131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 222
222
Sumphaukeskjegg Crepis paludosa 30–80 cm. Juni–juli. Vanlig på fuktig moldjord. Bekker, rikmyr, sumpskog, beitemark, slåttemark. Stengel snau, hul, oppe forgreinet. Blad snaue, tynne, stengelomsluttende, bukttannete. Korger med mørkegule blomster. Korgdekkblad svart kjertelhårete. Arr grønnsvart. Frukt blekgul, med skittenhvit, skjør fnokk. Enghaukeskjegg Crepis praemorsa 20–70 cm. Mai–juli. Ganske sjelden på frisk, gjerne kalkholdig jord. Slåttemark, naturbeite. Alle blad i rosett, lansettformete–ovale, gulgrønne, glissent bukttannete–helrandete. Stengel mykhåret. 8–20 korger med lysegule blomster. Korgdekkblad lansettformete, svartgrønne. Frukt blekbrun, med ca. 20 lister og hvit fnokk. Takhaukeskjegg Crepis tectorum 10–60 cm. Juni–sept. Vanlig på tørr– frisk mineraljord. Sandåker, tørreng, veikanter. Grågrønn. Stengel oppe lodden, ofte rikt forgreinet. Nedre blad parflikete eller grovtannete. Øvre blad lineære, halvt stengelomsluttende. Korger med lysegule blomster og oftest grått hårete dekkblad. Indre korgdekkblad 3 ganger så lange som de ytre. Arr gråbrune. Frukt brunfiolett, med ca. 10 lister og hvit fnokk. Tatarturt Lactuca tatarica 30–100 cm. Juli–aug. Ikke i Norge. På sand- og grusstrender, jernbaner, ruderatmark. Danner bestand med underjordsutløpere. Blågrønn. Stengel oftest forgreinet oppe. Øvre blad lansettformete, nedre grunt parflikete, nokså tykke og blekt blågrønne. Korger med blå blomster og grønne–rødlige korgdekkblad i 2 lag. Frukt grønn med brune flekker. Fnokk hvit. Sibirturt Lactuca sibirica 30–80 cm. Juli–aug. Ganske vanlig–sjelden på fuktig sand- eller grusjord. Elvebredder, strandkratt, grøfter. Snau. Stengel ofte ugreinet. Blad hele, smalt avlange, myke, mørkegrønne, de nedre ofte butt-tannete. Øvre blad med delvis stengelomfattende basis. Korger smale, sylindriske, med blå blomster og mørkt fiolette korgdekkblad. Fnokk gråhvit.
Tatarturt
Taggsalat Lactuca serriola 30–100 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på tørr–frisk, næringsrik jord. Veikanter, gårdsbruk, ruderatmark. Stengel nede med fine torner. Blad avlange–omvendt eggrunde, ofte parflikete, tannete, stive, blågrønne, under tornete på midtnerven. Bladgrunn pilformet stengelomsluttende. Korger med blekgule blomster. Frukt gråbrun, med grått busthåret spiss og bred kant. Løvetannslekten inneholder hos oss over 900 apomiktiske småarter og inndeles i 14 seksjoner. Nedenfor beskrives kun to. Strandløvetann Taraxacum suecicum 5–20 cm. Mai-juni. Ikke i Norge. På strender ved hav og vann, rikmyr. Blad blågrønne, lange, smale, oftest uten tenner. Bladskaft rødfiolette. 10–14 ytre korgdekkblad, bredt eggrunde, tiltrykte, med bred, grønnhvit hinnekant. Ytre blomster med gråfiolette striper utenpå. Arr gult. Tilhører seksjonen sumpløvetenner. Beinløvetann Taraxacum pallidipes 25–30 cm. Mai–juni. Sjelden. Blad grågrønne, med 3–5 skrått bakovervendte fliker; ofte med grove tenner på øvre kant. Endeflik på indre blad stor, helrandet. Bladskaft hvite–grønnhvite, svakt vingekantete. Knopp blådogget. Ytre korgdekkblad nokså brede, grønnhvite, flate og nedbøyde, med smal hinnekant. Korg nokså tett. Ytre blomster med gråfiolette striper. Arr grønnlig. Frukt gråbrun. Tilhører ugrasløvetennene med svært mange vanlige arter i Norge.
Sibirturt