Stein Kaasa og Jon Håvard Loge (red.)
Palliasjon
Nordisk lærebok
3. utgave


palliasjon
stein kaasa og jon håvard loge (red.)
palliasjon
nordisk lærebok
Redaksjonskomité:
Dagny Faksvåg Haugen
Marianne Jensen Hjermstad
Anne Kari Knudsen
Nina Aass
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2016
1. utgave 1997
2. utgave 2008
3. utgave, 2. opplag 2018
ISBN 978-82-05-48840-3
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk
Figurer: Debbie Maizels, CBiol MRSB MMAA (figur 26.1, 26.2c, 26.3, 26.4a og c, 33.1, 33.2, 47.1)
David Keeping (1.4, 3.1, 8.1, 8.2, 8.3, 8.4, 18.1, 18.2, 18.3, 19.1, 21.1, 24.1, 25.1, 25.2, 25.3, 25.4, 27.1, 27.2, 27.3, 27.4, 27.5, 28.1, 28,2, 28.3, 29.2a og b, 32.1, 34.1, 36.1, 40.1, 51.1, 52.1, 60.5)
Sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 10/14,5 pkt
Papir: 80 g My Sol Matt
Trykk: Dimograf, 2018
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Forord til tredje utgave
Dette er den tredje utgaven av denne nordiske læreboken i palliasjon. De to tidligere utgavene kom ut i 1997 og 2008. Fra den første boken kom ut, har fagfeltet vokst i omfang, kompleksitet og tyngde. Det er nå professorer i palliasjon ved tre av de norske medisinske lærestedene, det finnes egne masterutdanninger i palliasjon, og palliasjon undervises i grunnutdanningene innen medisin og de fleste andre helsefag. Det er etablert egne palliative tilbud ved de aller fleste norske sykehus, og kommunale tilbud vokser eller har vokst fram over hele landet.
Fortsatt er kunnskapsgrunnlaget for mye av den palliative behandlingen som gis, ikke godt nok. Samtidig har forskning i palliasjon blitt en viktig aktivitet ved flere sykehus, universiteter og høyskoler i Norge. Palliasjon er grundig omtalt i den siste Nasjonal kreftstrategi (2013–2017). Det er utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram, men behovet for å sikre ensartet behandling uavhengig av pasientens bosted er fortsatt en utfordring.
I denne læreboken er innholdet i flere kapitler basert på et godt vitenskapelig grunnlag. På andre områder er kunnskapsgrunnlaget basert på en samlet erfaring blant eksperter. Hva gjelder de kliniske kapitlene om utredning, behandling og oppfølging, har vi tilstrebet å gi praktiske råd som kan benyttes i daglig klinisk praksis.
Innenfor kreftomsorgen har integrasjon av palliasjon med den øvrige kreftbehandlingen blitt et satsningsområde, men det er usikkerhet om hvordan det skal utøves i daglig klinisk praksis. I tråd med dette har arbeidet med å sikre pasientene tilgang til adekvat palliasjon hele den lange veien fra kreftdiagnosen stilles fram til livets slutt blitt et viktig satsingsområde. Standardiserte pasientforløp – en plan for pasientenes «reise» gjennom helsevesenet – har blitt et viktig virkemiddel for å implementere den beste kunnskap i daglig praksis for dermed å sikre at hver enkelt pasient får en plan som er tilpasset hans eller hennes sykdom og individuelle behov.
Palliasjon er ikke primært et tilbud som pasientene mottar i livets aller siste fase. Kreftpasienter har behov for den palliative kompetansen i alle faser av behandlingen. Best mulig livskvalitet for pasient og pårørende og minst mulig plager fra symptomer,
sykdom og behandling er og blir de overordnede målene for alle deler av helsevesenet, og her kan palliasjonen bidra. Uavhengig av pasientens grunnsykdom og hvor hun/han er i forløpet, skal pasientenes behov være sentrale for de tiltakene helsevesenet iverksetter. Andre pasientgrupper enn kreftpasienter har i økende grad fått palliative tilbud og blir møtt med en palliativ tilnærming, om enn ikke i samme omfang som kreftpasientene.
I tråd med disse utviklingstrekkene er denne utgaven av Palliasjon. Nordisk lærebok innholdsmessig «en ny bok» sammenlignet med de tidligere utgavene. Vi har valgt å beholde tittelen fordi vi mener at det i dag, i like stor grad som tidligere, er behov for et nordisk samarbeid.
Boken er fullstendig fornyet. Antall kapitler har økt fra 41 i forrige utgave til 60 i denne. Vi har utvidet redaksjonskomiteen fra én redaktør til to hovedredaktører og fire medredaktører. Dette sikrer en bredere vurdering av innholdet av boken og av hvert enkelt kapittel. Det er mange nye kapitler skrevet av fagfolk som representerer bærebjelkene i det palliative fagfeltet. Gledelig nok har så godt som alle som ble spurt, takket ja til å bidra og har bidratt med svært gode kapitler.
