bilen gå på tomgang mens han ventet på Bitte Røed. De lave rekkehusene fra syttitallet lå på rad, som grå brakker, og med russerkulda som hadde holdt Østlandet i et jerngrep det siste døgnet, fikk han assosiasjoner til det mørkeste Sovjetsamveldet. Foran en av leilighetene hadde noen forsøkt å live opp landskapet ved å snurre en blinkende juletrebelysning i rødt, grønt og blått rundt en forvokst tuja. I det samme ble bildøra revet opp. – Herregud, så kaldt! Bitte Røed kastet seg inn på setet og klappet armene rundt seg selv. – Hvor kjører vi? spurte Verner Jacobsen og rullet sakte mot hovedveien. – Til høyre her og så venstre i neste kryss. Jeg har ikke rukket å bli så kjent her ennå, men det skal være en skogsbilvei like etter krysset. Bilen spant på den isdekte asfalten da den svingte ut fra holdeplassen. – Går det bra? spurte Bitte Røed. Verner kjente at ansiktet strammet seg. Han greide ikke svare. – Vil du at jeg skal komme i begravelsen? Ville han det? Selvsagt ville han gjerne ha henne der. – Nei, det går bra, sa han kort. Stillheten la seg mellom dem. Han lot som om han var opptatt med å finne avkjørselen. – Der er det, sa Bitte Røed og pekte. – Du må sikkert ha litt fart, det er ganske bratt i starten. Veien var smal og gikk gjennom tett skog. Mørket krøp inntil bilen fra begge kanter. De passerte et småbruk med en falleferdig låve, og litt senere to hus tett ved siden av hverandre med felles lekestue i hagen. Et lite, eternittkledd hus med en 19
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.