0000 101984 GRMAT #46545AB.book Page 25 Tuesday, April 17, 2012 3:59 PM
Kapittel 1
Utvikling
Tabell 1.1 Sentrale temaer utviklingspsykologien Felles egenskaper og individuelle forskjeller Noen egenskaper og evner er felles for nesten alle mennesker, som å snakke og gå. Andre varierer mellom individer, som høyde, temperament og intelligens. Noen teorier dreier seg om den felles utviklingen, andre om individuelle forskjeller, andre igjen søker å forklare begge deler.
Utvikling hos forskjellige arter Sammenligninger av mennesker og andre arter kan gi innsikt i utviklingsprosessen. Mange studier lar seg dessuten ikke gjennomføre med menneskebarn og blir i stedet utført med dyreunger, som studier med selektiv avl eller langvarig adskillelse fra omsorgsgiveren tidlig i livet. Det er imidlertid omdiskutert i hvilken grad kunnskap fra studier av andre arter kan overføres til mennesket.
Arv og miljø Samvirket mellom organismens gener og egenskaper ved omgivelsene i utviklingen av individuelle forskjeller er av mange regnet som det mest grunnleggende temaet i utviklingspsykologien, og det er ulike modeller av dette samvirket. Forholdet mellom modning og læring er nær knyttet til dette temaet. Universelle og kulturspesifikke egenskaper Noen egenskaper og handlingstendenser utvikler seg i faste mønstre på tvers av kulturer, mens andre varierer fra den ene kulturen til den andre. Mennesker i alle kulturer snakker, men språkene varierer. Omfanget av konflikter og aggresjon varierer mellom kulturer. Sammenligninger av barn i ulike kulturer er et viktig redskap for å undersøke betydningen av gener og kulurelle forhold.
Konstans og variasjon Konstans dreier seg om at bestemte egenskaper er stabile over tid, om forskjellene mellom barn holder seg, eller om det skjer endringer i den relative posisjonen til barna. For eksempel viser studier av temperament ofte stabile forhold, men også en del variasjon når miljøforholdene er svært forskjellige.
Stadier Et stadium er en periode i utviklingen da individene er kjennetegnet ved bestemte evner eller egenskaper. Stadier må oppfylle visse formelle kriterier. Overgang fra ett stadium til et annet innebærer at barn når en kompetanse som er høyere og kvalitativt forskjellig fra den kompetansen de hadde i det stadiet de kommer fra. Overgangen må være relativt rask og omfatte samtidige endringer på flere områder. Alle barn må gå igjennom stadiene i den samme rekkefølgen. For de fleste stadieteorier er det uenighet om hvorvidt stadiene som blir beskrevet, oppfyller disse kriteriene.
Kritiske og sensitive perioder Individet er ikke like mottakelig for alle positive og negative påvirkninger gjennom hele utviklingsforløpet. Kritiske og sensitive perioder er perioder da organismen har den eneste eller spesielt gode muligheter for å lære eller utvikle seg, eller er spesielt sårbar for skadelig påvirkning. For eksempel fordrer utviklingen av stereoskopisk syn samtidig stimulering av begge øynene tidlig i livet, og det blir antatt at de første barneårene er en sensitiv periode for språkutvikling. Kunnskap om eventuelle kritiske og sensitive perioder er viktig både for å forstå utviklingsprosessen generelt, og for å kunne gjennomføre tiltak i rett tid for barn med utviklingsmessige vansker.
Tidlige erfaringer Det har vært et vanlig synspunkt at hendelser i den tidlige utviklingen kan sette varig preg på utviklingen, eller i hvert fall kan sette kursen for utviklingsforløpet i senere perioder, men det er likevel betydelig uenighet om hvor avgjørende tidlige erfaringer er.
Hjerne og sinn Hjernen og sinnet representerer ulike nivåer for å beskrive menneskelig fungering. Hjernen består av nerveceller, og prosessene er elektrokjemiske. Sinnet er en abstrakt modell av menneskets erkjennelse, handlinger, tanker og følelser. Sinnets prosesser er perseptuelle, motoriske, kognitive og emosjonelle. Det er
viktig å få kunnskap om både hjernen og sinnet, men det er viktig å holde forklaringer på de to nivåene fra hverandre. Selv om hjernen er en fysisk gjenstand som kan undersøkes direkte, er det modellene for sinnet som fører an i kunnskapsutviklingen. Uten en forståelse av menneskets sinn ville hjerneforskere ikke vite hva slags funksjoner de skal lete etter det biologiske grunnlaget for.
Struktur og funksjon Den menneskelig organisme og det menneskelige sinn omfatter mange ulike funksjoner. Struktur omfatter organiseringen de fysiske elementene og prosessene, som kroppens og hjernens oppbygning og fysiologi, så vel som av sinnets elementer og prosesser, som hukommelse, språk, begrepsdannelse og emosjoner.
Ekvifinalitet og multifinalitet Flere utviklingsstier kan føre til det samme utviklingsresultatet, og utviklingsstier med det samme utgangspunktet kan ende i ulike utviklingsresultater. Det er ekvifinalitet når barn når det samme utviklingsresultatet med forskjellige utviklingsforløp. Det er multifinalitet når barn med det samme utviklingsmessige utgangspunktet, senere ender opp med ulike evner og egenskaper. For eksempel kan språkutviklingen forløpe noe ulikt hos barn som alle blir kompetente språkbrukere, identitetsdannelsen i puberteten og ungdomsalderen kan ta ulike veier for individer med i hovedsak den samme gruppetilhørigheten.
Kompetanse og utførelse Mange menneskelige egenskaper kan ikke måles direkte. Man slutter seg til dem ut fra en eller annen form for utførelse, for eksempel kan man slutte seg til intelligens ut fra prestasjoner på intelligenstester og språklig kompetanse blant annet ut fra lengden på setningene og antall grammatiske feil. Utførelsen man måler, kan imidlertid påvirkes av mange utenforliggende forhold, og vil i ulik grad avspeile et individs faktiske kompetanse.
25