Boken dekker nå en rekke tema som ikke var med i tidligere utgaver slik som palliasjon til barn, og kapitler med samme titler som i de foregående utgavene, har enten blitt skrevet helt på nytt eller har blitt vesentlig omskrevet for å reflektere utviklingen i fagfeltet. Manglende kunnskapsgrunnlag og plasshensyn har medført at vi har valgt å anbefale litteratur fremfor å bruke referanser som en begrunnelse i teksten. Vårt håp er at boken vil være til nytte for alle de norske og nordiske helsearbeiderne som møter og behandler pasienter med behov for palliasjon.
Vi har mange å takke. Spesielt vil vi trekke fram de 64 forfatterne av boken, som i sin fritid og nærmest vederlagsfritt har brukt sin kunnskap og erfaring til å belyse til dels krevende og utfordrende kliniske problemstillinger. Vi vil også takke forlaget for tålmodighet og tro på prosjektet.
Sist, men ikke minst vil vi takke Ragnhild Green Helgås, som har vært bokens redaksjonssekretær. Uten hennes oversikt og erfaring med redaksjonelt arbeid hadde dette omfattende og langvarige arbeidet ikke vært mulig.
Trondheim/Oslo, september 2016
Stein Kaasa og Jon Håvard Loge
Innhold
Behov og prioriteringer
Dødshjelp
Lærebøker
Avsluttende kommentarer
kapittel 2 forskning innen palliasjon
Stein Kaasa
51
Innledning 51
Etiske forhold
Kliniske studier innen palliasjon
Forskningsprotokollen 60
Noen praktiske utfordringer
«Gate keepers» – når familie eller helsepersonell er skeptiske til at pasienter blir med i studier 61
Avsluttende kommentarer
61
Preferanser
Avsluttende kommentarer
Anne Hirsch og Ingebrigt Røen
Innledning
Overgangsritualer
Barns deltakelse
Avsluttende kommentarer
kapittel 5 palliasjon og eutanasi 83
Lars Johan Materstvedt og Stein Kaasa
Innledning
83
Eutanasi og legeassistert selvmord – «assistert død» 84
Sykepleieres rolle
Behandlingsbegrensning
85
86
Medisinske mord (LAWER) og legitime drap 88
Kriterier for eutanasi og legeassistert selvmord
Assistert død og psykososiale faktorer 92
Norske kreftpasienter om eutanasi
Faktorer som hemmer pasienters selvbestemmelse 93
Eutanasi i en palliativ kontekst
Avsluttende kommentarer
kapittel 6 alternativ og komplementær behandling
Terje Risberg, Odd Georg Nilsen og Erik Wist
93
97
Innledning 97
Definisjon av alternativ versus komplementær behandling
Bruken av alternativ/komplementær behandling
97
Hvor mange og hvem bruker alternativ/komplementær behandling? 98
Beskrivelse av utvalgte alternative og komplementære medisinske behandlinger 99
Diett og kostbehandling
Kropp og sjel-teknikker
Bioelektromagnetiske metoder
Metabolske terapier og avgifting
Alternativmedisinske systemer
og biologiske behandlinger
Urtebruk og mulige konsekvenser
Effekt av alternativ medisin?
Bivirkninger av alternativ medisin
Komplementære behandlingsformer – noen eksempler
Massasjeterapi
Akupunktur
Nytt lovverk, nye holdninger
Forskning innen alternativ medisin
Hvordan forholde seg til bruk av alternative metoder?
Hvordan møte brukere av alternativ behandling?
Avsluttende kommentarer 108
del 2 organisering og støtteordninger
kapittel 7 organisering av palliative tilbud
Dagny Faksvåg Haugen og Nina Aass
Innledning
Mål og prinsipper for organisering av palliasjon
Grunnleggende og spesialisert palliasjon
Organisatoriske anbefalinger 116 Hjemmebasert omsorg
Lindrende enhet/senger i sykehjem
Sykehus
Palliativt senter
Regionalt palliativt senter
Kompetansenettverk
Samarbeid og samhandling
Hva kan oppnås gjennom et spesialisert palliativt tilbud?
Nye modeller
Avsluttende kommentarer
kapittel 8 standardiserte pasientforløp og integrasjon
mellom onkologi og palliasjon
Stein Kaasa og Jo-Åsmund Lund
Innledning
Hva er standardiserte pasientforløp?
Sikker implementering av ny teknologi
SPF som en del av bedre og sikker behandling
Rett kompetanse på rett sted til rett tid
Pasientmedvirkning – en viktig del av implementeringen
Mikroledelse
Effektevaluering
IKT-støtte til SPF
Innhold og planarbeid
Forløp i palliasjon – integrasjon med onkologien
kan man få til integrasjon?
palliative pasientforløp
Avsluttende kommentarer
kapittel 9 palliative team på sykehus
Ørnulf Paulsen, Torunn Haugstøl og Jan Henrik Rosland
Innledning
Historikk, status og utviklingstrekk
Hva er funksjonen til det palliative teamet?
