0000 Hefte.book Page 265 Wednesday, November 3, 2010 9:26 AM
KAPITTEL 9 HJERTE- OG KARSYKDOMMER
•
•
•
•
•
de fleste tilfellene forårsaket av aterosklerose og arterielle tromber. Slike hjertesykdommer er kroniske tilstander med risiko for nye hjerteinfarkt og utvikling av hjertesvikt. Hjertesvikt er en alvorlig tilstand med høy dødelighet dersom den ikke behandles. I dag har vi gode behandlingsmuligheter for hjertesvikt, som krever bruk av en rekke legemidler. Forekomsten av hjertesvikt øker med alder, og ca. 20 % av alle pasienter over 80 år har hjertesvikt (Dickstein mfl. 2008). Arytmi er en fellesbetegnelse for hjerterytmeforstyrrelser, hvorav atrieflimmer er den vanligste. Ca 10 % av alle personer over 75 år har atrieflimmer. Aterosklerose betegner kolesterolansamlinger i arterieveggen. Det er den viktigste årsaken til sirkulasjonsforstyrrelser i arteriene og utgjør et enormt helsemessig problem i den industrialiserte verden. Aneurisme er en utposning på en arterievegg og kan oppstå når arterieveggen av en eller annen grunn svekkes. Aterosklerose er årsak til 98 % av alle aneurismer i abdomen. Hvis et aneurisme sprekker, er mortaliteten høy. Venene leder blodet tilbake til hjertet. Dersom det oppstår en opphoping av blod i en kroppsdel eller et organ på grunn av at veneavløpet er hindret, slik at det venøse trykket økes, kalles det stuvning. I vener kan det oppstå varicer på grunn av forhøyet venetrykk og svikt i veneklaffene ( kapittel 23 «Sykdommer i bevegelsesapparatet», side 000). Det er mest vanlig i beina, men kan også forekomme i øsofagus på grunn av forhøyet trykk i v. portae ( kapittel 12 «Sykdommer i fordøyelsessystemet», side 000).
Hjertet Svært mange av de pasientene en sykepleier møter i sykehus, i sykehjem og i hjemmesykepleie, har sammensatte sykdommer der sirkulasjonsforstyrrelser i hjertemuskelen er en viktig del av sykdomsbildet. Svekket hjertefunksjon har store konsekvenser for pasienten. Hjertets reduserte evne til å pumpe blod ut i kroppen påvirker alle kroppens funksjoner, den fysiske yteevnen blir redusert, pasienten kan få tung pust eller smerter i brystet, og redusert blodforsyning til magen og tarmene kan gi redusert næringsopptak og redusert immunforsvar med økt infeksjonsfare. Alvorlig svekkelse av hjertefunksjonen kan gi så betydelig reduksjon av sirkulasjonen at pasienten får redusert bevissthet, kan besvime og i verste fall dø. De dominerende tilstandene blant pasienter med hjertesykdommer er iskemisk hjertesykdom, svekket hjertefunksjon med utvikling av hjertesvikt, samt hjer-
terytmeforstyrrelser (særlig atrieflimmer). Disse tilstandene har derfor fått en stor del av plassen i dette kapitlet. Vi begynner med inflammatoriske og immunologiske tilstander samt infeksjoner. Disse tilstandene er ikke så kjente som for eksempel iskemisk hjertesykdom, men de forekommer likevel relativt hyppig, og det er nyttig å kjenne til dem.
Inflammatoriske og immunologiske sykdommer Tilstanden betegnes som en inflammatorisk hjertesykdom dersom det er en inflammasjonsprosess, uten at det kan påvises samtidig infeksjon. Alle delene av hjertet kan rammes av inflammatoriske sykdommer. Det kan oppstå inflammatoriske reaksjoner i hjertet ved tilstander som gir inflammasjon i kroppen, for eksempel infeksjon, skade og kreft. Inflammasjonen har betegnelse etter den delen som er rammet: inflammasjon i hjerteposen kalles perikarditt ( ), i muskellaget kalles den myokarditt ( ) og i hjertets indre hinne kalles den endokarditt ( ).
Perikarditt Perikarditt er en vanlig tilstand med stikkende, ofte respirasjonsavhengige brystsmerter, som vanligvis blir verre når en legger seg ned og bedre når en setter seg opp og bøyer seg framover. Perikarditt oppstår oftest på grunn av inflammasjonsreaksjonen etter en infeksjon eller et hjerteinfarkt. Diagnosen er basert på typiske symptomer, ofte med ledsagende EKG-forandringer, lett økt antall leukocytter, forhøyet CRP samt påvisning av perikardvæske ved ultralydundersøkelse av hjertet. Tilstanden behandles med antiinflammatoriske legemidler, oftest NSAID-preparater, men i noen tilfeller med et glukokortikoid (prednisolon). Ved perikarditt er det ofte utvikling av perikardvæske. I noen få tilfeller kan det bli så mye perikardvæske at hjertemuskelen får for liten plass slik at hjertet ikke kan pumpe blod på normal måte (hjertetamponade). I disse tilfellene må væsken dreneres.
Myokarditt Myokarditt er en inflammasjon i selve hjertemuskelen. Alle tilstander som kan forårsake inflammasjon, kan i prinsippet også utløse myokarditt. Sykdommen kan derfor oppstå som følge av enten systemiske autoimmune sykdommer, systemiske infeksjoner eller toksisk påvirkning. Symptomene ved myokarditt likner symptomene ved ustabil iskemisk hjertesykdom ( side 268), og
perikarditt: av peri- (gr.) = rundt-, omkring + cardia (lat.) = hjerte + -itis (gr.) = inflammasjon, katarr myokarditt: av myo- (lat.) = muskel- + cardia (lat.) = hjerte + -itis (gr.) = inflammasjon, katarr endokarditt: av endon (gr.) = inne, inne i+ cardia (lat.) = hjerte + -itis (gr.) = inflammasjon, katarr
265