182 |
KAPITTEL 23
messig sett. Krevende situasjoner kan handle om å yte omsorg for terminalt syke, pasienter med smerter eller pasienter som opplever sorg og tap. Situasjonene oppleves ofte som psykologisk stress. I det følgende belyser vi psykologisk stress og utbrenthet hos helsepersonell med utgangspunkt i sosialpsykologen Christina Maslachs (1982b) klassiske teori om utbrenthet, psykologen og psykoterapeuten Sidney Jourards (1926–1974) beskrivelse av bedsidemanners (1971) (sykesengsmanerer) og sykepleier og professor Pam Smiths (1992) teori om emosjonelt arbeid.
Utbrenthet hos helsepersonell Begrepet utbrenthet ble lansert i 1974 av psykiateren Herbert Freudenberger, som var tilknyttet den såkalte «free clinic»-bevegelsen i USA, en alternativ helsetjeneste for samfunnets svakest stilte. Arbeidet i denne bevegelsens institusjoner var sterkt preget av knappe ressurser, lange arbeidsdager, lav lønn og krevende møter med fattige og ustabile klienter med komplekse problemer. Freudenberger beskrev hvordan en økende andel av de ansatte gradvis ble tappet for krefter og utviklet kronisk fysisk tretthet kombinert med en omfattende følelsesmessig utmattelse og stadig større avstand til klientene. De opprinnelig sterkt engasjerte og idealistiske hjelperne gikk den første tiden til arbeidet i klinikkene med et personlig ønske om å utrette noe spesielt for pasientene. Men ettersom de bare oppnådde en brøkdel av det de ønsket innenfor de knappe rammene, opplevde de i økende grad at situasjonen var håpløs og innsatsen bortkastet, og de begynte etter hvert å forakte klientene. Evnen til innlevelse ble svekket og erstattet av distanse, amperhet, nedlatende humor og et innsnevret behandlingsperspektiv (Falkum 2000). Selv om de arbeidsforholdene som Freudenberger beskrev, var spesielt krevende, er den store avstanden som beskrives mellom det som er ønskelig og det som er mulig, ikke noe enestående fenomen. Denne avstanden finner vi igjen mange steder både i det norske helsevesenet og innenfor andre deler av arbeidslivet, for eksempel i skolevesenet og i politiet.
101383 GRMAT Grunnleggende sykepleie 3 110101.indb 182
Christina Maslachs klassiske definisjon av utbrenthet lyder (Zalaquett og Wood 1997): Burnout is a psychological syndrome of emotional exhaustion, depersonalization, and reduced personal accomplishment that can occur among individuals who work with other people in some capacity. A key aspect of the burnout syndrome is increased feelings of emotional exhaustion; as emotional resources are depleted, workers feel they are no longer able to give of themselves at a psychological level. Another aspect of the burnout syndrome is the development of depersonalization (i.e., negative, cynical attitudes and feelings about one’s clients).
Det er dokumentert at for stor arbeidsmengde, tidspress og rollekonflikt er viktige årsaker til at utbrenthet oppstår (Juthberg mfl. 2008, Patrick og Lavery 2007, Billeter-Koponen og Fredén 2005, Kennedy 2005). I en studie av utbrenthet hos helsepersonell ble det påvist at det var sammenheng mellom opplevelsen av stress i form av dårlig samvittighet og forekomsten av alvorlig utbrenthet hos helsepersonell (Gustavson mfl. 2010).
Utbrenthet beskrives i dag som et begrep med tre dimensjoner: • emosjonell utmattelse. • depersonalisering (emosjonell distansering, en form for empatisvikt). • opplevelse av redusert personlig ytelse i jobben.
Den emosjonelle utmattelsen er en følge av langvarig stress i en arbeidssituasjon med høye egne forventninger og belastende situasjonsbetingede krav (Roness 1995). Denne situasjonen antas å forårsake den distanseringen, kynismen og den manglende evnen til å leve seg inn i klientens eller pasientens situasjon som beskrives som viktige kjennetegn. Selv om situasjonen i hovedsak skyldes psykologisk
17.06.11 15.33