Utdanningssted for Kompetanseområde palliativ medisin
kapittel 10 palliasjon i en intensivavdeling 150
Pål Klepstad, Anniken Haavind og Olav Hevrøy
Innledning
Hva er spesielt for palliasjon på en intensivavdeling?
Når er intensivpasienten i palliativ fase?
Hvem skal bestemme?
Er det forskjell på å avslutte og ikke å starte en behandling?
Hvor skal pasienten behandles?
Hvordan gjennomføre palliativ behandling på en intensivavdeling?
Avsluttende kommentarer
kapittel 11 hjemmedød 161
Anne-Tove Brenne og Brit Estenstad
Innledning
Å avslutte livet hjemme
Hjemmetid versus hjemmedød
Hvor mange dør hjemme?
Ønske om hjemmedød 162
Hvem dør hjemme? Faktorer som påvirker hjemmedød
Organisatoriske forhold som gjør at flere dør hjemme 164
Forberedende samtaler ved alvorlig sykdom (advance care planning)
Helsepersonellets rolle ved hjemmedød
Pårørendes rolle
Frivilliges rolle
Avsluttende kommentarer
kapittel 12 økonomiske støtteordninger ved alvorlig sykdom og dødsfall 172
Sissel Harlo og Anne Kvikstad
Innledning
Kartlegging av pasientens sosiale og økonomiske situasjon 173
Tverrfaglig samarbeid i palliasjon
Individuell plan (IP) og koordinerte tjenester
Økonomiske ytelser og støtteordninger for pasienter
Inntekt ved sykdom
Sykepenger
Reisetilskudd
Arbeidsavklaringspenger (AAP)
Uføretrygd
Økonomiske ytelser og støtteordninger til pårørende og nærstående
Permisjon ved omsorg for nærstående, 10 dager
Pleiepenger for pleie av en nærstående, 60 dager
Sykemelding av pårørende
174
Ytelser og støtteordninger ved dødsfall
Gjenlevendepensjon
Overgangsstønad
Båretransport
Tjenestepensjon og forsikring
Rett til behandling og trygdedekning for flyktninger, asylsøkere og deres familiemedlemmer
Utenlandskontor i hver helseregion
Asylsøkeres rett til behandling i spesialisthelsetjenesten
Trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer
Flyktninger
Helsetjenester for personer som oppholder seg ulovlig i Norge
Økonomiske støtteordninger ved utgifter til medisiner, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell
Forhåndsgodkjent refusjon av legemidler – blåreseptforskriften § 2
Palliativ behandling i livets sluttfase – Fritak for egenandeler 182
Bidragsordningen – hvit resept
Andre utgifter ved sykdom 183
Reiseutgifter
Økonomisk støtte til medisiner og behandling i utlandet
Behandling i EØS-land 184
Kreftbehandling i utlandet
Hjelp og veiledning vedrørende sosiale og økonomiske forhold
Pasient og brukerombudet 185
Kreftforeningen .
Avsluttende kommentarer 186
del 3 palliasjon – grunnleggende kliniske aspekter
kapittel 13 den palliative konsultasjonen – med fokus på kreftpasienter
Stein Kaasa og Jon Håvard Loge
Innledning
Pasientenes erfaringer og perspektiv
Familie og nettverk
Familien i konsultasjonen
Personlighet og sykdomsatferd
Sykdomsatferd
Særtrekk ved den palliative konsultasjonen
Anamnese og undersøkelse
Praktisk gjennomføring av konsultasjonen
Vurdering av kliniske data
Det tverrfaglige teamet
Vurdering av behandling og iverksatte tiltak 199
Avsluttende kommentarer
kapittel 14 diagnostikk innen palliasjon
– en generell innføring
Stein Kaasa og Jon Håvard Loge
Innledning
Palliativ diagnostikk – et sammensatt bilde
Systematisk symptomregistrering
Sykdommens naturlige forløp
Prognostikk
Diagnostikk og prioritering i klinikken
Funksjons- og rehabiliteringspotensialet
Den døende pasienten
Avsluttende kommentarer
kapittel 15 praktisk klinisk kommunikasjon
Jon Håvard Loge
Innledning
Holdninger har betydning 217
Modeller for kommunikasjon ved undersøkelse av den palliative pasienten
Informasjonsinnhenting
Formidling av alvorlige nyheter
Formidling av prognostisk informasjon og annen informasjon
Hvordan få fram pasientens syn på fremtidig sykdomsprogresjon og død?
Avsluttende kommentarer
kapittel 16 ernæring – generelle prinsipper
Asta Bye og Trude Rakel Balstad
Innledning
Forekomst av vekttap og årsaksforhold
Sykdoms- og behandlingsrelaterte symptomer som kan gi spiseproblemer
Diagnostikk av underernæring
Vekt og vektutvikling
Screening av ernæringsmessig risiko ved hjelp av spørreskjema
Ernæringstiltak
Dårlig matlyst
Munntørrhet og smaksforandringer
Kvalme og oppkast
Tygge- og svelgevansker
Obstipasjon
Parenteral og enteral ernæring
Avsluttende
kapittel 17 fysisk aktivitet og trening
Line M. Oldervoll og Guro B. Stene
Innledning
Hva er fysisk aktivitet og trening?
