Nullkarbo

Imset hvordan et animalsk, karbohydratfritt kosthold kan bedre helse, energi og livskvalitet.

Med kombinasjonen av medisinsk kunnskap og personlige erfaringer viser forfatterne hvordan nullkarbodietten kan være et effektivt verktøy mot kroniske plager, betennelser og energisvikt – uten å hevde at den passer for alle. Forfatterne diskuterer også mange av de vanlige motforestillingene mot carnivoredietten.

Dette er boken for deg som vil forstå hvordan kosthold påvirker kroppen,

SOFIE HEXEBERG ANINE EINREM IMSET

I boken NullKarbo utforsker lege Sofie Hexeberg og biohacker Anine Einrem

dr.med. SOFIE HEXEBERG

ANINE EINREM IMSET

og hvordan du kan bruke mat som medisin – alt sammen basert på forskning og klinisk erfaring.

NullKarbo

Sofie Hexeberg er lege og dr.med. med 20 års klinisk erfaring i kostholdsbasert behandling. Hun er også bestselgende forfatter og driver Dr. Hexebergs klinikk sammen med sin mann Erik Hexeberg.

Anine Einrem Imset er gründer og biohacker. Hun har selv oppnådd varig helseforbedring med nullkarbo og underviser i kosthold og livsstilsoptimalisering ved Carnivora Norwegia.

9 78 8 20 5 6 18 6 4 0

FOTO: STUDIO DREYER HENSLEY

NullKarbo

FOTO: CAROLINE ROKA

CARNIVORE PÅ NORSK

© Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2026 Trykk/innbinding: Print Best, Estland Sats: Type-it AS, Trondheim 2026 Papir: 90 g Offset Boken er satt med Calluna 11,5/15,5 pkt.

Omslagsdesign: Terese Moe Leiner ISBN 978-82-05-61864-0 Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.

Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boka, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte.

Se www.gyldendal.no

Sofie Hexeberg og Anine Einrem Imset

NullKarbo Carnivore på norsk

Innhold Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Om forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Hvordan boken er bygd opp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Hovedpunkter .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Anines helsereise: fra pillehelvete til frihet .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Sofies faglige reise .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

DEL 1 Evolusjon .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Bjørn Einar Rudshagen – da 40-årskrisen ble starten på noe nytt .. . . . . . . . . 39

Hovedpunkter .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Hva er en nullkarbodiett? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Nullkarbodiett er en ketogen diett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Hva er ketose? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 «Helenes» reise med sarkoidose og nullkarbo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

Hovedpunkter .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

Innhold

5

Makronæringsstoffer i nullkarbokosthold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Hvorfor null karbohydrater? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 «Silje» – mer overskudd enn hun trodde var mulig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

Hvorfor mer fett? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Nok protein .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Hovedpunkter .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Mikronæringsstoffer i nullkarbokosthold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Vannløselige vitaminer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Fettløselige vitaminer .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Mineraler .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Flere viktige næringsstoffer i animalsk mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Antioksidanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Biotilgjengelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Ole Jørgen Berge – fra vektnedgang til nullkarbo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

Hovedpunkter .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Alkohol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Hovedpunkter .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Helsefordeler ved nullkarbodietten – Grasrotbevegelsen . . . . . . . . . . . . . 83 «Henrik» – 38 år og fri for migrene for første gang siden puberteten . . . . . . 87

Hovedpunkter .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Observasjoner, erfaring og forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Studier på ketogene dietter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Studier på nullkarbodiett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Harvard Carnivore Diet Study . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Hovedpunkter .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Hvorfor ketogene dietter virker på så mange tilstander . . . . . . . . . . . . . . . . 95 1. Lite sukker, lite insulin og mye ketonlegemer i kroppen . . . . . . . . . . . . . . . 97 2. Fravær av antinæringsstoffer og antibeitestoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 3. Fravær av ultraprosessert mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 4. Næringsrik mat som tas godt opp i tarmen .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104

6

Innhold

5. Renere drivstoff med fett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 6. Autofagi og foryngelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Hovedpunkter .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Positive helseeffekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Tarmhelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Epilepsi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Fordøyelsessykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Christina Andreassen – da Crohns sykdom mistet grepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110

Vektreduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 «Thomas» – fra ølmage og oppgitthet til testosteron og trygghet . . . . . . . . . . 113

Hjerte- og karsykdom .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Diabetes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 «Anders» med diabetes type 2 fikk orden på blodsukkeret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116

Autoimmune sykdommer og kroniske betennelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 «Hilde» ble kvitt leddsmertene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118

Hud, hår og negler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 «Martin» ble kvitt atopisk eksem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120

Mentale lidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Alzheimers sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Parkinsons sykdom .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Kreft .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Chrisa Siopi – da alt snudde midt i kreftbehandlingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125

PCOS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 «Lise» – fra PCOS og håpløshet til syklus og selvtillit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127

Overgangsalder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 «Ann-Kristin» fikk en bedre overgangsalder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129

Muskelmasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Benmasse .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Trening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Hovedpunkter .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Vi svarer på motforestillinger til nullkarbodietten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Nullkarbodietten er usunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Nullkarbodietten gir ikke fiber og er derfor helseskadelig . . . . . . . . . . . . . . . . 137

Innhold

7

Nullkarbodietten fører til høyt kolesterol og hjertesykdom . . . . . . . . . . . . . . 145 Nullkarbodietten kan gi kreft og diabetes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Nullkarbodietten fører til nyreproblemer .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Alle må innta karbohydrater for å få energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Stina Åsulfsen – firebarnsmammaen som våknet fra sukkerdvalen . . . . . . . . 155

