BRUKERMEDVIRKNING • E t stort antall forskningsprosjekter skal få erfaring med å involvere brukere (pasienter, helsetjeneste, andre) i forskningsprosessen • F orskning på brukermedvirkning skal styrkes og grupper som arbeider med dette skal dele erfaring og kompetanse med andre forskningsgrupper

9

FORSKNINGSGRUPPENE

FORSKNINGSSTRATEGI 2016-2019 INSTITUTT FOR GLOBAL HELSE OG SAMFUNNSMEDISIN, UNIVERSITETET I BERGEN

11

ALLMENNMEDISINSK FORSKNINGSGRUPPE (ALFO)

• R ekruttere og videreutvikle fremragende forskere, veiledere og forskningsledere

VISJON: Utøve praksisrelevant forskning innen

• I nnmelding av ph.d. kandidater i Nasjonal forskerskole for allmennmedisin

allmennmedisin som bidrar til nyskapende kunnskapsutvikling og bedre helse for alle.

STRATEGISKE MÅL: • Høy forskningskvalitet og produksjon:

• T ilrettelegge for tid til forskningsaktiviteter, f.eks. gjennom støtte til møtevirksomhet • A vholde ukentlige forskningsmøter hvor ideer, manuskripter, søknader drøftes

• A rbeide for å skape økonomisk handlingsrom til å støtte økt forskningsaktivitet • B ruke kjernefasiliteter ved IGS aktivt, legge inn ressurser til dette i søknader

5 disputaser per år

RELEVANS

Utgi 50 (20 % på nivå 2) vitenskapelige publi­ kasjoner (med referee-bedømming) per år

• S tyrke samarbeidet med allmennleger/primær­ helsetjenester om forskning og implementering

Utgi 100 andre publikasjoner (bøker, bokkapitler, kronikker, abstracts o.l.) per år

• L egge til rette for brukermedvirkning i forskningsprosjekter

20 ph.d.-kandidater og 3 forskerlinjestudenter under veiledning, opptak av 6 nye ph.d.kandi­dater per år, 2 postdoktor-stipendiater

• L egge til rette for utvikling av teorier og forskningsmetoder relevante for allmennmedisin

Gjennomføre et felles (minst to fra gruppen) forskningsprosjekt (FAMFIB – Felles Allmenn­ Medisinsk Forskning I Bergen) årlig i samarbeid med studenter

• O ffensiv kommunikasjonsstrategi (bl.a. rapportere antall mediaoppslag i årsrapport)

• F orskningen skal være av stor relevans for allmennleger og primærhelsetjenesten generelt

SYNLIGHET

• S tyrke kompetansen på populærvitenskapelig formidling, delta i offentlig/politisk debatt

SAMARBEID

• F orskningen skal være synlig (kronikker, debatt­ innlegg, mediaoppslag)

• S atse på fellesprosjektet «Felles AllmennMedisinsk Forskning I Bergen» (FAMFIB)

• S timulere til samarbeid internt i gruppen, med andre forskningsgrupper ved IGS og eksterne partnere

• Å rlig utlysning av interne forskningsmidler til samarbeid innad i forskningsgruppen

• Styrke internasjonalt forskningssamarbeid • O ppnå større grad av tilslag ved eksterne søknader ved årlig å sende: 10 søknader til Allmennmedisinsk forskingsfond eller Allmennmedisinsk Forskningsutvalg 10 søknader (> kr 500 000) til UiB/NFR/Helse Vest/ EU/andre kilder

• E t felles 2-dagers strategimøte årlig for å planlegge videre forskningsaktiviteter • Ø ke samarbeidet med eksterne partnere: f.eks.

Uni Research Helse, høyskoler, spesialisthelse­ tjenesten, Bergen og andre vestlandskommuner

INTERNASJONALISERING • Ø ke antall forskningsopphold i utlandet (ph.d., ansatte) og internasjonale gjesteforskere

• Bidra til høy forskningsetisk kompetanse og praksis

• Ø ke andelen av engelsk-språklige møter når internasjonale gjester er på besøk

VIRKEMIDLER FOR Å NÅ ALFO SINE MÅL:

• Jobbe for å styrke gruppens internasjonale nettverk

FORSKNINGSKVALITET OG PRODUKSJON

• O ppmuntre til publikasjoner med internasjonale samarbeidspartnere

• E tablere nasjonal infrastruktur for praksisbasert forskning i primærhelsetjenesten

12 EKSTERN FINANSIERING • Ø ke kompetanse og systematikk ved søknader om ekstern finansiering

FORSKNINGSETISK KOMPETANSE • S ette forskningsetiske problemstillinger under debatt og skape arenaer hvor forskningsetiske spørsmål drøftes

FORSKNINGSGRUPPE FOR ARBEIDS- OG MILJØMEDISIN VISJON: Sunne arbeidsplasser, og et sunt ytre miljø,

nasjonalt og globalt.

Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin vil arbeide for sunne arbeidsplasser, og et sunt ytre miljø både nasjonalt og globalt. Vi vil gjøre dette gjennom å forske på årsaker, forekomst og konsekvens av arbeid og ytre miljø. Studier av eksponeringer i arbeids­livet og i det ytre miljø vil gi oss kunnskap om hvordan dette påvirker oss og hvordan vi kan forebygge sykdommer og skader. I særdeleshet vil vi i kommende periode fokusere på ikke-ioniserende stråling, støv og luftveisplager, kjemisk helsefare og støyproblematikk. Vi ønsker å være en synlig samfunnsdeltager i de spørsmål som omhandler hvordan vi utvikler sunne arbeidsplasser og et sunt ytre miljø.

MÅL FOR ARBEIDS- OG MILJØMEDISINSK FORSKNING I PERIODEN: Forskningen vår vil fokusere på ikke-ioniserende stråling, særlig innenfor helsesektoren som har store utfordringer innenfor dette temaet. Vi ønsker også å arbeide med støv og luftveisplager både i utviklingsland og i Norge. Det er en rekke nye kjemikalier i bruk i arbeidslivet og vi vil forske videre på kjemisk helse­ fare og forebygging av dette. Vi ønsker også å fortsatt fokusere på støyproblematikk som stadig er den mest rapporterte skaden fra norsk arbeidsliv. Vi vil utvikle et nært og tett samarbeid med Yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland U.S. og dette vil bidra til å høyne kvaliteten og samfunnsrelevansen på vår forskning ytterligere.

VIRKEMIDLER FOR Å NÅ ARBEIDS- OG MILJØMEDISIN SITT MÅL – VI VIL: KVALITET • V ektlegge kvalitet i forskningen, blant annet gjennom å legge til rette for mer tverrfaglige møtepunkt på tvers av institusjoner • Ø ke samarbeidet med sterke eksterne partnere, slik som Universitetssjukehusene, HiB, NTNU, Stami, CMI, UniResearch og FHI • E tablere et yrkeshygienisk laboratorium «Miljø­ laboratorium»

RELEVANS • D elta aktivt på arenaer der vi møter sentral ­forvaltning nasjonalt og internasjonalt • B idra til implementering av forskningsresultatene våre og til politiske anbefalinger og retningslinjer • B idra aktivt til å utvikle flere samarbeidsarenaer med bedriftshelsetjenester og kommuner i ­regionen.

