Palliasjon

Page 1


Stein Kaasa og Jon Håvard Loge (red.)

Palliasjon

Nordisk lærebok

3. utgave

palliasjon

stein kaasa og jon håvard loge (red.)

palliasjon

nordisk lærebok

Redaksjonskomité:

Dagny Faksvåg Haugen

Marianne Jensen Hjermstad

Anne Kari Knudsen

Nina Aass

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2016

1. utgave 1997

2. utgave 2008

3. utgave, 2. opplag 2018

ISBN 978-82-05-48840-3

Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk

Figurer: Debbie Maizels, CBiol MRSB MMAA (figur 26.1, 26.2c, 26.3, 26.4a og c, 33.1, 33.2, 47.1)

David Keeping (1.4, 3.1, 8.1, 8.2, 8.3, 8.4, 18.1, 18.2, 18.3, 19.1, 21.1, 24.1, 25.1, 25.2, 25.3, 25.4, 27.1, 27.2, 27.3, 27.4, 27.5, 28.1, 28,2, 28.3, 29.2a og b, 32.1, 34.1, 36.1, 40.1, 51.1, 52.1, 60.5)

Sats: have a book

Brødtekst: Minion Pro 10/14,5 pkt

Papir: 80 g My Sol Matt

Trykk: Dimograf, 2018

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk

Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Forord til tredje utgave

Dette er den tredje utgaven av denne nordiske læreboken i palliasjon. De to tidligere utgavene kom ut i 1997 og 2008. Fra den første boken kom ut, har fagfeltet vokst i omfang, kompleksitet og tyngde. Det er nå professorer i palliasjon ved tre av de norske medisinske lærestedene, det finnes egne masterutdanninger i palliasjon, og palliasjon undervises i grunnutdanningene innen medisin og de fleste andre helsefag. Det er etablert egne palliative tilbud ved de aller fleste norske sykehus, og kommunale tilbud vokser eller har vokst fram over hele landet.

Fortsatt er kunnskapsgrunnlaget for mye av den palliative behandlingen som gis, ikke godt nok. Samtidig har forskning i palliasjon blitt en viktig aktivitet ved flere sykehus, universiteter og høyskoler i Norge. Palliasjon er grundig omtalt i den siste Nasjonal kreftstrategi (2013–2017). Det er utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram, men behovet for å sikre ensartet behandling uavhengig av pasientens bosted er fortsatt en utfordring.

I denne læreboken er innholdet i flere kapitler basert på et godt vitenskapelig grunnlag. På andre områder er kunnskapsgrunnlaget basert på en samlet erfaring blant eksperter. Hva gjelder de kliniske kapitlene om utredning, behandling og oppfølging, har vi tilstrebet å gi praktiske råd som kan benyttes i daglig klinisk praksis.

Innenfor kreftomsorgen har integrasjon av palliasjon med den øvrige kreftbehandlingen blitt et satsningsområde, men det er usikkerhet om hvordan det skal utøves i daglig klinisk praksis. I tråd med dette har arbeidet med å sikre pasientene tilgang til adekvat palliasjon hele den lange veien fra kreftdiagnosen stilles fram til livets slutt blitt et viktig satsingsområde. Standardiserte pasientforløp – en plan for pasientenes «reise» gjennom helsevesenet – har blitt et viktig virkemiddel for å implementere den beste kunnskap i daglig praksis for dermed å sikre at hver enkelt pasient får en plan som er tilpasset hans eller hennes sykdom og individuelle behov.

Palliasjon er ikke primært et tilbud som pasientene mottar i livets aller siste fase. Kreftpasienter har behov for den palliative kompetansen i alle faser av behandlingen. Best mulig livskvalitet for pasient og pårørende og minst mulig plager fra symptomer,

sykdom og behandling er og blir de overordnede målene for alle deler av helsevesenet, og her kan palliasjonen bidra. Uavhengig av pasientens grunnsykdom og hvor hun/han er i forløpet, skal pasientenes behov være sentrale for de tiltakene helsevesenet iverksetter. Andre pasientgrupper enn kreftpasienter har i økende grad fått palliative tilbud og blir møtt med en palliativ tilnærming, om enn ikke i samme omfang som kreftpasientene.

I tråd med disse utviklingstrekkene er denne utgaven av Palliasjon. Nordisk lærebok innholdsmessig «en ny bok» sammenlignet med de tidligere utgavene. Vi har valgt å beholde tittelen fordi vi mener at det i dag, i like stor grad som tidligere, er behov for et nordisk samarbeid.

Boken er fullstendig fornyet. Antall kapitler har økt fra 41 i forrige utgave til 60 i denne. Vi har utvidet redaksjonskomiteen fra én redaktør til to hovedredaktører og fire medredaktører. Dette sikrer en bredere vurdering av innholdet av boken og av hvert enkelt kapittel. Det er mange nye kapitler skrevet av fagfolk som representerer bærebjelkene i det palliative fagfeltet. Gledelig nok har så godt som alle som ble spurt, takket ja til å bidra og har bidratt med svært gode kapitler.