Nullkarbodietten gir ikke nok vitaminer, mineraler og antioksidanter .156 Nullkarbodietten gir for mye jern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Nullkarbodietten er dårlig for tarmbakteriene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Nullkarbodietten fører til tap av muskelmasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Kjøtt, klima og samvittighet – et mer nyansert bilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Nullkarbodietten mangler variasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Nullkarbodietten er for kostbar .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Nullkarbodietten er ekstrem og vanskelig å følge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Ukjente langtidseffekter .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Hovedpunkter .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162

DEL 2 Mentale forberedelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Hva du kan spise på nullkarbodietten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Hvor mye fett og hvor mye protein trenger jeg på nullkarbodietten? .. 176 Hovedpunkter .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 En praktisk guide til nullkarbo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Trapp ned på karbohydratinntaket .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Planlegging og praktiske forberedelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Kosttilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Rydd kjøkkenet ditt, og klargjør for nullkarbo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Hovedpunkter .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Typiske oppstartsproblemer på nullkarbodiett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Sult og søthunger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 «Ketoflu» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203

8

Innhold

Forstoppelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Diaré . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Tretthet .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Kramper i bena .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Hjerteklapp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Hovedpunkter .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Superenkle oppskrifter og matlagingstips .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Oppskrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Blodprøvesvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Studier og analyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Andre faguttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Noter .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241

Innhold

9

Innledning

D

u er kanskje litt skeptisk når du starter på denne boken. Skal vi virkelig bare spise mat fra dyreriket når det er et kosthold bestående av mye grovbrød, frukt og grønt som er ansett som det sunneste?

Hvordan henger det egentlig sammen? Men det at du har boken i hendene dine, forteller oss at du er nysgjerrig og åpen for å utvide ditt perspektiv med ny kunnskap – og det er en god start.

Vårt mål med denne boken er ikke at alle skal gå over til en nullkarbodiett.

Vi ønsker å informere om hva det er, og å spre kunnskap om at det kan være et viktig verktøy for personer med utfordrende helseplager. Vi skriver for personer som ønsker å bedre egen helse og livskvalitet ved hjelp av noe de har full kontroll over selv – nemlig hva de putter i munnen.

Det er mange i Norge som har alvorlige kroniske sykdommer selv om de følger alle anbefalte livsstilsråd. I tillegg har de prøvd de fleste medisiner som finnes på markedet for sine lidelser. Mange har også prøvd ulike dietter som vegan, vegetar, lavkarbo og keto.

Mange vil føle seg friskere om de har spist mye ferdigmat over lengre tid og så skifter til et vegan- eller vegetarkosthold bestående av naturlig mat, men på et vegan- og vegetarkosthold vil mange likevel kjenne at noe «mangler», og etter en periode ender de ofte med å gå tilbake til et vanlig kosthold igjen. Det er utført få omfattende studier på hvor mange som slutter med plantebasert kosthold, men ifølge en amerikansk spørreundersøkelse fra

Innledning

11

2014 returnerer 84 prosent av vegetarianere og veganere til vanlig kost igjen.1 34 prosent fulgte dietten i tre måneder eller mindre, og 53 prosent fulgte dietten i mindre enn et år. Det er gjerne lettere å trives over lengre tid på et lakto-ovo-vegetarkosthold, som inkluderer noe animalsk mat i form av melkeprodukter og egg.

Et plantebasert kosthold inkluderer typisk mange karbohydrater i form av brød, mysli, pasta, ris, potet, belgfrukter, frukt og juice, noe som kan føre til mange ulike helseplager. Et lavkarbokosthold fungerer derfor ofte bedre.

Et slikt kosthold inneholder mindre enn 130 gram karbohydrater per dag, mens et vanlig norsk kosthold inneholder rundt 300 gram karbohydrater per dag. Et sunt lavkarbokosthold utelukker sukker og er betydelig redusert på stivelsesrike matvarer som brød, mysli, potet, ris og pasta, mens det brukes mer animalsk mat, nøtter, frø og grønnsaker, pluss noe bær og litt frukt.

Dersom ikke en lavkarbokostholdsendring minsker helseplagene, tas ofte steget videre til en ketogen diett, hvor inntaket av karbohydrater minimeres til 20 gram per dag. Karbohydratene kommer da fra grønnsaker som vokser over jorden og litt bær, nøtter, frø samt eventuelt fete melkeprodukter. Dette er beskrevet i Ketokokeboken2. Men selv på en så streng diett er det mange som fortsatt har plager med irritabel tarm og ulike kroniske betennelser.

Det leder oss til nullkarbodietten.

Du har kanskje hørt om carnivoredietten og lurer på hvorfor noen velger å bare spise animalsk mat når de fleste andre prøver å spise mer vegetarisk, i tråd med helsedirektoratets retningslinjer? Grunnen er at mange har personlig erfaring med at en slik diett virker helsefremmende for dem, og slike erfaringer er nå dokumentert i Harvardstudien3, som du kan lese mer om på side 94. Forbedringene de opplever, inkluderer blant annet mer energi, økt mental klarhet, bedre blodsukkerkontroll, redusert betennelsesnivå i kroppen og færre hudproblemer som eksem, kviser og psoriasis. De rapporterer også om redusert håravfall, mer glansfullt hår, sterkere negler, generelt økt velvære og redusert søtsug og sult – og dermed er vektreduksjon også ofte en bonus. Personer har blitt kvitt et bredt spekter av sykdommer, som polycystisk ovariesyndrom (PCOS), diabetes type 2 og en rekke auto­

12

Innledning

immune sykdommer som leddgikt, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, Sjøgrens syndrom og rosacea. Autoimmune sykdommer er tilstander der kroppens immunsystem angriper kroppens eget vev og forårsaker betennelser.