FELLES KULTUR • A ktivt jobbe for integrasjon med Yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland U.S. og andre relevante forskningsgrupper i Bergen innenfor arbeidsog miljømedisinske tema • V i skal aktivt gi råd innenfor våre kompetanse­ område

INTERNASJONALISERING • O ppmuntre til publisering med internasjonale samarbeidspartnere • S tyrke samarbeid med forskere i lav- og middel­ inntektsland (LMIC) gjennom aktivt samarbeid med SIH

SYNLIGHET • U tvikle vår bruk av digitale hjelpemidler – facebook, twitter • D rive ARV konferansen og Landskonferansen for BHT videre

FORSKNINGSSTRATEGI 2016-2019 INSTITUTT FOR GLOBAL HELSE OG SAMFUNNSMEDISIN, UNIVERSITETET I BERGEN

FORSKNINGSGRUPPE FOR FYSIOTERAPI

• Vertskap for seminarer med internasjonale foredragsholdere

VISJON: Levere fremragende tverrfaglig forsking,

• Delta aktivt i emneundervisning i fellesdelen for masterprogrammene

undervisning, implementering og samarbeid med fokus lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

STRATEGISKE FORSKNINGSMÅL FOR Å IMØTEKOMME PRIMÆRHELSETJENESTENS UTVIKLING: • Identifisere samfunnets behov for – og fremskaffe kunnskap om effekten av behandling og komplekse intervensjoner, løftet frem i HELSEVEL-programmet og OMSORG 21 • Imøtekomme brukerperspektivene med involvering og deltakelse fra pasienter, pårørende, og helse­ personell for å bidra til persontilpasset behandling og omsorg • Etablere et nasjonalt og internasjonalt nettverk for forskning om fysioterapi i primærhelsetjenesten.

FORSKNING Utvikle og levere fremragende disiplinrettede, tverrfaglige, internasjonalt orienterte og innovative forskningsprosjekter, gjennom følgende virkemidler: • Bærekraftig ledelse med minst tre seniorforskere til enhver tid • Minst to søknader til NFR, Extrastiftelsen, Kreft­ foreningen e.l. per år; støtte andre partnere i søknadsprosessen innenfor målgruppen • HORIZON 2020-søknad e.l. som prosjektleder eller partner i løpet av perioden • Minst fire aktive ph.d.-kandidater til enhver tid, to disputaser per år og to nye ph.d.-kandidater per år • Minst 10 fagfellevurderte artikler per år med internasjonalt medforfatterskap • Minst 15 publikasjoner som abstrakts, postere, bokkapitler og kronikker per år • Utvikle den åpne databasen EPAQUAL med kvalitetsvurdering av intervensjoner med fysikalske behandlingsformer i publiserte studier i samarbeid med IT avdelingen ved UiB.

UNDERVISNING Fremragende, tverrfaglig og internasjonalt orientert formidling basert på aktuelle forskningsresultater, gjennom følgende virkemidler:

13

• Månedlige forskningsgruppeseminar for stab og ph.d. og postdoktor-kandidater

• Videreutvikle de fagspesifikke emnene på klinisk masterprogram i manuell terapi og innen muskel/ skjelett og bevegelsesvitenskap emnene på fysioterapivitenskap.

• Gi tverrfaglige undervisningstilbud innen enkelt­ emner på engelsk • Delta på nasjonale og internasjonale kongresser med innlegg og key notes

IMPLEMENTERING Nyskapende tverrfaglig formidling og innføring av kunnskapsbasert praksis i primærhelsetjenesten, gjennom følgende virkemidler: • Utvikle undervisningsmateriale for primærhelse­ tjenesten • Delta i offentlige og politiske debatter, samt i utvikling av nasjonale retningslinjer

SAMARBEID Underbygge og utvide eksisterende samarbeids­ relasjoner lokalt, nasjonalt og internasjonalt, gjennom følgende virkemidler: • Utveksle studenter og forskere • Fremme samarbeid med forskergrupper ved IGS (f.eks. ALFO, Samfunnsfarmasi, Etikk og prioriteringer) og UiB (f.eks. innen psykologi, odontologi og ernæring) • Aktivt lokalt og nasjonalt samarbeid med Bergen kommune, HiB, HDS, HUS og Helseforetakene

MEDIA Fortsette med en bevisst strategi og promotering av aktuelle forskningsresultater for å informere befolkningen og beslutningstakere, med bruk av følgende virkemidler: • Kontinuerlig oppdatering av våre nettsider, SEFAS Nyhetsbrev og sosiale medier • Delta i offentlige debatter, intervju i fagblad og aviser, kronikker, radio og TV

14

FORSKNINGSGRUPPE FOR GENETISK EPIDEMIOLOGI VISJON: Forskningsgruppe for genetisk epidemiologi

vil bidra til økt kunnskap om årsaker til sykdom og langtidskonsekvenser av sykdom ved å bruke data fra helseregistre, helseundersøkelser og biobanker, og ved å anvende epidemiologisk design og metode.

VIRKEMIDLER: • prioritere forskning innen gruppens kjerneområder • tilstrebe en høy faglig og forskningsetisk standard • utvikle et sterkt metodemiljø for helseregister, biobank og genetisk epidemiologisk forskning • skape gode arenaer for samarbeid gjennom åpen kommunikasjon og vitendeling i forskningsprosessen • legge til rette for forskerutveksling og utenlandsopphold

• Vi vil arbeide med studier av biologiske årsaks­ mekanismer for kreft, medfødte misdannelser og cerebral parese, og langtidsoppfølging av barn født med spesielle helseproblemer og individer med kroniske sykdommer

• videreutvikle kompetansen til forskerne i gruppen

• Vi vil bidra til å utvikle vitenskapelige verktøy for god forskningsutnyttelse av registre og biobanker, og metodeutvikling innen området genetisk epidemiologi

• oppfordre ph.d.-kandidatene til å delta i EPINOR (National research school in population based epidemiology) og NORBIS (National research school in bioinformatics and biostatistics)

• rekruttere nye forskere til gruppen • skape gode faglige og sosiale rammer for ph.d.-­kandidatene og postdoktorene

• arbeide aktivt med nettsidene våre

STRATEGISKE MÅL: • være i forskningsfronten innen registerbasert epidemiologisk forskning • utvikle metoder for genetisk epidemiologisk forskning • utvikle og etablere større felles forskningsprosjekter som involverer flere gruppemedlemmer • utarbeide og få tilslag på flere store søknader som involverer de ulike kompetanseområdene i gruppen for å skaffe ekstern finansiering til prosjektene • styrke lokalt, nasjonalt, og internasjonalt samarbeid • videreutvikle samarbeidet med de andre epidemi­ ologiske forskningsgruppene ved instituttet, og eventuelt bidra til å utvikle en alternativ organisering av epidemiologi-miljøet

FORSKNINGSGRUPPE FOR GLOBAL HELSE­ ANTROPOLOGI VISJON: Danne et levende forskningsmiljø innen

kvalitativ global helseforskning med forankring i de samfunnsvitenskapelige og humanistiske ­fagtradisjonene.

