0300 Kapittel 9.fm Page 273 Wednesday, November 3, 2010 9:38 AM
KAPITTEL 9 HJERTE- OG KARSYKDOMMER
PCI-kateter
Uoppblåst ballong
Koronararterie
273
Uoppblåst ballong
Aterosklerotisk plakk
Forsnevret arterie
Koronararteriene ligger på utsiden av hjertet
Ekspandert stent
PCI-ballong Utvidet arterie
Stenten hindrer at arterien klapper sammen
Sammentrykt aterosklerotisk plakk
Figur 9.4 Utblokking av koronararterie og innlegging av stent.
virkninger som kan forekomme (hodepine og besvimelse («nitrosynkope») ( )). Pasientene må i tillegg lære seg å forstå sammenhengen mellom aktivitet og symptomer, nærmere bestemt sammenhengen med fysiske og psykiske anstrengelser, måltider og kaldt vær. Det er meget viktig at pasientene får informasjon om å ta kontakt med lege dersom symptomene forverrer seg slik at det oppstår mistanke om ustabil iskemisk hjertesykdom. Utblokking av koronararterier. Utblokking av koronararterier under en koronar angiografi, PCI, er mindre belastende enn en koronar bypassoperasjon (se under). Kateteret som brukes under angiografien, har en (uoppblåst) ballong på tuppen, og denne ballongen blåses opp når den er inne i det trange partiet av arterien. Dermed blir arterieveggen presset utover. For at åreveggen ikke skal falle inn igjen, støttes den av en stent som er plassert utenpå ballongen, og som blir værende inne i arterien når ballongen tømmes ( figur 9.4). Utpressingen av arterieveggen fører til at endotelet ødelegges, og i den første tiden etter utblokkingen er det derfor stor risiko for at det dannes nye tromber inne i arterien. Acetylsalisylsyre har ikke sterk nok effekt på trombocyttene til å hindre trombedannelse i denne situasjonen, og pasienten får derfor i tillegg klopidogrel eller tiklopidin ( figur 5.9 og ). Denne tilleggsbehandlingen fortsetter til innsiden av arterien på ny er helt dekket av endotel, det vil si i 1–9 måneder, avhengig av hvilken type stent (medikament eller ikke-medikamentavgivende) som er benyttet.
Koronar bypassoperasjon. I noen tilfeller har pasienter komplisert og alvorlig koronarsykdom som ikke lar seg behandle med PCI. Disse blir i stedet ofte operert. Under operasjonen blir det satt inn en ny åre som gjør at blodet føres forbi det tette partiet i arterien, derav betegnelsen bypass ( figur 9.5). Ved bypassoperasjon skaffer en seg som regel tilgang til brysthulen og hjertet ved å splitte brystbeinet på
Les mer i Legemidler og bruken av dem, kap. 11
Graft av a. mammaria interna
Venegraft
Figur 9.5 Aortokoronar bypass ved bruk av a. mammaria interna. Blodtilførselen kobles til koronararterien distalt for det trange partiet.