Boken dekker nå en rekke tema som ikke var med i tidligere utgaver slik som palliasjon til barn, og kapitler med samme titler som i de foregående utgavene, har enten blitt skrevet helt på nytt eller har blitt vesentlig omskrevet for å reflektere utviklingen i fagfeltet. Manglende kunnskapsgrunnlag og plasshensyn har medført at vi har valgt å anbefale litteratur fremfor å bruke referanser som en begrunnelse i teksten. Vårt håp er at boken vil være til nytte for alle de norske og nordiske helsearbeiderne som møter og behandler pasienter med behov for palliasjon.

Vi har mange å takke. Spesielt vil vi trekke fram de 64 forfatterne av boken, som i sin fritid og nærmest vederlagsfritt har brukt sin kunnskap og erfaring til å belyse til dels krevende og utfordrende kliniske problemstillinger. Vi vil også takke forlaget for tålmodighet og tro på prosjektet.

Sist, men ikke minst vil vi takke Ragnhild Green Helgås, som har vært bokens redaksjonssekretær. Uten hennes oversikt og erfaring med redaksjonelt arbeid hadde dette omfattende og langvarige arbeidet ikke vært mulig.

Trondheim/Oslo, september 2016

Stein Kaasa og Jon Håvard Loge

Innhold

Behov og prioriteringer

Dødshjelp

Lærebøker

Avsluttende kommentarer

kapittel 2 forskning innen palliasjon

Stein Kaasa

51

Innledning 51

Etiske forhold

Kliniske studier innen palliasjon

Forskningsprotokollen 60

Noen praktiske utfordringer

«Gate keepers» – når familie eller helsepersonell er skeptiske til at pasienter blir med i studier 61

Avsluttende kommentarer

61

Preferanser

Avsluttende kommentarer

Anne Hirsch og Ingebrigt Røen

Innledning

Overgangsritualer

Barns deltakelse

Avsluttende kommentarer

kapittel 5 palliasjon og eutanasi 83

Lars Johan Materstvedt og Stein Kaasa

Innledning

83

Eutanasi og legeassistert selvmord – «assistert død» 84

Sykepleieres rolle

Behandlingsbegrensning

85

86

Medisinske mord (LAWER) og legitime drap 88

Kriterier for eutanasi og legeassistert selvmord

Assistert død og psykososiale faktorer 92

Norske kreftpasienter om eutanasi

Faktorer som hemmer pasienters selvbestemmelse 93

Eutanasi i en palliativ kontekst

Avsluttende kommentarer

kapittel 6 alternativ og komplementær behandling

Terje Risberg, Odd Georg Nilsen og Erik Wist

93

97

Innledning 97

Definisjon av alternativ versus komplementær behandling

Bruken av alternativ/komplementær behandling

97

Hvor mange og hvem bruker alternativ/komplementær behandling? 98

Beskrivelse av utvalgte alternative og komplementære medisinske behandlinger 99

Diett og kostbehandling

Kropp og sjel-teknikker

Bioelektromagnetiske metoder

Metabolske terapier og avgifting

Alternativmedisinske systemer

og biologiske behandlinger

Urtebruk og mulige konsekvenser

Effekt av alternativ medisin?

Bivirkninger av alternativ medisin

Komplementære behandlingsformer – noen eksempler

Massasjeterapi

Akupunktur

Nytt lovverk, nye holdninger

Forskning innen alternativ medisin

Hvordan forholde seg til bruk av alternative metoder?

Hvordan møte brukere av alternativ behandling?

Avsluttende kommentarer 108

del 2 organisering og støtteordninger

kapittel 7 organisering av palliative tilbud

Dagny Faksvåg Haugen og Nina Aass

Innledning

Mål og prinsipper for organisering av palliasjon

Grunnleggende og spesialisert palliasjon

Organisatoriske anbefalinger 116 Hjemmebasert omsorg

Lindrende enhet/senger i sykehjem

Sykehus

Palliativt senter

Regionalt palliativt senter

Kompetansenettverk

Samarbeid og samhandling

Hva kan oppnås gjennom et spesialisert palliativt tilbud?

Nye modeller

Avsluttende kommentarer

kapittel 8 standardiserte pasientforløp og integrasjon

mellom onkologi og palliasjon

Stein Kaasa og Jo-Åsmund Lund

Innledning

Hva er standardiserte pasientforløp?

Sikker implementering av ny teknologi

SPF som en del av bedre og sikker behandling

Rett kompetanse på rett sted til rett tid

Pasientmedvirkning – en viktig del av implementeringen

Mikroledelse

Effektevaluering

IKT-støtte til SPF

Innhold og planarbeid

Forløp i palliasjon – integrasjon med onkologien

kan man få til integrasjon?

palliative pasientforløp

Avsluttende kommentarer

kapittel 9 palliative team på sykehus

Ørnulf Paulsen, Torunn Haugstøl og Jan Henrik Rosland

Innledning

Historikk, status og utviklingstrekk

Hva er funksjonen til det palliative teamet?