Retningslinjer om fysisk aktivitet
Hva vet vi om fysisk aktivitet i et palliativt sykdomsperspektiv?
Pasienter med hjertesvikt
Pasienter med respirasjonssvikt
Pasienter med avansert kreftsykdom
Pasienter med ufrivillig vekttap (kakeksi)
Tilrettelegging for fysisk aktivitet og praktisk gjennomføring
Avsluttende kommentarer
kapittel 18 kakeksi – patofysiologi, måling og klassifisering
Tora Skeidsvoll Solheim og Ola Magne Vagnildhaug
Innledning
Årsaksforhold
Inflammasjon
Tap av appetitt
Hypermetabolisme
av muskelmasse
Diagnostikk
Klassifisering
Avsluttende kommentarer
kapittel 19 palliativ behandling av gamle
Ingvild Saltvedt og Torgeir Bruun Wyller
Innledning
Symptomkartlegging
Bred geriatrisk vurdering
Vurdering av spesifikke symptomer
Demens som dødsårsak
Diagnosen «døende»
Behandling
Behandlingsmål
Vurdering av pasientens preferanser
Symptomlindrende farmakologisk behandling av eldre
Annen palliativ behandling
Avsluttende kommentarer
kapittel 20 ivaretakelse av pårørende
Hanne Stensheim, Marianne J. Hjermstad og Jon Håvard Loge
Innledning
Hva karakteriserer de pårørende?
Familier og familiekulturer
Møte med familien
Informasjon til familien
Kommunikasjon
Belastninger på familien
Sorg og krise
Fysiske og psykiske plager hos de pårørende
Faktorer som påvirker håndtering av den nye livssituasjonen
Barn som pårørende
Ivaretakelse av pårørende under sykdomsperioden
Ivaretakelse av pårørende i forbindelse med og etter dødsfallet
Avsluttende kommentarer
kapittel 21 kirurgisk palliasjon – en oversikt
Hartwig Kørner og Jon Arne Søreide
Innledning 287
Indikasjonsstilling ved palliative kirurgiske prosedyrer
Kommunikasjon
Kunnskap om palliative intervensjoner 291
Avsluttende kommentarer
kapittel 22 medikamentell tumorrettet behandling
Nina Aass og Are Kristensen
Innledning
Hensikten med palliativ behandling 293
Livsforlengelse
Symptomlindring
Generelle retningslinjer
Hovedgrupper av medikamenter
Hormonbehandling
Noen spesielle
kapittel 23 palliativ strålebehandling
Jo-Åsmund Lund og Stein Kaasa
Innledning
Strålebiologi
Stråleterapiprosessen
Fraksjonering
Bivirkninger
Skjelettmetastaser
Medullakompresjon (tverrsnittslesjon)
Hjernemetastaser
Metastaser til andre organer
Avsluttende kommentarer
kapittel 24 ivaretakelse av åndelige og eksistensielle behov
Anne Hirsch og Ingebrigt Røen
Innledning
Begrepsbruk
Den palliative pasientens situasjon 317
Relasjonen til andre
Relasjonen til seg selv
Relasjonen til natur og kultur
Relasjonen til det betydningsfulle/hellige/Gud
Hvordan registrerer vi de åndelige/eksistensielle behovene?
Personalets kompetansebehov
Avsluttende kommentarer
del 4 smerte og smertebehandling
kapittel 25 grunnleggende smertepatofysiologi
Jan Henrik Rosland og Arne Tjølsen
Definisjon, mekanismer og opplevelse
Hva er smerte i hjernen?
Smertebaner i CNS
Smerteinformasjon i hjernen
Overført og projisert smerte
Smertemodulering
Lokale, segmentelle mekanismer
Nedadstigende baner
Smerteøkende mekanismer
Nevropatiske smerter
Smerteopplevelsen
Akutte og kroniske smerter
Avsluttende kommentarer
kapittel 26 smärtans patofysiologi hos cancerpatienter . .
Mads U. Werner och Ulf E. Kongsgaard
Inledning
Fallbeskrivning A: Patient med skelettmetastaser
Fallbeskrivning B: Patient med bukspottkörtelcancer
Fallbeskrivning C: Patient med metastaserande bröstcancer
Fallbeskrivning D: Patient med recidiverande livmoderhalscancer
Fallbeskrivning E: Patient med metastaserande coloncancer
Avslutande kommentarer
kapittel 27 molekylærgenetikk i smertebehandling
Frank Skorpen
Innledning
Grunnleggende begreper i molekylærgenetikk
Noen definisjoner
Fra gen til protein
Alternativ spleising
Genetisk variasjon
Homozygositet og heterozygositet
Hvordan studere betydning av gener og genetisk variasjon i forbindelse med smerte og smertelindring?