STRATEGISKE MÅL

• bidra til etablering av et Senter for fremragende forskning (SFF) med utgangspunkt i epidemi­ologimiljøet ved instituttet

Styrke forskningens kvalitet og relevans for politikk­ utforming og praktiske helsetjenester med vekt på lavinntektskontekster

• oppfølging av metodeansvar og nettverk knyttet til infrastrukturprosjektene Helseregistre for forskning (HRR) og Biobank Norge 2

Fremme samfunnsvitenskapelige teorier og metoder i analysen av globale helseutfordringer.

• bidra til en god faglig utvikling av Kjernefasiliteten for biostatistikk og dataanalyse (BIOS) • synliggjøre forskningen vår

Synliggjøre og befeste den kritiske kvalitative forskningstradisjonen i global helse-forskning.

FORSKNINGSSTRATEGI 2016-2019 INSTITUTT FOR GLOBAL HELSE OG SAMFUNNSMEDISIN, UNIVERSITETET I BERGEN

VIRKEMIDLER FOR Å NÅ GRUPPENS MÅL: KVALITET OG RELEVANS Utføre kritisk samfunnsvitenskapelig forskning på:

15

• Tilrettelegge for student- og forskerutveksling med partnerinstitusjoner, invitere gjesteforskere, organisere konferanser (1 hvert tredje år) and workshoper (1 årlig)

• Den sosiale, kulturelle og politiske konteksten for helse, sykdom, lidelse, helseatferd og helsesystem • Dynamikken mellom ulike nivå for utforming av helsepolitikk, med særlig empirisk fokus på ten­åringers seksualitet og reproduktive helse og rettigheter • Sikre tid og ressurser til forskere og studenter i eksternt finansierte forskningsprosjekt:

FORSKNINGSGRUPPE FOR GLOBALE HELSE­ PRIORITERINGER

Fertilitetskontroll og trygg abort i Etiopia, Zambia and Tanzania (NFR 2016-19)

VISJON: Kunnskap for bedre helse og mindre ulikhet

Formativ kvalitativ forskning knyttet til en randomisert kontrollert studie med fokus på tenåringsgraviditet i Zambia (NFR 2015-20)

MÅL FOR GRUPPENS FORSKNING I PERIODEN: Være i forskningsfronten med å:

TEORI OG METODE

• Utvikle teori og metode for etikk og prioritering i global helse

• Styrke teoretisk kompetanse i kvalitativ helse­ forskning med særlig vekt på sosial-konstruktivisme, kritisk teori og handlingsteori.

• Gjøre anvendte økonomiske evalueringer med beste tilgjengelige metoder

• Utarbeide og følge en leseplan over kjernetekster i medisinsk antropologi for medlemmer av forskningsgruppa, deltagere i forskningsprosjekt i partnerlandene og for studentdrevet lesegruppe.

• Gjøre anvendte studier av helseintervensjoners fordelingseffekter • Studere forholdet mellom teoretiske og praktiske tilnærminger til bioetikk

• Fremme metodologisk kompetanse i etnografi, formative forskning og ‘mixed methods’.

• Diskutere gyldig kunnskapsoverføring mellom teori og praksis

SYNLIGGJØRE OG BEFESTE FORSKNINGSGRUPPA

• Studere klinisk etiske dilemma og praktiske ­prioriteringsbeslutninger

• Publisere i internasjonale tidsskrift (10 per år), policy-briefs og populærvitenskapelige notiser • Rekruttere, veilede MA (4 per år), ph.d. (2 per år), post-doktorer, forskningslinjestudenter • Videreutvikle en dynamisk og interaktiv nettside for intern and ekstern bruk • Søke om ekstern finansiering til forskningsprosjekt om tenåring seksuell og reproduktiv helse (2018) og en internasjonal konferanse (2019).

• Styrke samarbeid med relevante samfunnsvitenskapelige miljøer og forskningsgrupper: Global health, politics and culture research group at SUM, Universitetet i Oslo, Centre for law and transformation, Christian Michelsens Institutt, The priorities in global health research group, IGS, UiB, Anthropology of development and social transformation, University of Sussex, Amsterdam institute for social science research (AISSR), Addis Ababa University, University of Dar es Salaam og University of Zambia

• Utvikle metoder for å øke etisk kompetanse blant beslutningstagere

VIRKEMIDLER FOR Å NÅ GRUPPENS MÅL – VI VIL: • Skaffe ekstern finansiering for forskning på etikk og prioritering • Etablere og videreutvikle kompetanse i etikk og prioritering i lav- og middelinntektsland • Styrke interdisiplinært samarbeid med sterke nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer • Styrke samarbeid om etikk med kliniske miljøer i Helse Vest • Oppmuntre til publisering med internasjonale samarbeidspartnere • Legge til rette for samarbeid med forskere i lavog middelinntektsland (LMIC) • Legge til rette for søknader med internasjonale partnere

16 • Legge til rette for utveksling og forskningsopphold utenlands • Invitere utenlandske forskere til Bergen • Samarbeide med grupper på IGS (CISMAC, SIH og sykdomsbyrdeprosjektet) • Gjøre resultatene av vår forskning tilgjengelige for brukere og beslutningstakere og delta i beslutnings­ prosesser • Drive aktiv utadrettet formidling (nyhetsbrev, Twitter, aviser, radio og foredrag) • Vektlegge brukermedvirkning i forskningsprosjekt • Være et attraktivt og inkluderende faglig og sosialt miljø • Ha engasjerende og god undervisning for å fremme kunnskap om etikk og prioritering og rekruttere gode studenter og forskerlinjestudenter

Gruppas forskningsaktivitet er beskrevet her: http://www.uib.no/en/rg/gmh

STRATEGISKE MÅL FOR GRUPPEN: Vi vil fremme felles aktiviteter mellom deltakerne i gruppen fra kliniske og akademiske miljøer og på tvers av institusjonene. På denne måten vil vi styrke de kliniske og akademiske aspektene relevant for forskningsmetodene og fremme kapasitetsbygging hos deltakerne i gruppen.

Vi jobber for å få ekstern finansiering til felles forskning. Målet er å oppnå minst ett felles større forskningsprosjekt der hoved institusjonene deltar med klinisk og akademisk ekspertise.

Vi jobber for å ha minst tre felles undervisningsplattformer: En relatert til kursing av Stud.Med/Master-nivå, en relatert til kursing på Ph.d.-nivå og mye felles veiledning på doktorgradsnivå.

VIRKEMIDLER FOR Å NÅ GRUPPENS MÅL:

FORSKNINGSGRUPPE FOR GLOBAL MENTAL ­HELSE VISJON: Forskningsgruppen i global mental helse har

som mål å bygge sterk forskningskompetanse i global mental helse og forskning relater til barns utvikling.