Det er viktig å understreke at enhver diett, inkludert nullkarbodietten, må tilpasses individets spesifikke helsebehov. Det krever kunnskap, planlegging og en vilje til å tilpasse seg kroppens signaler. Mens nullkarbodietten kan være svært effektiv og helsefremmende for mange, er den ikke nødvendigvis riktig for alle. Konsultasjon med helsepersonell og regelmessig sjekk av helsetilstanden er derfor avgjørende for å sikre at dietten forblir balansert og næringsrik.

Interessen for nullkarbodietten har økt markant de siste årene. Den økende interessen reflekterer en bredere trend innen helse og velvære, der flere og flere mennesker søker etter et kosthold som optimaliserer deres energi og helse. De helsemessige gevinstene det rapporteres om, har ført til at flere er villige til å prøve nullkarbodietten i kortere eller lengre perioder, særlig gjelder dette for personer som har slitt lenge med kroniske helseproblemer, og som ikke har funnet lindring gjennom tradisjonelle dietter eller behandlinger.

Støtten fra kjente personligheter og influensere har bidratt til å øke synligheten og aksepten av nullkarbodietten. For eksempel har Joe Rogan, verdens største podkaster, offentlig delt sine positive erfaringer med carnivoredietten, som vekttap og forbedret energi.4 Psykolog og podkaster Jordan Peterson og hans datter Mikhaila Peterson promoterer også dietten, og de har delt åpent om hvordan den har hjulpet dem med å håndtere vekt, angst, depresjon og alvorlig autoimmun sykdom.5 En viktig faktor som driver interessen for nullkarbodietten, er de raske resultatene mange opplever. Vekttap, økt energi og mental klarhet merkes ofte allerede innen fire uker etter oppstart. Disse umiddelbare forbedringene gir motivasjon til å fortsette og utforske videre helsegevinster. Mange får en følelse av å ha funnet en «mirakeldiett» som virkelig fungerer, og det bidrar til at de sprer informasjon om dietten. Nullkarbo kan også brukes som et verktøy tilsvarende intermitterende faste. Det innebærer at man

Innledning

13

spiser nullkarbo i perioder, men inkluderer noe mer karbohydrater i andre perioder.

Nullkarbodietten er en radikal endring i kostholdet, men den kan også gi en radikal ending i din helsetilstand. Ved å fokusere på animalske produkter og eliminere karbohydrater og plantebaserte matvarer, gir dietten klare retningslinjer som er enkle å følge, noe som også kan bidra til dens popularitet.

14

Innledning

Om forfatterne

Sofie Hexeberg

S

iden 2006 har jeg som lege brukt mat som medisin i møte med mine pasienter. I 2010 startet jeg Dr. Hexebergs klinikk sammen med min ektefelle Erik. Vi er opptatt av mat i behandlingen av mange ulike sykdommer og plager. Vi har lang erfaring med lavkarbo- og ketogen kost og har erfart at ulike former for ketogene dietter er svært effektive for blant annet vektreduksjon, normalisering av blodsukker og blodtrykk, og at de virker betennelseshemmende ved mange kroniske sykdommer, inkludert de autoimmune. De siste årene har vi anbefalt nullkarbodiett til pasienter som ikke har kommet i mål med de nevnte kostholdstiltakene. De fleste har vært villig til å prøve den, og med gode resultater. Personer som har begynt på en nullkarbodiett på egen hånd, oppsøker også klinikken for å få hjelp til vurdering av blodprøvesvar og for å få råd om eventuell justering av dietten.

Dr. Hexebergs klinikk har alltid helse som hovedfokus.6 Vektreduksjon er bare en bonus for dem som trenger det.

I tillegg til å ha lang klinisk erfaring lever jeg selv i hovedsak på et ketogent kosthold og opplever flere helsefordeler ved det. Det siste året har jeg fulgt et nullkarbokosthold i flere perioder fordi jeg synes det er spennende å undersøke hvordan kroppen min reagerer på å få kun animalsk mat. Jeg har ingen helseproblemer, men jeg ønsker å holde meg frisk lengst mulig og eldes med god helse, og jeg ønsker å støtte kroppen min gjennom den maten jeg spiser – og ikke spiser.

Om forfat terne

15

Anine Einrem Imset

M

in interesse for sunt kosthold og biohacking startet allerede i 2002, da jeg oppdaget at mat kunne være et kraftig verktøy for å ta tilbake egen helse. Med et karbohydratfattig kosthold spiste jeg meg frisk fra PCOS. Etter mange år med lavkarbo og keto tok jeg i 2019 steget videre til nullkarbo. Det ble et vendepunkt der både fibromyalgi og migrene forsvant, og jeg gikk ned 42 kilo som et naturlig resultat av at kroppen begynte å fungere som den skulle.

Jeg har alltid søkt de ekte råvarene – som både gründer, småbruker og jeger. Jeg har vært med på å starte kombuchabryggeriet Eimealt AS og drevet gårdsbutikken Duggurd AS, og jeg foretrekker å jakte maten selv fremfor å kjøpe den ferdigpakket. Jeg har kurs i ernæringsvitenskap fra Stanford Center for Health Education og har ellers tatt en rekke kurs og enkeltfag på universiteter i inn- og utland. Blant annet har jeg studert positiv psykologi, stressmestring, biovitenskap og etikk og miljøfilosofi.

