Europa ble kjent her i landet. I tømrer faget er for eksempel mange faguttrykk for bygningsdeler og verktøy hentet fra tysk. Etter vandretiden måtte svennen arbeide ett år som mestersvenn før han kunne avlegge mesterprøven. I tømrerfa get bestod prøven av tegning, kalkulasjon og en praktisk oppgave.
Figur 1.12 Håndverker svenner er «på valsen» også i dag. (Foto: Anders Frøstrup)
Svenneutdanning Den håndverksmessige utdanningen ble lenge ikke regnet som fullført før man hadde gått alle gradene fram til mesterprøven – noe som kunne ta fra fem til ni år. Utviklingen lærling – svenn – mester svarte da mer til alderstrinnene barn – ungdom – voksen innenfor håndverkerstanden. Etter hvert som håndverksbedriftene i byene ble større, utviklet det seg et stadig skarpere skille mellom lærling, svenn og mester. Mester var mester, og de to andre gruppene måtte pent underkaste seg. «Mesterverdigheten» ble etter hvert forbeholdt færre innenfor faget, og stadig flere svenner ble dermed ansatte lønns arbeidere. Dette gav støtet til opprettel sen av egne svennelaug som kjempet fram svennenes interesser overfor mes terne og myndighetene. Et viktig spørsmål både for svennene og for mesterne var kravet om tvungen svenneprøve. På samme tid som laugene ble forbudt (1869), var det nemlig blitt opp til alle og enhver å drive forretning i håndverksfagene. Nå ble det ikke lenger avkrevet noen formelle krav til ferdigheter i regning, skriving, tegning og forståelse av arkitektur – krav man tidligere hadde stilt til en tømrersvenn. Denne lovløse situasjonen førte til kaos og en uønsket kvalitetssenkning i bygge bransjen. Håndverkets organisasjoner samlet seg og krevde at det igjen måtte innføres regler for fagutdanningen. En felles henvendelse fra tømrersvennene og -mesterne i Oslo fra 1889 sier for eksempel at myndighetene igjen må innføre «fastsatt Læretid og tvungen Prøve» og at dette er
«paatrengende nødvendig saafremt ikke vårt Fag aldeles ødelegges.» Resultatet ble at det fra 1894 igjen ble innført krav om tvungen svenneprøve for å drive forretning innenfor tømrerfaget. I 1913 ble det vedtatt en ny håndverkslov, som i tillegg til avlagt svenneprøve også satte krav om dokumenterte kunnskaper i bokføring og kalkulasjon for mesterne. I 1918 kom «svenneprøveplakaten» med detaljerte regler for avleggelse av svenneprøver. For tømrerfaget bestod denne prøven av bygging og tegning av usym metriske og ganske kompliserte takverk. I 1961 ble tømrerfaget lagt inn under lærlingloven. Faget fikk nå en egen opplæringsplan og fire års læretid. Svenne prøven var fremdeles tegning og oppføring av takverk, og før prøven kunne avlegges, måtte lærlingen ha fullført lærlingskolen. I 1968 ble læretiden satt ned til tre år. Tegning ble sløyfet ved den praktiske prøven. Svenneprøven bestod nå av tre deler: yrkesteori, yrkestegning og et praktisk prøvearbeid. Kandidaten kunne velge mellom 13 ulike oppgavetyper til den praktiske prøven.
Tømrerfaget
17