Vårt prioriterte område er forskning relevant for fattige områder, spesielt middel- og lavinntektsland. I tillegg erkjenner vi at problemstillingene for vår forsknings­ aktivitet også kan være relevant for andre geografiske områder der ulikhet, fattigdom, urett og migrasjon er sentrale faktorer. Vi holder oss til et syklisk teoretisk rammeverk som erkjenner barndommens påvirkning på helse hos voksne, og voksnes påvirkning på barns helse.

BAKGRUNN Vi er en relativt ung gruppe som startet i desember 2014. Målet var først og fremst å samle ansatte i Bergen på kryss av institusjonene, innenfor kliniske og akademiske disipliner som deler interessen i global mental helse. Vi har også samarbeidet med kollegaer i Stavanger, Kristiansand, Trondheim og Oslo. Dette tror vi gjenspeiler et ønske om vår aktivitet. Dette ble synliggjort i Norads publikasjon fra 2014, hvor flere av våre partnere bidro, side 95: https://www.norad.no/ om-bistand/publikasjon/2014/psykisk-helse-somglobal-utfordring/

FELLES AKTIVITETER Vi har en kollega ansatt deltid i prosjektmidler fra juli 2016. Han skal arbeide for bedre kommunikasjonsflyt internt i gruppa. Han vil ivareta forankringen av gruppas aktiviteter og publikasjoner for å bedre synligheten av vår felles forskning. Vi vil innkalle til stort gruppemøte minst annen hver måned hvor vi deles pågående forskning, planer og satsninger på søknader.

EKSTERNE MIDLER Vi ser for oss en større NFR eller EU søknad i løpet av kommende 3-års periode i tillegg til de mange Ph.d.og Post. Doc. prosjektene allerede etablert i gruppa.

UNDERVISNING i) Vi vil bidra med forskningsbasert undervisning mot det planlagte migrasjonshelsekurset for Master, Ph.d. og medisinerstudenter. ii) En av våre professorer har kurs I kryss-kulturell psykologi. Dette ønsker vi at våre medlemmer støtter ved deltakelse, bidrag eller anbefalinger. iii) Vi vil bidra til den nasjonale forskerskolen i global helse. Denne er forankret ved NTNU. Bergen var med å initiere dette. http://www.forskningsradet.no/ prognett-forskerskoler/Nyheter/To_nye_nasjonale_ forskerskoler/1254016343243/p1224066964147 iv) Felles akademisk veiledning fortsetter. Utveksling, nettverk og kapasitetsbygning skal fremmes for studenter og ansatte.

FORSKNINGSSTRATEGI 2016-2019 INSTITUTT FOR GLOBAL HELSE OG SAMFUNNSMEDISIN, UNIVERSITETET I BERGEN

1

2

3

4

5

6

1

Metode. Epidemiologi og statistikk er et viktige metodeområder for IGS, og forskerne møtes på tvers av forskningsgrupper.

2

Innvandrerhelse. Immigranter er gjennomsnittlig friskere enn resten av befolkningen når de ankommer, men etter hvert blir de sykere. Dette er viktig å vite i møte med pasienter, forteller førsteamanuensis og fastlege Esperanza Diaz.

4

Helseøkonomi. Kurs i helseøkonomi gir ph.d.-kandidater innsikt i hvordan de kan måle kostnad opp mot nytteeffekt og få mest mulig helsehjelp for ­pengene. Her underviser professor Bjarne Robberstad.

5

Disputas. Stipendiat og fastlege Torgeir Gilje Lid (til venstre) disputerte ­sommeren 2016 på temaet «Addressing alcohol in general practice». ­Disputaser er viktige for både kandidaten og instituttet.

3

17

Digital undervisning. Forskningsgruppen for a­ rbeids- og miljømedisin med ­professor Bente Moen (til venstre) i spissen har laget en av UiBs første «MOOCs» – Massive Open Online ­Courses, om bedre arbeidshelse i u-land.

Her fra filmingen i Moshi, Tanzania.

18

GRUPPE FOR ­FENOMENOLOGISK ­HELSEFAGLIG FORSKNING VISJON FOR FORSKNINGSGRUPPEN:

Fenomenologisk helsefaglig forskning er «praksisnær» i den forstand at den tar opp spørsmål knyttet til brukeres og helsearbeideres erfaringer fra kliniske praksis. Slik kunnskap kan ha betydning for hvordan helsearbeidere forstår og ivaretar mennesker med ulik grad av helsesvikt.

Fenomenologisk forskning tar utgangspunkt i et førstepersonsperspektiv og er derfor egnet som teoretisk grunnlag for brukermedvirkning, som ellers synes å ha svak teoretisk forankring. Hva ligger det i begrepene brukermedvirkning kontra brukerinvolvering, og hvilke konsekvenser har kravene om medvirkning/involvering for forskning? Gruppens visjon er å løfte fram slike spørsmål, teoretisk og empirisk, noe som vil ha samfunnsmessig betydning. Vi mener dette er i tråd med instituttets overordnede visjon ved å støtte opp under forskning på egenopplevd helse, livskvalitet og erfaringer med helsetjenesten.

STRATEGISKE MÅL FOR FORSKNINGSGRUPPEN I PERIODEN:

Sårbarhet i møte med sykdom: Bidra til økt innsikt i hvordan personer med ulike kroniske sykdommer erfarer sårbarhet og hvordan sårbarheten også kan representere styrke. Samarbeidspartnere fra University of California, San Fransisco, vil delta i referansegruppen. Målet er å publisere fire artikler samt å skrive en lærebok. Prosjektet er et samarbeid med Høgskolen i Molde.

INTENSIVERE NETTVERKSSAMARBEID Skandinavisk nettverk for helsefaglig fenomenologisk forskning: Medlemmer av gruppen tok initiativ til nettverket som ble etablert i 2010. Møter holdes årlig, der internasjonale ressurspersoner inviteres. Styringsgruppen består av representanter fra Danmark, Sverige og Norge. Nettverket arbeider med en antologi der både metodologiske refleksjoner og empiriske eks­empler skal komme til uttrykk. Redaktørgruppen består av representanter fra universitetene i København, Gøteborg og Tromsø. Antologien skal ferdig­ stilles innen 2019.

Samarbeid med tilsvarende forskningsgruppe ved Høgskolen i Molde: Årlige felles seminar, hvor vi invi­­terer internasjonale ressurspersoner; blant annet fra University Of Memphis, USA og University of British Columbia, Canada.

To årlige forskerskolekurs om kvalitative metoder: Initiativtakere, emneansvarlige og bidragsytere er medlemmer av forskergruppen.

GRUPPENS GREP FOR Å NÅ MÅLENE INNEN PERIODENS SLUTT Diskutere og videreutvikle prosjektenes teoretiske og metodologiske forankring. Øke samarbeidet med eksterne ressurspersoner og være pådrivere i nettverkssamarbeid nasjonalt og internasjonalt.

PRIORITERE PROSJEKTER SOM STØTTER GRUPPENS VISJON Brukermedvirkning hos kronisk og kritisk syke: Bidra til en dypere teoretisk og empirisk forståelse av brukermedvirkning hos pasienter med muskelskjelettlidelser og pasienter som har vært innlagt ved intensivavdeling med kritisk sykdom. Søke ekstern finansiering og ferdigstille prosjektet i perioden. Innlede samarbeid med forskningsgruppen «Psykisk helse og rus» ved Senter for helseforskning, Helse Førde og Høgskolen i Sogn og Fjordane, som arbeider med samme tematikk.