Opioider, genetikk og smertelindring
Kodein og CYP2D6
Morfin og UGT-gener
Genetisk variasjon i μ-opioidreseptor
Alternativ spleising av μ-opioidreseptorer
Andre biologiske systemer med betydning for opioideffekt
Avsluttende kommentarer
kapittel 28 smertepsykologi
Noen grunnleggende mekanismer
Grunnleggende psykologiske faktorer som påvirker smerter
Forventninger og opplevd kontroll
Negative emosjoner
Smerte og betingingslæring
Psykologiske faktorer og smerte ved alvorlig sykdom
Verstefallstenkning og smerte
Bekymringer, negative og positive emosjoner
Sosial støtte og smerte
Kronifisering – onde og gode sirkler
Psykologisk smertebehandling innen palliasjon
Avsluttende kommentarer
kapittel 29 smertediagnostikk
Anne Kari Knudsen og Stein Kaasa
Innledning
Smertediagnostikk – generelle forhold
Smerteanamnesen
Smertehistorien
Varighet og variasjon
Episodisk smerte
Andre sentrale faktorer som påvirker smerten
Psykiske forhold
Medikamenter
Misbruk
Klinisk undersøkelse og supplerende undersøkelser
Standardisert smertekartlegging
Kartlegging av smerteintensitet
Spørreskjemaer
Elektronisk symptomkartlegging
Smertekartlegging hos pasienter med kognitiv svikt
Avsluttende kommentarer
kapittel 30 smertebehandling – generelle prinsipper
Stein Kaasa
Innledning
Behandlingsprinsipper
Administrasjonsformer
Peroral dosering
Andre, ikke-orale administrasjonsformer
Strålebehandling og andre tumorrettede behandlingsformer
Avsluttende kommentarer
kapittel 31 ikke-opioide og adjuvante analgetika 411
Kirstine Skov Benthien og Per Sjøgren
Innledning
Ikke-opioide analgetika
Paracetamol
Ikke-steroide antiinflammatoriske medikamenter
Acetylsalisylsyre 416
Adjuvante analgetika
Antidepressiver 418
Risiko for serotonergt syndrom ved polyfarmasi
Antikonvulsiver
Kortikosteroider 423
NMDA-reseptorantagonister
Antiarytmika
Avsluttende kommentarer 426
kapittel 32 opioider 429
Pål Klepstad og Stein Kaasa
Innledning
Fordommer mot opioider
Opioidreseptorer
Opioider – dosering
Klassifisering
Opioidskifte
Ikke-opioide analgetika og opioider
Avhengighet
Avsluttende kommentarer 439
kapittel 33 smertebehandling via intratekaleller epiduralkateter og med nerveblokade
Olav Magnus S. Fredheim og Petter C. Borchgrevink
Innledning
Generelle virkningsmekanismer
Ryggmargsnær analgesi
Indikasjoner for intratekal- og epiduralanalgesi
Valg av intratekal versus epidural
Epidural teknikk
Intratekal teknikk
Opioider gitt intratekalt og epiduralt
Lokalbedøvelse gitt intratekalt og epiduralt
Kombinasjon av lokalbedøvelse og opioid gitt intratekalt og epiduralt
Felles bivirkninger for intratekal- og epiduralanalgesi
Særegne bivirkninger ved kontinuerlig intratekalanalgesi
Særegne epidurale bivirkninger
Praktisk gjennomføring av kontinuerlig intratekal- og epiduralanalgesi
Nevrolytiske blokader
Sympatikusblokader
Avsluttende kommentarer
kapittel 34 andre smertetilstander
hos palliative pasienter
Olav Magnus S. Fredheim
Innledning 451
Postoperativ og langvarig ikke-malign versus kreftrelatert smerte
Postoperativ smerte
Langvarig ikke-malign smerte
Prosedyrerelatert smerte
Avsluttende kommentarer
del 5 spesielle tilstander og symptomer
kapittel 35 anemi ved palliativ kreftbehandling
Wisløff
Årsaker til anemi hos kreftpasienter
Nedsatt produksjon av erytrocytter i benmargen
Forkortet levetid for erytrocyttene (hemolytisk anemi)
Blødning
Diagnostisk utredning ved anemi i en palliativ situasjon
Blodprøver
Behandling av anemi ved langtkommet kreft (palliativ situasjon)
Epoetin
Avsluttende kommentarer
kapittel 36 angst og depresjon
Jon Håvard Loge og Stein Kaasa
Innledning
Forekomst
Årsaksforhold
Biologiske forhold
Psykologiske forhold
Diagnostikk
Masseundersøkelse (screening)
Det kliniske intervjuet
Spørreskjemaer
Diagnostisk vurdering
Angst 489
Demoralisering
Behandling 491
Generelle forhold
Medikamentell behandling
Ikke-medikamentell behandling 496
Samhandling
Avsluttende kommentarer
kapittel 37 delirium
Jon Håvard Loge, Marianne Jensen Hjermstad og Erik Torbjørn Løhre
498
Innledning 501
Hva er delirium?
