0000 Primus Mile Alpha.book Page 16 Monday, December 16, 2013 4:24 PM
innledning Vindegg hvilke konsekvenser evidensbasert praksis sosialt arbeid kan få. Videre diskuteres sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag og hvordan dette omsettes i praksis. I kapitlet understrekes betydningen av å vise åpenhet for ulike kunnskapstilfang. Lovverket står sentralt i all saksbehandling og alt forvaltningsmessig arbeid. I kapittel 9 og 10 diskuteres hvordan jussen utgjør en kontekst for sosialt arbeid. Lover og retningslinjer kan for sosialarbeidere i enkelte situasjoner oppfattes som begrensende for samhandling med klienter, og det kan medføre ubehag å iverksette dem. Sigrun Hoel skriver om loven og den gode relasjon. Hun diskuterer blant annet hva som skjer dersom en forvalter loven uten engasjement og uten å legge vekt på gode samhandlingsprosesser, og hva som skjer om en blindt følger reglene uten å lytte til ubehaget, og dermed begår alvorlige krenkelser av sårbare mennesker. I kapitlet belyses også om sosialpolitiske lover virker eller ikke. Mons Oppedal utdyper deretter ubehaget som er knyttet til hvordan sosialt arbeid som fag og profesjon forholder seg til juridisk kunnskap. Han problematiserer det paradokset at sosialarbeidere er underlagt omfattende rettslig regulering i sin yrkesutøvelse, samtidig som tendensen er at jussen er svekket som fag og ikke inkluderes i sosialarbeideres kunnskapssyn. Videre diskuteres hvordan dette kan bidra til at sosialarbeidere opplever at de ikke mestrer de arbeidsoppgavene de møter i en praksis hvor de skal forvalte rettighetsbestemmelser og tvangshjemler som saksbehandlere. Dilemmaer forbundet med samtidig å skulle være forvalter av regelverk og ressurser, med den kontrollen dette medfører for sosialarbeidere som skal hjelpe klienter i vanskelige livssituasjoner, er ikke nytt, men er dilemmaer som er beskrevet i en årrekke. I bokas siste og avsluttende kapittel, «50 års ubehag», viser Steinar Stjernø, Jorunn Jessen og Asbjørn Johannessen hvordan sosialt arbeid i en norsk velferdsstatlig kontekst historisk har utviklet og endret seg. Faglig autonomi, handlefrihet, skjønn og samfunnsmessige og sosialpolitiske endringer er noen av temaene som behandles, og som det er og har vært knyttet vekslende ubehag til gjennom tiden. I boka er det fire bidrag som er skrevet av sosialarbeiderne Kristina Wabeck, Anne Karin Nesse, Monica Spydevold og Marianne Skjold Heines, som alle har deltatt i videreutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Dette er refleksjoner fra deres praksis som de ved hjelp av kritisk refleksjon har arbeidet med i utdanningen. Bidragene er bearbeidinger av oppgaver de har skrevet. Kritisk refleksjon som metode har, slik disse fire bidragene gjør, til hensikt å utforske egen praksis. 16