Å behandle sykdommer med urter kategoriseres i våre dager som «alternativ medisin». Etter min mening er dette en uheldig betegnelse for urtemedisinen da ingen annen medisinsk praksis er eldre og bedre dokumentert gjennom klinisk anvendelse i tusenvis av år enn bruk av urter. Derfor burde urtemedisin heller vært kalt «opprinnelig medisin». Jeg mener at det er den medikamentbaserte skolemedisinen, som bare har eksistert i omkring hundre år, som er «alternativ medisin». Den utgjør en «alternativ» behandlingsform som i mange sammenhenger har vist seg ikke å fungere, noe som skyldes at de natur- og kroppsfiendtlige syntetiske medisinene som brukes sjelden gjør noe med årsaken til sykdommen og i tillegg ofte gir alvorlige bivirkninger.
Jeg vil takke redaksjonen i Gyldendal Litteratur for at de tok initiativ til å få laget en oppdatert bok om medisinplanter i Norge, og for all støtte de har gitt under arbeidet med boken. Takk også til Torbjørn Alm ved Universitetet i Tromsø for oversikt over samiske navn på mange av plantene. Jeg har ellers hatt stor glede og nytte av de mange positive tilbakemeldingene fra personer som har brukt urter etter mine anbefalinger, og som dermed har bekreftet at å bruke urter som medisin virker! En særlig takk går til min kone Christina, som har gitt meg mye inspirasjon og praktisk støtte under arbeidet med boken, og for hennes kjærlighetsfulle massasje av stive nakkemuskler etter for mange sammenhengende timer ved PC-en.
Tradisjonelle helbredelsesmetoder er basert på at man behandler de kroppslige og sjelelige ubalansene som gir opphav til sykdommen, og ikke bare undertrykker symptomene. I den sammenheng kan urtemedisin være svært effektiv. Det er langt «snillere» for både kropp og sjel å innta urter enn å stappe i seg syntetiske og naturfremmede kjemiske stoffer. I tillegg er det mye mer miljøvennlig å bruke urter, da «overskuddet» av medisineringen enkelt tas hånd om av kroppen og raskt brytes ned i naturen. Det er i våre dager også mye fokus på at forebygging er nyttigere enn behandling, og at ansvaret for god helse hviler mer på pasienten selv enn på behandleren. Mange ønsker derfor i større grad å drive egenbehandling ved plager som ikke krever diagnostisering eller behandling av lege, og søker etter naturlige midler og metoder for å gjenskape og opprettholde en god helse. Dette har gjort at interessen for å bruke urter som medisin nå er økende over hele verden, også her i Norge. Da er det viktig at man har mulighet for å tilegne seg kunnskap om trygg bruk av urter, noe jeg håper at denne boken skal være et bidrag til.
Selv om boken er blitt temmelig omfattende, har jeg sikkert ikke fått med alle mulige anvendelsesområder for de omtalte urtene. Jeg oppfordrer derfor leserne til å formidle sine kunnskaper og erfaringer (både positive og negative) knyttet til bruk av urter som medisin. Også opplysninger om medisinsk bruk av planter som ikke er med i boken, mottas med takk. Disse opplysningene kan anvendes til å oppdatere hjemmesiden min, som da blir en enda mer innholdsrik kunnskapsbank om medisinplanter. Oppdal, januar 2012 Rolv Hjelmstad
foror d
5