Utdanningssted for Kompetanseområde palliativ medisin

kapittel 10 palliasjon i en intensivavdeling 150

Pål Klepstad, Anniken Haavind og Olav Hevrøy

Innledning

Hva er spesielt for palliasjon på en intensivavdeling?

Når er intensivpasienten i palliativ fase?

Hvem skal bestemme?

Er det forskjell på å avslutte og ikke å starte en behandling?

Hvor skal pasienten behandles?

Hvordan gjennomføre palliativ behandling på en intensivavdeling?

Avsluttende kommentarer

kapittel 11 hjemmedød 161

Anne-Tove Brenne og Brit Estenstad

Innledning

Å avslutte livet hjemme

Hjemmetid versus hjemmedød

Hvor mange dør hjemme?

Ønske om hjemmedød 162

Hvem dør hjemme? Faktorer som påvirker hjemmedød

Organisatoriske forhold som gjør at flere dør hjemme 164

Forberedende samtaler ved alvorlig sykdom (advance care planning)

Helsepersonellets rolle ved hjemmedød

Pårørendes rolle

Frivilliges rolle

Avsluttende kommentarer

kapittel 12 økonomiske støtteordninger ved alvorlig sykdom og dødsfall 172

Sissel Harlo og Anne Kvikstad

Innledning

Kartlegging av pasientens sosiale og økonomiske situasjon 173

Tverrfaglig samarbeid i palliasjon

Individuell plan (IP) og koordinerte tjenester

Økonomiske ytelser og støtteordninger for pasienter

Inntekt ved sykdom

Sykepenger

Reisetilskudd

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Uføretrygd

Økonomiske ytelser og støtteordninger til pårørende og nærstående

Permisjon ved omsorg for nærstående, 10 dager

Pleiepenger for pleie av en nærstående, 60 dager

Sykemelding av pårørende

174

Ytelser og støtteordninger ved dødsfall

Gjenlevendepensjon

Overgangsstønad

Båretransport

Tjenestepensjon og forsikring

Rett til behandling og trygdedekning for flyktninger, asylsøkere og deres familiemedlemmer

Utenlandskontor i hver helseregion

Asylsøkeres rett til behandling i spesialisthelsetjenesten

Trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer

Flyktninger

Helsetjenester for personer som oppholder seg ulovlig i Norge

Økonomiske støtteordninger ved utgifter til medisiner, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell

Forhåndsgodkjent refusjon av legemidler – blåreseptforskriften § 2

Palliativ behandling i livets sluttfase – Fritak for egenandeler 182

Bidragsordningen – hvit resept

Andre utgifter ved sykdom 183

Reiseutgifter

Økonomisk støtte til medisiner og behandling i utlandet

Behandling i EØS-land 184

Kreftbehandling i utlandet

Hjelp og veiledning vedrørende sosiale og økonomiske forhold

Pasient og brukerombudet 185

Kreftforeningen .

Avsluttende kommentarer 186

del 3 palliasjon – grunnleggende kliniske aspekter

kapittel 13 den palliative konsultasjonen – med fokus på kreftpasienter

Stein Kaasa og Jon Håvard Loge

Innledning

Pasientenes erfaringer og perspektiv

Familie og nettverk

Familien i konsultasjonen

Personlighet og sykdomsatferd

Sykdomsatferd

Særtrekk ved den palliative konsultasjonen

Anamnese og undersøkelse

Praktisk gjennomføring av konsultasjonen

Vurdering av kliniske data

Det tverrfaglige teamet

Vurdering av behandling og iverksatte tiltak 199

Avsluttende kommentarer

kapittel 14 diagnostikk innen palliasjon

– en generell innføring

Stein Kaasa og Jon Håvard Loge

Innledning

Palliativ diagnostikk – et sammensatt bilde

Systematisk symptomregistrering

Sykdommens naturlige forløp

Prognostikk

Diagnostikk og prioritering i klinikken

Funksjons- og rehabiliteringspotensialet

Den døende pasienten

Avsluttende kommentarer

kapittel 15 praktisk klinisk kommunikasjon

Jon Håvard Loge

Innledning

Holdninger har betydning 217

Modeller for kommunikasjon ved undersøkelse av den palliative pasienten

Informasjonsinnhenting

Formidling av alvorlige nyheter

Formidling av prognostisk informasjon og annen informasjon

Hvordan få fram pasientens syn på fremtidig sykdomsprogresjon og død?

Avsluttende kommentarer

kapittel 16 ernæring – generelle prinsipper

Asta Bye og Trude Rakel Balstad

Innledning

Forekomst av vekttap og årsaksforhold

Sykdoms- og behandlingsrelaterte symptomer som kan gi spiseproblemer

Diagnostikk av underernæring

Vekt og vektutvikling

Screening av ernæringsmessig risiko ved hjelp av spørreskjema

Ernæringstiltak

Dårlig matlyst

Munntørrhet og smaksforandringer

Kvalme og oppkast

Tygge- og svelgevansker

Obstipasjon

Parenteral og enteral ernæring

Avsluttende

kapittel 17 fysisk aktivitet og trening

Line M. Oldervoll og Guro B. Stene

Innledning

Hva er fysisk aktivitet og trening?

