HVA ER ET PATTEDYR? Pattedyrene er de mest avanserte firbeinte dyrene. Det er jo opplagt, tenker mange, som kanskje til og med bruker betegnelsen «dyr» nesten bare om pattedyr. Men til tross for at begrepet virker selvforklarende, er det slett ikke alle som klarer å beskrive korrekt hva som gjør et pattedyr til et pattedyr. Spør man en skoleelev hva et pattedyr er, får man ofte til svar at det er et dyr som «føder levende unger». I tillegg til at definisjonen er feil (mange fisker, reptiler og insekter produserer også avkom som ikke pakkes inn i et eggeskall), er ordvalget uheldig. Rent definisjonsmessig vil ikke det motsatte være å legge egg, men å «føde døde unger». Man bør derfor heller si at pattedyr «føder unger», for det er jo en selvfølge at de må være levende ved fødselen for at arten skal kunne overleve. Det viktigste kjennetegnet til et pattedyr finner vi i gruppens vitenskapelige navn, Mammalia. Dette angir at dyrene har melkekjertler, mammae. Og det er nettopp det som er pattedyrenes særtrekk: avkommet får melk av sin mor. Vi ser det også i det norske navnet, for å patte betyr det samme som å suge. Pattedyr er derfor dyr som har unger som suger melk av morens bryst.
Pattedyrene har fått dette navnet fordi de suger – eller patter – melk av moren.
6
Andre typiske trekk ved pattedyr: • de har pels (selv om dette trekket er sterkt redusert hos blant annet hvaler) • dyrenes kroppstemperatur er høy og som regel jevn (28–40 °C, ofte 37 °C som hos mennesker) • de puster med lunger • hjertet har fire kamre • de har tre hørebein (hammeren, ambolten og stigbøylen) • tannstillingen er ofte ganske avansert med som regel maksimalt 11 tenner per kjevehalvdel • hjernen er relativt stor og velutviklet, helt overlegen tilsvarende organ hos andre dyregrupper Et typisk pattedyr er altså varmblodig, pelskledd og fôret opp på morsmelk. Pelsen pleier å bli byttet ut om høsten og våren, slik at varmeegenskapene og fargen passer bedre til de rådende forholdene. Pelsen består av dels lange dekkhår (ytre pelshår), dels varmende underull. Hårene kan være mer eller mindre luftfylte. Dette er viktig for varmen og påvirker også pelsens glans. Normalt er hårene også pigmenterte. Noen ganger er pelsen unormalt mørk – slike dyr kalles melanistiske, siden de har overskudd på det mørke pigmentet melanin. Det motsatte – mangel på pigment – innebærer at dyret får hvit pels. Fenomenet kalles albinisme, og det aktuelle dyret er albino. Albinismen kan være fullstendig («helalbino») eller partiell («halvalbino»). Melanisme og albinisme har genetiske årsaker og kan være vanlig lokalt hos enkelte arter.
innledning
Nordens pattedyr.indd 6
28.10.11 10.26