For tiden studerer jeg bedriftsøkonomi ved Handelshøyskolen NMBU. Gjennom Carnivora Norwegia AS (carnivoranorwegia.no) tilbyr jeg kurs, coaching og foredrag innen nullkarbo og biohacking, og har som mål å gjøre sammenhengen mellom kosthold og helse enklere å forstå for folk flest.7

16

Om forfat terne

FORSIKTIGHETSREGLER Er du gravid eller har kroniske lidelser og bruker medisiner fast, bør du snakke med legen din før du gjør store endringer i kostholdet. Endringer fra et vanlig, norsk høykarbokosthold til et ketogent nullkarbokosthold kan føre til at du trenger færre medisiner eller mindre doser, og alle endringer i medisinering bør gjøres i samråd med lege. Bruk tipsene på side 170 for å gjøre oppstartsfasen lettere.

Alfa-gal-syndromet, eller kjøttallergi, er en alvorlig type matallergi som kan utløses av flåttbitt. Selv om det er svært sjelden, er det viktig å være oppmerksom på symptomene og årsakene, spesielt i områder med mye flått. Allergisk reaksjon oppstår 2–8 timer etter inntak av kjøttprodukter fra pattedyr.

Det vanligste symptomet er elveblest, men også symptomer som kvalme, magesmerter og diaré forekommer hyppig.

Hvordan boken er bygd opp Vi anbefaler deg å lese boken fra begynnelsen fordi vi har prøvd å gi den en logisk oppbygging, men trenger du raskt inspirasjon, kan du begynne med Anines helsereise og de andre suksesshistoriene. Personer som har fortalt sin historie og vil være anonyme, har fått et nytt navn, som står i anførselstegn. De andre står med eget navn, uten anførselstegn. Del 2 i boken gir deg verktøyene for en god start dersom du er ivrig etter å komme i gang. Vanskelige ord og uttrykk forklares kortfattet fortløpende i boken, og noen ord blir forklart på side 220–228, hvor de står alfabetisk. Dersom du ønsker en rask repetisjon av boken anbefaler vi at du leser alle oppsummeringene fortløpende.

Om forfat terne

17

Hovedpunkter } Nullkarbodietten (carnivoredietten/zero-carb) betyr å kun spise mat fra dyreriket: kjøtt, fisk, egg, skalldyr, fete meieriprodukter og innmat. } Mange opplever raskt vekttap, økt energi, mental klarhet og god effekt på kroniske plager. } Dietten krever kunnskap, individuell tilpasning og medisinsk veiledning hvis du har en kronisk sykdom eller bruker medisiner. } Nullkarbo passer ikke for alle, men kan være et verdifullt verktøy ved store helseplager og også for å optimalisere helsen og forebygge sykdom.

18

Om forfat terne

Anines helsereise: fra pillehelvete til frihet

J

eg heter Anine, jeg er 44 år – og jeg har levd flere liv i ett. Jeg har kjent hvordan det er å være frisk og sterk, jeg har kjent hva det vil si å være syk og ødelagt. På mitt sykeste var jeg helt nede i mørket, der jeg nesten ikke eksisterte lenger. Jeg har heldigvis også kjent på hvordan det føles å bli gjenfødt i egen kropp. Dette er min historie. Den handler ikke om mirakler, men om kamp. Om å møte meg selv i speilet og innse at hvis jeg ikke tok et radikalt valg, ville jeg ikke overleve. Om å oppdage at løsningen ikke lå i en ny pille, en ny behandling eller et nytt forsøk fra helsevesenet – men i noe så grunnleggende som mat.

Jeg vokste opp i et hjem der maten var ekte. På 80-tallet var det ellers lettprodukter som var tingen; folk flest spiste margarin i stedet for smør og posemat i stedet for ekte råvarer. Men sånn var det ikke hjemme hos oss. Mamma var styreleder i Debio, som godkjenner økologisk landbruk i Norge, og hun var urokkelig i troen på at kvalitet og renhet i maten betydde noe. Hos oss var det derfor hjemmebakt brød, økologisk melk, kraftkokte gryter, økologiske grønnsaker og frukt og alltid en blokk ekte smør på bordet. Vi spiste kjøtt med fett på, og min favorittrett var stekt svinehjerte fylt med epler og persille. For andre barn hørtes det sikkert rart ut, men for meg var det en delikatesse. Jeg elsket smaken og skjønte intuitivt at det gjorde godt for kroppen min.

Som barn tenkte jeg ikke på helse eller ernæring. Jeg bare visste at maten vi spiste hjemme, var annerledes enn den var hos vennene mine. På skolen var det Nugatti-skiver og kjeks i matboksen til de andre, og de hadde

Anines helsereise: fr a pillehelvete til frihet

19

pølser, pommes frites og frossenpizza til middag. Jeg følte meg litt rar med våre «gammeldagse» middager, men i dag ser jeg at jeg fikk med meg noe uvurderlig, nemlig en grunnmur av ekte mat med god næring samt forståelsen av at det går an å velge annerledes.

Så kom migrenen. Jeg var bare tolv år da det første anfallet slo meg i bakken. Smerten var intens, som om noen hadde satt en skrustikke rundt hodet mitt og strammet til. Jeg husker lyset som brant i øynene, og lydene som ble til stikkende nåler i hodet. Det var kvalme og oppkast og følelsen av at jeg ville flykte fra verden.

Migrenen ble ikke en gjest som kom og gikk, den ble en ubehagelig mørk skygge som fulgte meg fast gjennom ungdomstiden. Jeg lærte å gå på skolen med et smil mens hodet dunket, jeg lærte å prestere selv når kroppen min ba meg om å ligge i et mørkt rom. I ettertid har jeg lært at migrene er en form for hodepine som kan være et symptom på ubehandlet cøliaki.