Retningslinjer om fysisk aktivitet

Hva vet vi om fysisk aktivitet i et palliativt sykdomsperspektiv?

Pasienter med hjertesvikt

Pasienter med respirasjonssvikt

Pasienter med avansert kreftsykdom

Pasienter med ufrivillig vekttap (kakeksi)

Tilrettelegging for fysisk aktivitet og praktisk gjennomføring

Avsluttende kommentarer

kapittel 18 kakeksi – patofysiologi, måling og klassifisering

Tora Skeidsvoll Solheim og Ola Magne Vagnildhaug

Innledning

Årsaksforhold

Inflammasjon

Tap av appetitt

Hypermetabolisme

av muskelmasse

Diagnostikk

Klassifisering

Avsluttende kommentarer

kapittel 19 palliativ behandling av gamle

Ingvild Saltvedt og Torgeir Bruun Wyller

Innledning

Symptomkartlegging

Bred geriatrisk vurdering

Vurdering av spesifikke symptomer

Demens som dødsårsak

Diagnosen «døende»

Behandling

Behandlingsmål

Vurdering av pasientens preferanser

Symptomlindrende farmakologisk behandling av eldre

Annen palliativ behandling

Avsluttende kommentarer

kapittel 20 ivaretakelse av pårørende

Hanne Stensheim, Marianne J. Hjermstad og Jon Håvard Loge

Innledning

Hva karakteriserer de pårørende?

Familier og familiekulturer

Møte med familien

Informasjon til familien

Kommunikasjon

Belastninger på familien

Sorg og krise

Fysiske og psykiske plager hos de pårørende

Faktorer som påvirker håndtering av den nye livssituasjonen

Barn som pårørende

Ivaretakelse av pårørende under sykdomsperioden

Ivaretakelse av pårørende i forbindelse med og etter dødsfallet

Avsluttende kommentarer

kapittel 21 kirurgisk palliasjon – en oversikt

Hartwig Kørner og Jon Arne Søreide

Innledning 287

Indikasjonsstilling ved palliative kirurgiske prosedyrer

Kommunikasjon

Kunnskap om palliative intervensjoner 291

Avsluttende kommentarer

kapittel 22 medikamentell tumorrettet behandling

Nina Aass og Are Kristensen

Innledning

Hensikten med palliativ behandling 293

Livsforlengelse

Symptomlindring

Generelle retningslinjer

Hovedgrupper av medikamenter

Hormonbehandling

Noen spesielle

kapittel 23 palliativ strålebehandling

Jo-Åsmund Lund og Stein Kaasa

Innledning

Strålebiologi

Stråleterapiprosessen

Fraksjonering

Bivirkninger

Skjelettmetastaser

Medullakompresjon (tverrsnittslesjon)

Hjernemetastaser

Metastaser til andre organer

Avsluttende kommentarer

kapittel 24 ivaretakelse av åndelige og eksistensielle behov

Anne Hirsch og Ingebrigt Røen

Innledning

Begrepsbruk

Den palliative pasientens situasjon 317

Relasjonen til andre

Relasjonen til seg selv

Relasjonen til natur og kultur

Relasjonen til det betydningsfulle/hellige/Gud

Hvordan registrerer vi de åndelige/eksistensielle behovene?

Personalets kompetansebehov

Avsluttende kommentarer

del 4 smerte og smertebehandling

kapittel 25 grunnleggende smertepatofysiologi

Jan Henrik Rosland og Arne Tjølsen

Definisjon, mekanismer og opplevelse

Hva er smerte i hjernen?

Smertebaner i CNS

Smerteinformasjon i hjernen

Overført og projisert smerte

Smertemodulering

Lokale, segmentelle mekanismer

Nedadstigende baner

Smerteøkende mekanismer

Nevropatiske smerter

Smerteopplevelsen

Akutte og kroniske smerter

Avsluttende kommentarer

kapittel 26 smärtans patofysiologi hos cancerpatienter . .

Mads U. Werner och Ulf E. Kongsgaard

Inledning

Fallbeskrivning A: Patient med skelettmetastaser

Fallbeskrivning B: Patient med bukspottkörtelcancer

Fallbeskrivning C: Patient med metastaserande bröstcancer

Fallbeskrivning D: Patient med recidiverande livmoderhalscancer

Fallbeskrivning E: Patient med metastaserande coloncancer

Avslutande kommentarer

kapittel 27 molekylærgenetikk i smertebehandling

Frank Skorpen

Innledning

Grunnleggende begreper i molekylærgenetikk

Noen definisjoner

Fra gen til protein

Alternativ spleising

Genetisk variasjon

Homozygositet og heterozygositet

Hvordan studere betydning av gener og genetisk variasjon i forbindelse med smerte og smertelindring?

