0000 Hefte.book Page 150 Wednesday, November 3, 2010 9:26 AM
150
DEL 2 SYKDOMSPROSESSER
lisylsyre (for eksempel Albyl-E). Acetylsalisylsyre hindrer at trombocyttene endrer form og binder seg til hverandre. Dersom endotelskaden er stor (for eksempel etter en utblokking av en koronararterie, kapittel 9 «Hjerte- og karsykdommer», side 000), blir trombocyttene så sterkt stimulert at acetylsalisylsyre alene ikke kan hindre at de aktiveres. Disse pasientene må derfor få tilleggsbehandling med andre legemidler som hemmer trombocyttfunksjonen (klopidogrel eller tiklopidin). Hemming av koagulasjonssystemet. I en del situasjoner (for eksempel ustabil angina pectoris kapittel 9 «Hjerte- og karsykdommer», side 000) vil det i tillegg til å hemme trombocyttene også være nødvendig å hemme koagulasjonsfaktorene. Heparin og lavmolekylært heparin, for eksempel enoksaparin (Klexane) og dalteparin (Fragmin) virker på flere trinn i koagulasjonsprosessen, men det viktigste er at de øker effekten av kroppens egen koagulasjonshemmer, antitrombin.
Les mer i Legemidler og bruken av dem, kap. 11 (se figur 11.1)
Trombolytisk behandling ( ). Ved et akutt infarkt må tromben fjernes så raskt som mulig. I disse tilfellene må fibrinnettet som holder trombocyttene sammen, fjernes med såkalte trombolytiske legemidler, for eksempel streptokinase og alteplase (Actilyse). Trombolytiske legemidler virker ved å aktivere kroppens egen nedbrytning av fibrin, slik at plasminogen blir omdannet til plasmin, som bryter ned fibrinnettet. Bruken av disse legemidlene er assosiert med en alvorlig økning i blødningsrisikoen ( ). Fjerning av tromber via kateter eller ved kirurgi. En arterie som er tilstoppet av en trombe, kan åpnes med utblokking ( kapittel 9 «Hjerte- og karsykdommer», side 000). Ulempen med denne teknikken er at hele tromben eller deler av den vil løsne og danne emboluser ( side 000). Det er derfor vanlig å kombinere utblokking med trombesuging ved hjelp av et kateter. Denne framgangsmåten kan brukes i de fleste arteriene i kroppen. Kirurgi er aktuelt i de tilfellene der det ikke er mulig å fjerne tromben med legemidler eller kateter, eller i de situasjonene der tromben har blitt organisert, det vil si at dekket av endotel og med innvekst av bindevev. Organisering av tromber skjer etter noen uker. Det er ikke mulig å fjerne organiserte tromber med legemidler. I ekstremitetene vil man som regel fjerne store tromber med kirurgi ved at man åpner arterien og fjerner trombotisk materiale og suturerer arterien. Bypasskirurgi kan være indisert hos noen pasienter.
Komplikasjoner og prognose Komplikasjonene til arterielle tromber er relatert til omfanget av skaden som iskemien har påført vevet.
Emboli Emboli er en tilstand der et blodkar (arterie eller vene) tilstoppes på grunn av en vandrende blodpropp (embolus), uavhengig av hva slags materiale proppen består av. Embolusen vandrer med blodstrømmen inntil den kiler seg fast på et sted der blodkarets diameter er så liten at den ikke kommer videre ( figur 5.6). Både venøse og arterielle emboluser setter seg derfor nesten alltid fast i arterier (lungearterier respektive vanlige arterier). Emboluser som kommer fra venene, vandrer ofte lenger enn emboluser fra arteriene før de setter seg fast. Det skyldes at venene har større diameter jo nærmere hjertet de er. Venøse emboluser fra for eksempel en lårvene ( side 159) vil for eksempel først sette seg fast når de kommer til lungearteriene, som er det første stedet der dimensjonen på karene er mindre. Små tromber dannes i kroppen hele tiden, men heldigvis har normalt endotel en meget god evne til å løse dem opp. Endotelet i lungene har en spesielt velutviklet evne til å fjerne emboluser på den måten.
Forekomst Forekomsten av de forskjellige typene av emboli er omtalt under hvert enkelt kapittel i del 3. Årsaker Enhver struktur som ikke løser seg umiddelbart opp i blodet, kan danne en embolus. Tromber som er løsnet fra arterielle eller venøse tromber, er den hyppigste årsaken til emboli, og tilstanden kalles tromboemboli. En embolitilstand benevnes ut fra hvilket organ som rammes av en embolus: Emboli ( ) i lungearteriene kalles lungeemboli, emboli i arteriene til tarmsystemet kalles mesenteriell ( ) emboli og emboli i hjernen kalles hjerneemboli. Når andre vev og substanser enn trombemasser forårsaker emboli, får tilstanden navn etter materialet i embolien, for eksempel luftemboli og fettemboli. Luftemboli kan oppstå hvis det kommer luft inn i blodårene, for eksempel ved feilaktig bruk av sprøyter eller annet injeksjonsutstyr. Fettemboli er en tilstand som kan utløses ved store traumer ( kapittel 23 «Sykdommer i bevegelsesapparatet», side 000). Ved infeksjoner i sirkulasjonssystemet kan deler av det infeksiøse materialet løsne og sette seg fast andre steder og lage nye infeksjoner der det fester seg ( kapittel 9 «Hjerte- og karsykdommer», side 000). Symptomer og funn Symptomene ved emboli er som ved en arteriell trombe, men de kommer mye mer plutselig og er dermed ofte mer dramatiske. For eksempel ved akutte karokklusjoner i ekstremitetene får pasienten akutt smerte, blekhet,
lyse: av -lysis (lat.) = oppløsning; -lytisk: av -lyticus (lat.) = oppløsende emboli (av lat. embolia): sykdomstilstanden som forårsakes av en embolus mesenteriell: som gjelder mesenteriet (tarmkrøset)