I tjueårene fikk jeg endelig svar på hvorfor magen min lenge hadde vært i opprør. Jeg hadde levd med smerter, løs mage og oppblåsthet i årevis, men endelig fikk jeg diagnosen cøliaki. Jeg gjorde som legene sa, og gikk over til glutenfrie produkter, men de glutenfrie brødene og kjeksene i butikkhyllene ga meg lite lindring. Det jeg vet i dag, er at disse produktene bare er stivelse og sukker pent pakket inn som «sunne matvarer». Det smakte papp, næringen var minimal, og magen min protesterte fortsatt. Derfor begynte jeg å eksperimentere selv. Jeg sluttet å spise erstatningsprodukter og brukte heller naturlig glutenfrie råvarer. Først da roet magen seg.

Det lærte meg en viktig lekse, nemlig at industriell «helsemat» sjelden er helsefremmende.

Som om cøliakien ikke var nok, fikk jeg også diagnosen PCOS – polycystisk ovariesyndrom. Ultralyd viste eggstokker som så ut som drueklaser.

Jeg hadde uregelmessige menstruasjoner og hormonell ubalanse. Og så kom den brutale beskjeden: «Du kommer neppe til å få barn.» Jeg husker følelsen av å sitte der som ung kvinne og få fremtiden frarøvet i en setning. Det var som å bli fratatt en del av identiteten min. Jeg var rasende, men mest av alt knust. Jeg nektet å godta det. Jeg begynte å lese, lete, stille

20

Anines helsereise: fr a pillehelvete til frihet

spørsmål. I denne fasen kom jeg over Atkins-dietten, som er en ketogen diett. Jeg kuttet ned på karbohydratene, spiste mer protein og fett – og kroppen svarte positivt. I 2008 fødte jeg min første sønn. To år senere kom barn nummer to, etter et svangerskap der jeg holdt meg til lavkarbo hele veien. Resultatet var mindre vektoppgang under graviditeten og en langt raskere restitusjon etter keisersnittet enn ved første fødsel. Jeg hadde motbevist legene. Mat hadde gitt meg barna de sa jeg aldri skulle få. Overbevisningen min om at mat kan endre alt, var riktig.

Jeg ble stadig mer opptatt av et naturlig kosthold. Barna mine vokste opp med rå melk, fermentert mat og hjemmelaget kraft. De trodde blodpudding var kake, og de knasket spekede reinsdyrhjerter som snacks. Jeg spiste små biter rå lever som vitaminpiller under ammingen, og dette er noe jeg har fortsatt med til den dag i dag. Det var ekstremt i andres øyne, men for meg var det logisk.

I 2013 startet jeg Eimealt AS sammen med to venninner. Vi produserte kombucha, kimchi og surkål – fermenterte skatter som styrket tarmen.

Jeg ble medeier i en gårdsbutikk, kjøpte småbruk og levde ut drømmen om å prøve å bli selvberget. Jeg kjente at kroppen fungerte. Migrenen kom sjeldnere. Jeg følte meg sterk. Jeg tenkte: «Dette er nøkkelen. Nå har jeg funnet veien.»

Så, vinteren 2015, endret alt seg i løpet av et øyeblikk. Jeg satt i bilen på en islagt vei da en minibuss mistet kontrollen og krasjet først i en bil bak meg og så i min.

Nakkeskaden jeg fikk, gjorde at jeg mistet førligheten i deler av kroppen og jeg måtte lære å gå på nytt. I denne perioden holdt jeg fast i det jeg visste kunne støtte kroppen min, nemlig mat. Jeg ba familien komme med burgere i stedet for blomster, tørket lever i stedet for ukeblader. Jeg spiste ketogent med mye eggeplommer, smør og kjøtt mens jeg kjempet meg tilbake. Og kroppen svarte positivt som tidligere. Jeg lærte å gå igjen. Jeg kom meg på bena. Men ulykken etterlot seg arr jeg ikke kunne reparere så lett. Nakkeskaden trigget en atypisk migrene som var mye verre enn noe jeg hadde kjent før. Snart fikk jeg også diagnosen fibromyalgi, trolig av de store mengdene medisiner jeg tok kombinert med et dårligere kosthold.

Anines helsereise: fr a pillehelvete til frihet

21

Jeg begynte å spise karbohydratrik mat igjen, både fordi den type mat krevde liten innsats å lage og spise, og fordi den brutale livsendringen og medisinbruken trigget trøstespising.

Etter ulykken i 2015 ble livet mitt forvandlet til et medisinsk eksperiment. Jeg hadde gått fra å være karrierekvinne, småbruker, mor og entreprenør til å være et journalnummer på et sykehus. Legene gjorde det de kunne innenfor systemets rammer, og satte meg på medisiner. Mange medisiner. Migrenen, som hadde plaget meg siden jeg var tolv, ble nå fullstendig invalidiserende. Hver uke kom det anfall som varte i timer eller dager, med lammende smerter, kvalme og lys- og lydømfintlighet.

Fibromyalgien la seg som et teppe av verking over hele kroppen. Det føltes som å ha en influensa som aldri gikk over. Jeg var konstant utmattet, men fikk likevel ikke sove. Mellom 2015 og 2019 prøvde helsevesenet å «hjelpe» meg med mer enn 65 ulike medisiner og behandlinger. På gode dager svelget jeg 19 tabletter. På dårlige – over 40. Jeg hadde medisiner for smerte, for søvn, for humør samt medisiner for bivirkningene fra de første medisinene. Jeg ble satt på antidepressiver, blodtrykksmedisin, betennelsesdempende og til og med antipsykotika. Jeg fikk dem ikke fordi jeg var psykotisk (tap av kontakt med virkeligheten), men som et forsøk på å se om smertene kunne lindres og de andre bivirkningene kunne dempes. Jeg fikk nerveblokader med sprøyter i bakhodet, fylt med kortison og bedøvelse. Jeg fikk Botox injisert i halve ansiktet og hele nakken. Resultatet?