Opioider, genetikk og smertelindring

Kodein og CYP2D6

Morfin og UGT-gener

Genetisk variasjon i μ-opioidreseptor

Alternativ spleising av μ-opioidreseptorer

Andre biologiske systemer med betydning for opioideffekt

Avsluttende kommentarer

kapittel 28 smertepsykologi

Noen grunnleggende mekanismer

Grunnleggende psykologiske faktorer som påvirker smerter

Forventninger og opplevd kontroll

Negative emosjoner

Smerte og betingingslæring

Psykologiske faktorer og smerte ved alvorlig sykdom

Verstefallstenkning og smerte

Bekymringer, negative og positive emosjoner

Sosial støtte og smerte

Kronifisering – onde og gode sirkler

Psykologisk smertebehandling innen palliasjon

Avsluttende kommentarer

kapittel 29 smertediagnostikk

Anne Kari Knudsen og Stein Kaasa

Innledning

Smertediagnostikk – generelle forhold

Smerteanamnesen

Smertehistorien

Varighet og variasjon

Episodisk smerte

Andre sentrale faktorer som påvirker smerten

Psykiske forhold

Medikamenter

Misbruk

Klinisk undersøkelse og supplerende undersøkelser

Standardisert smertekartlegging

Kartlegging av smerteintensitet

Spørreskjemaer

Elektronisk symptomkartlegging

Smertekartlegging hos pasienter med kognitiv svikt

Avsluttende kommentarer

kapittel 30 smertebehandling – generelle prinsipper

Stein Kaasa

Innledning

Behandlingsprinsipper

Administrasjonsformer

Peroral dosering

Andre, ikke-orale administrasjonsformer

Strålebehandling og andre tumorrettede behandlingsformer

Avsluttende kommentarer

kapittel 31 ikke-opioide og adjuvante analgetika 411

Kirstine Skov Benthien og Per Sjøgren

Innledning

Ikke-opioide analgetika

Paracetamol

Ikke-steroide antiinflammatoriske medikamenter

Acetylsalisylsyre 416

Adjuvante analgetika

Antidepressiver 418

Risiko for serotonergt syndrom ved polyfarmasi

Antikonvulsiver

Kortikosteroider 423

NMDA-reseptorantagonister

Antiarytmika

Avsluttende kommentarer 426

kapittel 32 opioider 429

Pål Klepstad og Stein Kaasa

Innledning

Fordommer mot opioider

Opioidreseptorer

Opioider – dosering

Klassifisering

Opioidskifte

Ikke-opioide analgetika og opioider

Avhengighet

Avsluttende kommentarer 439

kapittel 33 smertebehandling via intratekaleller epiduralkateter og med nerveblokade

Olav Magnus S. Fredheim og Petter C. Borchgrevink

Innledning

Generelle virkningsmekanismer

Ryggmargsnær analgesi

Indikasjoner for intratekal- og epiduralanalgesi

Valg av intratekal versus epidural

Epidural teknikk

Intratekal teknikk

Opioider gitt intratekalt og epiduralt

Lokalbedøvelse gitt intratekalt og epiduralt

Kombinasjon av lokalbedøvelse og opioid gitt intratekalt og epiduralt

Felles bivirkninger for intratekal- og epiduralanalgesi

Særegne bivirkninger ved kontinuerlig intratekalanalgesi

Særegne epidurale bivirkninger

Praktisk gjennomføring av kontinuerlig intratekal- og epiduralanalgesi

Nevrolytiske blokader

Sympatikusblokader

Avsluttende kommentarer

kapittel 34 andre smertetilstander

hos palliative pasienter

Olav Magnus S. Fredheim

Innledning 451

Postoperativ og langvarig ikke-malign versus kreftrelatert smerte

Postoperativ smerte

Langvarig ikke-malign smerte

Prosedyrerelatert smerte

Avsluttende kommentarer

del 5 spesielle tilstander og symptomer

kapittel 35 anemi ved palliativ kreftbehandling

Wisløff

Årsaker til anemi hos kreftpasienter

Nedsatt produksjon av erytrocytter i benmargen

Forkortet levetid for erytrocyttene (hemolytisk anemi)

Blødning

Diagnostisk utredning ved anemi i en palliativ situasjon

Blodprøver

Behandling av anemi ved langtkommet kreft (palliativ situasjon)

Epoetin

Avsluttende kommentarer

kapittel 36 angst og depresjon

Jon Håvard Loge og Stein Kaasa

Innledning

Forekomst

Årsaksforhold

Biologiske forhold

Psykologiske forhold

Diagnostikk

Masseundersøkelse (screening)

Det kliniske intervjuet

Spørreskjemaer

Diagnostisk vurdering

Angst 489

Demoralisering

Behandling 491

Generelle forhold

Medikamentell behandling

Ikke-medikamentell behandling 496

Samhandling

Avsluttende kommentarer

kapittel 37 delirium

Jon Håvard Loge, Marianne Jensen Hjermstad og Erik Torbjørn Løhre

498

Innledning 501

Hva er delirium?