Forekomst 503
Årsaksforhold
Diagnostikk
503
504
Behandling 506
Behandling av deliriøse symptomer i livets aller siste fase
Forebygging av delirium
509
509
Avsluttende kommentarer 510
kapittel 38 forstoppelse 511
Eivor A. Laugsand
Innledning
511
Forekomst 511
Årsaksforhold
Diagnostikk
512
514
Behandling 516
Forebygging
Medikamentell behandling av ikke-obstruktiv obstipasjon
516
517
Aktuelle avføringsmidler 519
Andre behandlingsalternativer
522
Avsluttende kommentarer 522
kapittel 39 hikke 523
Carl Johan Fürst og Lena Lundorff
Innledning
Forekomst 523
Patofysiologi og årsaker
Diagnostikk og undersøkelse
Behandling 525
Avsluttende kommentarer
kapittel 40 kakeksibehandling
Tora Skeidsvoll Solheim og Ola Magne Vagnildhaug
Innledning 529
Multimodal behandling
Diagnostikk, symptombehandling og peroral ernæringsstøtte
Intravenøs ernæring og sondeernæring 532
Psykososiale forhold
Håndtering av psykososiale forhold
Fysisk aktivitet 535
Medikamentelle tiltak
536
Avsluttende kommentarer 537
kapittel 41 kløe
Dagny Faksvåg Haugen og Lena Lundorff
Innledning
Forekomst
538
Årsaksforhold 539
Pruritoseptiv kløe
Nevropatisk kløe
kløe
Psykogen kløe
Diagnostikk 541
Klinisk undersøkelse
Symptomregistrering
Supplerende undersøkelser 543
Behandling
Behandling av kløe ved ondartede hematologiske sykdommer
Behandling av kløe ved solide tumorer 545
Uremisk kløe
Hudpleie
Annen farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av kløe
Avsluttende kommentarer
kapittel 42 kvalme og oppkast 549
Tarje Onsøien Halvorsen og Nina Aass
Innledning
Forekomst 549
Patofysiologi
Årsaksforhold
Diagnostikk 552
Behandling
554
Valg av antiemetika 555 Andre behandlingsalternativer
Avsluttende kommentarer
kapittel 43 malign obstruksjon av gastrointestinaltraktus 561
Bertil Axelsson, Dagny Faksvåg Haugen og Hartwig Kørner
Innledning 561
Forekomst
Årsaksforhold
561
562
Diagnostikk 563
Symptomer
563
Undersøkelser 564
Behandling
Pseudoobstruksjon
565
567
Mekanisk obstruksjon 567
Kirurgisk behandling
Metallstenter
568
569
Stomi 570
Ikke-kirurgisk (konservativ) behandling
571
Høy obstruksjon 573
Avsluttende kommentarer
573
kapittel 44 medullakompresjon 575
Erik Torbjørn Løhre og Stein Kaasa
Innledning
575
Forekomst 575
Årsaksforhold
Diagnostikk
576
577
Sykehistorie 577
Klinisk undersøkelse
578
Supplerende undersøkelser 578
Differensialdiagnoser
Behandling
579
579
Strålebehandling 580
Kirurgi
Avsluttende kommentarer
581
581
kapittel 45 pustebesvær
Amund Gulsvik og Tarje O. Halvorsen
Innledning
583
Forekomst 584 Årsaksforhold
Lungekreft og metastaser fra andre kreftsykdommer
Kols 586
Diffuse lungeparenkymsykdommer
Diagnostikk 587
Behandling
Kreftsykdom
Generell symptomlindrende behandling
Dødsralling
592
Avsluttende kommentarer 593
kapittel 46 skjelettmetastaser:
kirurgiske behandlingsmuligheter
Clement S. Trovik og Henrik Bauer
Innledning 594
Forekomst og prognose
Diagnostikk
Patologisk-anatomisk diagnostikk (PAD) etter operasjon 598
Vurdering av risiko for spontanfraktur
Behandling
Målsetting ved etablerte frakturer
Preoperativ vurdering
Operativ behandling
Blødningsrisiko
Residiv og refraktur
Femur, collum
Femur, trokantære og subtrokantære
Femur, diafysære
Femur, distale
602
603
Andre lokalisasjoner 603
Mobilisering
Kirurgisk behandling ved kompresjon av ryggmarg eller cauda equina
603
604
Symptomer 604
Diagnostikk
Behandling
Metastaser til halsvirvlene
Metastaser til bryst- og lumbalvirvlene
604
605
605
605
Rehabilitering 606
Prognose
Avsluttende kommentarer
607
607
kapittel 47 symptomer og tilstander i mage-tarm-kanalen –kirurgiske palliative intervensjoner
Jon Arne Søreide og Hartwig Kørner
Innledning
Obstruksjoner i mage-tarm-kanalen
Dysfagi – svelgebesvær
Årsaker og symptomer
Tiltak i en palliativ situasjon
Ventrikkelretensjon og duodenal obstruksjon
Årsaker og utredning
Tiltak i en palliativ situasjon
Malign ikterus
Årsaker og behandlingsindikasjoner
Tiltak i en palliativ situasjon
Kroniske blødninger
Akutte blødninger
616
617
Årsaker og symptomer 617
Tiltak i en palliativ situasjon
Perforasjoner
618
619
Årsaker og symptomer 619 Tiltak i en palliativ situasjon
Avsluttende kommentarer
kapittel 48 symptomer og tilstander i nervesystemet –
619
kirurgiske behandlingsmuligheter 621
Ole Solheim og Asgeir Store Jakola
Innledning
621
Symptomer og funn 621
Hvor sitter lesjonen?