Forholdet mellom kropper i endring og romlige dimen­ sjoner: Øke forståelsen for den aktive levde kroppen gjennom teori og empiriske eksempler basert på pasienterfaringer etter overvektskirurgi. Utforske hvordan kroppslig endring påvirker opp­levelsen av romlighet. Det er innledet samarbeid med en forsker fra University of Memphis som deltar som ressurs­ person.

FORSKNINGSGRUPPE FOR HELSETJENESTE­ FORSKNING VISJON: Forskningsbasert kunnskap om helsetjenesten

som grunnlag for forbedring TEMATIKK – FORSKNINGSGRUPPEN ARBEIDER MED: • Primærmedisinsk registerepidemiologi: studier av fastlegeordningen • Trygdemedisin: fastlegenes rolle i sykefraværet • Kvalitet i helsetjenesten: implementering og målemetoder, derunder forskning på effekt av tverrfaglige team

FORSKNINGSSTRATEGI 2016-2019 INSTITUTT FOR GLOBAL HELSE OG SAMFUNNSMEDISIN, UNIVERSITETET I BERGEN

• Rehabiliteringsforskning: målemetoder • Internasjonalt helsearbeid, utvikling av primær­ helsetjenesten i lavinntektslan

19

• Publisere 4-8 refereebasert artikler årlig (første og/ eller sisteforfatter), der halvparten skal være i nivå 2 tidsskrift • Oppstart av 2-4 nye ph.d. prosjekter i perioden

HISTORIKK: Forskningsgruppen viderefører tidligere seksjon for sosialmedisin, og arbeidet i utgangspunktet med sosialmedisinsk og trygdemedisinsk forskning, særlig knyttet til sykemelding og uførhet i samarbeid med norske og svenske sykefraværsforskere. Gjennom våre samarbeidspartnere i Program for helseøkonomi og Sykefraværsprosjektet beveget gruppen seg inn i registerforskning relatert til trygd og helsetjenester, og særlig studier på fastlegeordningen. Medlemmer av forskningsgruppen har vært sentrale i utviklingen av IGS sin satsing på helseledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten. Fra 2014 ble rehabiliterings­ forskning en sentral arbeidsoppgave og i dag har gruppen to Ph.d. kandidater knyttet til rehabilitering (rehabiliteringskohorten) som er et samarbeid med Helse Vest.

STRATEGI: Gruppen arbeider utelukkende i nettverk og alle våre forskningsprosjekter er basert på samarbeid med andre forskere og institusjoner lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Våre viktigste samarbeidspartnere er Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm), Rokkansenteret, Helse Vest (kompetanse­ senteret for habilitering og rehabilitering), Helse Fonna (forskningsavdelingen), Kompetansesenteret for revmatologisk rehabilitering Diakonhjemmet, Oslo, samt Sektionen for Forsikringsmedicin, KI, Stockholm.

INTERN ORGANISERING: Gruppen er organisert rundt registerforskning, rehabiliteringsforskning (rehabkohorten) og Malawi­ prosjektet (samarbeid med ALFO), samt rundt undervisning om kvalitetsforbedring i helsetjenesten (HEKVAL 620) og masterprogrammet i helseledelse, kvalitetsforbedring og helseøkonomi.

MÅLSETTING FOR PERIODEN: Gruppen består per i dag av tre fast ansatte medarbeidere, målsettingen er å doble antallet I løpet av perioden. Vi regner med å oppnå: • 1-2 fullførte ph.d. grader hvert år i 2016, 2017, 2018 og 2019 • Få støtte til 2 postdoc prosjekter, for å styrke bemanning og kapasitet på lang sikt

• Kontinuerlig arbeid med prosjektsøknader til MOF, Helse Vest, NFR og Helse/rehabilitering

FORSKNINGSGRUPPE FOR LIVSSTILS­ EPIDEMIOLOGI VISJON: Finne faktorer som fremmer folkehelsen Forskningsgruppen for livsstilsepidemiologi vil undersøke i hvilken grad livsstil og andre faktorer påvirker risikoen for utvikling og prognose av kroniske sykdommer i alle deler av befolkningen.

Vi gjør dette gjennom å forske på data fra registre og befolkningsundersøkelser.

MÅL FOR FORSKNINGSGRUPPEN ER: Være i forskningsfronten innen epidemiologisk forskning på livsstilssykdommer Videreutvikle samarbeidet med internasjonal toppkompetanse innen livsstilsepidemiologi Legge til rette for en sterk felles kultur i forskningsgruppen som er med å fremme forskning av høy kvalitet Være et eksempel på epidemiologisk forskning av høy forskningsetisk standard Videreutvikle samarbeid på tvers av forsknings­ gruppene Videreutvikle samarbeid med relevante kliniske miljø og Folkehelseinstituttet Pådriver for å styrke infrastruktur for forskning på helseregistre Videreutvikle Global Burden of Disease prosjektet Synliggjøre relevansen av epidemiologisk livsstils­ forskning for allmennheten Øke brukermedvirkning i planlegging og formidling av forskningen

20 VIRKEMIDLER FOR Å NÅ MÅLENE: • Prioritere forskning på kroniske sykdommer inkludert hjertekar, diabetes og nevrologiske sykdommer

• Utvikle intensjonsavtaler med eksterne samarbeidspartnere • Utvikle samarbeid og felles temadager med andre forskningsgrupper på IGS

• Sette under debatt forskningsetiske spørsmål knyttet til epidemiologisk forskning

• Styrke forskningssamarbeidet med OSMG www.oamr-iasi.ro

• Videreutvikle kompetansen innen forsknings­ metoder

• Styrke forskningssamarbeidet med Centre ­ Universitaire de Norvège à Paris (CUNP) med årlig konferanse i Paris og utveksling av studenter og forskere http://www.paris.uio.no/

• Bidra til en SFF søknad med kompetanse fra forskningsgruppen • Jobbe for å få internasjonale II stillinger knyttet til gruppen • Rekruttere Ph.d. student til forsker grand prix • Styrke internt samarbeid i gruppen gjennom å utnytte hverandres kompetanse i større grad • Øke antall søknader om ekstern finansiering • Benytte interne og eksterne forskere i utarbeidelsen av søknader til eksterne finansieringskilder på større og langsiktige forskningsprosjekter • Styrke nasjonalt og internasjonalt samarbeid • Legge til rette for utenlandsopphold for ph.d. kandidater og postdocs • Ha kontakt med brukerorganisasjoner for å ­inkludere brukere • Bidra med populærvitenskapelige framstillinger i tillegg til publikasjoner i internasjonale topp­ tidsskrift (om mulig nivå 2)

FORSKNINGSGRUPPE FOR PRAXEOLOGI VISJON: Forskningsgruppen Praxeologi arbeider

med empiriske, teoretiske og kritiske analyser av sosiale praksiser for å forstå og forklare helse-, omsorgs-, medisin- og pedagogikkfeltet med ­bakgrunn i individuelle praktikker, kontekstuelle forhold og samspillet dem imellom.