Forekomst 503

Årsaksforhold

Diagnostikk

503

504

Behandling 506

Behandling av deliriøse symptomer i livets aller siste fase

Forebygging av delirium

509

509

Avsluttende kommentarer 510

kapittel 38 forstoppelse 511

Eivor A. Laugsand

Innledning

511

Forekomst 511

Årsaksforhold

Diagnostikk

512

514

Behandling 516

Forebygging

Medikamentell behandling av ikke-obstruktiv obstipasjon

516

517

Aktuelle avføringsmidler 519

Andre behandlingsalternativer

522

Avsluttende kommentarer 522

kapittel 39 hikke 523

Carl Johan Fürst og Lena Lundorff

Innledning

Forekomst 523

Patofysiologi og årsaker

Diagnostikk og undersøkelse

Behandling 525

Avsluttende kommentarer

kapittel 40 kakeksibehandling

Tora Skeidsvoll Solheim og Ola Magne Vagnildhaug

Innledning 529

Multimodal behandling

Diagnostikk, symptombehandling og peroral ernæringsstøtte

Intravenøs ernæring og sondeernæring 532

Psykososiale forhold

Håndtering av psykososiale forhold

Fysisk aktivitet 535

Medikamentelle tiltak

536

Avsluttende kommentarer 537

kapittel 41 kløe

Dagny Faksvåg Haugen og Lena Lundorff

Innledning

Forekomst

538

Årsaksforhold 539

Pruritoseptiv kløe

Nevropatisk kløe

kløe

Psykogen kløe

Diagnostikk 541

Klinisk undersøkelse

Symptomregistrering

Supplerende undersøkelser 543

Behandling

Behandling av kløe ved ondartede hematologiske sykdommer

Behandling av kløe ved solide tumorer 545

Uremisk kløe

Hudpleie

Annen farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av kløe

Avsluttende kommentarer

kapittel 42 kvalme og oppkast 549

Tarje Onsøien Halvorsen og Nina Aass

Innledning

Forekomst 549

Patofysiologi

Årsaksforhold

Diagnostikk 552

Behandling

554

Valg av antiemetika 555 Andre behandlingsalternativer

Avsluttende kommentarer

kapittel 43 malign obstruksjon av gastrointestinaltraktus 561

Bertil Axelsson, Dagny Faksvåg Haugen og Hartwig Kørner

Innledning 561

Forekomst

Årsaksforhold

561

562

Diagnostikk 563

Symptomer

563

Undersøkelser 564

Behandling

Pseudoobstruksjon

565

567

Mekanisk obstruksjon 567

Kirurgisk behandling

Metallstenter

568

569

Stomi 570

Ikke-kirurgisk (konservativ) behandling

571

Høy obstruksjon 573

Avsluttende kommentarer

573

kapittel 44 medullakompresjon 575

Erik Torbjørn Løhre og Stein Kaasa

Innledning

575

Forekomst 575

Årsaksforhold

Diagnostikk

576

577

Sykehistorie 577

Klinisk undersøkelse

578

Supplerende undersøkelser 578

Differensialdiagnoser

Behandling

579

579

Strålebehandling 580

Kirurgi

Avsluttende kommentarer

581

581

kapittel 45 pustebesvær

Amund Gulsvik og Tarje O. Halvorsen

Innledning

583

Forekomst 584 Årsaksforhold

Lungekreft og metastaser fra andre kreftsykdommer

Kols 586

Diffuse lungeparenkymsykdommer

Diagnostikk 587

Behandling

Kreftsykdom

Generell symptomlindrende behandling

Dødsralling

592

Avsluttende kommentarer 593

kapittel 46 skjelettmetastaser:

kirurgiske behandlingsmuligheter

Clement S. Trovik og Henrik Bauer

Innledning 594

Forekomst og prognose

Diagnostikk

Patologisk-anatomisk diagnostikk (PAD) etter operasjon 598

Vurdering av risiko for spontanfraktur

Behandling

Målsetting ved etablerte frakturer

Preoperativ vurdering

Operativ behandling

Blødningsrisiko

Residiv og refraktur

Femur, collum

Femur, trokantære og subtrokantære

Femur, diafysære

Femur, distale

602

603

Andre lokalisasjoner 603

Mobilisering

Kirurgisk behandling ved kompresjon av ryggmarg eller cauda equina

603

604

Symptomer 604

Diagnostikk

Behandling

Metastaser til halsvirvlene

Metastaser til bryst- og lumbalvirvlene

604

605

605

605

Rehabilitering 606

Prognose

Avsluttende kommentarer

607

607

kapittel 47 symptomer og tilstander i mage-tarm-kanalen –kirurgiske palliative intervensjoner

Jon Arne Søreide og Hartwig Kørner

Innledning

Obstruksjoner i mage-tarm-kanalen

Dysfagi – svelgebesvær

Årsaker og symptomer

Tiltak i en palliativ situasjon

Ventrikkelretensjon og duodenal obstruksjon

Årsaker og utredning

Tiltak i en palliativ situasjon

Malign ikterus

Årsaker og behandlingsindikasjoner

Tiltak i en palliativ situasjon

Kroniske blødninger

Akutte blødninger

616

617

Årsaker og symptomer 617

Tiltak i en palliativ situasjon

Perforasjoner

618

619

Årsaker og symptomer 619 Tiltak i en palliativ situasjon

Avsluttende kommentarer

kapittel 48 symptomer og tilstander i nervesystemet –

619

kirurgiske behandlingsmuligheter 621

Ole Solheim og Asgeir Store Jakola

Innledning

621

Symptomer og funn 621

Hvor sitter lesjonen?