Innleggelser på sykehuset fordi jeg ble verre av behandlingene. Til slutt fikk jeg prøve det aller nyeste: CGRP-hemmere, en injeksjon som skulle stoppe migrenen. Legen sa: «Dette kan være løsningen», og jeg takket ja – for hva annet kunne jeg gjøre? Jeg fikk en sprøyte i låret, fylt av håp.

Men i stedet for lindring skrudde kroppen min seg av. Jeg ble liggende på sofaen i fem uker, jeg klarte ikke å gå på do uten at det føltes som å løpe et maraton. Det var som om noen hadde dratt ut hovedsikringen i kroppen min. Som om ikke det var nok, begynte blodet mitt å oppføre seg merkelig. En dag klødde jeg på et myggstikk, og plutselig var genseren min rød av blod. Jeg skjønte at noe var fryktelig galt. Etter en rekke prøver, undersøkelser og til slutt benmargsbiopsi fikk jeg beskjed om at jeg hadde

22

Anines helsereise: fr a pillehelvete til frihet

en alvorlig blodsykdom. Legene var tydelige: «Du må være forsiktig. Ikke falle. Ikke slå deg. Et lite støt kan gi indre blødninger.» Jeg følte meg som et menneske laget av glass.

Jeg var fanget i helsevesenet. Og når du er syk og mottar arbeids­ avklaringspenger (AAP), må du følge systemets regler. Du må «vise vilje».

Det betyr at du må si ja til behandlinger, uansett hvor mye du tviler på effekten. Sier du nei, kan du miste inntekten. Så jeg sa ja. Ja til medisiner som gjorde meg dårligere. Ja til sprøyter som ga meg bivirkninger verre enn symptomene. Ja til alt fordi jeg ikke hadde noe valg. Samtidig raste økonomien min. Den dagen jeg gikk fra sykepenger til AAP, mistet jeg nesten 80 prosent av inntekten. Jeg hadde to barn, en kropp som ikke fungerte, og var i et system som presset meg til å være prøvekanin. Jeg kunne være sengeliggende opptil 24 dager i måneden. De dagene jeg ikke lå i senga, levde jeg som en zombie. Jeg var der fysisk, men jeg var ikke til stede. Jeg var en mamma som ikke orket å være aktiv. En venn som stadig måtte avlyse. Et menneske som hadde blitt redusert til en skygge.

En dag sto jeg på badet med hånden full av piller. Små fargerike tabletter som på papiret skulle holde meg i live, men som i virkeligheten hadde tatt livet fra meg. Jeg så meg selv i speilet – oppblåst, kvalm, utslitt og med tomme øyne. Tanken kom krystallklart: «Dette kan ikke være livet mitt.» Det var ikke et dramatisk rop. Det var en stille visshet. Jeg kunne ikke fortsette sånn. Jeg måtte velge. Enten la pillene fortsette å eie meg eller ta tilbake kontrollen. Jeg tok valget om det siste. Jeg hadde ikke noe igjen å miste. Jeg åpnet hånden og lot pillene falle i do. Jeg trykket på knappen og så vannet virvle dem bort. Det var ikke ansvarlig å skylle legemidler i do. Og det anbefales absolutt ikke å slutte på medisiner på denne måten! Det var ikke planlagt. Men det var ekte. Og for meg var det nødvendig.

Jeg fastet i noen dager. Lot kroppen hvile fra alt. Og da jeg begynte å spise igjen, var det ikke brød eller pasta jeg lengtet etter. Det var smør. Det var lever. Det var eggeplommer. Kjøtt. Jeg spiste det kroppen ropte etter.

De første ukene var brutale. Jeg kastet opp. Jeg kaldsvettet. Jeg sov nesten ikke. Kroppen skrek etter karbohydrater, og jeg hadde abstinenser fra alle

Anines helsereise: fr a pillehelvete til frihet

23

medisinene jeg hadde kuttet brått. Det var en kamp. Men midt i uroen skjedde det noe. Først små signaler, så større: } Fibromyalgi-smerter som hadde vært konstante i årevis, begynte å stilne etter bare noen dager. } Den kroniske migrenen som hadde fulgt meg fra jeg var 12 år gammel, og som hadde vært ekstrem i etterkant av ulykken, ble svakere – og etter en uke var den borte. } Jeg våknet en morgen uten smerter og gråt av lettelse og glede. } Etter år i et smertehelvete fikk jeg endelig kjenne hvordan det føltes å nærme seg frisk.

Jeg begynte å lese. Jeg googlet. Og jeg oppdaget at jeg ikke var alene. Det fantes mennesker over hele verden som levde på kjøtt, egg og fett – og som hadde funnet tilbake til helsen gjennom det. Jeg kom over grupper som World Carnivore Tribe og Carnivore Nordic og leger som Shawn Baker, Paul Saladino og Angela Stanton. En hel bevegelse begynte å ta form, og den bekreftet det jeg kjente i kroppen: Jeg var ikke et unntak, jeg var endelig i balanse.