STRATEGISKE MÅL: • Utdanne master- og Ph.d.-studenter og senior­ forskere innen en kritisk samfunnsvitenskapelig forskning­stradisjon

• Sette kritisk empirisk analyse av helse- og omsorgs­ feltet på dagsorden i debatten om fremtidens helse­tjeneste

VIRKEMIDLER FOR Å NÅ MÅLENE: FORSKNING OG UTVIKLINGSSAMARBEID • Gruppen arbeider med ulike tematikker og ­problemstillinger. Det kritisk analytiske samfunns­ vitenskapelige perspektivet er fellesnevner for ­gruppens forskningsprosjekter.

• Faste årlige møtepunkter med kolleger fra Sverige, Danmark, Frankrike og Romania • Faste årlige treff gjennom Centre Universitaire de Norvège à Paris (CUNP). Treffene veksler mellom konferanser, kurs og workshops, som alle tilbys internasjonalt.

• Ferdigstille minst 1-2 årlige disputaser og masteroppgaver i gruppen.

FORMIDLING • Gruppens medlemmer skriver primært monografier med påfølgende publisering i artikkelformat • 5 årlige kronikker i aviser og fagtidsskrifter • 3 fagartikler • 5 vitenskapelige artikler • 2 bokkapitler • Presentasjoner på konferanser • Redaksjonelt ansvar for temanummer i det danske tidsskriftet Af praktiske grunde, hexis.dk, høsten 2016 og våren 2017

UNDERVISNING • Utvikling av et internettbasert undervisnings­ opplegg, MEDSYKVIT og MEDSYKVIT II på nordisk og engelsk språk

FORSKNINGSSTRATEGI 2016-2019 INSTITUTT FOR GLOBAL HELSE OG SAMFUNNSMEDISIN, UNIVERSITETET I BERGEN

• Månedlige heldagssamlinger for mastergradsstudenter, ph.d.-studenter og seniorforskere ved IGS med fokus på tekstlesninger, diskusjon av pågående arbeider og fremtidige prosjekter og søknad om finansiering.

21

• vil utvikle nye samarbeidsnettverk og relasjoner gjennom faglig utveksling via nasjonale og inter­ nasjonale møter og kurs.

• vil sikte mot internasjonale partnere i mer enn halvparten av forskningsgruppens publikasjoner.

• Fortsettelse av kurs på masterutdannelsen i helsefag fellesdel og fagspesifikke del SYKVIT303; SYKVIT 304; SYKVIT 305 samt SYKVIT306

• vil sende en EU-søknad fra forskningsgruppen i perioden.

• Utvikle det kollegiale veilederteam med større grad av involvering gruppens deltagere

• vil ha minst fem Ph.d. og to postdoktorkandidater til enhver tid, og gi støtte til en internasjonal gjesteforsker i perioden.

FINANSIERING • Sende 3 søknader i året til eksterne finansierings­ kilder, primært rettet mot prosjekter knyttet til primærhelsetjenesten og helsetjenestens profesjonsutdanninger og samarbeidsrelasjoner.

• Søke finansiering til fortsettelse av et påbegynt 20- årig pågående longitudinalt prosjekt om sykepleieforskning i Norden.

FORSKNINGSGRUPPE FOR REPRODUKTIV ­EPIDEMIOLOGI VISJON: Visjonen for forskningsgruppen er å bidra

sterkt til å utvikle reproduksjonsepidemiologisk forskning i retning av større vekt på mors langtids­ helse, og ha mot til å skape et nytt innovativt forskningsområde.

STRATEGISKE MÅL: FORSKNINGSGRUPPEN • vil etablere et globalt senter for reproduktiv epidemiologi med spesiell vekt på familiebaserte registerdata, der fokus vil være hvordan reproduktive hendelser påvirker foreldrenes langtidshelse, og hvordan disse hendelsene virker over generasjoner.

• vil utfordre den tradisjonelle analysemetoden der mors første fødsel benyttes som studieenhet og eksponeringsfaktor for foreldrenes langtids-­ helse, og vil dokumentere behovet for komplette reproduksjonsdata for mor (og far).

• vil prioritere studier av heterogenitet i risiko etter sosiale faktorer (utdannelse).

STRATEGISKE VIRKEMIDLER: FORSKNINGSGRUPPEN • vil tilrettelegge unike data fra Medisinsk fødsels­ register, Statistisk Sentralbyrå, Dødsårsaksregisteret, Kreftregisteret, Den norske mor og barn-undersøkelsen og CONOR-databasen, for studier av familierelasjoner (søsken og generasjoner) der hovedfokus vil være langtids-helse for mor, far og barn i forhold til fødselsutfall og svangerskaps-komplikasjoner.

• vil utvikle epidemiologiske strategier og metoder for analyse av familiebaserte data.

• vil fortsette å bygge nære forskningsrelasjoner til klinikere, spesielt ved Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssykehus.

• vil styrke vårt samarbeid med ledende internasjo­ nale institusjoner (våre hovedsamarbeidspartnere er nå ved NIEHS, Harvard, Duke og Columbia i USA, og Karolinska Institutet i Sverige), og stimulere til studieopphold i utlandet for alle forskere i gruppen.

• vil fortsette den langvarige forskningsrelasjonen til Folkehelseinstituttet og NTNU. • vil aktivt søke å rekruttere minst en studentforsker («forskerlinje») hvert år.

• vil arbeide for ressurser fra fakultetet når kjernemedlemmer av forskningsgruppen går av for aldersgrensen slik at dette viktige forskningstemaet blir kontinuert utover 2018.

• vil, med kreativ innsats, fortsette å åpne uventede dører innen dette viktige forskningsfeltet.

22

FORSKNINGSGRUPPE FOR SAMFUNNSFARMASI VISJON: Forskningsgruppe for samfunnsfarmasi

skal drive med forskning som • bidrar til tryggere og bedre legemiddelbruk, nasjonalt og globalt • bidrar til en bedre utnyttelse av farmasøytisk kompetanse i helsesystemet • søker å motvirke negative helseeffekter av ulikhet gjennom å ta med dette perspektivet i forskning og undervisning • drar nytte av synergieffekten av tverrprofesjonelle tilnærminger til helse og forskning • benytter studenter aktivt som ressurs og som tilbakeformidles til studenter gjennom under­ visning

SAMARBEID OG INTERNASJONALISERING Gruppen har sterke samarbeidsrelasjoner både i og utenfor instituttet, og disse skal ivaretas. Nye inter­ nasjonale samarbeid med University of Muhimbili, Tanzania, og University of Portsmouth, UK, skal utforskes nærmere. Stipendiater og postdoktorer skal oppfordres til utenlandsopphold i løpet av perioden.

Det skal jobbes mot at samarbeidet resulterer i felles publikasjoner.