Nevrokirurgisk behandling i palliativ sammenheng
622
623
Nevrokirurgisk behandling av hjernemetastaser 624
Innledning
624
Forekomst 625
Diagnostikk og prognose
Behandling
625
626
Avsluttende kommentarer 628
Nevrokirurgisk behandling av høygradige gliomer
Innledning
629
629
Forekomst 629
Årsaksforhold
629
Diagnostikk 630
Behandling
Avsluttende kommentarer
631
632
Funksjonell nevrokirurgi 632
Innledning
Kronisk smerte
632
633
Nerveblokader – diagnostiske og terapeutiske
Nevrokirurgisk behandling av spastisitet
Nevrokirurgisk behandling av epilepsi
Dyp hjernestimulering (Deep brain stimulation)
Avsluttende kommentarer
kapittel 49 symptomlindring av den døende pasienten
Anne-Tove Brenne og Ronny Dalene
Innledning
Forberedelse til den døende fasen
Når er en pasient døende?
Målsetting med behandling og pleie når pasienten er døende
Ivaretagelse av pasient og pårørende
Forekomst av symptomer i livets sluttfase 641
Ikke-farmakologiske, symptomlindrende tiltak
Administrasjonsformer for medikamenter i livets sluttfase
Subkutan administrering av medikamenter / subkutan pumpe
Smerter hos den døende pasienten
Angst/uro
Kvalme og oppkast
Dyspné
Sekretstagnasjon i luftveier (surkling)
Vannlatingsproblemer
Obstipasjon og diaré
Kramper og myoklonier
Væske og ernæring
De fire viktigste medikamentene for lindring i livets sluttfase
Lindrende sedering
Behandlingsplan for den døende fasen 650
Avsluttende kommentarer
kapittel 50 tann- og munnhuleplager
Marianne Jensen Hjermstad og Bente Brokstad Herlofson
Innledning
653
Forekomst og årsaksforhold 654
Spyttets funksjon og betydning for tann- og munnhelsen
Orale bivirkninger og plager
Munntørrhet (xerostomi og hyposalivasjon)
Økt spyttsekresjon (hypersalivasjon)
656
656
656
Mukositt (slimhinneskade sekundært til kreftbehandling) 657
Infeksjoner
Blødning
Smaksforandringer 659
Dårlig ånde
Osteoradionekrose og medikamentrelatert osteonekrose i kjevene
Undersøkelse og kartlegging av oral status
Sykehistorie
Klinisk undersøkelse
Behandling og tiltak
Munnpleiesett 664
Xerostomi og hyposalivasjon
Hypersalivasjon
Mukositt
Infeksjoner
Blødning
Smerter
Munnstell i livets siste fase
Trygderettigheter 669
Avsluttende kommentarer
del 6 palliativ behandling ved andre sykdommer enn kreft 671
kapittel 51 palliasjon til personer med demens 672
Aart Huurnink og Dagny Faksvåg Haugen
Innledning
Demens – forekomst og levetid
Demens − former og årsaker
Diagnostikk og grader av demens
672
674
Behandling av demens 675
Palliasjon til personer med demens
Hva kan en palliativ tilnærming bidra med i demensomsorgen?
677
678
Planlegging av behandling og pleie, inkludert forberedende samtaler 679
Kontinuitet i behandling, pleie og omsorg
Vurdering av prognose og å forstå når pasienten er døende
Å unngå overbehandling og belastende eller nytteløs behandling
Ernæring
681
683
684
Optimal symptomlindring, med vekt på omsorg og livskvalitet 685
Psykososial og åndelig/eksistensiell støtte
Involvering og inkludering av familien, inkludert omsorg for omsorgsgivere
688
688
Avsluttende kommentarer 689
kapittel 52 palliativ behandling ved hjartesjukdom 690
Torstein Hole
Innleiing
Definisjonar og patofysiologiske mekanismer
690
692
Prognose 694
Palliativ behandling
696
Farmakologisk behandling 697
Ikkje-farmakologisk behandling
Kommunikasjon
Organisering og samhandling 699
Avsluttande kommentarar
kapittel 53 ikke-maligne lungesykdommer
Anne Hildur Henriksen og Are P. Normann
Innledning
Lungenes funksjon
Kroniske progressive sykdommer i lunger og luftveier
Kols og astma
Hovedelementene i behandlingen
Emfysem
Bronkiektasier
Interstitielle lungesykdommer (Interstitial Lung Disease, ILD)
Cystisk fibrose (CF) 707
Symptomer og følgetilstander ved alvorlige progressive lungesykdommer og lungetransplantasjon
Nedre luftveisinfeksjoner 707
Respirasjonssvikt
Pulmonal hypertensjon (PH)
Det palliative pasientforløpet ved kronisk progressiv lungesykdom
fase ved avansert lungesykdom
Pasientpreferanser
Symptomlindring ved kronisk progressiv lungesykdom
Angstsymptomer
Vekttap
Dødsralling
Lindrende sedering (palliativ sedering)
Avsluttende kommentarer 718
kapittel 54 nyresjukdommar
Inger Karin Lægreid og Kristin Sæle
Innleiing
Førekomst
Årsaksforhold 721
Diagnostikk
Sjukehistorie og klinisk undersøking 722
Vurdering av nyrefunksjonen
Blodprøver
Behandling 724
Dialyse .
