STRESS OG MESTRING |
evner og utholdenhet til å overvinne vanskelighetene. Personen vil reagere og handle på forskjellige måter, avhengig av hvordan han vurderer situasjonen. Se s. 150. En rekke kjennetegn ved den aktuelle situasjonen virker inn på personens kognitive vurdering. Dersom situasjonen oppleves som alvorlig, er ny og usikker, er det sannsynlig at personen vil ha en sterk opplevelse av stress. Dette vil gi særlig sterke emosjonelle reaksjoner som angst, sinne eller fortvilelse. Lazarus understreker i denne forbindelse at emosjonene (følelsene) kommer som et resultat av personens kognitive vurdering (1999, 1984). Den kognitive vurderingen kommer først, følelsene melder seg etterpå.
Sekundærvurdering Primærvurderingen leder over til sekundærvurderingen, som inneholder en vurdering av mulighetene for å kunne håndtere den aktuelle situasjonen. Han vil blant annet lete etter tidligere erfaringer fra liknende situasjoner og finne ut om han har tilstrekkelige kunnskaper og de nødvendige ferdighetene til å håndtere den aktuelle situasjonen. I virkelige situasjoner vil primærvurdering og sekundærvurdering foregå nærmest samtidig. Lazarus understreker (Lazarus og Folkman 1984, s. 31) at skillet mellom de to typene vurdering er gjort for å tydeliggjøre innholdet i den kognitive vurderingen og ikke fordi primærvurderingen er viktigst eller ligger foran i tid. Revurdering
Dersom sekundærvurderingen fører til at personen erkjenner at han faktisk har muligheter til å mestre situasjonen, vil det føre til en revurdering.
101383 GRMAT Grunnleggende sykepleie 3 110101.indb 145
145
Begrepet viser til at det foregår en endret eller ny vurdering av situasjonen, basert på ny informasjon fra omgivelsene eller fra personen selv. Personen kan innse at han faktisk har muligheter til å mestre sin situasjon, som på dette grunnlaget går over fra å være opplevd som en trussel til å framstå som en utfordring. Opplevelse av trussel og utfordring kan ofte forekomme i samme typer situasjoner. Jo mer sikker en person er på sin egen mestringsevne, desto større er sjansen for at han skal oppleve situasjonen som en utfordring, og vice versa (Lazarus 1999). Fordi selvtillit og tiltro til egne ressurser varierer mye fra person til person, er denne tendensen ofte en personlighetsfaktor. I sykepleiesammenheng er det viktig å vektlegge at vi ved å påvirke faktorer som inngår i vurderingsprosessen hos pasienten og de pårørende, kan bidra til en revurdering av situasjoner, slik at de oppleves som utfordringer.
Mestringsstrategier Lazarus og Folkman (1984, 1980) skiller hovedsakelig mellom to hovedtyper av strategier for å mestre situasjoner som oppleves stressende: • problemorientert mestring • emosjonelt orientert mestring Problemorientert mestring omfatter ulike typer aktive og direkte strategier for å løse et problem eller hanskes med en vanskelig situasjon. Ved bruk av problemorienterte strategier forholder personen seg aktivt og direkte til det situasjonen eller problemet gjelder (se tabell 23.1), for eksempel ved å søke informasjon fra ulike kilder før han bestemmer seg for et bestemt handlingsalternativ. Det kan også være å forholde seg direkte og konfronterende til en person en har noe uoppgjort med. Denne typen strategier velges fortrinnsvis når personen selv mener å ha nokså gode sjanser til å mestre situasjonen, det vil si når han i sekundærvurderingen konkluderer med at han har store muligheter for å lykkes med å håndtere situasjonen. Den subjektive opplevelsen av muligheten til å lykkes er altså helt sentral når det gjelder valg av mestringsstrategi.
17.06.11 15.33