FORMIDLING I tillegg til publikasjoner i fagfellevurderte tidsskrift skal forskningen formidles via minst to internasjonale og to nasjonale konferanser per år. Gruppen skal ha oppdaterte nettsider og spre resultater i sosiale media, og vil ha som mål å ha minst to medieoppslag og/eller populærvitenskapelige publikasjoner i året.

STILLINGER OG PROFESSORKOMPETANSE Det arbeides for at gruppen får to fulle stillinger og at gruppens seniormedlemmer kan søke om opprykk til professor innenfor perioden.

• formidles til allmennheten

STRATEGISKE MÅL FOR FORSKNINGSGRUPPEN I PERIODEN: SØKNADER

GRUPPENS GREP FOR Å NÅ MÅLENE INNEN PERIODENS SLUTT (2019): • Gruppen vil bruke gaveforsterkningsmidler til å forsterke samarbeid og utveksling

Gruppen har som mål å sende inn minst en større søknad per år (med omfang som tilsvarer lønnsmidler for minst en stipendiat/postdok, og å få tilslag på minst en av disse i løpet av en tre års periode.

• Minst en av gruppens medlemmer vil søke 6 mnds forskningstermin før 2019

STIPENDIATER

• Vil benytte fakultetets ressurser for å styrke ­søknader

Gruppen skal til enhver tid ha minst to stipendiater og/eller postdoktorer tilknyttet gruppen. Det skal være fokus på å få stipendiater ferdige innenfor ph.d.-perioden. Stipendiater skal oppfordres til å ta aktivt del i Nasjonal forskerskole for farmasi.

MASTERSTUDENTER Gruppen skal hvert år ha veileder­ansvar for minst to, og ikke mer enn fem, master­studenter, enten fra UiB eller fra internasjonale samarbeidspartnere.

PUBLIKASJONER Publikasjoner skal opprioriteres i gruppen. Minst en publikasjon basert på en master­oppgave skal skrives per år. Masterstudenter hvis arbeid ikke er tiltenkt en fagfellevurdert publisering skal oppfordres til å sende sammendrag av oppgaven til Norsk Farmasøytisk Tidsskrift. Seniormedlemmer skal hver ha publisert minst to publikasjoner som førsteforfatter i løpet av perioden. Det tilstrebes å publisere i Open Access-­ tidsskrifter.

• Gruppen vil ansette en 20 % lektor for å avlaste undervisning

SENTRENE

24

SENTER FOR ­INTERNASJONAL HELSE (SIH) VISJON: Vi ønsker at vår forskning og undervisning

i internasjonal helse skal bidra til bedre helse for de fattige befolkninger i verden.

SIH HAR SOM MÅL Å: Initiere, gjennomføre og koordinere helse forskning og undervisning som har særlig betydning for verdens fattige befolkninger Utføre forskning og forskerutdanning i nært samarbeid med institusjoner i lav- og mellominntektsland Være et tverrfaglig og tverrfakultært senter ved Universitetet i Bergen (UiB).

FAGLIG PROFIL SIH arbeider med flere viktige forskningstema som har stor global betydning, da de bidrar til å oppfylle flere av de bærekraftige tusenårsmålene (SDG) som FN har satt opp (SDG 1 No poverty, SDG 2 Zero hunger, SDG 3 Healthy lives, SDG 5 Gender equality and SDG 8 Decent work). For den kommende strategiperiode vil SIH spesielt satse på kontinuerlig arbeid for å oppfylle SDG 3 - «Sikre sunt liv og fremme trivsel for alle i alle aldre». http://www.un.org/sustainabledevelopment/health/ Senteret fungerer som en overordnet klynge for flere forskningsgrupper, og inkluderer forskere fra institusjoner i partnerskapsland. SIH er vertskap for et senter for fremragende forskning (SFF): Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health (CISMAC) er forankret ved CIH. Hovedfokus for forskningen her er mor- og barn –helse, og mye av aktiviteten i CISMAC er integrert i forskningen ved SIH. Denne type inte­ grasjon/samarbeid vil bli oppmuntret og utviklet.

VIRKEMIDLER FOR Å NÅ SIHS MÅL – VI VIL: • styrke vedvarende og utvidet samarbeid med partnerinstitusjoner i lav- og middelinntektsland og etablere samarbeid for å involvere andre norske partnere til å delta i denne typen forskning • utføre forskning med høy kvalitet og publisere resultatene i internasjonale tidsskrifter, fortrinnsvis med Open Access

• etablere og styrke samarbeid med andre viten­ skapelige enheter i Bergen, særlig Haukeland univer­sitetssykehus, Christian Michelsen Institutt og Høgskolen i Bergen • styrke CIH forskerskole ved å involvere alle viten­ skapelig ansatte ved CIH, samt ved å samarbeide med ny nasjonal forskerskole i global helse • styrke faglig samarbeid mellom forskere på CIH • styrke kompetansen innen forskningsledelse • styrke forskningsadministrativ støtte ved CIH • influere forskningspolitiske vedtak innen vårt forskningsfelt

CENTRE FOR ­INTERVENTION SCIENCE IN MATERNAL AND CHILD HEALTH (CISMAC) VISJON: Bedret helse for mødre, nyfødte og barn

i lav- og mellominntektsland (LMIC).

MISJON: Å skape et bærekraftig globalt nettverk av institusjoner og enkeltpersoner som utfører forskning av høy kvalitet i den hensikt å utvikle og evaluere tiltak som vil gi bedret helse for mødre, nyfødte og barn i LMIC.

STRATEGI: Med utgangspunkt i sitt nettverk vil CISMAC bidra til å skape solid dokumentasjon om tiltak som gir bedret helse for mødre, nyfødte og barn i LMIC. Vi ønsker å redusere helseforskjeller ved å: • gjennomføre og støtte banebrytende forskning • skape mekanismer for bærekraftig internasjonalt samarbeid • styrke forskningskapasitet og ledelse • bidra til å utforme viktige mødre- og barnehelseprogrammer Opprettelsen av CISMAC ble initiert av Senter for internasjonal helse (SIH) ved Universitetet i Bergen (UiB). Det er et Senter for Framragende Forskning (SFF)

FORSKNINGSSTRATEGI 2016-2019 INSTITUTT FOR GLOBAL HELSE OG SAMFUNNSMEDISIN, UNIVERSITETET I BERGEN

1

2

3

4

5

6

25

1

Eldrehelse. Hvor tror du de fleste i Norge oppholder seg når de dør?

Senter for alders- og sykehjems­ medisin undersøker hvordan eldre syke mennesker, som bor hjemme eller på sykehjem, kan ha det best mulig på slutten av livet.

2

Næringsliv. Førsteamanuensis Bettina Husebø på scenen under Christiekonferansen – en møteplass mellom universitetet og næringslivet. Husebø leder Senter for alders- og sykehjems­ medisin (SEFAS).

3

Feltarbeid. Prosjektlederne Bernt Lindtjørn og Wakgari Deressa viser GLOBVAC-programmets styreleder Peter Smith tilgjengelige malaria­ medikamenter på en lokal helsestasjon i nærheten av Ziway Lake, Etiopia.