Nevrokirurgisk behandling i palliativ sammenheng

622

623

Nevrokirurgisk behandling av hjernemetastaser 624

Innledning

624

Forekomst 625

Diagnostikk og prognose

Behandling

625

626

Avsluttende kommentarer 628

Nevrokirurgisk behandling av høygradige gliomer

Innledning

629

629

Forekomst 629

Årsaksforhold

629

Diagnostikk 630

Behandling

Avsluttende kommentarer

631

632

Funksjonell nevrokirurgi 632

Innledning

Kronisk smerte

632

633

Nerveblokader – diagnostiske og terapeutiske

Nevrokirurgisk behandling av spastisitet

Nevrokirurgisk behandling av epilepsi

Dyp hjernestimulering (Deep brain stimulation)

Avsluttende kommentarer

kapittel 49 symptomlindring av den døende pasienten

Anne-Tove Brenne og Ronny Dalene

Innledning

Forberedelse til den døende fasen

Når er en pasient døende?

Målsetting med behandling og pleie når pasienten er døende

Ivaretagelse av pasient og pårørende

Forekomst av symptomer i livets sluttfase 641

Ikke-farmakologiske, symptomlindrende tiltak

Administrasjonsformer for medikamenter i livets sluttfase

Subkutan administrering av medikamenter / subkutan pumpe

Smerter hos den døende pasienten

Angst/uro

Kvalme og oppkast

Dyspné

Sekretstagnasjon i luftveier (surkling)

Vannlatingsproblemer

Obstipasjon og diaré

Kramper og myoklonier

Væske og ernæring

De fire viktigste medikamentene for lindring i livets sluttfase

Lindrende sedering

Behandlingsplan for den døende fasen 650

Avsluttende kommentarer

kapittel 50 tann- og munnhuleplager

Marianne Jensen Hjermstad og Bente Brokstad Herlofson

Innledning

653

Forekomst og årsaksforhold 654

Spyttets funksjon og betydning for tann- og munnhelsen

Orale bivirkninger og plager

Munntørrhet (xerostomi og hyposalivasjon)

Økt spyttsekresjon (hypersalivasjon)

656

656

656

Mukositt (slimhinneskade sekundært til kreftbehandling) 657

Infeksjoner

Blødning

Smaksforandringer 659

Dårlig ånde

Osteoradionekrose og medikamentrelatert osteonekrose i kjevene

Undersøkelse og kartlegging av oral status

Sykehistorie

Klinisk undersøkelse

Behandling og tiltak

Munnpleiesett 664

Xerostomi og hyposalivasjon

Hypersalivasjon

Mukositt

Infeksjoner

Blødning

Smerter

Munnstell i livets siste fase

Trygderettigheter 669

Avsluttende kommentarer

del 6 palliativ behandling ved andre sykdommer enn kreft 671

kapittel 51 palliasjon til personer med demens 672

Aart Huurnink og Dagny Faksvåg Haugen

Innledning

Demens – forekomst og levetid

Demens − former og årsaker

Diagnostikk og grader av demens

672

674

Behandling av demens 675

Palliasjon til personer med demens

Hva kan en palliativ tilnærming bidra med i demensomsorgen?

677

678

Planlegging av behandling og pleie, inkludert forberedende samtaler 679

Kontinuitet i behandling, pleie og omsorg

Vurdering av prognose og å forstå når pasienten er døende

Å unngå overbehandling og belastende eller nytteløs behandling

Ernæring

681

683

684

Optimal symptomlindring, med vekt på omsorg og livskvalitet 685

Psykososial og åndelig/eksistensiell støtte

Involvering og inkludering av familien, inkludert omsorg for omsorgsgivere

688

688

Avsluttende kommentarer 689

kapittel 52 palliativ behandling ved hjartesjukdom 690

Torstein Hole

Innleiing

Definisjonar og patofysiologiske mekanismer

690

692

Prognose 694

Palliativ behandling

696

Farmakologisk behandling 697

Ikkje-farmakologisk behandling

Kommunikasjon

Organisering og samhandling 699

Avsluttande kommentarar

kapittel 53 ikke-maligne lungesykdommer

Anne Hildur Henriksen og Are P. Normann

Innledning

Lungenes funksjon

Kroniske progressive sykdommer i lunger og luftveier

Kols og astma

Hovedelementene i behandlingen

Emfysem

Bronkiektasier

Interstitielle lungesykdommer (Interstitial Lung Disease, ILD)