Da jeg først ble syk, fantes ikke dette miljøet. Ingen snakket om carnivore, og tanken på å leve helt uten planter ble sett på som absurd. Jeg måtte lete lenge før jeg fant informasjon som ga mening, og det meste jeg kom over, var preget av skepsis og advarsler. Først rundt 2018 begynte flere å snakke høyt om de positive effektene, og brikkene falt på plass. Hadde jeg visst om det tidligere, ville jeg endret kosthold for lenge siden.

På nullkarbokosthold gikk jeg ned i vekt, jevnt og naturlig. Til sammen forsvant 42 kilo, uten at jeg talte kalorier eller prøvde å slanke meg. Jeg fikk tilbake energien, og jeg kunne bevege meg uten at kroppen protesterte.

Huden min ble klarere, håret tykkere og blankere, neglene sterke og lange.

Kroppen signaliserte at den endelig fikk den næringen den hadde skreket etter i årevis. Den største forandringen skjedde dog ikke i kroppen, men i hodet. Jeg hadde levd så lenge i smerte og kaos at jeg nesten hadde glemt hvordan det føltes å være rolig. Nå kom tankene klarere. Jeg sov bedre, jeg

24

Anines helsereise: fr a pillehelvete til frihet

hadde mindre uro, og jeg kunne kjenne på glede – ekte glede – over små ting igjen.

Jeg lærte å stole på kroppen min. Jeg spiste når jeg var sulten, og jeg stoppet når jeg var mett. Noen dager spiste jeg ett stort måltid, andre dager flere.

Jeg lot kroppen få bestemme. Det ga meg en frihet jeg aldri hadde opplevd før, men å spise så annerledes var ikke alltid enkelt. Å takke nei til poteter eller kake i sosiale sammenhenger var én ting. Å deretter måtte si at jeg bare spiste kjøtt, egg og fett, var noe annet. Folk stilte skeptiske spørsmål og kom med kommentarer.

Jeg lærte meg etter hvert å håndtere det sosiale. Jeg tok ofte med egen mat når jeg ble invitert hjem til andre, og jeg forklarte da kort: «Jeg spiser sånn fordi jeg blir frisk av det.» Noen lo, noen ristet på hodet, men mange ble nysgjerrige.

Når man nesten halverer kroppsvekten sin på kort tid, legger folk merke til det. Ryktene gikk fort i bygda. «Har hun blitt syk? Har hun operert seg?»

Jeg visste hva folk snakket om, og jeg valgte å smile. Sannheten var enkel: Jeg hadde ikke blitt syk. Jeg hadde blitt frisk.

Etter hvert som kroppen ble friskere, fikk jeg også overskudd til å gjøre mer. Jeg begynte å trene styrke og gå turer i skogen. Jeg oppdaget hvor mye natur, lys og frisk luft betyr. Jeg begynte å ta jevnlig badstue og rødlysterapi og gjenopptok flere av mine gamle rutiner, som meditasjon og pusteøvelser.

Det føltes som å få et helt nytt verktøysett for å fikse livet. Jeg kunne ikke bare overleve med dette – jeg kunne leve godt.

For tiden spiser jeg alt av animalsk mat, kjøtt, innmat, egg, sjømat og litt meieriprodukter. Ofte faster jeg frem til lunsj, og jeg har alltid siste måltid minst et par timer før jeg legger meg. Jeg spiser når jeg er sulten, og stopper når jeg er mett. Du kan følge meg og nullkarbokostholdet mitt på @carnivora_norwegia på Instagram.

I dag har jeg ingen symptomer på fibromyalgi, den kroniske migrenen, PCOS, cøliaki eller blodsykdommen. Jeg bruker en naturmedisin mot nakke­ smertene og den atypiske migrenen. Jeg lever et liv jeg trodde var tapt for alltid.

Jeg vet hvordan det føles å være sengeliggende 24 dager i måneden. Jeg

Anines helsereise: fr a pillehelvete til frihet

25

vet hvordan det føles å stirre på en hånd full av piller og lure på om det er verdt å fortsette. Jeg vet hvordan det er å miste håpet. Men jeg vet også hvordan det føles å få livet tilbake. Å oppleve at kroppen kan reparere seg selv når vi slutter å forstyrre den, men gir den det den trenger, i stedet. Den viktigste lærdommen jeg har fått, er enkel, men kraftig:

Ingenting smaker bedre enn å være frisk.

26

Anines helsereise: fr a pillehelvete til frihet

Sofies faglige reise

J

eg begynte å interessere meg for mat og helse i tenårene fordi jeg da fikk noen ekstra kilo på kroppen. Den sommeren jeg fylte 19, la jeg for eksempel på meg 10 kilo etter et svært raust inntak av kaker, is og sjokolade både hjemme og på reise. Jeg følte meg ikke vel, verken fysisk eller psykisk, og klarte etter en periode med egeninnsats å gå ned igjen i vekt. Tilværelsen føltes straks lettere. Men så kom min første graviditet, hvor jeg la på meg 20 kilo, igjen på grunn av søtsaker. Etter fødselen satt jeg igjen med 15 ekstra kilo som krevde både tid og viljestyrke å bli kvitt, men jeg lyktes også denne gangen, og samtidig vokste min interesse for matens betydning for helsen.

Da jeg var ferdig utdannet lege, fikk jeg muligheten til å jobbe med et forskningsprosjekt som endte i en doktorgrad. Jeg undersøkte hvordan fett, fiber og kolesterol i maten påvirket fettstoffer i blodet og hjertets funksjon. Etter å ha lest enormt mye om «farlig kolesterol», endte jeg selv som vegetarianer i 15 år, inspirert av rådene om hvor sunt det var med fiber, og hvor «farlig» fett kunne være. I denne perioden spiste jeg sjelden egg og aldri kjøtt, fugl, fisk eller skalldyr. Jeg prøvde ut ulike vegetardietter, men slet ofte med svingende blodsukker, sult og søthunger.

