0000 Hefte.book Page 268 Wednesday, November 3, 2010 9:26 AM
268
DEL 3 SYKDOMMER I ORGANSYSTEMENE
naturlig nok at det blir stadig flere pasienter som er avhengige av behandling for sin hjertesykdom. Den samfunnsmessige, helsemessige og økonomiske betydningen av iskemisk hjertesykdom er derfor økende.
Årsaker Aterosklerose og arteriell trombose er de viktigste årsakene til iskemisk hjertesykdom, men redusert sirkulasjon i koronararteriene kan også være forårsaket av for eksempel spasmer eller fibrose. Arteriell trombose er omtalt i kapittel 5 «Sirkulasjonsforstyrrelser», side 000.
ALF BERG er en 60 år gammel, røykende, normalvektig, yrkesaktiv mann med lett forhøyet blodtrykk (150/85 mm Hg) og kolesterolverdi (total kolesterol) i øvre normalområde (6,0 mmol/l). Berg har ikke tidligere hatt noen nevneverdige sykdommer. Han har nå tatt kontakt med sin fastlege fordi han det siste året har følt et pressende ubehag i nedre del av brystet, med utstråling til halsen og venstre arm i forbindelse med anstrengelser; særlig har det vært et problem etter større måltider og når han prøver å gå raskt i oppoverbakker. Ubehaget gir seg så snart han stanser opp, men han syns at kondisjonen har blitt dårligere og han føler at han blir raskere sliten enn tidligere. Bergs lege forteller at symptomene kan skyldes at «én eller flere av de blodårene som fører blodet til hjertemuskulaturen, har blitt trange». Det blir tatt EKG, som er normalt. Berg blir så henvist til en undersøkelse ved hjertepoliklinikken. Ved sykkeltesten klarer ikke Alf Berg å sykle lenge på ergometersykkelen før han må stoppe på grunn av tung pust og press i brystet. Det er nesten ingen økning i blodtrykket under belastningen, og EKG-registreringen, viser endringer som tyder på iskemi (senkning av ST-linjen i hjertets venstre ventrikkel). Hjertespesialisten forklarer til Berg at det er stor sannsynlighet for at han har trange blodårer til hjertet, og at han bør undersøkes med koronar angiografi. Angiografien viser at alle de tre store koronararteriene til hjertet har aterosklerotiske forandringer. Det er imidlertid bare i den fremre grenen av venstre koronararterie ( side 271) at forandringen er så stor at den gir en betydningsfull forsnevring. Det blir derfor gjort en utblokking (PCI) av denne arterien, og det settes inn en stent ( side 273). Etter utblokkingen (PCI) føler Alf Berg seg mye bedre. Han er lett i kroppen og har ikke lenger ubehag i brystet ved anstrengelser. Han får grundig informasjon om inngrepet som har blitt gjort, og om hvor viktig det er at han slutter å røyke. Berg må begynne en livslang behandling med acetylsalisylsyre, for å hemme trombocyttaktiveringen. I tillegg må han bruke klopidogrel til det er dannet nytt endotel på innsiden av stenten. I de fleste tilfeller vil det si i seks til ni måneder. For generelt å hemme utviklingen av aterosklerotiske forsnevringer, får Berg kolesterolsenkende behandling med et statin og blodtrykkssenkende behandling med en betablokker. ALF BERG
1
2 s274
3 s281
Typer Som vist i tabell 9.1 kan en iskemisk hjertesykdom være enten stabil eller ustabil. Ustabil iskemisk hjertesykdom kalles vanligvis akutt koronarsyndrom ( ). Det er noen vesentlige forskjeller mellom stabil iskemisk hjertesykdom og ustabil iskemisk hjertesykdom. Stabil iskemisk hjertesykdom. Ved stabil iskemisk hjertesykdom er det en eller flere forsnevringer på koronararteriene som gir iskemi, og som forårsaker pasientens symptomer (angina pectoris). Tilstanden kalles stabil fordi forsnevringen(e) ikke øker, men er stabile over tid. Ustabil iskemisk hjertesykdom. Ved ustabil iskemisk hjertesykdom er det en raskt økende forsnevring i en koronararterie som enten gir forverring av smertene (ustabil angina pectoris) eller hjerteinfarkt. Ustabil angina pectoris. Ustabil angina pectoris skyldes som regel en rakst voksende arteriell trombe som er i ferd med å danne seg over et aterosklerotisk plakk som er iferd med å sprekke. Når tromben vokser, hindres passasjen av blod igjennom koronararterien, og det oppstår iskemi som gir angina pectoris ved mindre belastninger av myokard enn da sykdommen var stabil. Ved ustabil angina pectoris er det ingen betydelig myokardskade, men det er et symptom på at pasienten kan være i ferd med å utvikle et hjerteinfarkt.
Arterie Blodpropp
Kolesterolansamling
Koronararterier
Døende muskel Sunn muskel
Figur 9.2 Hjerteinfarkt er en tilstand der hjertemuskel dør (nekrotiserer) på grunn av manglende arteriell blodtilførsel. I denne illustrasjonen er det en total avstengning av blodsirkulasjonen på grunn av en blodpropp i en koronar arterie (LAD side 274). Den delen av hjertemuskelen som forsynes med blod fra den tilstoppede arterien vil dø som følge av oksygenmangel dersom arterien ikke åpnes opp igjen i løpet av kort tid.
syndrom: av syn- (gr.) = med, sammen + dromos (gr.) = løp, forløp; symptomkompleks: flere symptomer eller tegn som til sammen peker mot én sykdom eller tilstand