0000 Hefte.book Page 147 Wednesday, November 3, 2010 9:26 AM
KAPITTEL 5 SIRKULASJONSFORSTYRRELSER
være så effektiv at det ikke utvikles infarkt selv om arterien som opprinnelig forsynte muskulaturen, blir helt tilstoppet.
Symptomer og funn De viktigste symptomene på iskemi er smerter og funksjonsreduksjon i forbindelse med økt oksygenetterspørsel. Det er viktig å mistenke iskemi dersom en person får forstyrrelser i organfunksjonen eller smerter i situasjoner der oksygenbehovet er økt. Smertene kommer av at det ved hypoksi dannes stoffer som stimulerer smertereseptorer. Styrken og varigheten av symptomene reflekterer graden av oksygenmangel i vevet. Forandringer i pasientens symptomer gir viktig informasjon: Økende symptomer ved mindre anstrengelser enn tidligere er et tegn på at den arterielle blodtilførselen har blitt ytterligere redusert. Særlig alvorlig er det når iskemisymptomer oppstår plutselig i hvile. Det tyder på at arterien har gått tett, og at det er i ferd med å utvikle seg et infarkt.
Diagnostikk Det er i prinsippet tre typer undersøkelser som utføres når klinisk undersøkelse har gitt mistanke om iskemi ( ). De tre typene er de som påviser redusert blodstrøm gjennom arteriene på grunn av for trange arterier, de som påviser oksygenmangel i vevet, og de som påviser vevsskader. For trange arterier: • angiografi (røntgen, CT eller MR) viser trange partier • ultralydundersøkelser med dopplermetoden viser redusert blodstrøm (brukes mye på halsarterier) • blodtrykksmålinger viser redusert blodstrøm på grunn av trange arterier i armer og bein Oksygenmangel i vevet: • forandringer i elektrokardiogrammet (EKG-et) (brukes mye ved hjerteundersøkelser) • funksjonsundersøkelser i hvile sammenliknet med ved belastning • økt laktatnivå i blodet Vevsskade: • biokjemiske skademarkører i blodet (hjertet: troponin T eller I, leveren: ASAT, ALAT) • computertomografi (CT) (ved hjerneinfarkt og hjerneblødning) • magnetresonansundersøkelse (MR) med kontrast • ultralydundersøkelse (særlig ved hjerteinfarkt)
147
Behandling Ved iskemi må den arterielle blodtilførselen økes og oksygenbehovet reduseres så sant det er mulig. De to enkle prinsippene for behandling av iskemi baserer seg på at iskemi skyldes et misforhold mellom tilbud og etterspørsel av oksygen i vevene ( side 144). Primærbehandlingen er alltid først å forsøke å øke tilbudet av oksygen ved å bedre den arterielle blodtilførselen og øke innholdet av oksygen i blodet dersom det er lavt. Ved lokal iskemi innebærer det å øke blodstrømmen gjennom den aktuelle arterien, for eksempel ved å fjerne den arterielle tromben ( side 148) eller forsnevringen i arterieveggen som hindrer blodet i å passere. Ved generell iskemi (sjokk) må blodtrykket økes ( side 151). En vil samtidig forsøke å redusere iskemien ved å redusere vevets behov for oksygen. For eksempel vil en kjøle ned hjernen ved hjertestans for å redusere iskemisk hjerneskade, og ved angina pectoris og hjerteinfarkt blir det ofte gitt legemidler som reduserer hjertefrekvensen ( kapittel 9 «Hjerte- og karsykdommer», side 000).
Komplikasjoner og prognose Komplikasjonene til iskemi avhenger av hvilken effekt iskemien har på de ulike organene i kroppen. Prognosen er avhengig av hvilket organ som rammes, og av hvor omfattende vevsskaden er. Iskemi kan være livstruende for pasienten, og hvis iskemien forårsaker infarkt i et organ, er ødeleggelsen av vevet irreversibel. ( Komplikasjoner og prognose for pasientene er nærmere omtalt i kapittel 9 «Hjerte- og karsykdommer», side 000.)
Sykdomsprosesser som forårsaker lokal iskemi De tre viktigste årsakene til lokal iskemi er forsnevring av arterier på grunn av aterosklerose samt tilstopping av arterier på grunn av arteriell trombose og emboluser. Aterosklerose ( ) er et av de største helseproblemene i den industrialiserte verden i dag. Ved aterosklerose dannes det kolesterolavleiringer med inflammasjon i arterieveggen (aterosklerotiske plakk). De aterosklerotiske plakkene kan bli så store at de forårsaker forsnevring av arterien og dermed bidrar til utvikling av iskemi. Inflammasjonsprosessen som oppstår i tilknytning til kolesterolansamlingen, kan medføre at arterien svekkes og at innsiden av åren skades ( figur 5.4). Når innsiden av en arterie skades, blir det raskt dannet en trombe inne i arterien som dekker det skadede området. I små arterier, slik som koronararterier og hjernearterier, vil tromben tette til arterien, og blodtilførselen vil dermed stanse opp, og det utvikles et infarkt i det vevet som forsynes av arterien.
aterosklerose: aterosklerose: av athere (gr.) = grøt + sclerosis (lat.) = herding
Les mer i Undersøkelser ved sykdom, kap. 6 og kap. 8