131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 150
150
Klokkelyng Erica tetralix 10–25 cm. Juli–aug. Vanlig på fuktig–våt, kalkfattig torv eller sand. Fukthei, myr, strender, veigrøfter. Vintergrønn, kjertelhårete. Stengel med grågrønne blad i 4-tallige kranser. Bladkanter innrullet med en smal spalte under. Blomster duftende, hengende, rosa. Begerblad kjertelhårete. Kapsel hårete. Røsslyng Calluna vulgaris 10–75 cm. Juli–sept. Vanlig på tørr–fuktig, åpen, mager mark. Hei, myr, berggrunn, fjellrygger, åpen skog, sandfelt, veiskråninger. Stamme forvedet. Tett greinet med korte, tettbladete sidegreiner. Blad små, motsatte, med fliker ved grunnen. Begerblad rosa, omslutter krona som er kort, 4-tallig, rosa. 8 støvbærere og lang griffel. Beger og krone blir sittende rundt den hårete kapselen. Finnmarkspors Rhododendron tomentosum 30–120 cm. Juni–juli. Ganske vanlig–sjelden på fuktig, mager torvmark. Myr, sumpskog, furuhei. Vintergrønn, greinete busk med brunhårete greiner. Blad blankt mørkegrønne, med innrullete kanter, under brunfiltete. Blomster i skjerm, med frie kronblad, dufter sterkt. Blomsterskaft opprette, brune. 10 støvbærere. Kapsel kjertelhåret, sprekker opp fra grunnen i 5 fliker. Blålyng Phyllodoce caerulea 10–20 cm. Juni–juli. Vanlig på tørr–fuktig, mager, steinete mark i fjellet. Rishei, fjellbjørkeskog, åpen barskog, elvebredder. Vintergrønn, greinete. Blad lik barnåler, med ru kanter, under med lys rand. Blomster nedbøyde, i glissen topp. Blomsterskaft og beger kjertelhårete, røde. Krone rødfiolett, urneformet, med 10 støvbærere, blir blålig mot slutten av blomstringen. Kapsel opprett, rødbrun, kjertelhåret.
tverrsnitt av blad
Klokkelyng
Greplyng Loiseleuria procumbens 2–5 cm. Juni–juli. Vanlig på tørr, steinete, ofte kalkfattig torvmark i fjellet. Rabber, heier, topp-platåer. Vokser i tette, flate matter. Blad motsatte, stive, elliptiske, butte. Blomsterskaft korte, mørkerøde i likhet med begeret. Krone klokkeformet, lyserød, sjelden hvit, med bare 5 støvbærere. Kapsel rød, kulerund. Kantlyng Cassiope tetragona 10–30 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på kalkrik mark i fjellet. Heier, skråninger, bergskrenter. Ofte i store, tette bestand. Vintergrønn dvergbusk. Stengel nede med få greiner. Blad grønne, trykt mot stengel og greiner i 4 tydelige rekker. Blomster enslige, festet litt nedenfor greinspissene, på snaue skaft. Krone melkehvit. Beger grønt eller rødlig. 10 støvbærere. Kapsel kulerund, opprett. Moselyng Harrimanella hypnoides 2–5 cm. Juli–aug. Vanlig på mager, fuktig mark i fjellet. Snøleier, bekkekanter, fukthei, flytjord, barskog. Vintergrønn dvergbusk. Stengler rikt greinet, mattedannende, med spredtstilte, myke, nåleformete blad. Blomster i greinspissene på finhårete, røde skaft. Beger rødbrunt. Krone hvit, med rødlige fliker. 10 støvbærere. Kapsel kulerund. Finnmyrt Chamaedaphne calyculata 20–80 cm. Mai–juni. Ikke i Norge. På fuktig, mager torvmark. Myr, sumpskog, strender ved vann og elver. Busk med opprette greiner. Blad vintergrønne, skruestilte, avlange, stive, med brunlige skjell under. Bladene avtar i størrelse oppover, blir brune og opprette om høsten. Blomsterstand lutende, med kortskaftete, hvitaktige, urneformete blomster. 10 støvbærere. Kapsel 5-fliket, kulerund. Blålyng