52
Les mer i XXX XXX XXX, kap XX
Del 2 Organenes funksjon og oppbygning
Vener har sirkulært ordnet glatt muskulatur i veggen. Det er overveiende sympatiske nervefibre som innerverer disse muskelcellene. Utslipp av noradrenalin fra sympatiske nerveender får de glatte muskelcellene og dermed venene til å trekke seg sammen. Da reduseres venenes diameter, og blod føres mot de store samlevenene slik at venetrykket der øker. Trykket i de store venene (betegnes «sentralt venetrykk») betyr mye for hvor raskt hjertet fylles med blod i diastolen. Denne kontrollen er viktig for sirkulasjonssystemets tilpasning til blodtap. Blodgivere som gir blod, tappes for omtrent 10 % av blodvolumet (450 mL blod) i løpet av ti minutter. Dette blodtapet kompenseres raskt ved at venene trekker seg sammen, slik at trykket i venene og dermed fylningen av hjertet opprettholdes. Blodtapet blir så over noen dager erstattet ved at utskilling av NaCl og vann i nyrene reduseres ( rammen «Blodvolumet påvirkes på flere måter», s. 000), leveren erstatter albumintapet, og beinmargen øker produksjonen av blodceller. Ved større akutte blødninger (mer enn 1 liter hos en voksen person) kan venenes evne til å redusere sitt volum overskrides. Da reduseres fylningen av hjertet, og dermed også blodmengden som pumpes ut fra hjertet ( rammen «Blodvolumet påvirkes på flere måter», s. 000). Resultatet kan bli et betydelig blodtrykksfall og som følge av det redusert blodtilførsel til organene (sjokk).
Vener bidrar i temperatur reguleringen og i forplantningen Venene i huden, særlig i armer og bein med hender og føtter, fungerer som varmekabler og kan avgi varme. Venenes varmekabelegenskaper sammen med svette fra svettekjertler i huden holder kroppstemperaturen nær konstant ved å avgi mer eller mindre varme til omgivelsene. Når vi har behov for å avgi mye varme fra kroppen, utvides venene i huden i armer og bein. Blodet strømmer da langsommere gjennom venene enn ellers, og dermed avgir blodet mye varme gjennom blant annet varmestråling ( kapittel 15, s. 000). Særlig i fingre og tær har vi direkte forbindelser mellom arterioler og små vener (arteriovenøse anastomoser) som kan lede blodet utenom kapillærnettverket. Disse spesielle blodårene kan være alt fra helt åpne til helt lukket. Står de åpne, strømmer det mye blod inn i venene, og mye varme avgis fra blodet gjennom huden Når venene i huden trekker seg sammen for å opprettholde blodtrykket ved blodtap, eller for å hindre varmetap i kalde omgivelser eller ved feberstigning, blir huden blek og kald. I forplantningsorganene bidrar blodårer og blodstrøm til at mye blod strømmer inn i spesielle blodårestrukturer i kjønnsorganene, ved seksuell stimulering. Når mannen stimuleres seksuelt, fylles svamplegemet i penis med blod ved at blodutstrømningen delvis hindres. Dette gir ereksjon av penis og mulighet for samleie og eventuelt forplantning ( kapittel 12 s. 000)..
Hva skjer dersom veneklaffene skades? Åreknuter (varicer) og venøse sår kan oppstå når veneklaffene ikke virker slik de skal. Når man står stille vil blodtrykket i underekstremitetenes vener øke. Vanligvis vil åreveggens muskulatur og bindevev kunne motstå dette trykket, men hos noen mennesker vil veggen gi litt etter. Dermed glir veneklaffene fra hverandre og mister sin funksjon. De slutter ikke lenger tett sammen og klarer ikke å føre veneblodet etasjevis oppover – og tyngdekraften får blodtrykket til å øke enda mer. Langsomt vil dette føre til skader i åreveggen. Venene blir stive og slyngete. Noen av disse må behandles kirurgisk. Blodsirkulasjonen blir dårligere, og det kan oppstå sår rundt ankelen og på leggen som gror dårlig (leggsår). Under svangerskap trykker den voksende livmoren mot de store blodårene i bukhulen slik at venetrykket i beina øker. Dette gir økt risiko for utvikling av åreknuter ( ).
Sirkulasjonen tilpasses kroppens samlede behov Behovet for blodforsyning varierer med aktivitetsnivået, og mange ytre faktorer og situasjoner påvirker sirkulasjonen. Derfor trengs det en rask, effektiv og samordnet regulering av sirkulasjonssystemet for at alle organer skal få tilstrekkelig blodtilførsel. Overgang fra liggende til stående stilling. I liggende stilling virker tyngdekraften tilnærmet likt alle steder i kroppen. I stående stilling, derimot, er høydeforskjellen mellom føttene og hodet stor nok til å påvirke sirkulasjonssystemet. Da danner blodet i venene en sammenhengende væskesøyle i venene fra foten helt opp til hjertet når vi står stille på underlaget ( nedenfor om venepumpa). Trykket er høyere jo lenger ned i beinet vi måler. Venene utvides på grunn av trykket. Når blodmengden i disse venene dermed øker, blir det nødvendigvis mindre blod og lavere trykk i de store venene nær hjertet. Det fører til redusert fylning av hjertet, som i sin tur vil pumpe mindre blod ( s. 000). Da faller også trykket i de store pulsårene. Trykkfallet registreres umiddelbart som redusert strekk av baroreseptorene i halspulsårene og aorta, og nerveimpulstrafikken til sirkulasjonssenteret reduseres ( ovenfor om blodtrykksregulering). Informasjon fra sirkulasjonssenteret fører til at hjertefrekvensen øker litt, motstanden mot blodstrømmen i mage-tarm-kanalen og skjelettmuskulaturen øker, og venene trekker seg sammen. Til sammen fører dette til at blodtrykket målt ved hjertet blir litt høyere i stående enn i liggende stilling. Blodtrykket i halspulsårene blir holdt omtrent uendret slik at blodgjennomstrømningen i hjernen holdes konstant. Det er altså baroreseptorene i halspulsåreveggene som er avgjørende for at hjernen får riktig blodstrøm ved stillingsendringer. Dette er samme mekanisme som forklarer kontraksjonen i venene ved blødning ( s. 000). Eldre mennesker erfarer ofte at de kan bli svimle hvis de reiser seg fort opp.