Cystisk fibrose (CF) 707

Symptomer og følgetilstander ved alvorlige progressive lungesykdommer og lungetransplantasjon

Nedre luftveisinfeksjoner 707

Respirasjonssvikt

Pulmonal hypertensjon (PH)

Det palliative pasientforløpet ved kronisk progressiv lungesykdom

fase ved avansert lungesykdom

Pasientpreferanser

Symptomlindring ved kronisk progressiv lungesykdom

Angstsymptomer

Vekttap

Dødsralling

Lindrende sedering (palliativ sedering)

Avsluttende kommentarer 718

kapittel 54 nyresjukdommar

Inger Karin Lægreid og Kristin Sæle

Innleiing

Førekomst

Årsaksforhold 721

Diagnostikk

Sjukehistorie og klinisk undersøking 722

Vurdering av nyrefunksjonen

Blodprøver

Behandling 724

Dialyse .

Vurdering før oppstart av dialyse 725

Konservativ behandling

Avslutning av kronisk dialyse 727

Palliativ dialyse

Utfordringar ved palliativ behandling ved kronisk, alvorleg nyresvikt

Lindring i livets siste fase 729

Palliativ behandling hos nyretransplanterte

Avsluttande kommentarar

kapittel 55 palliasjon i nevrologien

– amyotrofisk lateral sklerose (als)

Trygve Holmøy og Ole-Bjørn Tysnes

Innledning

Om ALS 733

Forekomst, etiologi og patofysiologi

Diagnostikk av ALS

Medikamentell behandling av ALS 735

Palliative utfordringer og tiltak

Kognitive og emosjonelle symptomer

Kommunikasjon

Respirasjon og respiratorbehandling

Pårørende til ALS-pasienter 741

Den vanskelige samtalen

Den siste fasen

Organisering av behandling og omsorg for pasienter med ALS

del 7 palliativ behandling av barn

kapittel 56 palliasjon av barn – hva er spesielt?

Heidi Glosli og Thor Willy Ruud Hansen

Innledning

Barns død – forekomst og årsaker

742

748

748

Forventninger og aksept 751

Psykologiske, familiære og sosiale forhold

Barnets omsorgssituasjon

752

Ulike sykdomsgrupper 753

Lover og regler

Kommunikasjon

«Den vanskelige samtalen»

Bruk av tolk

754

755

756

757

Vanlige reaksjoner på et vanskelig budskap

Spesielle forhold

Etiske refleksjoner

Avsluttende kommentarer

kapittel 57 palliativ behandling av barn på intensivavdeling

Thor Willy Ruud Hansen og Heidi Glosli

Innledning

Verdier, valg og etiske betraktninger

Organisering av intensivbehandling av barn

Overgang fra kurativ til lindrende behandling i en intensivavdeling

Dødsfall på barneintensivavdelinger

Reduksjon i behandlingsintensitet

Forberedelse av familien

Rutiner etter dødens inntreden

Avsluttende kommentarer

kapittel 58 smerte- og symptomlindring hos barn

Heidi Glosli, Margrete Einen og Thor Willy Ruud Hansen

Innledning

Symptomlindring generelt

Dyspné

Ernæring

Symptomer og tilstander fra huden

Psykiske symptomer og tilstander

Symptomer og tilstander relatert til hematologiske avvik

Infeksjoner

Symptomlindring hos barn i livets sluttfase

Avsluttende kommentarer

kapittel 59 hvordan avslutte livsforlengende behandling

hos barn

Heidi Glosli og Thor Willy Ruud Hansen

Innledning 784

Overgang til palliativ behandling

Autonomi 785

Barnets kontra foreldrenes behov

Nytteløs versus hensiktsløs behandling

Kontinuitet og konsistens 789

Behandlerteamets rolle

Foreldrenes rolle

Søsken 792

Hvor kan og bør livet avsluttes?

Rutiner i forbindelse med et barns død

Avslutning av palliativ omsorg 793

Avsluttende kommentarer

del 8 fremtidige muligheter 795

kapittel 60 evaluering og behandling av kreftrelaterte symptomer ved bruk av moderne dataverktøy

Sunil X. Raj og Stein Kaasa

796

Innledning 796

Tradisjonelle metoder for symptomkartlegging

Svakheter ved tradisjonelle metoder for symptomkartlegging

797

798

PROMs på papir og penn-metoden 798

Den teknologiske utviklingen og konsekvenser for symptomkartlegging

Nye metoder for innsamling av PROMs

799

799

Bruk av ePROMs i klinikken 802 ePROMs og computerbasert klinisk beslutningsstøtte

803

Kliniske studier med bruk av CCDS 804

Fremtidig utvikling

Eir

804

804

Integrering av ePROMs i elektronisk pasientjournal 805 Avsluttende kommentarer

etterord

Stein Kaasa og Jon Håvard Loge

om forfatterne

Redaktører

806

808

811

811

Redaksjon 811

Øvrige forfattere

stikkord

812

817

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.