Tabell 8.1 Største lysåpning for trebjelkelag av konstruksjonsvirke – komfortkrav Gjelder for etasjeskillere med egenlast inntil 0,7 kN/m2. Maksimum 3,0 kN/m2 nyttelast pluss tilleggslast fra lette skillevegger 0,5 kN/m2. Se avsnittet om forutsetninger og tabellkorreksjoner
Lysåpning i meter avhengig av fasthetsklasse og bjelkeavstand Bjelkedimensjon i mm 48 x 148
C 18
C 24
C 30
Bjelkeavstand c/c i mm
Bjelkeavstand c/c i mm
Bjelkeavstand c/c i mm
300
400
600
300
400
600
300
400
600
2,70
2,50
2,10
2,85
2,65
2,30
2,90
2,70
2,40
36 x 198
3,25
3,00
2,45
3,40
3,20
2,80
3,45
3,25
2,90
48 x 198
3,45
3,25
2,85
3,60
3,40
3,10
3,65
3,45
3,15
73 x 198
3,70
3,50
3,20
3,90
3,70
3,40
4,00
3,75
3,45
48 x 223
3,80
3,55
3,25
3,95
3,75
3,40
4,05
3,80
3,50
73 x 223
4,10
3,85
3,55
4,30
4,05
3,75
4,40
4,15
3,80
(Byggforskserien 522.351, tabell 22a, utdrag)
ek s e m p e l
–
DI M E N SJO N E R I N G
AV
Vi skal bestemme dimensjonen for bjelkelaget i et bolighus med normal nyttelast (2,0 kN/m2). Bjelkene skal lagres opp på to sviller med dimensjon 36 x 198. Avstan den mellom svillene fra ytterkant til ytterkant er 3,50 m. Bjelkelaget skal ha golv av selvbærende parkettbord og himling av gipsplater festet til bjelkelaget. Først bestemmer vi lysåpningen for bjelkelaget som er netto avstand mellom svillene. Den er 3104 mm eller 3,1 m (3500 – 198 – 198). Vi ønsker også å legge bjelkene med standard senteravstand på 600 mm.
G O LV B J E L K E R I tabell 8.1 ser vi at bjelker med senteravstand 600 mm, fasthetsklasse C30 og dimensjon 48x223 mm kan ha en lysåpning på maksimum 3,5 m. I vårt tilfelle skal vi ikke bruke undergolv av 22 mm sponplater eller tilsva rende, men frittbærende parkettbord. Vi må da redusere lysåpningen i tabellen med 0,3 m. Maksimum lysåpning for dimensjonen 48 x 223 mm blir da 3,2 m (3,5 – 0,3). Vi kan bruke denne bjelkedimensjonen fordi spenn vidden i bjelkelaget vårt er mindre enn denne.
Bjelkelag av sammensatte bjelketverrsnitt
▲
Vipping: side 85.
▲
Utvekslinger i bjelkelag av heltre: side 217.
▲
Trelastkvalitet: side 202.
204
Kapittel 8
I stedet for golvbjelker av konstruksjonsvirke (heltre) kan vi utføre bjelkelaget av I-bjelker, finerbjelker eller limtrebjelker. Felles for disse er at bjelkene kan leveres i lange lengder og med større bjelkehøyder enn heltrebjelker. Bjelkene kan derfor ha større spennvidder og oppta høyere egenlast og nyttelast uten at det går ut over stivheten. I etasjeskillere mot det fri kan det også være riktig å bruke slike bjelker for å kunne varmeisolere etasjeskilleren uten påfôring over eller under bjelkelaget. Finerbjelker og limtrebjelker har massivt tverrsnitt og blir derfor utført på samme måte som når vi bruker vanlig konstruksjonsvirke.
Bjelkelag av I-bjelker blir i prinsippet også utført som når vi bruker vanlig konstruksjonsvirke, men her er det noen få viktige unntak fordi tverrsnittet av bjelkene ikke er massivt. Se figur 8.9. I-bjelker har begrenset skjærkapasitet, noe som gjør at steget i bjelkene i visse tilfeller må forsterkes med 18 mm kryssfinerplater. Slik stegforsterkning er for eksempel nødvendig under større punktlaster fra søyler og i utvekslinger i bjelkelaget som har mer enn én stikkbjelke. Se figur 8.10. Ellers må man alltid følge produsentens anvisninger. Vi skal være oppmerksom på at alle høye og smale golvbjelker får en økende tendens til å vippe ved endeoppleggene. Jo høyere golvbjelkene er, desto viktigere er det at bjelkene blir sikret mot vipping ved