Vurdering før oppstart av dialyse 725
Konservativ behandling
Avslutning av kronisk dialyse 727
Palliativ dialyse
Utfordringar ved palliativ behandling ved kronisk, alvorleg nyresvikt
Lindring i livets siste fase 729
Palliativ behandling hos nyretransplanterte
Avsluttande kommentarar
kapittel 55 palliasjon i nevrologien
– amyotrofisk lateral sklerose (als)
Trygve Holmøy og Ole-Bjørn Tysnes
Innledning
Om ALS 733
Forekomst, etiologi og patofysiologi
Diagnostikk av ALS
Medikamentell behandling av ALS 735
Palliative utfordringer og tiltak
Kognitive og emosjonelle symptomer
Kommunikasjon
Respirasjon og respiratorbehandling
Pårørende til ALS-pasienter 741
Den vanskelige samtalen
Den siste fasen
Organisering av behandling og omsorg for pasienter med ALS
del 7 palliativ behandling av barn
kapittel 56 palliasjon av barn – hva er spesielt?
Heidi Glosli og Thor Willy Ruud Hansen
Innledning
Barns død – forekomst og årsaker
742
748
748
Forventninger og aksept 751
Psykologiske, familiære og sosiale forhold
Barnets omsorgssituasjon
752
Ulike sykdomsgrupper 753
Lover og regler
Kommunikasjon
«Den vanskelige samtalen»
Bruk av tolk
754
755
756
757
Vanlige reaksjoner på et vanskelig budskap
Spesielle forhold
Etiske refleksjoner
Avsluttende kommentarer
kapittel 57 palliativ behandling av barn på intensivavdeling
Thor Willy Ruud Hansen og Heidi Glosli
Innledning
Verdier, valg og etiske betraktninger
Organisering av intensivbehandling av barn
Overgang fra kurativ til lindrende behandling i en intensivavdeling
Dødsfall på barneintensivavdelinger
Reduksjon i behandlingsintensitet
Forberedelse av familien
Rutiner etter dødens inntreden
Avsluttende kommentarer
kapittel 58 smerte- og symptomlindring hos barn
Heidi Glosli, Margrete Einen og Thor Willy Ruud Hansen
Innledning
Symptomlindring generelt
Dyspné
Ernæring
Symptomer og tilstander fra huden
Psykiske symptomer og tilstander
Symptomer og tilstander relatert til hematologiske avvik
Infeksjoner
Symptomlindring hos barn i livets sluttfase
Avsluttende kommentarer
kapittel 59 hvordan avslutte livsforlengende behandling
hos barn
Heidi Glosli og Thor Willy Ruud Hansen
Innledning 784
Overgang til palliativ behandling
Autonomi 785
Barnets kontra foreldrenes behov
Nytteløs versus hensiktsløs behandling
Kontinuitet og konsistens 789
Behandlerteamets rolle
Foreldrenes rolle
Søsken 792
Hvor kan og bør livet avsluttes?
Rutiner i forbindelse med et barns død
Avslutning av palliativ omsorg 793
Avsluttende kommentarer
del 8 fremtidige muligheter 795
kapittel 60 evaluering og behandling av kreftrelaterte symptomer ved bruk av moderne dataverktøy
Sunil X. Raj og Stein Kaasa
796
Innledning 796
Tradisjonelle metoder for symptomkartlegging
Svakheter ved tradisjonelle metoder for symptomkartlegging
797
798
PROMs på papir og penn-metoden 798
Den teknologiske utviklingen og konsekvenser for symptomkartlegging
Nye metoder for innsamling av PROMs
799
799
Bruk av ePROMs i klinikken 802 ePROMs og computerbasert klinisk beslutningsstøtte
803
Kliniske studier med bruk av CCDS 804
Fremtidig utvikling
Eir
804
804
Integrering av ePROMs i elektronisk pasientjournal 805 Avsluttende kommentarer
etterord
Stein Kaasa og Jon Håvard Loge
om forfatterne
Redaktører
806
808
811
811
Redaksjon 811
Øvrige forfattere
stikkord
812
817