033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 100
100
ROSEFAMILIEN Rosaceae Trær, busker, urter. Blad skruestilte, med øreblad. Blomster regelmessige. Beger- og kronblad 5(4), iblant med ytterbeger. Mange støvbærere. Frukt nøtt, belgkapsel, steinfrukt, bæreple. Mjødurt Filipendula ulmaria 50–150 cm. Juni–aug. Vanlig på fuktig–våt moldjord. Fukteng, grøfter, strandeng, høystaudeenger, sumpskog. Grunnblad grågrønne, med 2–5 par finner. Finner tannete–grunt flikete, oppå snaue, under hvitt filthårete. Stengel med flere store blad. Blomster i tett kvast, med 5 gulhvite kronblad med sterk duft. Nøtter vridd, snaue. Knollmjødurt Filipendula vulgaris 20–50 cm. Mai–juli. Ganske vanlig på tørr, åpen, gjerne kalkholdig jord. Naturbeite, tørrenger, veiskråninger, berg. Røtter med elliptiske knoller. Blad snaue, med svak duft. 8–20 par større finner, tannete. Stengel med få blad. Blomster vanligvis med 6 kronblad. Kronblad kremhvite, rødlige i knopp. Nøtter rette, fint hårete. Molte Rubus chamaemorus 10–25 cm. Juni. Vanlig på fuktig, mager torv. Myr, sumpskog, lynghei. Tvebo. Stengel med 2 blad og 1 blomst. Blad nyreformete, rynkete, 5–7-lappete med butte og tannete lapper. Blomster hvite. Frukt først rød kart, moden frukt guloransje, myk, saftig. Åkerbær Rubus arcticus 10–20 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på fuktig, ofte mager, kalkfattig jord. Strender, sumpskog, fukteng, grøftekanter. Mykt hårete urt. Stengel med 3-koblete blad, ujevnt tannete. Blomster med rosa, utstående kronblad. Begerblad nedbøyd under blomstringen, senere bøyd opp. Frukt glinsende rødsvart–rødbrun, aromatisk. Teiebær Rubus saxatilis 10–35 cm. Juni. Vanlig på frisk, gjerne steinete morenejord. Skog, strender, myrkanter, rasmark. Lange, krypende utløpere. Blomsterstengel med myke, fine tagger og kjertelhår. Blad 3-koblete, det midtre på skaft. Eggrunde øreblad. Blomster med hvite, opprette kronblad og fint hårete, nedbøyde begerblad. Frukt klart røde, litt syrlige. Bringebær Rubus idaeus 0,5–2 m. Juni–juli. Vanlig på frisk, steinete, nitrogenholdig jord. Bryn, hogstfelt, berg, veikanter. Skudd 2-årige, først opprette, ugreinete, med myke torner; andre året forgreinet. Blad med 1–3 par småblad og endesmåblad, under hvitt filthårete. Blomster hengende, med hvite kronblad. Begerblad gråhårete, nedbøyde ved blomstring. Blåbringebær Rubus caesius 30–60 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på frisk, næringsrik, kalkholdig jord. Skog, kratt, veikanter, strender. Stammer meterlange, krypende, rødlige, blådoggete, med svake torner. Blad 3-koblete med skaftet endesmåblad, under grønne. Blomsterstander sidestilte, med fine torner og kjertelhår. Blomster hvite. Frukt blådogget. Bjørnebær består av et 100-talls apomiktiske arter. Deles i ekte bjørnebær og små bjørnebær. Krattskog, bryn, vei- og åkerkanter, beitemark. Skogbjørnebær Rubus nessensis 1–2 m. Juni–juli. Ganske vanlig. Høyt kratt. Årsskudd grønne–brune, snaue, med spredte, smale torner. Blad 5–7-koblete, lysegrønne, svakt hårete. Blomsterstand med svake torner, 5–12 hvite blomster. Begerfliker grønne med hvitt filthårete kanter. Frukt med bringebærsmak. Søtbjørnebær Rubus plicatus 1–1,5 m. Juli. Ganske vanlig. Høyt kratt. Årsskudd grønnlige, snaue, kantete, torner med lang, flat grunn. Blad foldet, tannete, hårete under. Endesmåblad kortskaftet, bredest midt på. Blomsterstand med få torner. Begerfliker hvitt kanthårete. Blomster hvitrosa. Bær store, blanke. Hasselbjørnebær Rubus wahlbergii 1–1,5 m. Juli. Ganske sjelden. Årsskudd nesten snaue, med røde torner. Blad oppå snaue, under grålig filthårete med hjerteformet grunn, dobbelttannete. Blomsterstand med bøyde torner, oppe med kjertler. Begerblad hvitfiltete, nedbøyde. Kronblad lyserøde.
Mjødurt
Molte
Åkerbær