4

Mor og barn. Senter for intervensjonsforskning på mødre- og barnehelse (CISMAC) er vårt Senter for fremragende forskning (SFF). Dette bildet er fra et helsesenter i Palestina, hvor CISMAC samarbeider med Folkehelse­instituttet om et helseregisterprosjekt.

5

Konferanse. Førsteamanuensis Ingvild F. Sandøy, nestleder i CISMAC, forteller om sin forskning i Zambia på Christiekonferansen.

6

Vekstkurver. Senter for internasjonal helse jobber blant annet med barns ernæringsstatus og hvordan det ­påvirker vekstkurver – her er det barn i DR Kongo som får høyden sin målt.

26 med betydelig grunnfinansiering fra Forskningsrådet og UiB. CISMAC representerer et nært samarbeid mellom forskningsinstitusjoner i Afrika, Sør-Asia, Norge og Verdens helseorganisasjon (WHO) og utgjør en plattform som knytter sammen disse institusjonene ved å støtte felles forskning og utdanning. Flere av CISMACs prosjekter får finansiering utover grunnfinansieringen.

Som et SFF opererer CISMAC autonomt med egen finansiering fra Forskningsrådet og UiB, samtidig som virksomheten er integrert med SIH sine aktiviteter.

CISMAC har et økende samarbeid også med andre forskningsmiljøer ved IGS og andre institutter ved UiB.

SENTER FOR ALDERSOG SYKEHJEMSMEDISIN (SEFAS) VISJON: Levere fremragende tverrfaglig forsking,

undervisning, implementering og samarbeid med fokus på sykehjemspasienter og eldre hjemme-­ boende, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

FORSKNING Utvikle en selvstendig forskergruppe og levere tverrfaglige, internasjonal orienterte, innovative mixed method forskningsprosjekter, gjennom følgende virkemidler: • Bærekraftig senterledelse med minst fem senior­ forskere til enhver tid • Minst fire søknader til NFR, Extrastiftelsen, Kreft­ foreningen e.l. per år; støtte andre partnere i søknadsprosessen innenfor målgruppen • HORIZON 2020-søknad e.l. som prosjektleder eller partner i løpet av perioden • Minst seks aktive ph.d.-kandidater til enhver tid (inkludert forskerlinjestudenter), to disputaser per år og to nye ph.d.-kandidater per år • Minst 15 fagfelle vurderte artikler per år med internasjonalt medforfatterskap • Minst 20 publikasjoner som abstrakts, postere, bokkapitler og kronikker per år

UNDERVISNING Fremragende, tverrfaglig og internasjonalt orientert formidling basert på aktuelle forskningsresultater, gjennom følgende virkemidler: • Organisering av årlige nasjonale konferanser og/ eller internasjonale seminarer

STRATEGISKE FORSKNINGSMÅL FOR Å IMØTEKOMME PRIMÆRHELSETJENESTENS UTVIKLING:

• Månedlige SEFAS-seminar for ph.d. og post­doktorkandidater

• Innfri kravene fra Helse- og omsorgsdepartement iht. senterets pålagte oppgaver

• Delta aktivt i emneundervisning i allmennmedisin for medisinstudenter

• Kontinuerlig oppfølging av nye krav som stilles til helse- og omsorgstjenester som følge av at det blir flere eldre med kroniske sammensatte lidelser og demens

• Delta på nasjonale og internasjonale kongresser med innlegg og key notes

• Identifisere samfunnets behov for - og fremskaffe kunnskap om effekten av behandling og komplekse intervensjoner, løftet frem i HELSEVEL-programmet og OMSORG 21 • Imøtekomme brukerperspektivene med involvering og deltakelse fra pasienter, pårørende, helsepersonell og frivillige for å bidra til persontilpasset behandling og omsorg • Etablere et nasjonalt universitetsnettverk for alders- og sykehjemsmedisin for å stimulere læring og utdanning for studenter innen alders- og sykehjemsmedisin og palliativ omsorg

IMPLEMENTERING Nyskapende tverrfaglig formidling og innføring av kunnskapsbasert praksis i primærhelsetjenesten, gjennom følgende virkemidler: • Utvikle og/eller delta lokalt og nasjonalt i under­ visningstilbud på sykehjem og hjemmebaserte tjenester for å implementere og teste ny kunnskap • Utvikle undervisningsmateriale for primærhelse­ tjenesten • Delta i offentlige og politiske debatter, samt i utvikling av nasjonale retningslinjer

FORSKNINGSSTRATEGI 2016-2019 INSTITUTT FOR GLOBAL HELSE OG SAMFUNNSMEDISIN, UNIVERSITETET I BERGEN

27

SAMARBEID Underbygge og utvide eksisterende samarbeids­ relasjoner lokalt, nasjonalt og internasjonalt, gjennom følgende virkemidler: • Fortsette samarbeidet med internasjonale kollegaer fra COST-Action TD 1005 • Produktiv deltakelse i Worldwide University Network (WUN) • Utveksle studenter og forskere med UK og NL, inkludert relevante data • Etablere et nasjonalt universitetsnettverk for alders- og sykehjemsmedisin • Fremme samarbeid med forskergrupper ved IGS (f.eks. ALFO, Samfunnsfarmasi, Etikk og priorite­ ringer) og UiB (f.eks. innen psykologi, odontologi og ernæring) • Aktivt lokalt og nasjonalt samarbeid med Bergen kommune, HiB, HDS, HUS og Helseforetakene

MEDIA Fortsette med en bevisst strategi og promotering av aktuelle forskningsresultater for å informere befolkningen og beslutningstakere, med bruk av følgende virkemidler: 1. Kontinuerlig oppdatering av våre nettsider, SEFAS Nyhetsbrev og sosiale medier 2. Delta i offentlige debatter, intervju i fagblad og aviser, kronikker, radio og TV

Fotokreditering

SIDE 1: A. S. Herdlevær/UiB SIDE 3: Marthe Njåstad/NRK SIDE 5: Jørgen Barth/UiB SIDE 17: METODE: Jørgen Barth/UiB DISPUTAS: Rune Rolvsjord/Uni HELSEØKONOMI: Eivind Senneset/UiB INNVANDRERHELSE: UiB DIGITAL UNDERVISNING: Frode Ims/UiB SIDE 25: ELDREHELSE: Grete Reimers/SEFAS NÆRINGSLIV + KONFERANSE: Thor Brødreskift FELTARBEID: Karine Kålsås/Forskningsrådet MOR OG BARN: Folkehelseinstituttet/CISMAC VEKSTKURVER: Thorkild Tylleskär

IL J

ØM ERK E T

24

9 Tr ykksak 6

9

M

1

Maldesign: Kommunikasjonsavdelingen, UiB – Grafisk produksjon: Bodoni

uib.no/igs Institutt for global helse og samfunnsmedisin Universitetet i Bergen Kalfarveien 31 / Postboks 7804, N-5020 Bergen post@igs.uib.no / 55 58 61 00

IGS I SOSIALE MEDIER TWITTER twitter.com/IGS_UiB

/

STORIFY storify.com/IGS_UIB

/

FLICKR www.flickr.com/photos/140667957@N08/albums/