De neste årene jobbet jeg ved flere indremedisinske avdelinger der kolesterolsenkende medisiner, statiner, ofte ble diskutert. Igjen ble jeg opptatt av «farene» ved kolesterol. På diabetesavdelingen erfarte jeg hvor krevende det er å kontrollere blodsukker hos personer med både diabetes type 1 og type 2 når de er på et karbohydratrikt kosthold. I jobben på Statens lege­ middelverk gjennomgikk jeg mange legemiddelstudier og ble overrasket

Sofies faglige reise

27

over hvor liten effekt mange av medikamentene vi leger foreskriver, faktisk har når tallene blir gransket nøye.

Det var først da den greske legen Fedon Lindberg begynte å prate om at nordmenn spiste for mye karbohydrater i form av poteter og brød, og jeg oppdaget artiklene på www.beyondveg.com, at jeg virkelig begynte å revurdere alt jeg hadde lært om at naturlig fett og kolesterol er farlig, og at et fiberrikt høykarbohydratkosthold er bra for oss. Jeg gikk rett på keto en vinterferie og ble veldig dårlig med hodepine og muskelkramper, men ved å innta noen karbohydrater i form av frukt fikk jeg det bedre. Etter en stund trappet jeg ned til rundt 50 gram karbohydrater daglig, disse kom hovedsakelig fra grønnsaker, bær, nøtter og usøtede melkeprodukter. Opplevelsen var forbausende. Oppblåsthet, sure oppstøt, ulvehunger og søtsug forsvant, sinnet ble roligere og energien mer stabil.

Etter hvert har mine egne erfaringer og kritisk refleksjon blitt viktigere enn å følge enhver kostholdsanbefaling fra myndighetene ukritisk.

Tolkning av vitenskapelige nyheter skjer alltid i lys av det dominerende synet, og ofte ser utenforstående behovet for å endre forståelsen lenge før «ekspertene» selv gjør det.

Min plass i denne jungelen av forskning og råd er å veie egne pasienterfaringer opp mot det vitenskapelige som finnes. Legevitenskapen har utviklet seg ved at leger og forskere har lært av pasientenes sykdomshistorier. Det er ved kritisk gjennomgang av disse historiene det medisinske faget er formet.

Dette er fortsatt en nyttig måte å lære på, og det bør være et godt grunnlag for å utvikle hypoteser som kan testes i større studier.

Lavkarbo og keto er blitt ganske stuerent siden jeg skrev min første bok Frisk med lavkarbo – Nytt liv med riktig mat8, og det er mye forskning på området. Nå venter jeg på et ramaskrik med denne boken hvor vi har tatt det et steg videre – til nullkarbo. Det er flott om det kommer mange reak-

28

Sofies faglige reise

sjoner på boken, men vi ønsker oss en litt mer saklig debatt enn det var da lavkarbo var mye i media.

Jeg hadde en professor som startet forelesningen med: «Halvparten av det jeg lærer dere nå, er feil – det er bare så synd at jeg ikke vet hvilken halvpart.» Hadde flere vært så ærlige om kunnskapens begrensninger, kunne mye vært annerledes.

Noen spør hvorfor ikke jeg forsker på effektene av disse diettene når jeg har bakgrunn fra forskning. Svaret er at omfattende studier tar både mye tid og store ressurser, og jeg har i stedet valgt å bruke tiden min direkte på pasientene som trenger oppfølging og råd her og nå.

Facebookgruppen Carnivore Norge førte meg sammen med Anine, og vi bestemte oss raskt for å lage denne boken. Dette er min femtende bok om mat som medisin. Jeg spiser selv helt nullkarbo i perioder og trives svært godt med det. Jeg har masse energi og stabil fordøyelse, og ikke minst har jeg mindre stress i hverdagen fordi matlagingen og handlingen på nullkarbo er så enkel.

Sofies faglige reise

29

Imset hvordan et animalsk, karbohydratfritt kosthold kan bedre helse, energi og livskvalitet.

Med kombinasjonen av medisinsk kunnskap og personlige erfaringer viser forfatterne hvordan nullkarbodietten kan være et effektivt verktøy mot kroniske plager, betennelser og energisvikt – uten å hevde at den passer for alle. Forfatterne diskuterer også mange av de vanlige motforestillingene mot carnivoredietten.

Dette er boken for deg som vil forstå hvordan kosthold påvirker kroppen,

SOFIE HEXEBERG ANINE EINREM IMSET

I boken NullKarbo utforsker lege Sofie Hexeberg og biohacker Anine Einrem

dr.med. SOFIE HEXEBERG

ANINE EINREM IMSET

og hvordan du kan bruke mat som medisin – alt sammen basert på forskning og klinisk erfaring.

NullKarbo

Sofie Hexeberg er lege og dr.med. med 20 års klinisk erfaring i kostholdsbasert behandling. Hun er også bestselgende forfatter og driver Dr. Hexebergs klinikk sammen med sin mann Erik Hexeberg.

Anine Einrem Imset er gründer og biohacker. Hun har selv oppnådd varig helseforbedring med nullkarbo og underviser i kosthold og livsstilsoptimalisering ved Carnivora Norwegia.

9 78 8 20 5 6 18 6 4 0

FOTO: STUDIO DREYER HENSLEY

NullKarbo

FOTO: CAROLINE ROKA

CARNIVORE PÅ NORSK